Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR



Like dokumenter
Kreativt partnerskap i videregående skoler Et pilotprosjekt i Den kulturelle skolesekken/ Utdanningsetaten, Oslo kommune

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Forskning om digitalisering - en innledning

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

The Entrepreneurial Skills Pass i skoleåret 2017/18

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Fremtidens kompetanser

Ellingsrudåsen skole

Mal for pedagogisk rapport

Stjørdal Elever med stort realfaglig potensial Hva kan skolen gjøre for dem?

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Skolen har ca 475 elever fordelt på tre trinn Ca 66 ansatte; pedagoger, vernepleier, miljøarbeidere og assistenter 5 ekstra stillinger; årsak

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Kompetanse for omstilling

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Fremtidens kompetanser

Ellingsrudåsen skole

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Coachende trenerstil

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

A Faktaopplysninger om skolen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole

Språk og skriveferdigheter

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

SMART knyttet til kompetansemål i fag

TIMSS Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Strategisk plan I morgen begynner nå

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Entreprenørskap i Verranskolen

SCANDINAVIA. Kom og bli med! Når tørr teori blir bakt inn i noe som engasjerer, blir læring moro! (Runar, lærer)

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Ellingsrudåsen skole

Virksomhetsplan for Fagertun skole 2011/2012

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse

Digital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Godeset skole KVALITETSPLAN

"Felles forståelse av læring og utvikling i skole og skolefritidsordning"

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

Fra forskning til praksis

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Haugesundskolen. Strategiplan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Prinsdal skole

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Velkommen til foreldremøte Nordberg skole

Holdning til karakterer i barneskolen

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

Skoleåret 2015/2016 1

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Studieplan 2016/2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Mål med skolen (Meld. St /13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har følgende innspill til høringsbrevet:

Transkript:

Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Hva? Et kreativt partnerskap tar utgangspunkt i skolens behov for å løse spesifikke utfordringer og mål i sitt læringsarbeid. I partnerskapet med en kreativ agent utforskes kreative metoder og tilnærminger for å oppnå bedre resultater, mer læringslyst og bedre motivasjon hos en avgrenset gruppe elever. Dette gjøres ved at skolen inngår et samarbeid med en ekstern aktør, en kreativ agent, fra kreative næringer/miljø (kunst, kultur, teknologi, design, arkitektur, vitenskap osv). Et kreativt partnerskap strekker seg over lengre tid og skal bidra til å inspirere elever og lærere, gjennom erfarings basert prosjektarbeid, til å integrere kreative metoder i sin daglige praksis. Kreativt partnerskap skal ikke komme i tillegg til arbeidet skolen allerede gjør, men implementeres i det daglige arbeidet. Til gjennomføring av prosjektet mottar skolen midler fra Den kulturelle skolesekken og Videregående opplæring, samt veiledning og oppfølging underveis av en kreativ agent. Hvorfor? Dagens unge skal ut i et arbeidsmarked som etterspør ferdigheter som evnen til å stille spørsmål, ta avgjørelser, skape, løse problemer, kommunisere, samarbeide, tenke fleksibelt og kritisk. Kreativ læring utvikler og styrker disse ferdighetene. I tillegg åpner den opp for at unge mennesker kan se at verden kan være annerledes, og gir dem selvtillit og motivasjon til å påvirke positiv endring. Dette gjør det enklere å lære mer og å oppnå bedre resultater. Kreativt partnerskap i Oppland er i stor grad basert på Creative Partnerships-programmet i Storbritannia. Creative Partnerships kan vise til svært gode resultater i de nesten 10 årene det har eksistert (2002-2011). Les mer om disse resultatene bakerst i dette dokumentet. Hvordan? Fem videregående skoler får muligheten til å delta i denne piloten. Skolene plukkes ut på grunnlag av søknad. I søknaden er det viktig å være så spesifikk og konkret som mulig, og at det angis hvilket enkeltmål i skolens handlingsplan arbeidet skal forankres i og hvorfor akkurat din skole bør være med i piloten (motivasjon). Det må videre angis hvilke personer som er ansvarlige for skolens prosjekt (rektor og en koordinator i ledelsen). Oppgi gjerne også hvilke faglærere som vil være tilknyttet prosjektet, hvis det er kjent på søknadstidspunktet. I utvelgelsen av deltagerskoler vektlegges: Behov Motivasjon Gjennomføringsevne

