John Bjarne Jordal Kartlegging og overvåking med vekt på i Oppdal kommune i 0. Rapport J. B. Jordal nr. -0
J. B. J o r d a l R a p p o r t n r. - 0 Utførende konsulent: Biolog John Bjarne Jordal Auragata 3 6600 Sunndalsøra Kontaktperson: ISBN-nummer: John Bjarne Jordal 978-8-9647-9- (pdf) Finansiert av: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Eli Grete Nisja Dato: Oppdal kommune Mars 0 Referanse: Jordal, J. B. 0. Kartlegging og overvåking med vekt på i Oppdal kommune i 0. Rapport J. B. Jordal nr. -0. s. Referat: På oppdrag fra Oppdal kommune er det i 0 utført overvåking av lokaliteter med, samt én med. Det er også utført reinventering av en del gamle lokaliteter. I forbindelse med dette er det undersøkt og beskrevet to nye naturtypelokaliteter, begge. Det er under feltarbeidet funnet 3 punktforekomster av 6 plantearter som står på den nasjonale rødlista. Blant disse var 93 punktforekomster med tilsammen 9 blomstrende r fordelt på 8 lokaliteter. Emneord: Naturtyper Kartlegging Biologisk mangfold Rødlistearter Oppdal Sør-Trøndelag Karplanter Forsidebilder: Øverst: Inngjerding av på Vammervoll har vært meget vellykket, og antall blomstrende planter var i 0 rekordhøyt (over 00). Nederst: Svartkurle ble gjenfunnet i Reinsbekkdalen, Norges mest høytliggende lokalitet, ca. 60-70 m o.h. Alle foto i rapporten: John Bjarne Jordal
FORORD Biolog John Bjarne Jordal har i 0 utført et oppdrag for Oppdal kommune som gikk ut på overvåking av lokaliteter med, samt reinventering av gamle lokaliteter. Det er utført naturtypekartlegging av lokaliteter etter DN-håndbok nr. 3. Kontaktperson i kommunen har vært Eli Grete Nisja. Produktene av prosjektet er en rapport og dessuten en database som kan kobles mot kart. Dette vil bli offentlig tilgjengelig i Naturbase på Internett. Materialet er systematisert etter en fast metodikk. Forfatteren ønsker å takke alle som har bidratt med opplysninger, både lokalt og ellers, og håper resultatene kommer til nytte. Sunndalsøra 0.03.0 John Bjarne Jordal 3
INNHOLD Forord...4 Innhold... Sammendrag...6 Bakgrunn, formål... 6 Metodikk...6 Lokaliteter...6 Rødlistearter...6 Kart og database...6 Innledning... 7 Bakgrunn og formål... 7 Metoder og materiale... 8 Resultater... 9 Reinventering/overvåking/nyinventering av lokaliteter...9 Overvåking av... Funn av rødlistearter... Lokaliteter (faktaark)... 7 0346 Bågåstranda: Ratlykkja sør ()... 8 0347 Høgvamran...0 Kilder... 4
SAMMDRAG Bakgrunn, formål Bakgrunnen for denne kartleggingen av arter og naturtyper er i første rekke utkastet til handlingsplan for (Direktoratet for naturforvaltning 009). Hovedformålet med prosjektet i 0 var for det første å overvåke lokaliteter med (og ) hvor tiltak er satt i gang, og for det andre å finne nye, intakte lokaliteter, bl.a. ved å reinventere steder som har vært kjent fra tidligere. Metodikk Svartkurle er ettersøkt, opptalt og posisjonsbestemt med GPS på alle lokaliteter der den ble funnet. Det samme er gjort med andre rødlistearter. Naturtypekartlegging er utført etter DNhåndbok nr. 3,. utgave (Direktoratet for naturforvaltning 007) der dette ikke er gjort tidligere. Det foreligger også en nasjonal rødliste (Kålås et al. 00) som påvirker verdisettinga. Lokaliteter I tabell er nye lokaliteter som er undersøkt i prosjektet listet opp sammen med en lokalitet som har fått ny avgrensing. De nye lokalitetene er gitt nummer (ID_lokal) fra 0346-0347. Tabell. Lokaliteter av prioriterte naturtyper beskrevet i denne rapporten. A=svært viktig, B=viktig, C=lokalt viktig. Nummer Lokalitetsnavn Kode Naturtype Verdi 0346 Ratlykkja sør D04 Naturbeitemark A 0347 Høgvamran D04 Naturbeitemark A BN000709 (endra polygon, tillegg) D04 Naturbeitemark A Rødlistearter En rødliste er en liste over arter som i ulik grad er truet av menneskelig virksomhet. Rødlistearte er listet opp i en nasjonal rapport (Kålås m. fl. 00). Funn av rødlistearter i Oppdal i 0 er oppsummert i tabell 3. Det er under feltarbeidet gjort 3 funn av 6 arter, og alle disse er planter som står på den nasjonale rødlista. Blant disse var 93 punktforekomster med 9 blomstrende r. Kart og database Lokaliteter er avgrenset på elektroniske manuskart laget i www.gislink.no. Kart med tilhørende data skal være tilgjengelig for alle gjennom DN's Naturbase på Internett (www.naturbase.no). Hele rapporten er tilgjengelig på bl.a. http://www.jbjordal.no/publikasjoner.htm. Artsfunn vil bli tilgjengeliggjort i Artskart.
