Hva var retorikk i antikken og hva er det nå? Tor Ivar Østmoe

Transkript

1 Hva var retorikk i antikken og hva er det nå? Tor Ivar Østmoe

2 Antikk el. «klassisk» retorikk Antikken: området rundt Middelhavet ca 800 f.kr. - ca 500 e.kr. I fokus i retorisk sammenheng er: Hellas, særlig Athen (det athenske demokratiet, f.kr.) Roma (den romerske republikkens siste del og første del av keiserdømmet, 100 f.kr.-100 e.kr.)

3 Øvelse gjør mester, og mesterne vises mens de øver! Demosthenes (i 1870).

4 Lille-Cicero likte å lese (malt i 1464).

5 Forum Romanum, torget i Roma (i tenkt form)

6 Hva var retorikk? kunsten å overbevise (underforstått: med språklige midler) eller: faget å presentere et synspunkt for et publikum som skal ta en avgjørelse på en slik måte at publikummet får forståelse for synspunktet og helst handler i samsvar med det.

7 Retorikk var viktig, tekster er bevart Faget var det viktigste i antikk skole. Gjennom å gi ferdigheter i praktisk argumentasjon forberedte det gutter til å delta i styre og stell: som politiker, soldat, offiser, byråkrat, husholdningsleder, ektemann, sønn, bror, far. De fleste av disse rollene kan oppsummeres med ordet «borger». Bevarte tekster bl.a. av Cicero (Marcus Tullius Cicero, f.kr.), romersk embedsmann og forfatter: over 50 taler og mange tekster om retorikk, lærebøker, prinsipielle diskusjoner o.a.

8 Hva var retorikk som fag? I retorikkskolene studerte elevene og etterliknet eksempler på taler, og de lærte regler. Faget bygde på at øvelse gjør mester: En som hadde lært, dvs. internalisert, innsiktene i faget ville oftere vinne fram med sin argumentasjon enn en som ikke hadde gjort det. Selv om faget først og fremst var produktivt (det skulle gi elever praktiske ferdigheter i argumentasjon) lærte elevene også analysere tekster retorisk.

9 Lysias (ca f.kr.) (i Versaillesparken)

10 Fagets helter Aristoteles regnes ofte som en grunnlegger av retorisk teori (f.eks.: ethos, logos, pathos). Men han var filosof, ikke taler. Fagets helter er like mye de som tenkte faget gjennom «innenfra», som utøvere: grekerne Lysias, Demosthenes og Isokrates, og romerne Cicero og Quintilian.

11 Tre trinn i antikkens skole 1. lære å lese og skrive og regne, få allmennkunnskaper i naturfag og historie. Lese historikere, diktere og talere for å bli kjent med kulturens viktige tekster: for grekere Homer, Herodot, athensk tragedie og Demosthenes, for romere Vergil, Horats, Livius og Cicero. (barn) 2. forøvelser (se neste ark). (ungdommer) 3. retorikkspesialisering. Øve på å skrive og framføre fullstendige taler i tenkte rettssaker og politiske debatter. (fra konfirmasjonsalderen)

12 Progymnasmata: Afthonios på svensk

13 Forøvelser (progymnasmata) et pensum på teksttyper som også er språklige handlinger. Bl.a. : å illustrere et poeng med en fabel («fabel») å gjenfortelle en hendelse («fortelling») å parafrasere og begrunne et utsagn eller en handling («kria») å beskrive («beskrivelse») å argumentere mot («tilbakevisning») å argumentere for («bekreftelse») å hylle («lovtale») å kritisere («svertetale»). Ved å studere eksempler og selv skrive og framføre muntlig egne produkter skulle elevene få aktiv beherskelse av disse teksttypene. Man antok at behersket man dette lille antallet teksttyper, ville man stille forberedt til diskusjon om de fleste emner.

14 Quintilian i hjembyen (Calahorra, Spania)

15 Retorikk i vdg. sk. Elevene skal skape tekster med formål Læreplanen sier at elevene skal kunne: bruke retorikk til å lage en muntlig presentasjon (og vurdere andres) utføre retorisk analyse av sakprosatekster. Resten av tida: om Moment + retorikk i norskfaget Hva er en «retorisk tekst»? en grunnmodell for retorisk produksjon og analyse Hvilke begreper bør brukes i retorisk analyse? eksempel på retorisk analyse forslag til analysetekster + noen bøker om retorikk

16 I Moment er en retorisk tekst en tekst som: produsenten skal oppnå noe bestemt med produsenten framfører overfor mennesker han eller hun ikke kjenner godt produsenten forbereder. Retoriske tekster finnes bare i noen av de kommunikasjonssituasjoner vi til daglig pleier å befinne oss i. Mennesker flest møter slike tekster ofte, men skaper og framfører dem bare av og til.

