årsrapport Pareto Bank

Transkript

1 2012 årsrapport Pareto Bank

2 2

3 Innholdsfortegnelse Om Pareto Bank 5 Styrets beretning 6 Resultatregnskap 11 Balanse 12 Endring i egenkapital 13 Kontantstrømoppstilling 13 Noter til regnskapet 14 Note 1 Regnskapsprinsipper 14 Note 2 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 17 Note 3 Segmenter 17 Resultatregnskapet 18 Note 4 Netto renteinntekter 18 Note 5 Andre inntekter 19 Note 6 Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi 19 Note 7 Driftskostnader 20 Note 8 Pensjonskostnader 20 Note 9 Antall ansatte/årsverk 21 Note 10 Skattekostnad 21 Note 11 Tap på utlån og garantier 23 Eiendeler 24 Note 12 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 24 Note 13 Klassifikasjon av finansielle instrumenter til virkelig verdi 25 Note 14 Klassifikasjon av finansielle instrumenter til amortisert kost 27 Note 15 Kredittengasjementer fordelt på kundegrupper 28 Note 16 Kredittengasjementer fordelt på geografiske områder 29 Note 17 Sertifikater og obligasjoner 29 Note 18 Andre immaterielle eiendeler 30 Note 19 Varige driftsmidler 30 Gjeld og forpliktelser 31 Note 20 Innskudd fra kunder 31 Note 21 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 32 Note 22 Ansvarlig lånekapital 32 Note 23 Annen gjeld og påløpte kostnader 33 Note 24 Finansielle derivater 33 Note 25 Finansielle garantier og pantsettelser m.v 34 Opplysninger om risikoforhold 35 Note 26 Risikostyring og kapitaldekning 35 Note 27 Kredittrisiko 37 Note 28 Renterisiko 40 Note 29 Valutarisiko 41 Note 30 Likviditetsrisiko 42 Note 31 Andre risikoforhold 43 Øvrige opplysninger 43 Note 32 Andre forpliktelser 43 Note 33 Godtgjørelse og lignende 44 Note 34 Aksjonærer 47 Note 35 Hendelser etter balansedag og betingede utfall 48 Nøkkeltall 49 Revisjonsberetning 50 Kontrollkomiteens beretning 52 3

4 4 spisskompetanse og synergier med pareto-gruppen skaper grunnlag for økt lønnsomhet.

5 Fra etableringen i 2008 har Pareto Bank vokst til å ha en forvaltningskapital på drøye 8 milliarder kroner ved utgangen av Vi vil i tiden fremover fokusere på lønnsomhet fremfor vekst, gjennom økt kostnadseffektivitet og bedre marginer i hvert enkelt engasjement. Bankens utlånsvirksomhet er konsentrert om tre prioriterte områder: Eiendom, verdipapirer, samt shipping og offshore. Denne utlånsporteføljen karakteriseres av en høy andel korte kreditter, noe som gir oss handlefrihet med hensyn på både risikostyring og utlånskapasitet. God utvikling Våre viktigste nøkkeltall viste god utvikling i Driftskostnader utgjør nå 38 % av inntektene, noe som er vesentlig bedre enn de største nordiske bankene. Egenkapitalavkastningen viste en tilsvarende god utvikling og endte på 8,6 % etter skatt. Målet for 2013 er 10 %. Høyere innskuddspremie Nesten 80 % av bankens samlede utlån var ved årsskiftet finansiert gjennom kundeinnskudd. Dette er en stabil og diversifisert kilde til finansiering, og vi har i dag ca innskuddskunder med et snittinnskudd på 1,1 millioner kroner. Fra å være en relativt rimelig finansieringsform har prisen på innskudd i løpet av det siste året økt til et nivå som kan sammenliknes med det banken betaler i kapitalmarkedet. Derfor benytter vi også dette markedet aktivt, og banken har ved årsskiftet en samlet verdipapirgjeld på omlag 1,6 milliarder kroner. Sterk posisjon innen eiendomsutvikling i Stor-Oslo Innenfor eiendomsfinansiering fokuserer banken på boligutviklingsprosjekter. Boligutvikling i Stor-Oslo representerer nesten 40% av vår samlede kreditteksponering, og banken har en sterk posisjon i dette markedet. Her yter vi typisk tomtekreditt og deretter byggekreditt inntil prosjektet er ferdigstilt og solgt. Gradvis utvikling av shipping og offshore Vår satsing på shipping og offshore er i en tidlig fase, med gradvis oppbygging av en diversifisert utlånsportefølje. Denne utgjør ved årsskiftet omlag 5 % av bankens totale portefølje, med 455 millioner kroner fordelt på ulike typer tonnasje. Kredittgivningen er i denne fasen basert på tre sentrale vilkår: Kunden må ha tilknytning til Norge, gjerne med norsk eierskap. Befrakter skal være solid, med en robust kontantstrøm. Og objektet skal være bygget på et anerkjent verft etter standard design, med et velfungerende annenhåndsmarked. Verdipapirfinansiering i samarbeid med Paretogruppen Vårt primære konkurransefortrinn innenfor verdipapirområdet er at vi kan levere komplekse finansieringsløsninger på relativt kort tid. Rundt 20 % av bankens kreditteksponering ligger innenfor dette markedet, og vi tilbyr standardprodukter som finansiering av aksje- og obligasjonskjøp, samt spesialiserte tjenester som total return swaps og ulike former for garantier. Strukturelle endringer i aksjemarkedet og lavere omsetning på Oslo Børs har gjort at banken fra 2012 fokuserer mer på corporate finance prosjekter. Her samarbeider vi i stor grad med andre deler av Pareto-gruppen, og vi yter typisk kortsiktige lån i forbindelse med finansiell restrukturering. Ambisiøse mål Pareto Bank har som langsiktig mål å bli den mest lønnsomme banken i Norden. Derfor skal vi styrke vår nisjeposisjon, og fokusere på kredittmarginer fremfor vekst. Lite lønnsomme lån erstattes med lønnsomme lån, og vi vil hente funding der muligheten til enhver tid er best. Samarbeidet med Paretogruppen skal utvikles videre, slik at vi i enda større grad kan utnytte de forretningsmessige synergiene. Det blir viktig å drive kostnadseffektivt, og ikke minst er godt kreditthåndtverk fortsatt avgjørende for at vi skal nå våre mål. 5