INNLEDNING Bakgrunn og formål Bakgrunnen for denne kartleggingen av arter og naturtyper er i første rekke handlingsplanen for (Direktoratet for naturforvaltning 009, jf. Moen & Øien 009). Hovedformålet med prosjektet i 0 var for det første å overvåke lokaliteter med (og ) hvor tiltak er satt i gang, og for det andre å finne nye, intakte lokaliteter, bl.a. ved å reinventere steder som har vært kjent fra tidligere. De lokaliteter man på denne måten oppsøker på nytt kartlegges etter DN-håndbok nr. 3 (DN 007) hvis de ikke er kartlagt fra før. Øvrig bakgrunn for naturtypekartlegging i Oppdal er presentert i Jordal & Gaarder (007a) og gjentas ikke her. Når det gjelder naturgrunnlag og generell omtale av forskjellige naturtyper og deres forekomst i Oppdal, vises også til beskrivelser i den samme rapporten. 6
METODER OG MATERIALE Fokus i denne rapporten er i hovedsak og er knyttet til handlingsplanen for denne arten (DN 009). Denne er overvåket på kjente steder og målrettet ettersøkt andre steder. Tidligere data om er hentet fra bl.a. Jordal & Gaarder (007b), Jordal (008). DN-håndbok nr. 3 (DN 007) er benyttet til naturtypekartlegging. Den nasjonale rødlista (Kålås et al. 00) viser hvilke arter som er truet, og påvirker verdisettinga av lokaliteter. Forekomst av arter i høy rødlistekategori (-sterkt truet) gir grunnlag for å sette lokalitetens verdi til A (svært viktig), mens arter i kategori VU (sårbar) gir grunnlag for minst B (viktig). Data om rødlistede arter er innsamlet, bl.a. er posisjon tatt med håndholdt GPS. Naturtype-lokaliteter er avgrenset som elektroniske manuskart i www.gislink.no, som regel basert på ortofoto-underlag. I terrenget er det målt en rekke kartkoordinater ved hjelp av håndholdt GPS som støtte for avgrensinga. Man må ofte akseptere at lokalitetsavgrensingene er omtrentlige og orienterende, for det er ofte ganske tidkrevende å gå rundt en hel lokalitet og ta mange grenseposisjoner. Flyfoto og økonomisk kart er i mange tilfelle brukt til å kontrollere og forbedre avgrensingene. Avgrensingsnøyaktighet er oppgitt. Hvor grensene trekkes er også i mange tilfeller påvirket av hva man oppfatter og definerer som verdifull naturtype, for dette er ikke alltid like entydig definert. I tilfelle planer om nye tiltak eller inngrep bør man vurdere å foreta befaring for å få en mer detaljert avgrensing og prioritering. 7
RESULTATER Reinventering/overvåking/nyinventering av lokaliteter Overvåking/reinventering av kjente lokaliteter omtales nedenfor. Det ble forøvrig lett etter på steder hvor det foreligger eldre opplysninger om ). Lokaliteter som ble oppsøkt var:, Skardalen, Reinsbekkdalen ved Gjevilvatnet, Åmotsdalen gård, Tronget i Vinstradalen, Trenga i Vinstradalen, Hågvamran og Ratlykkja (Bågåstranda). Nye naturtypelokaliteter kartlegges og beskrives på vanlig måte (se eget avsnitt). Tabell. Lokaliteter hvor er ettersøkt i 0, med kommentar til resultater. Overvåkingslokaliteter er inkludert. IID er lokalitets-id i Naturbase. NY=lokaliteten finnes ikke i Naturbase pr. 0.04.0. Lokalitet Dato Svart- Kommentar kurle Drivstua, mellom 30.06. 