INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide prosjektsøknaden er det etablert en styringsgruppe. I prosjektsøknaden prioriteres et 3-årig prosjekt med ungskogpleie som hovedoppgave, da det er et etterslep på ca dekar i skogkulturfelter hvor det er behov for skogpleie. Det søkes om finansiering av en prosjektleder som skal være aktivitetspådriver. Beregnet kostnader for prosjektet er totalt kr ,-. Skogprosjektet er planlagt å starte opp 1. august Produktivt skogareal i Vefsn-region er totalt 1,1 million dekar. Gjennomsnittlig avvirkning per år siden år 2000 i regionen har vært m3. Potensiale til å øke avvirkningen i fremtiden er stor, da årlig løpende tilvekst for regionen er m3. Ungskogpleie er skogpleie som skaper fremtidsskogen og tar vare på mangfoldet. Målet for prosjektet er det skal utføres ungskogpleie på 6000 dekar per år. Gjennomsnitt fra år 2000 til år 2014 er 3000 dekar per år. Oppgavene til prosjektlederen er å kontakte skogeiere og å skaffe oversikt over arealer som har behov for ungskogpleie, kursing av arbeidskraft og organisering av ungskogpleie. Dette krever et tett samarbeid med skogoppsynet og STATSKOG. Prosjektansvarlig er ALLSKOG SA. Det settes sammen en styringsgruppe av fagpersoner og representanter fra bevilgende organisasjoner. Styringsgruppen har det øverste ansvar for prosjektet. Prosjektleder er ansvarlig for det daglige ansvaret med rapportering til styringsgruppen og å utarbeide en sluttrapport for prosjektet. BAKGRUNN Prosjektplanen er kommet i gang etter diskusjoner om et felles skogprosjekt for kommunene i regionen. Emne ble tatt opp høsten 2013 under skogbrukets fagsamling i Vefsn for kommunene på Helgeland. Konklusjonen var at skogeierlagene burde engasjere seg i saken. For det videre arbeid tok Vefsn skogeierlag kontakt med skogoppsynet i Vefsn, Grane og Hattfjelldal, som ble enige om å utarbeide en prosjektsøknad for å søke om midler til gjennomføring av et interkommunalt skogprosjekt med varighet i 3 år. Planlagt prosjektstart er i august I forbindelse med utarbeidelse av prosjektsøknaden ble en styringsgruppe etablert med representanter for skogeierorganisasjon/skogeierlagene ved ALLSKOG SA, for staten ved Statskog og fra skogoppsynet i de tre prosjektkommunene. Styringsgruppen har prioritert ungskogpleie som hovedoppgave i prosjektsøknaden om midler. Totalt er det et etterslep i plantefeltene i Vefsn-region på ungskogpleie som tilsvarer

2 totalt ca dekar. En av oppgavene til prosjektleder er å få arealoversikter og å være aktivitetspådriver som skal gi resultater i form av bedre organisering av ungskogpleien. På grunn av omorganisering har det offentlige veiledningsapparat fått redusert bemanning. Dette gjør skognæringen spesiell sårbar. Skogeierne har tradisjonelt vært avhengig av den skogfaglig kompetanse i kommunene, og det er per i dag ingen opplegg som erstatter dette i skogbruket. Ved ungskogpleie som skjøtselstiltak vil en på sikt øke karbonlagret og være med på å stabilisere CO2 konsentrasjon i atmosfæren. I tillegg til at en oppnår vedvarende utbytte av tømmer, fiber eller energi fra skogen. Skjøtselstiltak ved stell av skogen vil også være av betydning estetisk og for friluftslivet og turisme. ØKONOMI BUDSJETT Prosjektperiode: 1. august august. August 2017 Kostnader (kr) Lønn prosjektleder, full stiling inkl sos kost Arrangementer, kurs, møter, kontorhold Reiser prosjektleder Total sum kostnader FINANSIERING (kr) Vefsn kommune, rentemidler fra skogfo Grane kommune, rentemidler fra skogfo Hattfjelldal kommune, rentemidler fra skogfo Fylkesmannen i Nordland, rentemidler fra skogfo Fylkesmannen i Nordland, BU midler Nordland Fylkeskommune Fylkeskommunen v/statskogordningen Fondsmidler Vefsna, Vefsn komm Fondsmidler Vefsna, Grane komm Fondsmidler Vefsna, Hattfjelldal komm MON Helgeland Skogselskap Total sum finansiering Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Statskog, skogeierlagene og skogoppsynet i Vefsn-region. ALLSKOG SA skal ha arbeidsgiveransvaret med kontorplass for prosjektlederen.