6 Styrets beretning Virksomheten i 2012 Pareto Bank kan i sitt femte driftsår vise til en god resultatmessig utvikling. Resultat etter skatt økte til kr. 67,7 mill. i 2012 (kr. 47,6 mill. i 2011). Dette ga en egenkapitalavkastning etter skatt på 8,6 % (6,3 %). Samlede netto inntekter økte til kr. 176,4 mill. (kr. 146,0 mill.), mens driftskostnadene og de samlede ned skrivningene var på tilnærmet samme nivå som i I sum har dette bidratt til en god resultatvekst. Særlig viste resultatet mot slutten av året en god utvikling med en vesentlig høyere egenkapitalavkastning og en lav cost/income ratio. Aktiviteten var høy i 2012 med en netto utlånsvekst på kr mill. til kr mill. Innskuddsveksten var samtidig kr. 429 mill. til kr mill. I tillegg utstedte banken verdipapirer for netto kr. 281 mill. Bankens forvaltningskapital utgjorde kr mil. (kr mill.) ved utgangen av Bokført egenkapital utgjorde ved årsskiftet 9,80 % av bankens for valtningskapital. Kjernekapital- og kapitaldekningen utgjorde 14,40 %. Banken har en god soliditet gitt planlagt vekst og ut vikling. Bankens styre legger til grunn en styrking av bankens kapital i form av opptak av fondsobligasjoner eller ansvarlige lån i Redegjørelse for årsregnskapet Netto Renteinntekter Som følge av de foreslåtte Basel III kravene vedrørende kapital og likviditet, fastsatte banken i 2012 et høyere avkastningskrav på nye og eksisterende kreditter. Deler av kredittporteføljen har som en konsekvens av dette blitt repriset i løpet av andre halvår. Samtidig har det vært en sterk utlånsvekst gjennom andre halvår på gode utlånsmarginer. Banken bedret i 2012 rentemarginen mellom utlån og innskudd. Denne var lik 2,6 prosentpoeng i 2012, tilsvarende en økning på 0,3 prosentpoeng fra Dette bidro til en sterk økning i bankens rente netto mot slutten av året til tross for at NIBOR falt betydelig gjennom En sterk konkurranse om kundeinnskudd medførte at renten på innskudd fra kunder var uforandret fra Det ble også utstedt en fondsobligasjon i første kvartal, som bidro til å øke bankens innlånskostnad. Samtidig hadde banken en betydelig andel over skuddslikviditet plassert i bank og i likvide verdipapirer med lav risiko. Dette utgjør en kostnad sett i forhold til bankens inn lånskostnad. Samlet førte disse forholdene til en ikke ube tydelig økning i bankens innlåns- og forvaltnings kostnad siste år. Banken endret regnskapsprinsipp for finansielle derivater i Renteinntekter og - kostnader på finansielle derivater som inngås for å nøytralisere bankens renterisiko ble tidligere ført mot rente nettoen. For 2012 utgjorde dette en netto gevinst på kr. 12,1 mill. (kr. 8,8 mill.). Disse ville tidligere vært en del av rentenettoen, men føres nå mot andre inntekter. Som følge av at store deler av balansen er rentesikret vil dette fremover kunne medføre at bankens rentenetto i større grad vil kunne påvirkes av endring er i markedsrentene. For 2012 utgjorde netto renteinntekter kr. 149,1 mill. (kr. 124,3 mill. i 2011) tilsvarende 1,81 % (1,75 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Styret legger til grunn at bankens rentenetto vil styrke seg ytterligere i 2013 som følge av planlagt utlånsvekst på gode kredittmarginer. En høyere andel kortsiktige kreditter og kreditter innen maritim sektor vil også bidra til å styrke rentenettoen. Andre inntekter Provisjonsinntekter og kostnader, samt inntekter og kostnader fra banktjenester utgjorde kr. 11,6 mill. (kr. 5,3 mill.). Disse inntektene består dels av ordinære garanti-provisjoner i hovedsak knyttet til boligutviklingsprosjekter, samt provisjoner på fulltegningsgarantier. Provisjonsinntekter knyttet til fulltegningsgarantier utgjorde kr. 5,6 mill. i 2012, og sammen med et økende garantivolum gjennom året har dette bidratt til stigende provisjonsinntekter. Netto andre driftsinntekter inkluderer også netto gevinst/tap på bankens portefølje av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi. Banken har i stor grad nøytralisert all rente- og valutarisiko, men er eksponert for endringer i kredittspreader på bankens porteføljer av rentebærende verdipapirer, egenutstedte verdipapirer og fastrenteinnskudd. Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter har derfor svingt gjennom For 2012 utgjorde netto kursgevinster på finansielle instrumenter kr. 15,6 mill. (kr. 16,3 mill.). Driftskostnader Samlede driftskostnader var i 2012 på tilnærmet samme nivå som i 2011, og beløp seg til kr. 66,4 mill. (kr. 65,9 mill.). Dette ga en cost/income ratio i 2012 på 37,6 % (45,2 %). Personalkostnadene utgjør den største andelen av bankens samlede driftskostnader. Disse beløp seg til kr. 40,5 mill. (kr. 41,8 mill.). 6

