Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Transkript

1 Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

2 Arbeidsprosessen Statskog har brukt både interne og eksterne ressurser i arbeidet Mange grundige analyser Viktige vilkår lagt til grunn i prosessen: Effektiv ressursforvaltning til det beste for samfunnet Mulighet for å sikre tilgang til jakt og vilkårene for jakt, fiske og friluftsliv Styrke det private skogbruket Statskogs økonomisk drivbare arealer Maksimering av statens verdier ligger til grunn 2

3 Statskogs eiendommer Statskog har grunnboks-hjemmel til ca km 2, eller vel 1/5 av fastlands-norge. Arealene består av : Skog: km 2 Figur 1 Skogarealer Statsgrunn utenom Statsallmenning Statsallmenning Derav produktiv skog: km 2 Øvrig grunn: km 2 Borregaardseiendommene 3

4 Statskogs skogarealer Produktivt areal 4

5 Arronderingssalg Arronderingssalg for å styrke det private skogbruket Pågående salg startet i 2011 og utgjør om lag dekar Utredningen viser at det er et potensial for ytterligere salg av dekar Rettigheten til jakt og fiske tilfaller kjøper Oppnådd pris reflekterer ikke salgsverdi pga. gjeldende konsesjonslovgivning. 5

6 Utredning av selskapsmodeller Tre hovedmodeller Felles for modellene er at privatisering forutsettes foretatt i form av salg av aksjer. Den første modellen er å samle all drivverdig skog i ett selskap, og deretter privatisere gjennom salg av aksjer (selskapsmodell 1). Den andre er å danne regionale og lokale selskaper (selskapsmodell 2). Den tredje varianten er en kombinasjonsmodell hvor en kan tenke seg et større skogselskap og ett eller flere regionale eller lokale selskaper. SKOG- VIRKSOMHETEN 1 Skog AS(A) Skog AS 2 Børsnotering Emisjon Lokale/regionale skogeierselskap Alle modellene vil kunne kombineres med et tilpasset arronderingssalg 3 Kombinasjonsmodell Figur 2 Modeller for selskapsetableringer 6

7 Selskapsmodeller, forts Ett stort selskap All økonomisk drivbar skog legges inn Børsnotering eller rettet emisjon Minimum 34 % eierskap kan sikre tilgang til jakt og fiske Ved fisjon og salg av aksjer vil verdien på selgers hånd kunne bli høyere Flere regionale/lokale selskaper Økonomisk drivbar skog legges inn Minimum 34 % eierskap i hvert av selskapene kan sikre tilgang til jakt og fiske Ved fisjon og salg av aksjer vil verdien på selgers hånd kunne bli høyere 7

8 Konsekvenser ved privatisering Det er en klar sammenheng mellom Statskogs eierandel i ett eller flere Skog AS og foretakets muligheter til videre drift og utvikling. Resultat av løpende drift (i %) Eierandel 100 % Eierandel 67 % Eierandel 51 % Eierandel 34 % Eierandel 0 % -43 Figur 3 Figuren viser konsekvenser for gjenværende virksomhet som et estimat av resultateffekten ved ulike eierandeler i ett eller flere skogselskaper. Søylen til venstre representerer Statskog-konsernets gjennomsnittsresultat av løpende drift i perioden Engangsinntekter fra skogvern og salg av eiendommer er ikke inkludert i tallgrunnlaget

9 Ulike selskapsmodeller Figur 4 A, B, C og D er ulike selskaper 9

10 Muligheter for vekst og utvikling Statskog SF vil etter en eventuell privatisering fortsatt være skogeier i statsallmenningene. I tillegg kommer skogbruket på gjenværende skogarealer. Foretaket har derfor behov for skogfaglig kompetanse og kapasitet også i fremtiden. Etablering av ett eller flere kommersielle delprivatiserte skogselskap vil kunne bidra til økt konsolidering på skogeiersiden som utgangspunkt for en videre effektivisering av verdikjeden fra rot til industri. En slik etablering vil også kunne gi betydelig økt investeringsevne for investeringer i hele verdikjeden. Privatisering gjennom salg av aksjer kan være et godt forretningsmessig grep ved at det frigjør kapital til investeringer i strategisk viktig skogindustri eller til innovasjon, samtidig som større og effektivt drevne skogeiendommer holdes samlet. 10

11 Muligheter for vekst og utvikling, forts. Makrobildet er preget av: Sterk markedsposisjon og betydelige potensial for norsk tremekanisk industri, men fortsatt behov for videre rasjonalisering og konsolidering. Økende andel massevirke eksporteres. Behov for ny industriell produksjon basert på nye produkter for å øke innenlands etterspørsel. Uttak av virke kan økes - betydelig større tilvekst enn uttak. Fragmentert eiendomsstruktur, mange små privateide skogeiendommer. Få norske skogeiendommer eies av kommersielle selskaper. Få norske industrielle aktører med tilstrekkelige finansielle muskler til å ta større operative og/eller strukturelle grep. Begrenset tilgang på annen risikokapital. I dette bildet kan etablering av ett eller flere kommersielle delprivatiserte skogselskap bidra til økt konsolidering på skogeiersiden som utgangspunkt for en videre effektivisering av verdikjeden fra rot til industri. En slik etablering vil også kunne gi betydelig økt evne til investeringer i hele verdikjeden. Finland Sverige Norge Eierstruktur på skogeiendommer i Norge, Sverige og Finland % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Offentlig eid Privateid Privateide selskaper Øvrig Kilde: Pöyry 11

12 Oppsummering Arronderingssalget kan økes med daa til daa. Et salg ut over dette vil påvirke driftsstrukturen negativt og føre til dårligere arrondering for Statskog. Vår anbefaling er derfor at ev. ytterligere privatisering gjøres gjennom privatisering av et eller flere AS. Det er mulig å sikre allmennhetens tilgang til jakt og fiske på linje med i dag gjennom at Statskog beholder negativ kontroll i selskapene som privatiseres. En kan også opprette A og B aksjeklasser der A klassen (kun en aksje) har all stemmerett i spørsmål om jakt og fiske. Vi anbefaler derfor at staten beholder 1/3 eierskap i alle selskaper som blir privatisert. 12

13 Oppsummering, forts. Statskog vil gå med underskudd dersom skogeiendommene privatiseres. Det vil si at man enten må inn med årlige tilskudd, senke kvaliteten eller mengden på det som gjøres. Eventuelt kan Statskog beholde en eierandel i de selskapene som blir privatisert. Ved en ev. privatisering utover arronderingssalget foreslår styret at det opprettes flere AS etter kombinasjonsmodellen. I tilfelle er det trolig skogen sør for Dovre som er mest aktuell for privatisering. Styret vurderer det formålstjenlig at det i en oppstart og overgangsperiode etableres en tidsavgrenset driftsavtale mellom Statskog SF og de nye selskapene. 13

14 Oppsummering, forts. Sikre jakt og fiske AS 34 % AS 34 % AS 34 % Arronderingssalg dekar Figur 5 Styrets anbefaling 14

15 Takk for oppmerksomheten!