Utvikling av energiressurser på Statskog SFs eiendommer og foretakets arbeid med grunnrettigheter Presentasjon for Energi Norge Oslo, 26. oktober 2011 Konsernadvokaten
1. Statskog SF mandat, organisering og arbeidsmåte 2. Avtalepraksis 3. Rettsavgjørelser
Statskog SF Statskog er landets største grunneier. Statens grunn utgjør 60.000 km2, det vil si 1/5 av fastlands-norge Eiendommene drives, forvaltes og utvikles av Statskog SF eller i samarbeid med andre Statskog har virksomhet innen fire kjerneområder: eiendom, energi, skog og friluftsliv. Foretaket eies av staten v/landbruks- og matministeren. Styret ledes av Marit Arnstad. Administrerende direktør er Øistein Aagesen. Hovedkontoret ligger i Namsos, og foretaket har fem regioner; Troms, Salten, Helgeland, Midt- Norge og Sør- Norge www.statskog.no
Organisering Styret Adm.dir. Stabsfunksjoner Fagstab Region Sør-Norge Region Midt- Norge Region Helgeland Skog Energi Region Salten Region Troms Fjelltjenesten
Eiendommene 27 000 km² av eiendommene i Sør-Norge er statsallmenning Fjellova (beite, seter, jakt, fangst og fiske) Statsallmenningsloven (virkesrettighetene) Reindriften arealene i fra Troms i nord til Femunden i sør Samerettsutvalg II Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat (vedtektene 2)
Konsernadvokaten Juridisk avdeling med fem ansatte (én i permisjon). Kjøper advokattjenester i betydelig utstrekning. Juridisk ansvar for konsernet: Rådgivning Saksbehandling Iretteføring, forhandling Formulering av høringsuttalelser Foredragsvirksomhet og mediahåndtering Eierstyring- og selskapsledelse Hovedoppgave: Avklare rettstilstand, utvikle rettstilstand og bidra til en enhetlig praksis Er opptatt av å arbeide integrert i forretningsdriften Løsningsorientert Ønsker minnelige ordninger Har ressurser til å avklare viktige prinsipper
VO Energi Eget forretningsområde siden 2007 Ledes av Ivar Asbjørn Lervåg. Det er p.t. fem ansatte i virksomhetsområdet, men drar på ressurser andre steder i organisasjonen. Betydelig grad av tjenestekjøp. Statskogs arbeid med energi er basert på at virksomheten skal bidra til økt verdiskapning gjennom utvikling av foretakets energiressurser, økt produksjon av fornybar og CO2 nøytral energi, samtidig som vi investerer mer i næringsvirksomhet i regioner der Statskog har store eiendommer. Vannkraft Vindkraft Bioenergi
Etter 1992 har det skjedd en betydelig endring i kraftbransjen; fra offentlig forsyning til utvikling av et marked Fra grunneierperspektivet har det vært viktig å ta del i utviklingen, og sikre grunneier en riktig andel av verdiskapningen Prosjektene utvikles i hovedsak i et minnelig samarbeid med andre berørte grunneiere og aktører i kraftbransjen. Statskog legger til grunn at utvikling av energiressurser skjer på markedsmessige vilkår, gjennom avtaler som forhandles fram mellom grunneiere og utbyggere. Det har likevel vært nødvendig å føre noen saker for domstolene for å endre etablerte prinsipper, og for å få rettsavklaringer på forhold som tidligere ikke er løst.
Statskog Energi AS Eiendommene ligger i Statskog SF. Det inngås i alle tilfeller en grunneieravtale med foretaket. Statskog SF har de senere år også engasjert seg i verdiutviklingen av energiressurser gjennom å ta eierposisjoner aktiviteter på egen grunn. Statskog Energi AS er et nystiftet selskap hvor vi samler eierskapet til vannkraftverk.
1. Statskog SF mandat, organisering og arbeidsmåte 2. Avtalepraksis 3. Rettsavgjørelser
Grunnleggende hensyn Hensyn til miljø og annen bruk av arealene. SSF er en garantist for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv. Vi er også opptatt av at det tas tilbørlig hensyn til bruksrettshavere. Full erstatning Markedsmessig vederlag Ulemper må kompenseres fullt ut Matrikulering og tinglysing Statskog SF legger eiendomsinformasjon inn i de offentlige registre Viktig at aktørene støtter opp om dette Rundskriv for Tinglysingen : Statens kartverk
Ledning i grunn betraktninger Krav til system og oversikt Søknad, forhandling, opprettelse av kontrakt Kontraktene må legges inn i informasjonssystem Dataene må vedlikeholdes og det skal holdes dokumentarkiv Praktiske ulemper Kan påvirke mulighetene ved ny utnyttelse Grunneier må utvise ekstra varsomhet ved drift i området (f.eks kryssing med skogsmaskiner) Gravearbeider og bruk av veger Økonomisk tap Tap av skogverdier Kan hindre annen utnyttelse Kan innebære både tap og gevinst ved salg
Ledning i grunn Store variasjoner i vederlag basert på til hvilket formål ledningen skal nyttes riktig? Fra kr 0,- til kr 35,-. Mange avtaler på om lag kr 15,- pr meter (også standardavtale) riktig? Behov for rettsavklaring? Luftspenn til ledning i grunn Normalt vil dette kunne gjøres uten kostnad dersom det allerede er betalt for luftspenn Andre vilkår Administrasjonsvederlag ved opprettelse Plikt til å flytte ledning ved behov Plikt til opprydning/fjærning
1. Statskog SF mandat, organisering og arbeidsmåte 2. Avtalepraksis 3. Rettsavgjørelser
Separat utbyggbare vannfall Nord-Troms tingrett, 28-3-2007, Kvænangen, Kvænangen kraftverk Høyesterett, Rt. 2008 s. 82, Møllen, Statskog SF gikk sammen med Bondelaget Sør-Trøndelag tingrett, 2008-08-25, Ormhaugfossen, Røros Energiverk, anke og forlik Ikke-separat utbyggbare vannfall Hålogaland lagmannsrett, 2008-10-14, Oldereid, SKS Produksjon Salten tingrett,11-04-2011, Kjennsvatn, Statkraft (anket til Hålogalgand lagmannsrett) Høyesterett, 22-11-2011, Kløvtveit, BKK v.s. seks grunneiere, Statskog SF bistår sammen med Bondelaget
Begrepet separat utbyggbart Hålogaland lagmannsrett, 2011-09-20, Nygårdsfjell, Nordkraft Vind (anket til Høyesterett). Tilleggsoverføringer hvem har retten til utnyttelse Hålogaland lagmannsrett, 2011-09-05, Helgelandskraft, Fagervollan (anket til Høyesterett). Utløpt kontrakt Voldgift, 06-09-2011, Statkraft v.s. Tromskraft, Statskog SF ikke part Voldgift, 21-11-2011, Kildal kraftverk, Ymber, også spørsmål om leienivå for anlegg hvor alle grunnlagsinvesteringer er nedbetalt
Takk for oppmerksomheten!