PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Postadresse: Nedre Mosvold 8150 Ørnes Telefon til avdeling Mosvold (Ørnes): 75752142 / 97488963 Telefon til avdeling Knerten ( Reipå): 46820562/ 75710421 Telefon styrers kontor (Ørnes): 75710420 E-post: Heidi.Grytvik@meloy.kommune.no Hjemmeside via; www.meloy.kommune.no Åpningstid 07.-16.30. Barnehagen har to avdelinger som er lokalisert på to forskjellige hus Ørnes og Reipå. Avdelingen på Ørnes har vært i drift siden 2006 og ligger i Mosvoldveien. Vi ligger nært sentrum samtidig som vi har et flott turområde rett bak barnehagen. Barna her er i alderen 1-6 år. På Ørnes har vi en kanin som barna mater og steller. Familiene og personalet i barnehagen har «kaninvakt» to-tre helger i året og drar da innom barnehagen og gir den mat. Høsten 2011 startet vi opp en midlertidig avdeling som er etablert på Reipå bygdahus. Her er det barn i alderen 0-3 år. Vi har fotballhallen og nærmiljøparken som nærmeste naboer, og vi har kort vei for å besøke fjæra og Reipå barnehage. Den midlertidige avdelingen er etablert i påvente av utbyggingsplaner i Ørnesområdet. 1
PERSONALET I BARNEHAGEN: Styrer: Heidi Grytvik Avdeling Mosvold: Trine Solhaug, pedagogisk leder 100 % Ann Merethe Raaen, fagarbeider 60 % Ragnhild Olsen, fagarbeider 100 % (vikariat) Michelle Martinussen, assistent 40 % (vikariat) Elin K. Solbakken (svangerskapspermisjon). Avdelingen Knerten: Yvonne Kolvik, pedagogisk leder 100 % (disp.) Ronja Aronsen, fagarbeider 100 % Hilde Olsen, Fagarbeider 100 % 2
Foreldresamarbeid. Mål for foreldresamarbeid. barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (jfr. Barnehageloven) Foreldrene er barnehagens aller viktigste samarbeidspartnere, og vårt mål er å få til et godt samarbeid med alle foreldre. Vi ønsker at dere skal føle dere trygge på at barna har det bra, og at de får et godt tilbud gjennom barnehagedagen. Grunnlaget for et godt samarbeid legges gjennom den daglige kontakten som betyr mye for oppbyggingen av et fortrolig og tillitsfullt forhold. Vi ønsker at dere drøfter og tar opp små og store ting i hverdagen med oss. Barnehagen gir tilbud om foreldresamtale to ganger i året, og oftere ved behov. Vi har to foreldremøter et på høsten og et på våren (temamøte). Det velges en foreldrekontakt på hver avdeling og foreldrekontaktene sitter i barnehagens samarbeidsutvalg (SU). Barnehagen visjon: Barnehagen jobber etter seksjon undervisnings visjon for barnehager og skoler i Meløy: «LÆRE FOR LIVET». Vi ønsker å se trygge barn og voksne i utvikling skape rom for prøving og feiling skape mestringsglede og utvikle sosial kompetanse. Planlegging, dokumentasjon og vurdering: Årsplanen vil si litt om hva vi tenker å jobbe med i dette barnehageåret. Vi vil bruke avdelingsmøtene til å detaljplanlegge ulike tema som settes opp underveis og ut fra dette sette opp månedsplaner/periodeplaner. Dagsrapporte, bilder og hjemmeside vil bli brukt i dokumentasjonsarbeidet, og vi vil også lage halvårlige evalueringer. «Vi vurderer vår barnehage» brukes i egenvurderinger, samt handlingsplaner som utarbeides etter brukerundersøkelser. 3
Barns medvirkning: FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og at barns meninger skal tillegges vekt. Barn gir uttrykk både kroppslig og muntlig hvordan de har det. Barns følelsesmessige uttrykk må tas på alvor. Personalet i barnehagen må være observante og de må ta seg god tid i kommunikasjon med barna. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Vi vil se: Barn som medvirker ut fra sine muligheter / alder- og modningsnivå. Voksne som tar barna med i daglige gjøremål. Fleksibilitet i årsplanen slik at vi kan sette opp ulike temaer gjennom året med utgangspunkt i det barna er opptatt av. Voksne som er bevisst og har kunnskap om hva barna har forutsetning for å være med å bestemme og når de kan stilles overfor valg Voksne som er flinke til å observere og være lydhøre i forhold til barna. Fleksibilitet i aktiviteter/lek slik at barna får medvirke. Være opptatt av prosess ikke produkt. 4
Sosial kompetanse: «Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som treges for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes» (Nordahl, 2001). Vi vet at sosial kompetanse er noe som læres hele tiden i alle hverdagslivets situasjoner. Det er derfor viktig at det er reflekterte voksne som arbeider i barnehagen og som kjenner det enkelte barns utfordringer og kan sette inn tiltak for å hjelpe dem videre i sin sosiale utvikling og modning. Viktige forutsetninger for at dette skjer er å legge til rette for: At vennskap utvikles Opplevelser av egenverd og mestring Glede, humor og estetiske opplevelser i hverdagen Gjennom omsorg, lek og læring får barna mulighet til å lære/erfare at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. KRAFT/Helsefremmende arbeid: Barnehagen skal bidra til at alle barn utvikler god fysisk og psykisk helse gjennom: fokus på allsidig og variert aktivitet fokus på nasjonale retningslinjer for kosthold og ernæring jobbe bevisst med utvikling av barns selvbilde og ha fokus på mestring jobbe bevisst for at vennskap utvikles og jobbe forebyggende mot mobbing og uønsket atferd Barnehagen har som målsetting å få ferdig sin KRAFT-sertifisering dette året. 5
