Bakgrunn og grunnlag.

Transkript

1 Blå-grønn skole for planleggere, utbyggere - og for godtfolk som bor og virker langs Oslos elver og bekker. (Merknad: Også elever og studenter med interesse for natur og vannmiljø vil ha god nytte av å sette seg inn i dette stoffet.) - I Oslo Elveforum er vi opptatt av at vannets kretsløp er en helt grunnleggende forutsetning for vår tilværelse - Slik sett er vannet og dets kanalisering på vei til havet et sentralt anliggende for fellesskapet. Bakgrunn og grunnlag. Oslos elver og bekker ble som kjent fra gammelt av forurenset av ulike sorter avfall og illeluktende kloakk. Som en følge av dette ble de et lett bytte for bygge- og utviklingsinteressene. Hele 70 % av byens elve- og bekkestrekninger vel 200 kilometer forsvant under veier og anlegg for boliger og bedrifter fram til langt ut på 1900-tallet.. Et nytt verdisyn slo igjennom. Det skulle nå bli slutt på den gamle praksis med å legge bekker i rør. Årene 1982 og 1985 peker seg ut som seg ut som historiske markeringsår. Den 11.desember 1985 besluttet bystyret at - Lukking av bekker og elver er ikke tillatt - Det samme gjelder for gjenfylling av eller i dammer, tjern og vann, samt sjøgrunn. - Oppføring eller anbringelse av bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg nærmere åpne bekker, dammer, elver, tjern og vann enn 20 meter tillates i alminnelighet ikke. Det samme gjelder graving, sprengning og fyllingsarbeider. Bystyrevedtaket i 1985 var basert på Miljøpolitisk prinsipprogram for vern av bekker, elver og vassdrag, utarbeidet 1982 av en tverrfaglig kommunal vannverngruppe. Man ville vende ryggen til kloakkeringsperioden i forvaltningen av vassdragene. Nye visjoner og verdisyn ble myntet ut i krav ikke bare om forbud mot bekkelukking. Det ble også programfestet at Alle vassdrag bør være i økologisk likevekt med en naturlig artsrikdom. 1 / 5

2 Dette historiske linjeskiftet i Oslos elvepolitikk er senere forsterket gjennom nye ærgjerrige vedtak: Byrådserklæringen av 2000 og Byøkologisk program for programfester at Oslo elver skal renses og rørlagte strekninger gjenåpnes der det er mulig. Elvebreddene gjøres tilgjengelige og gamle kulturminner knyttet til elvene bevares. Ny tids praksis I det daglige arbeidet med å verne, utvikle og rehabilitere Oslos ti elver med sine mange sidebekker møter vi særlig følgende fem spørsmål: 1. Hvor lang avstand skal det være fra vannet til nærmeste bygg eller anlegg? Prinsipielt: Av Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPR) vedtatt ved kongelig resolusjon 10.november 1994, fremgår at en avstand fra elva på opp til 100 meter på begge sider skal vurderes under et verneperspektiv. Aktuelle vernehensyn omfatter landskaps- og friluftsverdier/ opplevelsesverdier, natur, vilt, fisk, framkommelighet, kulturminner/arkeologi. Da Oslo bystyre trakk opp byggegrensen langs Ljanselva ved eget vedtak juni 2003, gikk en ut fra denne 100 meters regelen på hele strekningen fra Østmarka til Bunnefjorden. Unntatt ble Hauketoområdet som riktignok er preget av møtet mellom tre vassdrag, men også av tung infrastruktur. En tommelfingerregel for byplanleggingen i Oslo: Avstanden fra vannkanten ved midlere vannstand (ikke fra midt i elva) bør være minst 20 meter. Dette er fastslått i Byøkologisk program for Oslo kap og sist i veiledning til reguleringsbestemmelser for småhusområder i Oslo vedtatt I denne veiledningen (pgr.9) fastslås bla. at åpne strekninger av bekker, elver, vann, dammer og tjern skal opprettholdes. Der nye tiltak berører lukkede elver eller bekker skal gjenåpning av disse vurderes. I Grøntplanen fra 1990-årene anbefales 30 meters avstand. 2 / 5