17 En grunnmodell for retoriske tekster En retorisk tekst kan produseres og analyseres med hjelp av én grunnmodell. Modellen beskriver forskjellige oppgaver for tekstens deler: 1. Forsøk å bli likt av publikum, for eksempel med et smil. Si hva du skal gjøre. (tekstens innledning) 2. Legg fram ditt synspunkt eller din sak på en fornuftig, troverdig og oversiktlig måte. (tekstens midtdel) 3. Gjenta hovedpunktet eller gi informasjon som publikum trenger for å gjøre det du ønsker at de skal gjøre. (tekstens avslutning)

18 Trinn 1: mer Muntlig framført tekst: Møt publikum med blikket, slik at det vet at du tar det på alvor. Skriftlig tekst: Inviter publikum til å tenke med, sørg derfor for at du bruker minst én lang setning, det vil si en setning som har flere verb («Klima er blitt et viktig tema, fordi det i høy grad berører vår framtid»). Tekstens omfang på trinn 1: ikke mer enn tre setninger.

19 Trinn 2: mer På trinn 2 kan du bruke så mange setninger som nødvendig, eller som du har tid til. Formålet er å informere, sørg derfor for at du også bruker korte setninger, det gir et nøytralt og behersket inntrykk. Legg ikke fram flere detaljer enn nødvendig. Muntlig framføring: Møt jevnlig publikum med blikket for å opprettholde kontakten.

20 Trinn 3: mer Vis at du tenker å avslutte ved for eksempel å ta en pause. Møt publikum med blikket. Gjenta hovedpunktet eller gi informasjon som publikum trenger for å gjøre det du ønsker at de skal gjøre. Begynn å pakke sammen.

21 Eksempel 1 Du er en ungdom som går på butikken for å spørre om sommerjobb. Ditt møte med daglig leder: Trinn 1: Du presenterer deg høflig og med et lite smil, og sier «jeg har kommet for å spørre om dere trenger hjelp i butikken til sommeren». Trinn 2: Her det naturlig at det er daglig leder som styrer samtalen, og spør om det han eller hun vil vite. Din oppgave å svare kort og relevant. Trinn 3: Daglig leder viser at intervjuet snart er over. Dere trykker hender, du tilbyr telefonnummer og adresse.

22 Eksempel 2 Elevpresentasjon i klasserom (for eksempel med powerpoint). Trinn 1: Eleven presenterer emnet og begrunner hvorfor det er viktig eller interessant. Trinn 2: Eleven presenter de ønskede og relevante fakta. Trinn 3: Eleven gjentar et hovedpunkt.

23 Grunnmodellen er enkel sier noe om: disposisjon/oppbygning + stil/framføring må tilpasses: For noen tekster er bare deler, og ikke hele, aktuell. kan gjøres mer detaljert med kunnskap om den enkelte kommunikasjonssituasjon. er en kortversjon av disposisjonsmalen for antikke rettstaler. følger teorien om ethos, logos og pathos (slik at ethos skapes ikke minst på trinn 1, logos på nr. 2 og pathos på nr. 3).

24 Grunnleggende begreper i retorisk tekstanalyse Formål: Hva skal denne teksten gjøre, dvs. hva skal den overbevise om? Situasjon: Hvilken situasjon tilhører den (hvilke mennesker finnes i denne situasjonen, hvilke erfaringer, ressurser, behov har de?) Disposisjon og stil (kan analyseres med grunnmodellen) Bevismidler (= ethos, logos, pathos)

25 Eksempeltekst (Aftenposten, , 16, del 2, «Si det») Ny verden, samme problem Mange blir utsatt for nettmobbing hver dag. Flere norske barn og unge har sendt og/eller mottatt hatefulle kommentarer på internett. Hvorfor tror noen at de ikke trenger å stå for det de skriver på nett? Den mest signifikante forskjellen mellom nett og virkelighet, er mangelen på den direkte mellommenneskelige kontakten. PC-ens iboende passive natur bidrar til å distansere deg fra mottageren. Den eventuelle tidsforsinkelsen av mottagerens reaksjon, gjør også at man uttrykker seg sterkere enn hva man kanskje ønsker. Mange forums mulighet for anonymisering er det siste steget for å fjerne menneskelig kontakt. Siden dataverdenen er en ny verden for alle, er det ikke bare barn og unge som må lære den å kjenne - men også voksne. Vi må lære å oppføre oss likt på internett som i den konkrete virkeligheten! Jente (15)

26 Retorisk analyse 1: formål og situasjon Formål: Teksten skal få folk til å utvise nettvett selv og til å hjelpe det fram hos andre Situasjon: Mobbing på internett er et problem. Problemet rammer særlig barn og unge. Å løse det er et ansvar for alle.

27 Retorisk analyse 2: modellens trinn 1 «Mange blir utsatt for nettmobbing hver dag. Flere norske barn og unge har sendt og/eller mottatt hatefulle kommentarer på internett. Hvorfor tror noen at de ikke trenger å stå for det de skriver på nett?» Analyse: Temaet presenteres og viktigheten begrunnes. Én setning har flere verb: Det er en teknikk for å få publikum til å tenke med. Setningene er ordnet i en logisk struktur. Den viser at problemet har en årsak (og dermed kan gjøres noe med). Flere stiltrekk: Spørsmål rettes til leseren (retorisk figur: apostrof), noe urimelig påvises (retorisk figur: paradoks). Stiltrekkene er måter å variere stilen, bidra til klarhet og holde på leserens oppmerksomhet.