Trafikk: Meløy kommune har som en av fem kommuner i Nordland inngått et samarbeid med Trygg Trafikk om å bli en trafikksikker kommune. Mosvold-, Fjøshaugen- og Spildra barnehage hadde denne våren felles foreldremøte på Reipå bygdahus med dette som tema. Harald Heieraas fra trygg trafikk var inspirator og foredragsholder, og han vil følge oss videre på veien til å bli trafikksikre barnehager. Det stilles en del kriterier for å bli en trafikksikker barnehage: Trafikksikkerhet i barnehagen generelt Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Ansatte kjenner til og følger forskrift om sikring av barn i bil og barna blir vant med å bruke bilbelte, sykkelhjelm og refleks. Trafikkopplæringen i barnehagen Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert i et tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. Dette blir tema på foreldremøte. Avdelingene vil jobbe med tema trafikk jevnlig utover året, se månedsplan/periodeplan. 6
Omsorg, lek, danning og læring : omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv (rammeplan for barnehager). Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg dette preger alle hverdagssituasjoner i barnehagen, både lek, stell, måltid, garderobe, osv. Barnehagen skal legge til rette for variert og allsidig lek i hverdagen. Gjennom leken lærer barna å uttrykke seg, utvikle fantasi og forestillingsevne, sosial kompetanse, utvikle vennskap, humor og glede, språk, intellekt, med mer. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De voksnes rolle har stor betydning både som gode rollemodeller og med å legge til rette for at barna kan klare ting selv mestring skaper læring. Overgang barnehage/ skole: De eldste barna i barnehagen har en egen «førskoleklubb». Her gjør vi ulike aktiviteter samtidig som vi jobber med å styrke samholdet/vennskapet mellom barna. Barnehagen samarbeider med Spildra skole om overgangen og vi har møter, besøk ved skole/sfo og får også besøk av kontaktlærer. Vi samarbeider også med Fjøshaugen- og Spildra barnehage og deltar på «klassefest», minimaraton og turer sammen. 7
Øvrige satsningsområder: Avdelingene har valgt seg hvert sitt fagområde fra rammeplanen som de har som sitt satsningsområde. Disse presenteres og beskrives i egne dokument fra den enkelte avdeling. Avdeling Knerten : Språk, tekst og kommunikasjon Avdelingen Mosvold: Kropp, bevegelse og helse Tradisjoner og markeringer i barnehagen: Vi har etterhvert laget oss en del tradisjoner i barnehagen vår. Vi har mange temaer og noen happeninger som går igjen hvert år. Noen ganger blir foreldrene invitert med, og andre ganger er det bare med barna og personalet i barnehagen. Noen ganger vil vi lage felles arrangement med begge avdelingene på samme hus. FN-dagen i oktober: Barnehagen bruker det pedagogiske opplegget fra bistandsorganisasjonen FORUT. Det jobbes med temaet i forkant, og avsluttes med markering i barnehagen med basar. Lucia-frokost i desember. Foreldrene inviteres til lussekatter en liten halvtime om morgenen. Grøtfest/juleavslutning i desember. Nissemarsj og muligens besøk av nissen. Etterpå spiser vi nissegrøt og koser oss inne eller ute. Karneval Vi leker, kler oss ut og utfolder oss ei uke i februar. Som avslutning på temaet har barna og personalet en karnevalsfest i barnehagen med sang, lek og moro. Barnehagen har en del utkledningstøy som barna bruker de som vil har egne utkledningsklær på karnevalsfesten. Påskefrokost. Barna får be med seg gjester til en hyggelig påskefrokost i barnehagen. Noen har med seg foreldre, andre tar med seg besteforeldre, tanter/onkler eller andre. Frokosten arrangeres i uken før påska starter. 17.mai. Barnehagen jobber med nasjonaldagen som tema og øver på sanger. Vi har en egen fane som foreldrerepresentanten tar ansvar for på 17.mai. 8
Sommerfest i juni. Grillfest i barnehagen i første halvdel av juni vi gjør litt ekstra stas på førskolebarna. Vi jobber med mange ulike tema gjennom hele barnehageåret og det vil kanskje være andre små markeringer underveis. Eksempler på faste temaer kan være: brannvernuke, pappeskeuke, solfest, samefolkets dag, eventyr, ulike høytidstradisjoner, m.m. 9