7 Administrasjonskostnadene utgjorde kr. 14,4 mill. (kr. 15,1 mill.) og består i hovedsak av IT- og markedsførings-kostnader. Fallet i administrasjonskostnadene kom som følge av lavere kostnader til annonsering for bankens innskuddsprodukter. På den annen side økte IT-kostnadene som følge av økt forretningsvolum og nye IT-løsninger. Andre driftskostnader beløp seg til kr. 6,6 mill. (kr. 5,1 mill.) i Økningen skyldtes juridisk bistand i forbindelse med kredittengasjementer og kompetanseoppbygging av området maritim sektor. Styret forventer en moderat underliggende kostnadsvekst fremover som følge av planlagt økt bemanning, økt aktivitet og forretningsvolum. Årsresultat Resultat før skatt for 2012 beløp seg til kr. 94,4 mill. (kr. 66,4 mill.) og kr. 67,7 mill. (kr. 47,6 mill.) etter skatt. Skattekostnaden utgjorde kr. 26,7 mill., hvorav betalbar skatt utgjorde kr. 23,1 mill. Videre har banken ved årsskiftet utsatt skatt på kr. 7,1 mill. Midlertidige forskjeller pr var i hovedsak relatert til netto gevinst/(tap) på bankens derivater og verdipapirbeholdninger. Balanse Banken hadde ved utgangen av 2012 en forvaltningskapital på kr mill. (kr mill.). Utlån til kunder økte i 2012 med kr mill. til kr mill. (kr mill.), mens ubenyttede kredittrammer og garantier beløp seg til kr mill. (kr mill.). Aktiviteten har vært høy i 2012, og det har samlet vært åpnet nye kredittrammer for kr mill. Kredittporteføljen har en høy andel korte kreditter og således en høy innfrielsestakt. Utlån, ubenyttede kredittrammer og garantier fordelte seg med 65,3 % på eiendomsfinansiering, 6,8 % på boliglån, 21,1 % på verdipapirfinansiering og 5,4 % på shipping- og offshorefinansiering. Sammenlignet med 2011 har andelen verdipapirfinansiering gått noe ned, mens eiendomsfinansiering og shipping og offshore har økt noe. Dette reflekter utviklingen i markedet for verdipapirfinansiering som har vært preget av sterkt fallende omsetning på Oslo Børs og strukturelle endringer. Samtidig bygger banken gradvis opp en diversifisert portefølje innenfor maritim sektor. Innskudd fra kunder viste en økning i 2012 på kr. 429 mill. til kr mill. (kr mill.). Banken hadde en innskuddsdekning på 79,8 % ved årsskiftet. Av samlede kundeinnskudd utgjorde fastrenteinnskudd 56,5 %. Utover kundeinnskudd benytter banken også verdipapirmarkedet. Netto utestående verdipapirgjeld utgjorde ved årsskiftet kr mill. med pålydende på kr mill. fordelt på syv sertifikatog obligasjonslån. Innskudd fra andre banker utgjorde kr. 201 mill. Banken hadde ved årsskiftet en overskuddslikviditet på kr mill. Likviditeten er hovedsakelig plassert i rentebærende verdipapirer, i større norske banker og i Norges Bank. Verdipapir plasseringene er fordelt mellom en likviditetsportefølje og en investeringsportefølje. Likviditetsporteføljen omfatter plasseringer på kr mill., og for disse plasseringene gjøres det en egen kredittvurdering samt at det stilles krav til investment grade rating. Investeringsporteføljen omfatter plasseringer i fond og enkeltobligasjoner med kredittrating under investment grade og minimum BB-. Også for disse plasseringene gjøres det en egen kredittvurdering. Totalt utgjorde investeringsporteføljen kr. 205 mill. ved årsskiftet. Banken rapporterer løpende likviditetsindikatoren Liquidity Coverage Ratio (LCR). LCR-rapportering er et element i det nye Basel III forslaget for å styrke bankenes likviditet, og er foreslått innarbeidet i norsk lov som en del av det europeiske forslaget CRD IV. Banken har foreløpig valgt ikke å foreta en full tilpassing av sin likviditetsportefølje i forhold til såkalte nivå 1 eiendeler og rapporterer derfor en relativ lav LCR-verdi. Tap og mislighold Banken har to misligholdte engasjementer, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger. Begge engasjementene er sikret med pant i fast eiendom. Netto misligholdt volum utgjorde ved årsskiftet kr. 37,0 mill. (kr. 67,5 mill.) mens samlede indi viduelle nedskrivninger utgjorde kr. 23,4 mill. (kr. 13,6 mill.). Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde 0,5 % (1,2 %) av brutto utlån. Banken har i 2012 vurdert behovet for gruppevise ned skrivninger og for første gang gjort en nedskrivning på kr. 5,9 mill. Nedskrivningen er relatert til bankens boligutviklingsportefølje. Disponeringer Bankens utbyttepolicy skal være forutsigbar og bidra til at bankens aksjonærer over tid oppnår en konkurransedyktig samlet avkastning i form av utbytte og aksjekursutvikling. Styret har derfor foreslått et utbytte på kr. 30,- pr. aksje tilsvarende kr. 25,5 mill. for Banken har valgt å føre dette som gjeld på balansedagen. Årsresultatet utgjorde kr. 67,7 mill., hvorav 25,5 mill. er avsatt til utbytte og kr. 36,9 mill. overføres annen egenkapital. Fond for urealiserte gevinster økes samtidig med kr. 5,2 mill. Banken har en fri egenkapital på kr. 64,5 mill. 7

