SPIKKESTADKVARTALENE. hille melbye arkitekter. Formingsveileder for Spikkestadkvartalene. Område S11 i Områdeplanen for Spikkestad sentrum.

Transkript

1 Formingsveileder for Spikkestadkvartalene SPIKKESTADKVARTALENE Område S11 i Områdeplanen for Spikkestad sentrum Plan ID: Datert: Siste revidert:

2 INNHOLD FORSIDE S1 INNHOLD S2 INTRO S3 1 KANTER OG BELEGG S4 veier parkering innganger matrialer, miljø og bruk 2 OVERGANG FRA BOLIG TIL TERRENG S9 3 GRØNNE TAK S11 4 GRØNNE VEGGER S12 5 LEKEPLASSER S13 nærlekeplass kvartalslekeplass lekemiljø v. elva 6 AVFALLSHÅNDTERING S16 7 SYKKELPARKERING S17 8 SYNLIG OVERVANNSHÅNDTERING S18 9 BEPLANTNING S20 bekk parkanlegg private 10 BELYSNING S23 2

3 INTRO OVERORDNEDE FORHOLD Spikkestad skal fortettes og ny boligutvikling skal utformes med urban karakter. Gjeldende planområdet skal i hovedsak bestå av boligbebyggelse i opptil 6 etasjer. Enkelte bygg mot eksisterende bebyggelse tilrettelegges med næringsarealer i 1 etasje. Mot bekkedraget i øst trappes bebyggelsen ned til rekkehus i 3 etasjer. Området avtrappes naturlig mot øst. I øst avgrenses området av et bekkedrag. Vernesonen rundt bekken er 20m bredt. Innen vernesonen er det åpnet for tilrettelegging av enkle stisystemer og naturlekeplasser. Jernbanen avgrenser området i sør. Mot vest avgrenses planområdet av eksisterende næringslokaler som skal transformeres til kjøpesenter. I nord ligger noe eksisterende eneboligbebyggelse, samt et område som i fremtiden skal tilrettelegges for ytterligere boligområder. ADKOMST OG PARKERING Adkomst til området er fra ny hovedveisystem rundt stasjonsområdet. All boligparkering for leilighetsblokker skjer i p-kjeller under boligbygg. For rekkehusene etableres parkering på egen tomt. Parkeringskjeller er synlig opp til 800 mm over terreng. Private uteareal etableres over p-dekke og de gående rampes opp til innganger og felles parkområde mellom bygningen. OVERORDNET VEINETT Gateutformingen rundt øvre del av bebyggelsen med næring skal ha en urbankarakter med kantstein og fortau. All parkering på terreng skjer langs en side av vei. For bebyggelse med næring i 1 etasje skal areal over oppstikkende kjeller utformes universelt og være planfri inn mot næringslokaler. Arealene skal ha offentlig karakter og benyttes både som fortau og for opphold. Boliggate mellom øvre og nedre del utformes som et gatetun. Vei inn langs rekkehus skal utformes som boliggate med parkering inn foran den enkelte bolig. Trafi kkområdene skal utformes etter normer og føringer fra Røyken kommune. 3

4 1 KANTER OG BELEGG veier Boligområdet skal ha urban karakter. Det innebærer bruk av kanting langs veier og fortau. Fig. 1.1 Kanstein adskiller fortau fra vei. Fig. 1.3 Effekter på belegg anvendt for å markere endring i hastighet og bruk. Fig. 1.2 Lavhastighet på gjennomfartsveier oppnås ved bruk av hindringer i veianlegget. 4

5 1 KANTER OG BELEGG parkering Ved å bruke ulike belegg og dekker skapes variasjon i uterommet. Fig. 1.4 Parkeringsplasser på terreng markert ved et skifte av belegg. Fig. 1.6 Sykkelparkeringsplasser vist med permeabelt belegg. Fig. 1.5 Parkeringsplasser angitt uten bruk av opptegning. 5

6 1 KANTER OG BELEGG innganger Inngangspartiene skal utformes i hht. krav om tilgjengelighet. Fig. 1.7 Hovedinngangen markert ved et skifte i belegg. Fig. 1.8 Eksempel på universielt utformet inngangsparti. Fig. 1.9 Universielt utformet inngangsparti med rampe. 6

7 1 KANTER OG BELEGG matrialer, miljø og bruk Fig Forskjellig belegg skaper liv. Her er det brosteinsbelegg med betong. Benkene er plassert nær inngangen, og gir mulighet for opphold og liv ute foran døren. Fig Kanting av parkareal mot vei. Fig Belegg i park bestående av både løse og faste ganglinjer. 7