0 Lokaliteten ligger i Naturbase. Den er oppsøkt tidligere flere ganger og ett E6 og Drivstua eks. av ble funnet 006 og 008 (Jordal 008, Nisja 00). stasjon (60/) Lokaliteten er slått 009 og 00. Bør sjekkes årlig siden bestanden er på randen av utryddelse. Slåtten bør fortsette. Vammervoll 30.06. 0 Lokaliteten ligger i Naturbase. Den er beskrevet av Jordal & Gaarder (007a). (sørvest, sørøst og Ifm. skjøtselsplan (Jordal 008) er forekomstene nøyaktig stedfestet Klevhaugen) og kalt dellokalitet, og 3 (jf. Nisja 00). Som naturtypelokalitet og beiteområde kan den trolig være én lokalitet som før. Vammervoll sørvest: 49 planter, Vammervoll sørøst 33 planter, Klevhaugen 0 planter, totalt 0. Tidligere maskimalantall var 4 i 00 og 44 i 00. Dagens skjøtsel med inngjerding/minkbur er eksemplarisk og trolig årsaken til sterk økning i blomstrende individer. Vammervoll: 30.06. Lokaliteten er beskrevet av Jordal (0). Det sies at lokaliteten har vært kjent Skårgangen (sør for botanikere fra før, men siden alt er kalt Vammervoll i herbariebelegg, for Kvernbekken) har kunnskapen om dellokaliteter vært mangelfull i senere år. Området ble funnet 00 etter tips fra Astrid Dalslåen, eks. ble funnet både da og på samme sted i 0. Det er laget skjøtselsplan for lokaliteten i 0, denne bør følges opp. Vammervoll: 30.06. 6 Lokaliteten er beskrevet av Jordal (0). Det sies at lokaliteten har vært kjent (nord for for botanikere fra før, men siden alt er kalt Vammervoll i herbariebelegg, Kvernbekken) har kunnskapen om dellokaliteter vært mangelfull i senere år. Området ble oppdaget 00 og 4 ind. ble funnet, i 0 ble det funnet 6. Det er laget skjøtselsplan for lokaliteten i 0, denne bør følges opp. Høgvamran (NY) 30.06. 0 Ny lokalitet som beskrives i denne rapporten. Astrid Dalslåen rapporterte om 0 r like før jonsok, men alle disse var borte 30.06. pga sauebeite. Se egen lokalitetsbeskrivelse. Det er laget skjøtselsplan for lokaliteten i 0, denne bør følges opp. Engan, Knuts30.06. 4 Lokaliteten ligger i Naturbase. Den er beskrevet av Jordal & Gaarder (007a) bakkan Utistu og på nytt av Jordal (008). Maksimalt antall var 8 blomstrende r i 6/ 006. Lokaliteten er slått (kan fortsette hvert/annethvert år), det er i tillegg trolig behov for inngjerding av et litt større område, og gjerdet bør kanskje være mer solid. 9/ 30.06. 8 Lokaliteten ligger i Naturbase. Den er beskrevet av Jordal & Gaarder (007a), Jordal (008) (skjøtselsplan) og Jordal (00). I 0 ble det laget en ny avgrensing basert på ett funn av noe lenger vest enn før observert. Maksimalt antall jeg har fått opplysninger om, var 9 blomstrende r i 996, men det skal ha vært funnet 33 i 004 ifølge Frode Aalbu, Statens Naturoppsyn, pers. medd. 0.03.0, tabell 3). Det var i 0 behov for rydding og skogfjerning, og man bør velge en av flere foreslåtte metoder for beskyttelse av plantene under blomstringa. Bågåstranda: 30.06. 0 Lokaliteten Ratlykkja er beskrevet av Jordal (0), videre beskrives 8