8 Aksjonærforhold Banken hadde ved utgangen av året 229 aksjonærer. Aksjekapitalen var kr. 510 mill. fordelt på aksjer pålydende kr. 600,-. Ledende ansatte i Pareto Bank og ledende ansatte i Paretogruppen eier aksjer tilsvarende 3,84 % av aksjene i selskapet direkte eller gjennom aksjeselskaper disse kontrollerer. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med forenklet International Financial Reporting Standards (forenklet IFRS) i samsvar med regnskapslovens 3-9 og forskrift om årsregnskap for banker og finansieringsforetak 1-5. Soliditet og kapitalkrav Pareto Bank har utstedt to evigvarende fondsobligasjonslån på totalt kr. 236 millioner. Det ene lånet på kr.126 millioner løper med en rente på 3 mnd. NIBOR bp ble tatt opp i juni Det andre lånet på kr. 110 millioner løper med en rente på 3 mnd. NIBOR bp ble tatt opp i mars Formålet var å styrke bankens kjernekapitaldekning. Begge lånene er evigvarende med innløsningsrett for utsteder etter 5 år, uten insentiv til tilbakebetaling. Banken har også rett til å innløse lånet dersom offentlige reguleringer medfører endringer som påvirker i hvilken grad denne type kapital kan regnes som kjernekapital. Bokført egenkapital utgjorde ved utgangen av året kr. 811,8 mill., mens ansvarlig kapital beløp seg til kr ,5 mill. (kr. 869 mill.) Dette ga en kapital- og kjernekapitaldekning på 14,40 % etter kapitalkravet i Pilar I (minstekravet på 8,00 %), og et overskudd av ansvarlig kapital på kr. 454,0 mill. Beregnet kapitalbehov etter Pilar II er kr 790,9 mill., hvilket er kr. 223,5 mill. høyere enn minstekravet etter Pilar I. Banken gjennomførte høsten 2012 en analyse av bankens kapitalbehov i forhold til risikoen forbundet med bankens virksomhet (ICAAP). Hensikten er blant annet å vurdere om det er samsvar mellom risikoprofil og bankens soliditet. Banken styrer etter målnivåer og minimumskrav til bankens kapital- og kjernekapitaldekning. Banken følger nøye med i utviklingen i myndighetens regulatoriske krav og markedets forventninger til bankens kapitalisering. Styret vurderer at Pareto Bank vil kunne tilpasse seg og overholde disse kravene og forventningene fremover. Videre legger styret til grunn at det kan bli behov for å styrke bankens kapitaldekning form av opptak av en fondsobligasjon eller ansvarlig lån i Bokført egenkapital utgjorde ved årsskiftet 9,80 % av bankens forvaltningskapital. Tilsvarende utgjorde ansvarlig kapital 12,33 % av forvaltningskapitalen. Risikoforhold Pareto Bank har en bevisst holdning til styring, kontroll og oppfølging av bankens samlede risikobilde. Styret kan konstatere at banken i 2012 ikke hadde vesentlige avvik, tap eller hendelser og anser at banken har en god risikostyring, kontroll og oppfølging. Styret evaluerer minimum en gang årlig bankens retningslinjer, styrende dokumenter og bankens risikoprofil. De viktigste risikoområder banken står ovenfor er: Kredittrisiko: Kredittrisiko vil være den vesentligste risikoen Pareto Bank vil håndtere. Kredittrisiko er den risiko en bank har for at et låne- eller garantiengasjement går i mislighold, og for at kunden ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser overfor banken. Bankens kredittrisiko påvirkes av den generelle økonomiske utviklingen og bankens håndverk ved innvilgelse og oppfølging av engasjementet. Pareto Bank vil ha et bevisst forhold til diversifisering av utlånsporteføljen og har krav og mål til porteføljenes eksponering hva gjelder bransje, sikkerhet og størrelse på enkeltengasjementer. Banken søker å diversifisere mellom de ulike segmentene og unngå risiko i bransjer hvor banken ikke har tilstrekkelig kompetanse eller er usikre på den generelle fremtidige risikoen. Banken har lagt vekt på å etablere kredittstyringssystemer som ivaretar en tilfredsstillende rapportering. Særlig innenfor verdipapirområdet er det lagt vekt på at informasjonstilgjengeligheten og kontrollen er god og mest mulig automatisert. Kredittpolicy og kredittstyringsdokumenter evalueres av styret minimum en gang årlig. Banken har utarbeidet et risikoklassifiseringssystem for å kunne styre bankens kredittrisiko i tråd med bankens kredittpolicy. Dette danner grunnlag for bankens prismodell som skal ivareta en riktig prising av risiko basert på debitors betjenings- og tilbakebetalingsevne, etablert sikkerhet for engasjementet og kapitalkrav. Likviditetsrisiko: Pareto Bank har som mål å holde en moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt. Videre er det et mål for banken til en hver tid å ha en god likviditetsbuffer, som vil bestemmes av bankens utvikling og balansestruktur. Banken skal ha en robust likviditetsstyring basert på retningslinjer fastsatt av styret. Banken har utarbeidet rammer og prinsipper for styring av bankens likviditetsrisiko. I tillegg er det utarbeidet prognoser og beredskap for mulige likviditetskriser. Det er utarbeidet et policydokument som definerer likviditetsrisikotoleransen og rammer i tråd med retningslinjer gitt av Finanstilsynet. 8