3 Når finansieringen er klar oppnevnes en styringsgruppe for prosjektet. Initiativtakernes bidrag til finansieringen vil være gjennom egeninnsats. Kostnadsmessig tilkommer denne egenfinansieringen utover den totale kostnadsrammen som er budsjettert i prosjektet. Egeninnsats vil være i form av: Ansettelse, kontorhold og arbeidsgiveransvar for prosjektleder. Oppfølging av prosjektrapportering til styringsgruppe og bidragsytere. Føring av prosjektregnskap og fakturering mot bidragsyterne i prosjektet. FAKTURERING OG PROSJEKTSTYRING Prosjektstyring ALLSKOG sin Økonomiavdeling vil ta ansvar for korrekt føring av løpende prosjektregnskap. Alle utgifter med bilag skal være nødvendig merket med prosjektnummer og være godkjent av prosjektleder ved signatur før bokføring. Likeledes må alle bilag/fakturaer være stilet til ALLSKOG SA. Prosjektleder vil være ansvarlig for å rapportere status i prosjektet til avtalte tider. Fakturering av finansieringsmidler Hver av ovennevnte bidragsytere vil hvert halvår bli fakturert sin andel av påløpte utgifter, begrenset oppad til sitt totale bidrag for hele prosjektperioden. Innbetaling til ALLSKOG skal være tydelig merket med avtalt prosjektnummer og navn. SKOGRESSURSER I VEFSN REGION Produktivt skogareal i Vefsn, Grane og Hattfjelldal er totalt ca. 1,1 mill dekar. Av dette arealet er ca. 10% båndlagt ved fredning. Gjennomsnittlig avvirkning per år siden 2000 har vært m3. Dette har selvsagt variert fra år til år etter føreforhold, priser og vindfalshogster. Etter skogtakstene ligger avvirkningen langt under tilveksten, som er m3 for Vefsn regionen. Ca. 99% av avvirkningen siden år 2000 er maskinell avvirkning. Det har vært bra etterspørsel etter skurtømmer, massevirke og ved. Siden Nesbruket i Mosjøen ble lagt ned har skurtømmeret blitt solgt til Moelven Van Severen A/S i Namsos, massevirke av gran til Norske Skog og Arbor i Hattfjelldal. Det avvirkes også betydelig mengder bjørk som går til sponplate- og vedproduksjon. RESSURSOPPBYGGING Potensialet til å øke avvirkningen i fremtiden er stort på grunn av bestandsskogbruket med etablering av ny skog ved planting, bruk av riktig plantemateriale og oppfølging av plantefeltene gjennom ungskogpleie. I perioden fra er det i kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal etablert plantefelter på arealer som totalt representerer dekar. Da er også Statskog representert som den største skogeieren i kommunene. På grunn av nedskjæring av bevilgningene har det automatisk blitt mindre tilskuddsmidler fra det offentlige for å følge opp arbeide med ungskogpleie. Da finansieringen fra år til år har vært lite forutsigbar har det ført til at lokal arbeidskraft og ungdom som er opplært og «kurset» på maskinelt utstyr (ryddesag/motorsag) har funnet seg andre jobber.