Lokalitet Dato Ratlykkja Åmotsdalen gard 06.07. Vinstradalen: Trenga 06.07. Vinstradalen: Tronget 3.07. Skardalen: vest for Storgruvpiken 3.07. : øst.07. for Bjørndalssætra Reinsbekkdalen SUM 6.07. Svart- Kommentar kurle "Ratlykkja sør" som ny i denne rapporten. Ratlykkja ble undersøkt av Vidar Rise og Harald Taagvold 09.07.00 (Jordal 008) uten at ble funnet. Tidligere funn er udatert og trolig gammelt. Oppsøkt av i 4.06.00, og igjen ett noe større område. Ingen funn av, men forekomst kan ikke utelukkes i området. 0 Lokaliteten er ble i 0 oppsøkt for. gang uten at ble funnet. Pga sauebeite er det lite trolig at arten finnes lenger. 0 Tidligere rapport om funnet av Sigmund Rise (pers. medd.) for lenge siden. Området er undersøkt, men er såpass sterkt sauebeitet av det er sannsynlig at svartkurla er forsvunnet. 0 Tidligere annenhånds opplysninger om funn av av Sigmund Rise er feilaktige og gjelder Trenga nederst i Vinstradalen (Sigmund Rise pers. medd.). Undersøkelse viste rik fjellvegetasjon, men ingen ble funnet, selv om potensialet synes å være til stede. Området er ganske sterkt sauebeitet. 0 Tidligere funn av i 974 i 00-0 m høyde av Børge Dahle (pers. medd.), nevnt i Jordal (008). Reinventering i 00 og 0 viste rik fjellvegetasjon, men ingen ble funnet, selv om potensialet antas å være til stede. Arne Jakobsen (pers.medd.) besøkte også området 4.07.0 uten å finne. Området er beitet av sau. 3 Tidligere kjent lokalitet, beskrevet i Jordal & Gaarder (007a) og Jordal (008), og beskrevet for Naturbase av Jordal (0). Lokaliteten ble oppdaget i 94 av G. Brodal, og er sett av andre i 946, 983, 00 og 008. Tidligere maksimalt antall var blomstrende r i 00, så ble funnet i 00, men så igjen bare 3 i 0. Bestanden tåler kanskje sauebeiting på det nivået som er/har vært, men bør overvåkes. Ligger nær viktige områder i Kvikne (Hoell et al. 0). Tidligere kjent lokalitet, nevnt av Jordal & Gaarder (007a) og Jordal (008), men er ikke lagt inn i Naturbase (verneområde). Svartkurle ble oppdaget her i 948 av N.A. Sørensen da 33 blomstrende ble funnet (Sørensen 949). Inntil 0 r er funnet også de siste årene (Steinar Skrede, Einar Kongshaug og Arne Pedersen pers. medd.). Reinventering 0 viste rik fjellvegetasjon, og ett individ av ble funnet og forevist av Arne Pesersen. Området beites av sau. Bestanden er marginal og man bør vurdere beskyttelse med små minkbur siden sauebeiting trolig påvirker bestanden (gras/urterike rasmarksbakker). Dette vil kreve minst to turer pr. sesong. 9 Maksimalantall alle lok. i Oppdal etter 99: ca. 400-00 Tabell 3. Antall blomstrende (fertile) individer av på lokaliteten 000-0, opptalt av Frode Aalbu og Kåre Bandlien uavhengig av hverandre. Kilde: Frode Aalbu, Statens Naturoppsyn (pers. medd. 0.03.0), som også har samlet data fra sin avdøde onkel Kåre Bandlien. Observatør\År 0 00 009 008 007 006 00 004 003 00 00 000 Kåre Bandlien 3 46 3 3 8 33 33 77 79 Frode Aalbu 4 8 48 7 80 9
Overvåking av ble det foretatt tellinger av i lokaliteten Tørvesbakkan, øvre og nedre del. Det er foretatt skog- og buskrydding tidligere (008), og mengden høgstauder er redusert i 009. Detaljert om tiltak i 008-009 finnes i Nisja (00). I nedre del ble det i 0 opptalt 8 blomstrende individer og en rekke sterile (ikke talt). I øvre del ble det opptalt 8 blomstrende individer og 4 sterile. Dessuten ble det funnet en ny liten flekk med blomstrende planter og 8 sterile ved NQ 648 449. Det var trolig