9 Markedsrisiko: Pareto Bank skal ikke ta egne posisjoner i rente- og valutamarkedet og skal fortløpende og i størst mulig grad avdekke oppstått eksponering. Alle poster på og utenfor balansen med tilhørende inntekts- og kostnadsposter blir avdekket, hvilket innebærer at bankens eksponering vil være begrenset. Eksponeringen skal være innenfor rammer og fullmakter gitt av styret. Banken har interne rammer for den samlede renterisiko i norske kroner og valuta, og måler denne henholdsvis innenfor definerte løpetidsintervaller og på summen fra to og to nærliggende løpetidsintervaller. Rammen gjelder løpende og omfatter alle løpetider, alle finansielle instrumenter og alle valutaer. Banken måler valutarisiko som bankens nettoposisjon i den enkelte valuta. I tillegg måler banken summen av nettoposisjonene i hver valuta som en brutto størrelse uten netting mellom valutaer. Nettoposisjonene er omregnet til norske kroner. Banken stresstester valutaposisjonene ved å analysere resultateffekten av en markedsendring på 10 prosentpoeng for hver enkelt valuta og i alle valutaer samlet. Operasjonell risiko: Banken reduserer operasjonell risiko gjennom god styring og kontroll gjennom gode kontrollrutiner, godt etablert rutineverk og en egen compliance funksjon. Andre risikoforhold: Banken vurderer løpende de endringer og krav banken står overfor som kan påvirke så vel resultat- som balanseutvikling. Organisasjon Pareto Bank er en norsk forretningsbank med hovedkontor i Dronning Mauds gt. 3 i Oslo, hvor virksomheten drives fra. Pareto Bank er en god arbeidsplass med høy etisk standard og gjensidig respekt mellom de ansatte. Banken har egne etiske retningslinjer for alle ansatte og tillitsvalgte. Disse omfatter forhold som gjelder taushetsplikt, habilitetsspørsmål, gaver og tjenester og handel med finansielle instrumenter. Pareto Bank er en arbeidsplass der det er likestilling mellom kvinner og menn. Selskapet hadde ved årsskiftet totalt 31 fast ansatte, hvorav 18 menn og 13 kvinner. Styret mener den faktiske tilstand når det gjelder likestilling er tilfredsstillende og at det ikke er nødvendig å iverksette spesielle tiltak. Banken har en HMS-ansvarlig. Banken har etablert incentivordninger for bankens ansatte som en del av personalvilkårene i banken. Disse omfatter en ordning med kjøp av aksjer i Pareto Bank subsidiert med inntil kr pr. ansatt pr. år. I 2012 valgte 19 ansatte å benytte seg av dette tilbudet. I tillegg valgte styret å gi bankens ansatte en ekstra påskjønnelse for god innsats i Styret har derfor besluttet å avsette kr. 3,0 mill. inkl. arbeidsgiveravgift til fordeling mellom bankens ansatte. Styrets begrunnelse for dette er god innsats og måloppnåelse i året som gikk. Banken har et godtgjørelsesutvalg utgått av styret etter forskrift om godtgjørelsesordninger av 1. desember Utvalget skal sikre at banken har en godtgjørelsesordning som bidrar til å fremme og gi insentiver til god styring av og kontroll med foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking, og å unngå interessekonflikter. Styret retter en takk til alle bankens ansatte for en god innsats gjennom Styrets sammensetning Bjarne Borgersen (leder), Tormod Schartum (nestleder), Brita Eilertsen, Kristin Ekvold, Bjørn S. Havsgård (ansattevalgt). Styret består av 3 menn og 2 kvinner. I løpet av 2012 avholdt styret i banken 19 møter, hvorav 8 var ekstraordinære styremøter for behandling av større kredittengasjementer. På de ordinære møtene behandlet styret blant annet forretningsplan og strategiprosess, risikostyring og intern kontroll, godkjenning av retningslinjer, rutiner, instrukser og bankens finansielle utvikling. Eierstyring og selskapsledelse Styret forholder seg til Norsk anbefaling til eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt denne passer. Styret har vedtatte retningslinjer for å fremme målet om effektivt å lede selskapets forretningsforhold til fordel for selskapets aksjonærer og interessenter over lang sikt. Disse klargjør rolledelingen mellom aksjonærer, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen og gir grunnlag for hvordan selskapets mål blir satt, oppnås og overvåkes. Styret foretar også en årlig evaluering av sitt arbeid og sin arbeidsform. Arbeidsmiljøet anses å være godt. Andelen sykefravær i 2012 har vært lav og var på totalt 72 dager tilsvarende 0,98 %. Det har ikke vært registrert noen skader eller ulykker i Utover eget forbruk av papir, energi og avfall forurenser banken ikke det ytre miljø. 9

10 Fortsatt drift Årsregnskapet for 2012 er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Styret bekrefter at denne forutsetning er tilstede. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte regnskapet med resultat, balanse og tilhørende noter en god informasjon om selskapets drift og stilling ved årsskiftet. Det har ikke vært vesentlige hendelser som påvirker resultat og de verdivurderinger som er gjort. For øvrig har det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapet. Utsikter fremover Makrobildet globalt er fortsatt usikkert og markedsutsiktene innen enkelte av bankens forretningsområder påvirkes av dette. Samtidig er norsk økonomi sterk, men svært avhengig av utviklingen i oljeprisen. Videre er det en stadig økende bekymring for at det bygger seg opp en norsk boligboble. De varslede kapital- og likviditetskravene påvirker konkurransesituasjonen og lønnsomheten i hele banknæringen. Frykten for en boligboble har ført til at myndighetene har varslet inn skjerpede kapitalkrav for boliglån. I tillegg innebærer manglende avklaringer knyttet til det kommende regelverket økt usikkerhet. Alt dette medfører at bankene bygger opp kapital buffere og omstrukturerer sine balanser. Dette har gitt og vil gi seg utslag i bankenes kredittgivning. En annen konsekvens er at utlånsmarginene må økes for å oppnå lønnsomhet. I dette banklandskapet mener styret at Pareto Bank er godt posisjonert. Banken er rask og effektiv, ser løsninger og er fleksibel. Den har fått en sterk posisjon innenfor prosjektfinansiering av eiendom i Østlandsområdet, har et fullverdig tilbud innenfor verdipapir- og investeringstjenester, og er i ferd med å etablere seg som en nisjeaktør innenfor shipping- og offshorefinansiering. Pareto Bank er en bank som finner sin egen vei i et nytt banklandskap / Styret i Pareto Bank ASA Bjarne Borgersen Tormod Schartum Brita Eilertsen styrets leder nestleder styremedlem Kristin Ekvold Bjørn S. Havsgård Tiril Haug Villum styremedlem ansattevalgt styremedlem administrerende direktør 10

11 Resultatregnskap (NOK 1.000) Noter Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/(tap) på fin.instrumenter til virkelig verdi 2, Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum netto inntekter Lønn og andre personalkostnader 8,9, Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger 18, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån, garantier mv Tap på utlån og garantier 2, Driftsresultat Skatt Resultat etter skatt Andre inntekter og kostnader 0 0 Totalresultat for perioden Resultat per aksje (NOK) *) 79,6 56,1 *Pareto Bank har ikke utstedt opsjoner eller andre finansielle instrumenter som kan føre til utvanning av resultat per aksje. 11