3 2. Er det tillatt å grave ned/legge i rør en bekk som krysser min eiendom? Veiledning til reguleringsbestemmelse for småhusområder i Oslo ytre by, vedtatt 15.mars 2007 forutsetter at åpne strekninger av bekker, elver, vann, dammer og tjern skal opprettholdes. Oslo Elveforum ønsker å understreke det faktum at vann som renner under påvirkning av sollys og luft, gjennomgår en naturlig renseprosess i motsetning til det som skjer med vann som renner i rør. Åpne vannveier er ikke bare et bidrag til økt biologisk mangfold og et mer tiltalende estetisk miljø, det er også et viktig ledd i en god økonomi for rensing av vannet. I Oslo Elveforum er vi opptatt av at vannets kretsløp er en helt grunnlegende forutsetning for vår tilværelse. Slik sett er vannet og dets kanalisering på vei til havet et sentralt anliggende for fellesskapet. 3. Hva skal strandsonen - det nærmeste området langs vannet - bestå av? I vannressursloven som trådte i kraft 1.januar 2001 står det i pgr 11 (kantvegetasjon) at det lan gs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. En grønn strandsone preget både av lave og høye planter og trær er leveområde for mange dyr og andre levende organismer. Kantvegetasjonen skaper dessuten skyggeeffekt for elva og dermed mer stabil vanntemperatur, den motvirker erosjon og reduserer avrenningen av næringssalter og annen forurensning fra områdene ved elva. I Oslo Elveforum mener vi at denne kantsonen bør være minst 6 meter. Kravet om kantvegetasjon bør også gjelde for gjenåpnede vassdrag i naturomgivelser. Vi er imidlertid ikke fremmede for at gjenåpnede vassdrag i bystrøk også kan anlegges med en urban kantsone der stein, asfalt, tre og annet materiale inngår i anlegget. Kravet om rom for grønne planter/biologisk mangfold i vannmiljøet må gjelde også i urbane sammenhenger. Her kan du lese Friluftsetatens viktige veiledning Kantvegetasjon langs elver. 3 / 5

4 4. Pyntevann eller levende vann? Vi gleder oss over å kunne registrere økt bruk av vannspeil som ledd i vitaliserte bo- og bymiljøer. Men vi stiller oss - av flere grunner og i flere sammenhenger - spørrende til utstrakt bruk av pyntevann i grunne bassenger. Der hvor en reguleringsplan omfatter en mindre eller større del av et gjenåpnet vassdrag, må planleggerne merke seg ønsket om at alle vassdrag bør være i økologisk likevekt med en naturlig artsrikdom. Vann i elver og bekker er nemlig langt mer enn en mengde væske i transitt til havet. 5. Ved gjenåpning av elver og bekker spørres det ofte: Hvor dyp bør den gjenåpnede vannforekomsten være? Lov om sikring av brønner (Lov av 31.mai 1957 nr.1) hadde til hensikt å beskytte barn mot drukningsfaren. Loven krevde at alle brønner anlegg for oppsamling av vann med åpning ved jordoverflaten skulle være overdekket eller inngjerdet. Det ble etter hvert mer og mer klart at bestemmelsen om inngjerding/overdekking av alle vannforekomster i boligområder i vann- og bekkelandet Norge er utenkelig og umulig. Brønnloven hører til en forgangen tid. Loven ble opphevet og mer tidsmessige sikringsbestemmelser ble samtidig ført inn i plan- og bygningsloven, jfr. Vassdragslovens pgr 5). Vi opplever i dag likevel at intensjoner fra brønnloven synes å ha kommet til anvendelse også i tilfeller når vassdrag gjenåpnes, slik at nye bekker/elvestrekninger forlanges anlagt med vanndybde på omkring 20 cm. Dette må være et klart bomskudd. I dag registrerer vi et voksende ønske blant folk flest om å få oppleve vannspeil og levende vann der vi lever og ferdes. Utviklingen krever at må lære oss til å leve med vannforekomster i nærmiljøet og mestre de utfordringer dette medfører. Hva gjelder hensynet til sikkerhet langs vassdrag, vil vi hevde at kravet om pårørendes plikt til å passe barna i den kritiske alder ikke skal være mindre langs vassdrag enn på andre områder der barn utsettes for fare. 4 / 5

5 Slik vi oppfatter dagens lovvern om aktsomhetsplikt i forbindelse med sikring mot fare for barn som ferdes langs vassdrag, er det strengt tatt bare vannsamlinger med en uheldig kant eller lignede som rammes av de strengeste vernereglene. Brønnloven av 31.mai 1957 ble opphevet og inkorporert i Plan- og bygningsloven per jfr og Vannressursloven. - Gjenskapte vannmiljøer i byområder forutsettes etter gjeldende politisk intensjoner å gi opplevelsesverdier som minner om det opprinnelige vassdraget. Der kanal- og bassengløsninger av spesielle grunner velges, må en sørge for å supplere med grønne planter og steiner som skaper biologisk mangfold, strømninger og bevegelse i vannet. - Nyanlagte vannmiljøer bortsett fra badedammer - må ikke ha brådyp nær land. Dypere vannforekomster der barn ferdes, må anlegges med skrå/fortrappet bunn opp mot stranden slik at de som frivillig eller ufrivillig befinner seg i vannet med letthet kan redde seg inn på land. 5 / 5