her Ingjerd Loe (pers. medd. 6.08.00) fortalte at hun sammen med andre hadde funnet et tredje sted (8 individer i 00). Totalt ble det i 0 opptalt 3 blomstrende planter, noe som igjen er det høyeste antallet man kjenner til herfra. (I 00 ble det i nedre del opptalt 06 blomstrende individer og 7 sterile, i øvre del blomstrende individer og 6 sterile, totalt blomstrende og 63 sterile planter). Til sammenligning ble det 0.07.008 talt blomstrende (før rydding høsten 008), og 8.06.009 43 blomstrende. En viss tilgang på lys er trolig vesentlig for klonenes vitalitet over tid. Det er derfor nærliggende å tro at rydding med mer lys som konsekvens har bidratt positivt til bestandene. Uansett årsak er det tilfredsstillende å konstatere en vital bestand med økende antall blomstrende planter. En påvirkning som kan være aktuell framover er tråkk av folk. Nedtråkkete sterile planter ble sett i 00. Infotavle på voksestedet kan være aktuelt. Lokaliteten på Gisingran ble oppsøkt på nytt med negativt resultat. Etter mange forsøk på å gjenfinne her de siste årene (av forskjellige personer) må man trolig anta at arten er gått ut her. 0
Funn av rødlistearter Med rødlistearter menes arter som er oppført i den nasjonale rødlista som ble utgitt i november 00 (Kålås et al. 00). Grunnen til at arter er oppført her, er at de regnes for truete eller spesielt sjeldne, slik at det er en viss sjanse for at de før eller senere kan komme i fare for å dø ut. Følgende kategorier er benyttet i rødlista: RE regionalt utdødd CR kritisk truet sterkt truet VU sårbar nær truet DD datamangel I tabell 4 presenteres funn av rødlistearter fra feltarbeidet i Oppdal i 00. Det er under feltarbeidet funnet 3 punktforekomster av seks plantearter som står på den nye nasjonale rødlista (Kålås et al. 00). For omtale av enkelte rødlistearter vises til Artsdatabankens artsportal (Artsdatabanken 0).
Tabell 4. Oversikt over funn av rødlistearter i Oppdal i 0 (alle er karplanter). Kat er kategori i rødlista 00 (Kålås et al. 00). Rødlistekategorier (kat): CR=kritisk truet, =sterkt truet, VU=sårbar, =nær truet, DD=kunnskapsmangel. Nøyaktighet (Nøy) er oppgitt i meter. =John Bjarne Jordal. Latin Norsk Kat Lokalitet Habitat Bestand Dato UTM Ø UTM N Hoh Finner Comastoma tenellum småsøte.07.0 0077 6970 Comastoma tenellum småsøte.07.0 049979 696979 Comastoma tenellum småsøte, traktorvegkant, traktorvegkant.07.0 0367 060 067 0 066 067 06 066 069 Torve Torve Draba lactea Kobresia simpliciuscula lapprublom myrtust Gjevilvasskamman Torve Torve Torve Torve Torve Torve Torve Torve Torve Gjevilvasskamman Knutsbakkan Knutsbakkan 68 3 8 3 4 3 (9 sterile) ( sterile) (8 sterile) 3 Nøy Dalslåen, Astrid; 03 Dalslåen, Astrid; 69667 69444 69440 69443 69448 69440 694408 694390 694449 8 470 470 470 470 470 470 470 477 Jakobsen, Arne; m.fl. Nisja, Eli Grete; Nisja, Eli Grete; Nisja, Eli Grete; Nisja, Eli Grete; Nisja, Eli Grete; Nisja, Eli Grete; Nisja, Eli Grete; Nisja, Eli Grete; 064 694449 477 Nisja, Eli Grete; 06487 69449 Nisja, Eli Grete;.07.0.07.0 0648 0367 0847 066 064 064 060 064 060 0636 064 0649 068 0668 0668 0673 0684 063 038 03049 030480 694493 69667 696664 694779 694780 69478 69478 694786 694790 694794 694779 69476 69478 69477 694773 69479 69489 694786 694834 6930040 6930009 Nisja, Eli Grete; Jakobsen, Arne; m.fl. Dalslåen, Astrid; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; Ålbu, Halvor; Ålbu, John; Nisja, Eli Grete; 30 8 00 69 69