12 Balanse (NOK 1.000) Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker 12, Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 12,14,15, Netto utlån til kunder 11,12,13,14,15, Sertifikater og obligasjoner 12,13,14, Aksjer, andeler og andre verdipapirer 12, Finansielle derivater 12,13, Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetale kostnader og opptjente inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Innskudd fra kredittinstitusjoner 12,13, Innskudd fra kunder 12,13,14, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 12,13, Finansielle derivater 12,13, Annen gjeld 10, Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital 12,14,22, Gjeld Aksjekapital Overkursfond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital Egenkapital Gjeld og egenkapital Betingede forpliktelser 15,16, Oslo Styret i Pareto Bank ASA Bjarne Borgersen Tormod Schartum Brita Eilertsen styrets leder nestleder styremedlem Kristin Ekvold Bjørn S. Havsgård Tiril Haug Villum styremedlem ansattevalgt styremedlem administrerende direktør 12

13 Endring i egenkapitalen Fond for urealiserte Annen Sum (NOK 1.000) Aksjekapital Overkursfond gevinster egenkapital egenkapital Egenkapital pr Utbytte Totalresultat for perioden Egenkapital pr Utbytte Totalresultat for perioden Egenkapital pr Kontantstrømoppstilling (NOK 1.000) Ordinært resultat før skattekostnad Inn-/utbetalinger på lån til kunder Inn-/utbetalinger fordringer på sentralbanker Inn-/utbetalinger på sertifikater og obligasjoner Inn-/utbetalinger på aksjer, andeler og andre verdipapirer Inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder Inn-/utbetalinger av innskudd fra kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger verdipapirgjeld Inn-/utbetalinger ansvarlig lånekapital Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Endring i finansielle derivater og verdiendringer finansielle instrumenter Endring i periodiserte renter Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler 0 0 Kjøp av immaterielle eiendeler Netto kontantstrøm investeringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist. 13

14 Note 1: Regnskapsprinsipper Pareto Bank ASA er en norsk forretningsbank med hovedkontor i Dronning Mauds gt. 3 i Oslo. 1. Generelt Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med forenklet International Financial Reporting Standards (forenklet IFRS) i samsvar med regnskapslovens 3-9 og forskrift om årsregnskap for banker og finansieringsforetak 1-5. Etter forenklet IFRS kan en bokføre styrets forslag til utbytte som gjeld på balansedagen. Banken har benyttet seg av denne adgangen, men har ellers ikke fraveket kravene om innregning og måling etter fullstendig IFRS. Banken har med virkning fra 2012 endret sin presentasjon av resultatelementer knyttet til finansielle derivater. Renteinntekter og - kostnader for finansielle derivater har tidligere inngått i Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter mens øvrige verdiendringer har inngått i Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. For 2012 vil alle resultatelementer knyttet til finansielle derivater inngå i Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Sammenligningstallene er endret tilsvarende. Regnskapet ble vedtatt av selskapets styre 27. februar Endring i regnskapsprinsipper og opplysninger (Regnskapet presenteres i norske kroner (NOK) som også er bankens funksjonelle valuta. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til kurs på balansedagen. Verdiendringer som følge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag resultatføres. Alle beløp er oppgitt i hele tusen med mindre noe annet er angitt. 3. Gjensalgsavtaler Kjøp av verdipapirer med avtale om tilbakesalg klassifiseres som utlån til og fordringer på kunder. Differansen mellom kjøp og salgspris periodiseres som renteinntekt. 4. Finansielle instrumenter Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt Pareto Bank blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet. Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og Pareto Bank i hovedsak har overført risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er oppfylt, kansellert eller utløpt. Klassifisering Finansielle instrumenter blir ved første gangs innregning klassifisert i en av følgende kategorier: Finansielle eiendeler: - Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. - Utlån og fordringer regnskapsført til amortisert kost. Finansielle forpliktelser: - Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. - Andre finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost. Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: Innenfor denne kategorien kan tilordningen være pliktig eller bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. I den første kategorien inngår bankens finansielle derivater med mindre de er en del av en sikring. Den andre kategorien omfatter sertifikater og obligasjoner, utlån til og innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner med rentebinding samt gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer. Finansielle instrumenter er klassifisert i kategorien bestemt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet for i vesentlig grad å redusere inkonsistens i måling (regnskapsmessig misforhold). Den viktigste årsak til at et regnskapsmessig misforhold ellers ville oppstått er at alle finansielle derivater skal måles til virkelig verdi og at disse i utstrakt bruk benyttes for økonomisk sikring av markedsrisiko. Utlån og fordringer regnskapsført til amortisert kost: Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. Kategorien omfatter utlån og fordringer samt obligasjoner som ikke er definert som eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet. Andre finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost: Kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner uten rentebinding og andre finansielle forpliktelser, som ikke er bestemt som forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Måling Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader. Andre forpliktelser regnskapsført til amortisert kost balanseføres første gang til virkelig verdi med fradrag for transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler og forpliktelser som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelse til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi. Utlån og fordringer og andre finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente. Verdimåling til virkelig verdi: Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i mellom uavhengige parter. Ved beregn- 14