4 HVA OMFATTER UNGSKOGPLEIE? Ungskogpleie er et av de viktigste tiltakene som utføres i skogen. Det er den jobben som skaper fremtidsskogen og tar vare på mangfoldet. Tiltaket må ofte utføres et par ganger i ungskogperioden når hovedtreslaget er fra to til åtte meter. Gjennom ungskogpleie skal det fristilles et riktig antall gode trær av det beste treslaget. Disse skal stå jevnest mulig på feltet. I ungskogpleien kan man videreutvikle flerbrukselementene. Det er i denne fasen man virkelig kan utvikle miljøverdier som f.eks kantsoner, flerbruksholt og lauvskogandel. På grunn av ulik vekstrytme og lyskrav er det i blandingsbestand med lauvtrær og grantrær hensiktsmessig å sette igjen lauvtrærne i grupper og holt, i stede for spredt utover flaten. Ved ungskogpleie oppnås også en verdiforbedring av skogbestand ved at en unngår en kvalitetsreduksjon på fremtidstrærne. Dette har betydning for sysselsetting og verdiskaping i fremtiden. PROSJEKTAKTIVITETER Skogoppsynet i Vefsn, Grane og Hattfjelldal (Vefsn-regionen), sammen med skogeierlagene og ALLSKOG er enige om at hovedaktiviteten i prosjektet skal være å øke aktiviteten på ungskogpleie. Målet er at det skal utføres ungskogpleie på 6000 dekar per år i Vefsnregionen, under forutsetning at det stilles økonomiske midler til disposisjon ved bruk av skogfond, offentlig tilskudd og egenandel. Statistikk fra skogoppsynet viser at det i perioden år 2000 til år 2014 ble utført ungskogpleie i gjennomsnitt på 3000 dekar per år. Målet er en betydelig økning (ca. 100%) av arbeide ved det planlagte prosjekt. Prosjektet skal ha varighet på 3 år, og det ansettes prosjektleder (aktivitetspådriver) som vil ha følgende arbeidsoppgaver I samarbeid med skogoppsynet, skogbruksledere og STATSKOG skaffe oversikt over arealer hvor det er behov for ungskogpleie Kontakt direkte mot den enkelte skogeier for å informer om behovet for ungskogpleie på den enkelte eiendom Motivere skogeiere til egeninnsats og informere om de økonomiske ordninger Informere skogeiere som ikke bor på bruket Der det behøves utføres registreringsarbeid med henblikk på ungskogpleie Kursing av arbeidskraft. I samarbeid med Aktivt skogbruk arrangere kurs i ungskogpleie for ungdom og skogeiere Motivere til utdanning innen skognæringen Arrangere skogdager og informasjonsmøter Prioritere arealer som skal utføres ungskogpleie på Formidle arbeidskraft og organisering av arbeide hos den enkelte skogeier Kvalitetssikring av det arbeide som blir utført Pådriverrolle for bedre rammebetingelse for ungskogpleie Prosjektleder rapporter til styringsgruppen for prosjektet ORGANISERING

5 Prosjektansvarlig for skogprosjektet i Vefsn-regionen er ALLSKOG SA. Når det gjelder kontorplass er det muligheter å ha kontor ved et av ALLSKOGs skogbrukslederkontor i regionen. Det er ikke avgjørende hvor prosjektlederen har sin base/kontorsted, desto viktigere er det å kunne ha jevnlig kontakt med et visst fagmiljø. For å få nødvendig informasjon om de enkelte skogeiendommene er det en forutsetning at prosjektleder samarbeider med skogoppsynet og Statskog. Styringsgruppen for prosjektet settes sammen med 10 representanter fra: ALLSKOG.. 2 Skogbrukssjefene (Vefsn, Grane, Hattfjelldal)... 3 Statskog.. 2 Skogeierlagene. 1 Fylkesmannens Landbruksavdeling. 1 Nordland Fylkeskommune. 1 Styringsgruppen har det øverste ansvar for prosjektet, og skal være støttespiller for prosjektleder. Leder av styringsgruppen bør ha tett og jevnlig kontakt med prosjektleder. Styringsgruppen skal ha minst to møter per år, ett ved oppstart og deretter hvert halvår. Prosjektlederen har det daglige ansvaret for prosjektet. Ved siden av koordinering og ledelse av pådriveraktivitetene vil prosjektleder ha ansvar for oppgavene som er opplistet under prosjektaktiviteter. Prosjektleder er ansvarlig for årlige rapporter til styringsgruppe og prosjekteier om framdriften og aktiviteter i prosjektet, og endelig prosjektrapport ved avslutning av prosjektet.