Latin Norsk Kat Lokalitet Habitat Bestand Dato UTM Ø UTM N Hoh Finner 4 8 3 4 3 4 6 0 7 030446 03044 030460 09373 09367 09370 0937 09377 0937 09370 09308 09303 09303 0930 0930 0999 0999 099 099 0988 0988 0984 0988 0988 099 09 09 0936 0937 09 09 099 0997 099 0907 099 093 0993 69999 69998 69998 69863 698607 698604 69860 698606 69860 69897 6984 6983 6987 6987 69860 6989 6987 69868 69873 69868 6986 6986 69847 69844 69849 69888 69883 69886 698864 698869 69887 698876 698880 698888 69889 698887 698887 699038 0939 09360 Knutsbakkan Knutsbakkan Knutsbakkan Vammervoll N Vammervoll N Vammervoll N Vammervoll N Vammervoll N Vammervoll N Vammervoll N Skårgangen 3 69 69 63 Nøy 6990 6990
Latin Norsk Kat Lokalitet Høgvamran Habitat Bestand Dato UTM Ø UTM N Hoh Finner 0937 6990 0938 699098 09384 69904 09383 6990 0939 6990 0937 699 093 699 0933 699 4 093 6997 09344 69909 0934 69930 6 0939 6997 09374 69949 0 3 6.06.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0 0967 0867 087 089 0866 0863 088 08 08 083 0847 089 083 0833 0786 0798 084 69967 69668 69663 69664 69664 69660 69664 6966 69666 696664 696664 69669 69698 6969 696603 696607 69660 Dalslåen, Astrid Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; 4 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 Nøy
Latin Norsk Kat Lokalitet Habitat Bestand Dato UTM Ø UTM N Hoh Finner Thalictrum simplex Thalictrum simplex Thalictrum simplex Thalictrum simplex smalfrøstjerne smalfrøstjerne smalfrøstjerne smalfrøstjerne slåttemark 0788 079 079 0798 047 03 03443 0784 07733 Reinsbekkdalen Ratlykkja Drivstua Stølgjerdet Stølgjerdet flere m.07.0.07.0.07.0.07.0.07.0 06.07.0 06.07.0 696603 696604 69660 696604 6963 69369 6948 69706 69799 00 00 00 00 6 Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Dalslåen, Astrid; Jakobsen, Arne; m.fl. Nøy 30 30
Lokaliteter (faktaark) I det følgende er undersøkte lokaliteter beskrevet etter en fast mal. Lokalitetene er listet opp med nummer, navn, posisjon, naturtype og naturtype-utforming, naturverdi, mulige trusler, kilder (eventuell litteratur pluss dato/personnavn for feltsjekk), og områdebeskrivelse. Områdebeskrivelsen er inndelt i innledning, beliggenhet og naturgrunnlag, naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper, kulturpåvirkning, artsmangfold, bruk, tilstand og påvirkning, fremmede arter, skjøtsel og hensyn, del av helhetlig landskap og verdibegrunnelse (jf. notat fra DN av.03.00). Rapportene for 00-00 hadde lokaliteter nummerert fra 000 til 034. Denne rapporten har lokaliteter nummerert fra 0346 til 0347 (ID_lokal). Symboler for vegetasjonstyper (basert på Fremstad 997), vegetasjonssoner og vegetasjonsseksjoner (basert på Moen 998) forklares fortløpende i teksten. Rødlistearter (Kålås et al. 00) er fokusert spesielt. Kategorier på rødlista av 00: CR=kritisk truet =sterkt truet VU=sårbar DD=datamangel =nær truet Figur. Avgrensing av 0346 Ratlykkja sør.