8 1 KANTER OG BELEGG matrialer, miljø og bruk Fig Grusstien utgjør et diskret spor gjennom naturområdet. Fig I de naturnære områdene utviskes overgangen mellom tilrettelagt opphold og natur. 8

9 2 OVERGANG FRA BOLIG TIL TERRENG Boligene trappes for at bebyggelsen skal følge eksisterende fall på terreng. Inngang til parkdrag utformes i hht krav til universell utforming. Parkdraget mellom byggene blir liggende med fall mot sør. Avslutningen av oppstikkende vegger mot veier og fellesområder skal utformes som en del av rekkverk for terrassene. Veggene kan ha innfelte benker for aktivisering av felles fortausareal eller være bakgrunn for klatrende og slyngende vekster. Fig. 2.1 Oppstikkende kjeller vist kledd med spiler og klatreplanter. Fig. 2.3 Eksempel på oppstikkende kjeller vist kledd med åpent spileverk for etablering av slyngplanter. Fig. 2.2 Avdekning av oppstikkende kant kan utformes som en benk. Fig. 2.4 Eksempel på vegger og oppstikkende kjeller med et gitterverk av metal. 9

10 2 OVERGANG FRA BOLIG TIL TERRENG Alle private terrasser rammes inn av vegetasjon eller oppstikkende vertikale konstruksjoner for å sikre skjerming. Alle vertikale konstruksjoner kles med grønt for å sikre et frodig og parkmessig uttrykk. Fig. 2.5 Oppstikkende kjeller rammet inn av vegatasjon mot park. Fig. 2.7 Hekk bestående av både bambus og bøk bringer variasjon til parkmiljøet. Fig. 2.6 Private hager på terreng rammet inn av vegetasjon. Høydeforskjellen mellem privateområder og park etableret som skråning med trapp. Fig. 2.8 Avgrensningen inn til de private hager kan bestå av både hekk og stauder. 10

11 3 GRØNNE TAK Alle synlige takfl ater skal tilrettelegges for fordrøyning av overvann ved bruk av vegetasjonsdekker. Felles takterrasser på tak skal både tilrettelegges for opphold på beleggsfalter og også på plen. Nødvendige tekniske konstruksjoner på tak skal inkorporeres i den arkitektoniske utformingen av bygget og leilighetene. Fig. 3.1 Felles takterrasser vist med både faste dekker for opphold og grønne areal. Fig. 3.3 Synlige takarealer uten opphold skal være grønne. Det kan benyttes sedum eller andre tilsvarende vegetasjonsdekker. Fig. 3.2 Tekniske installasjoner kledd inn og gitt en estetisk utforming. 11

12 4 GRØNNE VEGGER Valget av vegetasjonsuttrykk henger sammen med valg av fasademateriale. Avhengig av valgt materiale kan det etableres klatrende grønt, slyngende grønt eller hengende grønt. Fig. 4.1 Vegger med tegl kan etableres med planter som selv besørger klatringen. Eksempelvis villvin eller eføy. Fig. 4.3 Svalganger eller pussfasader vist med et utenpåhengende gitterverk for etablering av slyngplanter. Fig. 4.2 Slyngplanter kan etableres på wire opp langs fasaden. Fig. 4.4 Eføy bringer frodighet til teglfasaden. 12

13 5 LEKEPLASSER nærlekeplass Graden av tilrettelegging og utforming henger sammen med avstand til bygg og felles oppholdsareal. Lekeareal tett på bygget tilrettelegges for yngre barn med sandlek. Lekeareal i parken skal ha tilrettelagt aktivitet for en bredere gruppe barn og aldre. I forbindelse med vernesonen rundt vassdraget etableres naturlek og uformelt opphold. Fig. 5.1 Nærlekeplass etableret i forbindelse med oppholdssoner ved hovedinngangene. Fig. 5.3 Lekestativ i kulørte farger til de yngste. Sanden under lekestativet fungere også som sandkasse. Fig. 5.2 Lekeplass til de yngste lagt nær bolig. Fig. 5.4 Stativer tilpasset de yngste plasseret i nærhet av private uteareal. 13

14 5 LEKEPLASSER kvartalslekeplass Fig. 5.5 Større sandbasseng for lek plasseres sentralt i parkanlegget. Fig. 5.6 Lekeutstyret må være tilpasset fl ere årstrinn og plasseres i et lekemiljø med fallunderlag. 14