Framdriftsplan 15. mai 2013 SØKNADSFRIST Uke 22-24, 2013 Endelig utvelgelse av deltagerskoler gjøres av Videregående opplæring og Kulturenheten i Oppland fylkeskommune. Uke 25 26, 2013 Første planleggingsmøte mellom kreativ agent, skoleledelse og lærere. August 2013 Oppstart: Involvering av elever; Utarbeidelse av prosjektplan og budsjett; rekruttering av og avtaleinngåelse med kreativ utøver Fortløpende: skolene mottar midler etter at plan/ budsjett er mottatt August 2013-mars 2014 Gjennomføring av arbeidet med oppfølging av kreativ agent. Mai 2014 Skolene sender inn sluttrapport Mai 2014 Erfaringssamling for skoler og kreative agenter. Hvordan lykkes? Et viktig suksesskriterium i Kreativt partnerskap er at skolen utøver eierskap i sitt eget arbeid, ved å både utforme, delta og gjennomføre planlagt aktivitet. Et Kreativt partnerskap gjøres MED skolen, ikke MOT. Skolen må kunne sette av tidsressurser hos involverte i ledelse og blant faglærere, og praktisk legge til rette for arbeidet på skolen. Kreativt partnerskap forutsetter at elevene spiller en aktiv rolle i sein egen kreative utvikling og har best effekt når de unge involveres i utformingen av prosjektet. Måloppnåelse og suksess i prosjektet styrkes også ved at det forankres godt hos skolens øvrige ansatte, slik at unødige flaskehalser og praktiske hindringer står i veien for gjennomføring og avvikling. Det bidrar også positivt for hele skolens selvfølelse at det er en støttende og entusiastisk energi rundt et utviklingsarbeid som går nye veier og bidrar til å øke skolens erfaringskapital. Skolene oppfordres til å tenke stort å være ambisiøse på vegne av elevene i planleggingen av arbeidet. Samtidig skal planen være gjennomføringsbar innenfor de ressursene skolen har til rådighet. Et prosjekt som slutter i et synlig resultat, som lanseres og feires på skolen med personell, elever, inviterte venner og foreldre, for både deltagerne og hele skolen et løft.

Skolens forpliktelser Skolen må aktivt ta del i utformingen og gjennomføringen av sitt eget prosjekt. Velge en avgrenset elevgruppe som skal delta i piloten. Sørge for at arbeidet er organisert og forankret internt på skolen, fra ledelse, via pedagogisk personell, til driftsansvarlige. Dokumentere resultater og funn underveis.