15 ing legges forutsetning om fortsatt drift til grunn og avsetning for kredittrisiko i instrumentet blir inkludert ved verdsettelsen. For finansielle instrumenter der motsvarende markedsrisiko kan påvises med tiltrekkelig sannsynlighet, benyttes midtkurser på balansedagen. Øvrige finansielle eiendeler og forpliktelser verdsettes til henholdsvis kjøps- og salgskurser. For finansielle instrumenter der det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller volatiliteter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs eller megler. I den grad det ikke er notert priser for instrumentet, dekomponeres instrumentet, og verdsettes på bakgrunn av priser på de enkelte komponentene. Dette omfatter de fleste derivater som valutaterminer og renteswapper samt, sertifikater og obligasjoner. For øvrige finansielle instrumenter som innskudd og utlån fra kunder og kredittinstitusjoner med rentebinding, beregnes kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med markedsrente inklusive en kredittrisikomargin på balansetidspunktet. Verdimåling til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost og inntektene beregnes etter instrumentets internrente. Internrenten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontraktstrømmen inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av disse kontantstrømmer neddiskontert med internrenten. Nedskrivning av finansielle eiendeler Dersom objektive bevis for verdifall på utlån kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med eiendelens internrente. Internrenten som benyttes, er eiendelens internrente før objektive bevis for verdifall blir identifisert, justert for endring i markedsrente frem til balansedagen. Objektive bevis for verdifall omfatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller der andre konkrete forhold har inntruffet. Nedskrivning reduserer utlånets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres under Tap på utlån og garantier m.v. Renter beregnet etter internrentemetoden på nedskrevet verdi av eiendelen inngår i Netto renteinntekter. Utlån vurderes også gruppevis. Dersom det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall skal det foretas nedskrivning. Presentasjon i balanse og resultatregnskap Utlån og fordringer Utlån og fordringer balanseføres, avhengig av motpart, enten som utlån til og fordring på kredittinstitusjoner eller utlån til og fordring på kunder, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes i Renteinntekter og lignende inntekter. Verdiendringer som kan knyttes til nedskrivning av utlån, inngår i Tap på utlån og garantier mv.. Øvrige verdiendringer på utlån med rentebinding som vurderes til virkelig verdi inngår i linjen Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning I denne kategorien inngår verdipapirer bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter inkluderes i Renteinntekter og lignende inntekter. Øvrige verdiendringer inngår i linjen Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Finansielle derivater Finansielle derivater vurderes til virkelig verdi over resultat og presenteres som eiendel dersom verdien er positiv og som forpliktelse dersom verdien er negativ. Renteinntekter og -kostnader for finansielle derivater og verdiendringer inngår i Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder Gjeld til kredittinstitusjoner og kunder er regnskapsført, avhengig av motpart, enten som innskudd fra kredittinstitusjon eller som innskudd fra kunder, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Rentekostnader inkluderes i Rentekostnader og lignende kostnader. Øvrige verdiendringer inngår i linjen Netto gevinst/ (tap) på finansielle instrumenter. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer I denne kategorien inngår gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. Rentekostnader inkluderes i Rentekostnader og lignende kostnader. Øvrige verdiendringer inngår i linjen Netto gevinst/ (tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medfører at banken må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene i et gjeldsinstrument, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Provisjonsinntekter føres over garantiens løpetid under Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. Verdiendringer som følge av kredittengasjementer som er nedskrevet, er bokført under Tap på utlån og garantier m.v. Øvrige verdiendringer av utstedte finansielle garantier er balanseført under Avsetninger for forpliktelser. Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontraktene inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument og eventuelt type 15

16 sikring. Banken har øremerket enkelte derivater som sikring av virkelig verdi av fastrente obligasjoner (verdisikring). Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer banken sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Banken dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden. Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på sikringsobjektet under Netto gevinst/ (tap) finansielle instrumenter til virkelig verdi. 5. Nettopresentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen bare når det er det er en ubetinget motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. 6. Periodisering av renter og gebyrer Renter og provisjoner resultatføres etter som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er direkte betaling for utførte tjenester, inntektsføres når de betales. Etableringsgebyrer inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under Renteinntekter og lignende inntekter etter internrentemetoden. Gebyrer som inngår ved etablering av finansielle garantier, inngår i verdsetting av garantien og inntektsføres over løpetiden under Verdiendringer og gevinst/tap på finansielle instrumenter. 7. Inntektsføring av renter Renteinntekter inntektsføres ved bruk av internrentemetoden. Dette innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer fratrukket direkte etableringskostnader. Inntektsføring av renter etter internrentemetoden benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på nedskrevne kredittengasjementer beregnes som internrente av nedskrevet verdi. 8. Varige driftsmidler Materielle eiendeler er klassifisert som varige driftsmidler og vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende i resultatregnskapet. Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet brukstid. Inventar etc. avskrives over 0-5 år og EDB-utstyr over inntil 0-3 år. Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. 9. Immaterielle eiendeler Kjøpt programvare/-lisenser og bankens tilknytning til norsk infrastruktur for betalingsformidling er klassifisert som immaterielle eiendeler og balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter til å gjøre programvaren klar til bruk. Disse avskrives i samsvar med avtalenes varighet og eiendelens forventede økonomiske levetid. Utvikling av programvare balanseføres og dersom verdien vurderes som vesentlig og forventes å ha varig verdi, avskrives denne over anslått levetid. Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. 10. Pensjoner Banken har innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte, og ordningen ivaretas av et livselskap. Banken betaler et årlig tilskudd til den enkelte ansattes kollektive pensjonssparing på 5 % av lønn mellom 1 og 6 G, og 8 % av lønn mellom 6 og 12 G. Banken har ingen ytterligere forpliktelser etter at det årlige innskuddet er betalt. Premie inklusive arbeidsgiveravgift kostnadsføres direkte. 11. Skatter Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret samt endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balanseposters regnskapsførte og skattemessige verdi. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp. Utsatt skattefordel blir balanseført i den grad det er sannsynlig at den vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. 12. Utbytte Utbytte regnskapsføres som gjeld etter styrets forslag på balansedagen. 13. Leieavtaler Leiekostnader kostnadsføres lineært over leieperioden. 14. Hendelser etter balansedagen Informasjon som fremkommer etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen, vil inngå i grunnlaget for vurdering av regnskapsestimater i regnskapet og vil således være hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom disse er vesentlige. Bankens regnskapsavleggelse vil i noen grad være basert på estimater og skjønnsmessige vurderinger. Disse er basert på historisk erfaring, og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlig på balansedagen. De regnskapsmessige estimatene vil sjelden være fullt ut i samsvar med endelig utfall, og representerer en risiko for fremtidige vesentlige endringer i balanseført verdi på finansielle instrumenter og immaterielle eiendeler. 16