15 5 LEKEPLASSER lekemiljø v. elva Fig. 5.7 Eksempel på naturlekeplass i skogbryn. Fig. 5.9 En tilrettelagt oppholdsplass gjør bekken til en attraksjon. Fig. 5.8 Eksempel på naturlekeplass med hinderløype. Fig Eksempel på naturlekeplass som går i høyden. 15

16 6 AVFALLSHÅNDTERING All avfallshåndtering skjer i overensstemmelse med kravene fra det til enhver tid ansvarlig renholdsoperatør. Fig. 6.1 Alt avfall skal etableres som nedsenkbrønner ihht. krav fra kommunen. Pr. 1. april 2012 er det RFD som drifter avfallsinnsamling i Røyken Kommune. Fig. 6.3 Der fi nns en liste av ulike brønnleverandører som er godkjente av dagens renovasjonsansvarlig. Fig. 6.2 Opppbevaringsboder på terreng skal gis en estetisk god utforming. 16

17 7 SYKKELPARKERING Det etableres sykkelparkering i kjeller, samt på terreng i forbindelse med hovedinngangene. Fig. 7.1 Leskur sykler og barnevogne skal være tilstrekkelig belyst. Fig. 7.3 Variasjon i belegg for gående og sykler. Fig. 7.2 Gjesteparkeringsplasser for sykler ved inngangene. Fig. 7.4 Eksempel av låstbart sykkelskur. 17

18 8 SYNLIG OVERVANNSHÅNDTERING Overvannet følger det naturlige terrengfallet mot sør. I overgangen mot jernbanen etableres grøfter for oppsamling og fordrøyning av overfl atevann. Overfl ate vannet føres i tur mot vassdraget i øst. Fig. 8.1 Eksempel på fordrøyningsbasseng for overvannshåndtering som har en grønn utforming ut mot de parkmessige arealer. Fig. 8.2 Vannrenner leder overfl atevann til drensgrøfter og fordrøyningsbasseng. 18

19 8 SYNLIG OVERVANNSHÅNDTERING Fig. 8.3 I nærhet av bolig skal åpen fordrøyning ha en formell karakter. Fig. 8.5 Vannrenner leder overfl atevann til fordrøyning. Fig. 8.4 Fordrøyningsbasseng skal ha maks 500 mm kant. 19

20 9 BEPLANTNING bekk Det legges vekt på å etablere et frodig grøntareal med soner for opphold og felles lek. Trær benyttes i områder hvor det skal skjermes for vind eller innsyn. Hekker benyttes for på skape naturlige avgrensninger og variasjoner i grøntområdet. Fig. 9.1 Vegetasjonsbelte mot bekk skal ha et naturpreg med enkle skjøtsel. Fig. 9.3 Forsterkning av parkkarakter langs bekk gjøres med trær. Fig. 9.2 Undervegetasjon i belte langs bekk skal ha en naturalistisk karakter. 20

21 9 BEPLANTNING parkanleg Fig. 9.4 Det skal benyttes planter med utpreget høstfarge og blomstring i parkanlegget. Fig. 9.6 Trær kan med fordel plantes i grupper. Fig. 9.5 Høye trær gir karakter til det grønne arealet mellom bygningene og danner et tak mot himmelen. Trærne styrker samspillet mellom park og den tilgrensende natur. Et løkteppe skaper årstidsvariasjon og bringer kultur inn i landskapet. 21

22 9 BEPLANTNING private Fig. 9.6 Formklipte hekker deler inn parkrommet i mindre arealer. Fig. 9.8 Parkområdet får opppholdsareal med faste belegg. Fig. 9.7 Aktiviteter for alle aldre. Fig. 9.9 Hekker skaper bevegelse og variasjon i parkrommene. 22

23 10 BELYSNING All belysning skal ha skjermet lyskilde. Mastearmaturer benyttes i forbindelse med Veier. Pullerter nyttes for å synliggjøre ganglinjer mellom byggene. Fig Mastbelysning benyttes langs veier vekk fra boliger. Fig Pullert belysning benyttes inn mot boliger for å unngå unødvendig blending inn i leilighetene. 23

24 10 BELYSNING Fig Nedfelte armatur kan benyttes for å opplyse fasader eller andre konstruksjoner. Fig All mastebelysning skal ha skjermet lyskilde. 24