28 Retorisk analyse 3: modellens trinn 2 «Den mest signifikante forskjellen mellom nett og virkelighet, er mangelen på den direkte mellommenneskelige kontakten. PC-ens iboende passive natur bidrar til å distansere deg fra mottageren. Den eventuelle tidsforsinkelsen av mottagerens reaksjon, gjør også at man uttrykker seg sterkere enn hva man kanskje ønsker.» Analyse: Her er vi i faktadelen. Påstander står enkeltvis og er ikke ordnet i en logisk struktur. Språket er teknisk («signifikant», «iboende passive natur»), noe som passer best på dette trinnet. Følger vi modellen, er det et riktig valg å ikke ta med for mange fakta.

29 Retorisk analyse 4: modellens trinn 3 «Mange forums mulighet for anonymisering er det siste steget for å fjerne menneskelig kontakt. Siden dataverdenen er en ny verden for alle, er det ikke bare barn og unge som må lære den å kjenne - men også voksne. Vi må lære å oppføre oss likt på internett som i den konkrete virkeligheten!» Analyse: Hovedpunktet gjentas: Siste setning knytter an til siste setning i trinn 1. Fokuset er utvidet til også å gjelde voksne. Det viser at problemet er omfattende og bør gjøres noe med. Uttrykket «siste steg» skal vise at det haster. Til sist: oppfordring med utropstegn.

30 Retorisk analyse 5: ethos, logos, pathos Ethos. Hva gjøres i teksten, ikke minst i innledningen, for at taleren skal virke troverdig (fornuftig, klok, vennligsinnet overfor publikum?) I eksemplet: Det uttrykkes bekymring for barn og unge. Logos. Hva gjøres i teksten, ikke minst i midtpartiet, for at taleren skal virke velinformert og meningen velbegrunnet? I eksemplet: Fakta er valgt ut, og de virker relevante (det er noe som kan diskuteres). Pathos. hva gjøres i teksten, ikke minst i avslutningen, for å appellere til publikums følelser, slik at det virker viktig å gjøre som produsenten vil? I eksemplet: Det vises at problemet gjelder oss alle.

31 Retorisk analyse: tekstforslag Bjerke, André «Når bokstavene gifter seg.» I Morovers. Oslo: Aschehoug. (Forøvelse: fabel?) Skjøstad, Stig «Den viktige hverdagsreisen.» Motor nr. 6, s. 4. (Forøvelse: kria?) Korslund, Frode «Vår kristne kulturarv.» Klassekampen, 4.12 (Forøvelse: tilbakevisning?) Pettersen, Camila og Pettersen, Ruben «Kjøp skog, det er lurt!» Klassekampen, 24.12, 34 (Forøvelse: bekreftelse (dvs. argumentasjon for)?) Pedersen, Ebbe Boel «Samvittighetsfriheten». Fædrelandsvennen, 30.1 (Forøvelse: fellessted?) Hole, Arne «- Jeg har mye igjen å lære.» Aftenposten, (Forøvelse: lovtale?) Korsvoll, Rune «Kule biler for enklere liv.», Motor nr. 6, s (Forøvelse: sammenlikning?) Fjelland, Ragnar «Er teknologien i våre hender?» Klassekampen 4.12 (Forøvelse: tese?) Korsvoll, Rune «Hardangerbrua: Et underverk.» Motor nr. 6, s. 16 (beskrivelse, lovprisning, lovforslag?)

32 Noen bøker Andersen, Øivind I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget. [anon.] Ad Herennium de ratione dicendi. Översatt av Birger Bergh med förord av Kurt Johannesson. Åstorp: Retorikförlaget. Aristoteles Retorikk. Oversatt av Tormod Eide. Oslo: Vidarforlaget Cicero Om talaren. Svensk översättning med inledning och kommentarer av Birger Bergh. Åstorp: Retorikförlaget. Eriksson, Anders Retoriska övningar: Afthonios progymnasmata. Nora: Nya Doxa. Gabrielsen, Jonas Topik. Ekskursioner i den retoriske toposlære. Åstorp: Retorikförlaget. Graver, Hans Petter Rettsretorikk. En metodelære. Bergen: Fagbokforlaget. Johannesen, Georg Rhetorica Norvegica. Oslo: Cappelen / LNU. Kjeldsen, Jens Retorikk i vår tid: En innføring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus. Kjeldsen, Jens Tale med billeder tegne med ord. Oslo: SAP. Vestrheim, Gjert og Østmoe, Tor Ivar (utg. og overs.) Klassisk talekunst. Greske og romerske taler fra Gorgias til Cicero. Oslo: Vidarforlaget.