0346 Bågåstranda: Ratlykkja sør () Posisjon: NQ 30-3 36-366 Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype(r): D04 Utforming(er): D0407 frisk/tørr, middels baserik eng Verdi: A (svært viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep, opphør av beiting, gjengroing Undersøkt:, Eli Grete Nisja, John Bjarne Jordal Avgrensingspresisjon: <0 meter Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 0.03.0, basert på eget feltarbeid sammen med Eli Grete Nisja, etter oppdrag fra Oppdal kommune. Lokaliteten er undersøkt som ledd i handlingsplanen for og pga. opplysninger om tidligere forekomst av (kilde: Oppdal kommune, noe usikker posisjon). Oppgitt posisjon var NQ 30 367 og er tidligere befart 09.07.00 av Vidar Rise og Harald Taagvold og 4.06.00 av J.B. Jordal (nabolokalitet i nord) uten at ble funnet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Bågåstranda et stykke oppe i lia ved Ørstad og Tandan, sør for en tidligere undersøkt lokalitet (Ratlykkja) og ca. 670 m o.h. Den grenser til mer dyrka og gjødsla mark på flere kanter. Berggrunnen består av overgangen mellom kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer, garbenskifer og gneis fra Rørosdekkekomplekset (38) og vulkansk breksje, siltstein og gråvakke (8) (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein). Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og dessuten i overgangsseksjon mellom oseaniske og kontinentale vegetasjonsseksjoner (OC). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 0 meter, men det er likevel litt skjønnsmessig mot mer gjødsla beite i sørøst og i forhold til andre lokaliteter på naboeiendommene, som ikke ble undersøkt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig, men det forekommer også litt hagemark med spredte trær. Vegetasjonen er dominert av G07 frisk/tørr middels baserik eng (truet vegetasjonstype). Viktige grasslag var dunhavre, engkvein, finnskjegg, fjellgulaks, fjellrapp, fjelltimotei og sauesvingel. Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, einer, furu, hegg og osp. Artsmangfold: Det finnes udaterte funn av fra området, men arten er ikke gjenfunnet. Av planter kan nevnes bl.a. aurikkelsveve, blåklokke, brudespore, dunhavre, dunkjempe, dvergmispel, engfiol, gjeldkarve, harerug, hvitmaure, karve, liljekonvall, marinøkkel, markjordbær, prestekrage, rødknapp, setermjelt, sibirbjørnekjeks, skogkløver, smalfrøstjerne () og småengkall. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten var beita i 0. Den er trolig lite gjødsla, med unntak av et parti langs et traktorspor som framstår som grønnere i felt og på ortofoto. Fremmede arter: Ingen observerte arter. Skjøtsel og hensyn: Det ble ikke funnet. Beiting bør derfor opprettholdes på et nivå som er tilstrekkelig for å bevare den gras- og urterike vegetasjonen og hindre gjengroing. Hvis skulle bli oppdaget, bør skjøtselen legges om slik at man sikrer plantene mot å bli spist fra skyting til frøsetting. Fysiske inngrep er uheldig og bør unngås. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en rest av et tidligere større og mer sammenhengende system av tørrenger i Oppdal, men kommunen har fortsatt en god del igjen. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi A (viktig) fordi det er en velutviklet, artsrik med mange indikatorer på langvarig drift med lite gjødsling, og den trua 7
vegetasjonstypen frisk/tørr middels baserik eng. Potensialet for å finne rødlistede beitemarkssopp regnes som betydelig. Figur. Lokaliteten 0346 Ratlykkja sør. Figur 3. Avgrensing av 0347 Høgvamran. 8
0347 Høgvamran Posisjon: Hovednaturtype: Naturtype(r): Utforming(er): Verdi: Mulige trusler: Undersøkt: NQ 96 96 Kulturlandskap D04 D0407 frisk/tørr, middels baserik eng A (svært viktig) Opphør av beiting, gjengroing, gjødsling, John Bjarne Jordal Områdebeskrivelse: Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 08.07.0, basert på eget feltarbeid etter oppdrag fra Oppdal kommune. Lokaliteten er undersøkt som ledd i den foreløpige handlingsplanen for. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for husa på Høgvamran, i et åpent, østvendt beite. Berggrunnen består av kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer, garbenskifer og gneis fra Rørosdekkekomplekset (38) (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein). Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og dessuten i overgangsseksjon mellom oseaniske og kontinentale vegetasjonsseksjoner (OC). Avgrensinga av undersøkt lokalitet er basert på ortofoto og er trolig bedre enn 0 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig. Vegetasjonen er dominert av G07 frisk/tørr middels baserik eng (truet vegetasjonstype) med en del dunhavre, harerug og dunkjempe. Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, einer, osp og selje. Artsmangfold: Det ble før jonsok i 0 funnet rundt 0 blomstrende () (kilde: Astrid Vammervoll) midt i lokaliteten, men den 30. juni var alle oppspist av sau. Av planter ellers kan nevnes bl.a. aurikkelsveve, blåklokke, dunhavre, dunkjempe, engfiol, engfrytle, fjellmarikåpe, flekkmure, fuglestarr, grønnkurle, harerug, hvitmaure, kattefot, markjordbær, rødknapp, sauesvingel, sumpmaure og tiriltunge. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av sau (om sommeren går kopplam og sauer med helseproblemer her). Den er trolig lite gjødsla. Fremmede arter: Ingen observerte arter. Skjøtsel og hensyn: Beiting i juni-juli er uheldig for og bør unngås. Hvis sauer skal gå i området om sommeren bør enten -forekomstene gjerdes fra, eller tildekkes med f.eks. nettingbur på hver enkelt plante. Ulempen med det siste er at plantene kan bli spist før de blir oppdaget og tildekket. Gjødsling, sprøyting, tilleggsforing og fysiske inngrep bør unngås i området der svartkurla finnes. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en rest av et tidligere større og mer sammenhengende system av tørrenger i Oppdal, men kommunen har fortsatt en del igjen. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi A (svært viktig) fordi det er en velutviklet, artsrik med mange indikatorer på langvarig drift med lite gjødsling, som står i rødlistekategori sterkt truet, og den sterkt truete vegetasjonstypen frisk/tørr middels baserik eng. Potensialet for å finne rødlistede beitemarkssopp regnes som betydelig. 9
Figur 4. Lokaliteten 0347 Høgvamran. 0
KILDER Artsdatabanken 0. Artsportalen. Tilgjengelig på http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/ Direktoratet for naturforvaltning 007. DN-håndbok nr. 3,. utgave. Tilgjengelig på http://www.naturforvaltning.no/archive/attachments/0/3/hndbo00.pdf Direktoratet for naturforvaltning 009. Handlingsplan for. Høringsutkast november 009. 30 s. Direktoratet for naturforvaltning 0. Naturbase. http://dnweb.dirnat.no/nbinnsyn/ GisLink 0. Kartportal. Tilgjengelig på http://www.gislink.no/gislink/ Fremstad, E. 997.Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte. 79 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 00. Truete vegetasjonstyper i Norge. NU rapport botanisk serie 00-4, 3 s. Hoell, G.S., Gustavsen, S.V. & Skrede, S. 0. Store primærforekomster av i Kvikne, Tynset kommune. Blyttia 69:0-8. Jordal, J. B. 007. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune 006. J. B. Jordal Rapport nr. -007. 64 s. Jordal, J.B. 008. Skjøtselsplan for og i Oppdal kommune. Oppdal kommune. Jordal, J.B. 009. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune 008, med hovedvekt på Gjevilvassdalen. Rapport J.B. Jordal nr. -009. Jordal, J.B. 00. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen. Rapport J. B. Jordal nr. -00. 97 s. Jordal, J.B. 0. Kartlegging og overvåking med vekt på i Oppdal kommune i 00. Rapport J.B. Jordal nr. -0. 4 s. Jordal, J. B. & Gaarder, G. 007a. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 00:66, 6 s. Jordal, J. B. & Gaarder, G. 007b. Rødlistearter i Oppdal etter rødlista av 006. J. B. Jordal Rapport nr. 3-007. s. Kongshaug, E. 998. Svartkurle i Oppdals "alpeenger". Medlemsblad for Norsk Botanisk Forening, Trøndelagsavdelingen, nr. : 9. Kålås. J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 00. Norsk rødliste for arter 00. Artsdatabanken, Norway. Lid, J. & Lid, D. T. 00. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 30 s. Moen, A. 998. Vegetasjon. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk, Hønefoss. 99 s. Moen, A. & Øien, D.I. 009. Svartkurle i Norge. Faglig innspill til nasjonal handlingsplan. NU Vitenskapsmuseet, rapport botanisk serie 009-. Nisja, E.G. 00. Oppfølging av skjøtselsplan for og i Oppdal. Statusrapport for 009. Oppdal kommune. 6 s. Sørensen, N. A. 949. Gjevilvasskammene - nunatakker i Trollheimens midte? Naturen 733:6-8.