Eksempler på resultater av Creative Partnerships i Storbritannia 1 : Uavhengig forskning og ulike rapporter, inklusive Ofsted og et parlamentarisk nedsatt utvalg, har vist at Creative Partnerships har en svært positiv innvirkning på alle involverte: elever, foreldre, lærere, skoler og kreative utøvere. I perioden 2002-11 hadde Creative Partnerships totalt rundt 12 800 skoler i programmet, årlig rundt 2300 skoler, som representerte alle trinn i grunnutdanningen. Betydning for akademisk ytelse: National Foundation for Educational Research (NFER) gjennomførte en studie med 13 000 elever som hadde deltatt i Creative Partnerships aktiviteter. NFER fant at: Elever som har deltatt i Creative Partnerships oppnådde bedre resultater enn de elevene på skoler som ikke hadde deltatt. Dette var tydelig når man så på resultatene både i engelsk, matematikk og naturfag 2. De samme 13 000 elevene ble ytterligere fulgt opp, og NFER kunne i 2008 rapportere at det akademiske nivået ble opprettholdt, selv om forskjellene var små: Creative Partnerships kan vise til positive resultater. Selv om størrelsen på effekten er relativ liten, viser denne studien at Creative Partnerships kan påvirke akademiske ytelser positivt. For eksempel viser den av elever som har deltatt i Creative Partnerships aktiviteter i gjennomsnitt får 2,5 karakterer bedre i GCSE enn elever ved andre skoler 3. Dette gjenspeiler de observasjonene som er gjort av rektorer ved skoler hvor Creative Partnerships har blitt gjennomført og hvor resultatene ble samlet inn av British Market Research Bureau (BMRB) i 2006. BMRB rapporterte at: 75 prosent av rektorene som deltok i undersøkelsen rapporterte om økt akademisk ytelse på sine skoler etter at skolene deltok i Creative Partnerships program. 70 prosent hadde observert økt måloppnåelse som et resultat av å være involvert i Creative Partnerships program. Resultatene var tydeligst på skoler i sosialt svake områder hvor hele 81 prosent av rektorene hadde observert forbedringer både innen akademisk læring og måloppnåelse som en direkte følge av at de hadde deltatt i programmet. Betydning for elever: En uavhengig undersøkelse blant rektorer som ble gjennomført av British Market Research Bureau (BMRB) understreket også hvordan programmet fikk en utvidet betydning. På videregående skoler som deltok i undersøkelsen: 92 % rapporterte at elevene fikk bedre selvtillit 91 % rapporterte at elevene fikk bedre kommunikasjonsferdigheter 87 % rapporterte at elevene fikk økt motivasjon 1 Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010. Samlet og oversatt av Utdanningsdirektoratet. 2 The longer term impact of Creative Partnerships on the attainment of young people, National Foundation for Educational Research, februar 2006, s. 22, avsnitt 5.3 3 The longer-term impact of Creative Partnerships on the attainment of young people: Results from 2005 and 2006, National Foundation for Educational Research, september 2008, s. 3

80 % rapporterte at elevene viste større skoleglede 78 % rapporterte at elevenes individuelle læringsevne hadde økt 70 % rapporterte at elevene fikk bedre oppførsel I 2006 offentliggjorde Office for Standards in Education (Ofsted) en rapport 4 om Creative Partnerships programmer etter å ha undersøkt til sammen 36 skoler. Funnene til Ofsted sammenfaller med mange av funnene gjort i de studiene det er vist til tidligere og bekrefter at Creative Partnerships har en positiv innvirkning på elevenes skoleresultater samt lærernes ferdigheter og kreativitet. Ofsteds inspektører rapporterte at de hadde sett bevis på signifikante forbedringer med tanke på basiskunnskap hos unge mennesker som hadde deltatt i Creative Partnerships aktiviteter: Økt lese- og skriveforståelse og bedre muntlig fremstillingsevne var signifikant på de fleste av de skolene som ble besøkt... Utvikling og bruk av matematiske ferdigheter i kontekst var også ett av funnene som ble gjort ved flere skoler (..) Inspektørene fant også at prosjektene hadde styrket selvtilliten og de kreative evnene til de unge som deltok: De fleste av Creative Partnerships programmer var effektive med tanke på å utvikle elevene til kreative personer: evne til å improvisere, ta risiko, vise fleksibilitet og samarbeide med andre. Kunstnere, lærere og andre ansatte vurderte disse egenskapene hos elevene som ferdigheter de kan utvikle og bruke for å uttrykke sin egen kreativitet. De fleste elevene som ble intervjuet visste at dette var kvaliteter som ble ansett som viktige. Utviklingen av disse nye ferdighetene bidrar signifikant til å endre de unges forhold til utdanning i en positiv retning: I mange tilfeller var resultatet av programmene at man så endring i holdning og atferd samtidig som elevene fikk en mer kreativ tilnærming til arbeidet. Dette representerer et viktig mål: det inkluderer både lærere som tidligere manglet tro på egen kreativitet og evne til å inspirere andre til å være kreative og elever som tidligere ikke var seg bevisst verken verdien av læring eller utdanning. For enkelte elever har det å kunne delta i Creative Partnerships vært et vendepunkt. God oppfølging og deltakelse i prosjektet har gitt læring som elevene kan nyttiggjøre seg av også etter at prosjektet er avsluttet. I en liten, men signifikant del av skolene, har elevenes endrede holdninger og atferd under prosjektet signalisert en helt ny start på skolehverdagen. 4 Creative Partnerships: Initiative and Impact!, Ofsted, september 2006