HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger
Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser (konsekvenser, tiltak) Hvordan jobbe med OV i kommunene? (OV-veileder, retningslinjer/va-norm, arealplaner/planbestemmelser, eksempler/prosjekter Oppsummering
Begreper OVERVANN (overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg via markoverflate, grøfter, rennesteiner, ledninger) LOD/LOH (Lokal OvervannsDisponering/-Håndtering)
Lokal overvannshåndtering (LOH) God overvannshåndtering i urbane strøk kan oppnås gjennom løsninger som i størst mulig grad opprettholder den naturlige vannbalanse i området (naturtilstanden). Slike løsninger kan betegnes Lokal overvannshåndtering (LOH). Gode helhetlige løsninger forutsetter også en hydrologisk orientert arealplanlegging. Hovedelementene i lokal overvannshåndtering er infiltrasjon og fordrøyning. Ved infiltrasjon infiltreres vannet direkte til grunnen, enten via terrengoverflaten eller via ulike magasin/ grøfter i grunnen. Ved fordrøyning ledes overvannet til et åpent/lukket basseng hvor det fordrøyes før det kontrollert føres til grunnen, lokal resipient eller avløps-/overvannsledningsnett. Ofte må det benyttes kombinasjonsløsninger av infiltrasjon og fordrøyning i åpent/lukket basseng. Lokal overvannshåndtering medfører også ofte en betydelig rensing av overvannet, avhengig av hvilke løsninger som benyttes.
Urbaniseringens effekt på arealavrenning
Urbanisering og tradisjonell OV-håndtering : Økt overvannsavrenning i mengde og intensitet Økt vannhastighet og fare for erosjon Redusert minstevannsføring Senkning av grunnvannstanden samt skader på vegetasjon og bygningskonstruksjoner. Utslipp og spredning av overvannsforurensinger (tungmetaller og miljøgifter mm). Forurensning som følge av overløp fra overbelastet avløpssystemet Forringelse av det økologiske miljø (reduksjon av det biologiske mangfold)
FLOMVEIER Overvannshåndteringen må vurderes med hensyn på både normal nedbørssituasjon og flom. Dersom ledningssystemet blir overbelastet, tiltettet eller ødelagt, bør det finnes et avrenningssystem på overflaten som overvannet kan renne bort på uten å gjøre (stor) skade. Flomveier skal dimensjoneres for å kunne ta unna all avrenning fra hele nedbørsfeltet. Flomveier skal planlegges både på overordnet plannivå og detaljert plannivå. Dimensjonerende gjentaksintervall min. 100 år!
BASAL-dagen 2004. Foredrag v/g.mosevoll, Skien kommune : HVA KAN EGNE SEG SOM FLOMVEGER: Ubebygde søkk i terrenget Bilveger i boligområder Gater i sentrumsområder der biler kjører sakte Gangveger UTFORMING AV ALTERNATIVE FLOMVEGER: Kantstein / rennestein med fortau Rennestein uten fortau Veggrøft (erosjonssikring viktig) Ubebygd dalsøkk (ersjonssikres med gras, busker, sprengstein) UTFORMING AV BOLIGOMRÅDER: Dalsøkk må ikke bebygges (må stå igjen som friområder, gangveger, boligveger) Ta ikke sjansen på at overvannskulverter med inntaksrister løser overvannsproblemet. Hva skjer hvis rista går tett? Kampen om arealene er hard, og nødvendige flomveger utenom bilveger, gangveger o.l. må derfor vises på reguleringsplanen.
Sperring av flomveier..
Flomsonevurderinger (hentet fra NORVAR-veileder)
OVERVANN Kvantitet Kvalitet
Forurensninger i overvannsavrenning
Utløp, overvannsledning fra Sandslivegen til Skranevatnet
KLIMAUTVIKLING Klimaprognoser/rapporter (havstigning, stormflo, nedbørøkning) SFT-veileder TA2317/2007
(i tillegg kommer økning i stormflonivå)
Klimaprognose, nedbørøkning
Nedbør Klimaprognoser tilsier en betydelig økning i fremtidig nedbør (både i årsvolum og for ekstremhendelser) Intensitet for ekstremhendelser øker mer enn gjennomsnittlig årsnedbør Hyppigere ekstremhendelser Dimensjonerende nedbør økes med 20-60%? Hva har vi av nedbørdata for dimensjoneringsformål? Hvordan bruke historiske nedbørdata?
Målingar (nedbør, avrenning) Dokumentasjon av nosituasjonen Valg av dimensjoneringsgrunnlag Konsekvensanalyse Val av tiltak mot ureining og flom Revidere arealplanar
Fra SFT-rapport 2317/2007:
SFTs forslag til tiltak mot økte forurensningsutslipp (rapport 2317 / 2007) Redusere tilrenning gjennom infiltrasjon i grunnen og annen type lokal overvannshåndtering. Forsinkelse og demping av flomtopper på tilrenningen til avløpsnettet Fordrøye flomtoppene i selve avløpsnettet Øke rørkapasiteten nedstrøms overløp eller i flaskehalser Øke bruken av overløp med rensevirkning Bygge fordrøyningsbasseng Separering av avløpsnett bygget etter fellessystemet er et annet viktig tiltak som ikke nevnt i rapporten.