17 Note 2: Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Anvendelse av estimater Bankens regnskapsavleggelse vil i noe grad være basert på estimater og skjønnsmessige vurderinger. Disse er basert på historisk erfaring, og forventninger om fremtidig hendelser som anses å være sannsynlig på balansedagen. De regnskapsmessige estimatene vil sjelden være fullt ut i samsvar med endelig utfall, og representerer en risiko for fremtidige vesentlige endringer i balanseført verdi på finansielle instrumenter og immaterielle eiendeler. Verdimåling til virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i mellom uavhengige parter. Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Banken vurderer og bruker metoder og forutsetninger som så langt som mulig, er basert på markedsforholdene på balansedagen. Dette omfatter bankens beholdning av sertifikater og obligasjoner, finansielle derivater samt innskudd og utlån med rentebinding. Metoder og forutsetninger for beregning av virkelig verdi er forøvrig beskrevet i bankens regnskapsprinsipper og note 13 i årsregnskapet. problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller der andre konkrete forhold har inntruffet. Det har vært observert objektive bevis for verdifall i grupper av lån som har gitt grunnlag for nedskrivninger. I dette ligger at vurderingene skjer med utgangspunkt i tilnærminger og erfaringsmateriale både på det enkelte engasjement som relatert til makroøkonomiske forhold og forventninger til disse. Det vises også til bankens regnskapsprinsipper. Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. Andre forhold Banken er ikke part i noen rettstvister. Nedskrivning av finansielle eiendeler Dersom objektive bevis for verdifall på utlån kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med eiendelens internrente. Objektive bevis for verdifall omfatter vesentlige finansielle Note 3: Segmenter Utfra bankens størrelse og satsningsområder er alle kredittaktiviteter samlet i et kredittområde. Pareto Bank vurderer kredittaktivitetene som et samlet forretningsområde. 17

18 Note 4: Netto renteinntekter (NOK 1.000) Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kredittinst., amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av utlån til og fordr. på kunder, amortisert kost Renteinnt. og lign.innt. av sertifikater og obligasjoner, virkelig verdi Renteinnt. og lign.innt. av sertifikater og obligasjoner, amortisert kost Etableringsprovisjoner m.v Provisjonsinntekter m.v Andre renteinntekter og lignende inntekter 1 0 Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på gjeld til finansinst., amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på innskudd fra kunder, amortisert kost Rentekostn. og lign. kostn. på verdipapirgjeld, virkelig verdi Rentekostn. og lign. kostn. på ansvarlig lånekapital, amortisert kost Andre rentekostnader og lignende kostnader, amortisert kost Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter

19 Note 5: Andre inntekter (NOK 1.000) Provisjonsinntekter fra betalingsformidling Provisjonsinntekter garantier Provisjonsinntekter fulltegningsgarantier Provisjoner investeringstjenester Interbankprovisjoner Provisjonsinntekter fra andre banktjenester Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader ved betalingsformidling Interbankprovisjoner Provisjonskostnader ved banktjenester 0 7 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Verdiendringer og gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi Gevinst salg av anleggsmidler 0 8 Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Note 6: Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi (NOK 1.000) Netto gevinst/(tap) på valuta Netto gevinst/(tap) på valutaderivater Netto gevinst/(tap) på rentederivater Netto gevinst /(tap) på finansielle instrumenter, trading Netto gevinst/(tap) på utlån til kunder Netto gevinst/(tap) på sertifikater og obligasjoner Netto gevinster/(tap) på andeler Netto gevinst/(tap) på utlån fra sentralbanker Netto gevinst/(tap) på verdipapirgjeld Netto gevinst/(tap) på innskudd fra kunder Netto gevinst/(tap) på fin. instrumenter til virkelig verdi Netto gevinst/(tap) på derivater sikring Netto gevinst/(tap) på obligasjoner sikret Netto gevinst/(tap) på sikrede poster Netto gevinst/(tap) på fin. instrumenter til virkelig verdi

20 Note 7: Driftskostnader (NOK 1.000) Ordinære lønnskostnader Avsetning overskuddsdeling Honorarer tillitsvalgte Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Lønn og andre personalkostander IT-kostnader Kontorrekvisita, porto mv Salg, representasjon og markedsføring Andre administrasjonskostnader Administrasjonskostnader Husleie og andre driftskostnader leide lokaler Honorarer revisor, konsulent og juridisk bistand Medlemskontingenter Forsikringer Øvrige driftskostnader Andre driftskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader Note 8: Pensjonskostnader Pareto Bank er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og har en pensjonsordning som oppfyller kravene etter loven. Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte dekket i Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsytelsene omfatter alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon. Det er tegnet innskuddsfritak på ordningene og det er 30 års tjenestetid for å få rett til uavkortede forsikringsytelser. Pensjonsgrunnlaget er årlig lønn medregnet faste tillegg, hvor det innbetales årlig 5 % av pensjonsgrunnlaget mellom 1 G og 6 G og 8 % for pensjonsgrunnlag mellom 6 G og 12 G. Pensjonsalderen er 67 år. Det er også tegnet en uførepensjon i form av en kollektiv livrente for lønn som overstiger 12 G. Pensjonsgrunnlaget er lønn som overstiger 12 G. Det er også tegnet innskuddsfritak på ordningene. Det er 30 års tjenestetid for å få rett til uavkortede forsikringsytelser. Uførepensjonen er på 45 % av lønnen over 12 G. (NOK 1.000) Pensjonskostnad innskuddsbasert ordning Pensjonskostnad livrente Pensjonskostnad