Hvordan jobbe med overvann? NORVAR-veileder Retningslinjer/VA-norm Arealplaner, planbestemmelser Eksempel
Del 1 - Utfordringer, visjoner og strategi Del 2 - Kriterier, metoder tiltak Del 3 - Vedlegg En veiledning for VA-faglig personell, arealplanleggere, landskapsarkitekter m.m. som jobber med arealplanlegging og overvannshåndtering i urbane områder Legger vekt på å integrere overvannsplanleggingen i arealplanleggingen og bruke overvannet som en ressurs. Helhetlig og fremtidsrettet OV-håndtering (klimatilpasning). Bidra til reduserte flomskader
Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Dokumentet skal være en veileder for alle som planlegger, prosjekterer eller bygger anlegg hvor overvannshåndtering er en del av tiltaket. Dokumentet setter krav til hvilke planer som skal/bør utarbeides og hva disse bør inneholde, hvilke løsninger som skal prioriteres osv. INNHOLDSLISTE: Innledning Strategi Planlegging og gjennomføring Beregning av overvannsmengder Overvannshåndtering Lokal OV-håndtering Tradisjonell OV-håndtering Flomveier Erosjon og sedimentering Hensyn til kaldt klima Resipientklassifisering Overvannskvalitet Forurensninger i overvann Behov for rensing Aktuelle rensetiltak
HVORFOR RETNINGSLINJER FOR OV-HÅNDTERING? Nye utbyggingsområder og fortetting øker belastning på nedstrøms vassdrag eller ledningsanlegg (flom, overløpsforurensning, erosjon,..), endrer grunnvannstand osv.. Økende trafikk, urbanisering og annen forurensende aktivitet forurenser vassdrag. Økt fokus på resipienter og vannkvalitet. Klimaendring (mer nedbør/avrenning) Økt fokus fra forsikringsselskaper mhp. flomskader/kjelleroversvømmelser. Lovverk (PBL, Vannressursloven, Forurensningsloven, Rammedirektiv for vann, Naboloven)
Mål for overvannshåndtering i Bergen kommune: Det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. Lokal overvannshåndtering (LOH) skal benyttes der dette er mulig. Prioriteringer: 1. I bebygde områder skal overvann i størst mulig grad tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden (lokal infiltrasjon, fordrøyning, avrenning via naturlige vannveier,.) 2. Forurenset overvann som ikke tillates ført til en bestemt resipient må enten renses lokalt, føres til en mindre ømfindtlig resipient eller ledes til kommunalt avløpsrenseanlegg. 3. Tiltak må settes inn ved forurensningskilden (redusere forurensningsproduksjon gjennom god arealutforming, godt gaterenhold, gode rutiner for tømming av sandfang/gatesluker, holde adskilt forurenset og ikke-forurenset overvann, riktige materialvalg for bygninger. )
Haukåselva i Åsane Planer for omfattende utbygginger (boligformål for 7-8000 personer + industri + næring/bedrift + skoler o.l.) En rekke reg.planer skal utarbeides de nærmeste år (både private og offentlige reg.planer). Sårbart vassdrag, både mhp. vannkvalitet og -mengde. En tradisjonell utbygging vil medføre klart negative konsekvenser for vassdraget. Behov for bl.a. helhetlig overvannsplan for området (hvordan unngå/minimalisere negative effekter på vassdrag og natur). Føringer/krav må legges inn i overordnede planer. Hvem tar ansvar og hvem dekker kostnader?
Hvilket ansvar har kommunen som planmyndighet for at hensyn til vassdrag og avrenning/vannkvalitet blir ivaretatt ved utbygging av nye områder? Hvordan få til en helhetlig planlegging i kommunen der også viktige hydrologiske aspekter inngår (vassdrag, flom/oversvømmelse, vannkvalitet/forurensning, krav til løsninger for avrenning fra ulike områder,...)? Målet må være å få til en samhandling og ansvarsfordeling i kommunen som gir en fornuftig og bærekraftig utvikling. Bedre samhandling er nødvendig for å kunne oppnå helhetlige, gode og effektive løsninger ved utvikling og utbygging av arealer. Ivareta gode bomiljø / gode urbane miljø God vassdragskvalitet, både i by og i mer spredt bebygde områder i byen Estetiske kvaliteter, synliggjøre vann i byen (ikke legge alle bynære vassdrag i rør, unngå forurensning av bekker/elver/vann) Etablere/vedlikeholde blå-grønne strukturer osv
Oppsummering Hvordan jobbe med overvann? Bruk planverktøyet. Overvannshåndtering integreres i arealplaner Utarbeide retningslinjer for overvannshåndtering (VA-norm) Helhetlig overvannshåndtering Tverrfaglig samarbeid Informasjon/kommunikasjon mellom ulike aktører/avdelinger (kommunale avdelinger, planleggere, utbyggere,.. ) Risikoanalyser/konsekvensutredninger Lage langsiktige overordnede tiltaksplaner Forankring til økonomiplan
Oppsummering, forts. Hvordan jobbe med overvann? Nedbørdata, dimensjonerende gjentaksintervall Separering Oppdimensjonering av ledningsnett LOH (infiltrasjon og fordrøyning) Krav til utbygger (maks. påslipp, fordrøyning, rensing,.) Ikke bekkelukkinger Flomveier Flomsoner Fastlegge byggehøyder (f.eks. ikke bygge under kt +3,0) Erosjon/ras (se SFT-veileder vedr. klimatilpasninger) (se NORSK VANN rapport, veileder overvannshåndtering)
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!