Vennesla kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag tekstdel
Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 2
INNHOLD 1 Rådmannens innledning... 6 2 Forslag til vedtak... 7 2.1 Årsbudsjett 2015... 7 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning... 7 2.1.2 Eiendomsskatt... 7 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser... 7 2.1.4 Låneopptak... 8 2.1.5 Satser for sosialhjelp... 8 2.1.6 Tilskudd til private barnehager... 9 2.1.7 Tilskudd... 9 2.1.8 Generelt... 9 2.2 Økonomiplan 2015-2018... 9 2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering... 10 3 Innledning... 17 3.1 Formelle forhold... 17 3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan... 18 4 Økonomiske hovedlinjer... 19 4.1 Nasjonalt... 19 4.2 4.3 Kommunesektoren... 19 Vennesla kommune... 20 5 Kommunen som samfunnsutvikler... 22 5.1 Innledning... 22 5.1.1 Befolkningsutvikling... 22 5.1.2 Boligbygging... 23 5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst... 24 5.3 Sentrumsutvikling... 24 5.4 Næringsutvikling... 24 5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima... 25 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet... 25 5.7 Folkehelse og universell utforming... 26 5.8 Bolig og tomtestruktur... 27 5.9 Kultur, idrett og friluftsliv... 27 6 Kommunen som tjenesteyter... 28 6.1 Innledning... 28 6.1.1 Barnehage... 28 6.1.2 Skole... 30 6.1.3 Skolefritidsordning (SFO)... 34 6.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen... 34 6.1.5 Likestilling... 345 6.1.6 Sosiale forhold... 346 6.1.7 Helse- og omsorgstjenesten... 37 6.1.8 Lege... 44 6.2 Kompetanse... 44 6.3 Forebygging tidlig innsats... 46 6.4 Likestilling... 47 6.5 Skolestruktur... 47 6.6 Helse og omsorg... 47 7 Kommunen som arbeidsgiver... 50 7.1 Innledning... 50 7.1.1 Organisasjon og ansatte... 50 7.1.2 Sykefravær... 50 7.2 Arbeidskraft... 51 7.3 Likestilling... 51 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 3
8 Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier... 53 8.1 Innledning... 53 8.1.1 Netto driftsresultat... 53 8.1.2 Lånegjeld... 54 8.1.3 Likviditet... 55 8.1.4 Finansavkastning... 55 8.1.5 Disposisjonsfond... 56 8.1.6 Infrastruktur... 57 8.1.7 Etikk... 57 8.2 Økonomistyring... 58 8.3 Kommunen som eier... 58 9 Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati... 59 9.1 Innledning... 59 9.1.1 Administrasjon og politisk styring... 59 9.1.2 Valgdeltakelse... 59 9.2 Saksbehandling... 60 9.3 Lokaldemokrati... 60 10 Økonomisk driftsramme 2015-2018... 61 10.1 10.2 Innledning... 61 Kommunens driftsinntekter... 61 10.2.1 Skatt på formue og inntekt... 61 10.2.2 Statlige rammeoverføringer... 62 10.2.3 Frie inntekter... 63 10.2.4 Avgifter og betalingssatser... 64 10.2.5 Eiendomsskatt... 67 10.2.6 Rente- og avdragskompensasjon... 67 10.2.7 Integreringstilskudd - flyktninger... 68 10.2.8 Statstilskudd ressurskrevende tjenester... 69 10.2.9 Konsesjonskraftinntekter... 70 10.2.10 Konsesjonsavgift... 70 10.2.11 Utbytte... 71 10.2.12 Rente-, avdragsinntekter og avkastning... 72 10.3 Kommunens driftsutgifter... 73 10.3.1 Lønns- og prisvekst... 73 10.3.2 Pensjonskostnad og -premie... 73 10.3.3 Tilskudd til private barnehager... 75 10.3.4 Rente- og avdragsutgifter... 76 10.3.5 Innsparings- og effektiviseringstiltak... 77 10.4 10.5 Netto driftsresultat... 78 Disponering av netto driftsresultat... 80 11 Investeringsbudsjett... 81 11.1 Investeringer i budsjett og økonomiplan 2015-2018... 81 11.2 11.3 Finansiering av investeringene... 88 Investeringer utenfor rådmannens forslag til økonomiplan... 89 12 Budsjettrammer seksjoner og enheter... 92 12.1 Politisk styring og kontrollorganer... 92 12.2 Rådmannen... 92 12.3 Organisasjonsseksjonen... 92 12.4 Økonomiseksjonen... 93 12.5 Seksjon for oppvekst... 94 12.6 Seksjon for samfunnsutvikling... 95 12.7 Seksjon for helse og omsorg... 97 12.8 Servicetorget... 98 12.9 Enhet for plan og utbygging... 98 12.10 Enhet for kultur... 99 12.11 Kvarstein skole... 99 12.12 Hunsfoss skole... 100 12.13 Moseidmoen skole... 100 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 4
12.14 Vennesla skole... 101 12.15 Samkom skole... 101 12.16 Eikeland oppvekstsenter... 102 12.17 Skarpengland skole... 103 12.18 Vennesla ungdomsskole... 103 12.19 Voksenopplæringa... 104 12.20 Kulturskolen... 104 12.21 Solsletta barnehage... 104 12.22 Klokkerstua barnehage... 105 12.23 Smååsane barnehage... 105 12.24 Enhet for barn og familie... 106 12.25 Enhet for habilitering... 107 12.26 Hovedkjøkkenet... 107 12.27 Venneslaheimen omsorgssenter... 108 12.28 Hægelandsheimen omsorgssenter... 108 12.29 Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering... 108 12.30 Enhet for psykisk helsevern... 109 12.31 NAV... 110 12.32 Enhet for park og idrett... 111 12.33 Enhet for teknisk forvaltning... 111 12.34 Enhet for byggforvaltning... 112 13 Vedlegg... 113 13.1 Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7A... 113 13.2 Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7B... 117 13.3 Budsjett 2015 for kontrollutvalg og revisjon... 118 13.4 Kirkelig fellesråd... 120 13.5 Søknader om tilskudd o.l. som ikke er lagt inn i budsjettet... 122 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 5
1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden 2015-2018. I likhet med tidligere er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokument. De siste årene har kommunen hatt en stram økonomi. Vi har imidlertid oppnådd stabilt gode regnskapsresultat og klart å bygge opp noen reserver. Vennesla er en kommune i vekst. Innbyggertallet øker mer enn landsgjennomsnittet og snittet av kommunene på Agder. Dette er selvsagt svært positivt. Men veksten gir oss økonomiske utfordringer i forhold til tjenestetilbudet. Det samme gjør utviklingen med stadig flere eldre og andre personer med store hjelpebehov. Økte pensjonsutgifter er også en stor utfordring for hele kommunesektoren. I den økonomiplanen som nå legges fram er de årlige resultatene svakere enn de har vært de siste årene. Dette er etter at store vedtatte investeringsprosjekter er lagt inn. En har forsøkt å ta høyde for utfordringer knyttet til demografiske endringer og en hardt presset budsjettsituasjon på noen av tjenesteområdene. Disse forholdene gjør at det har vært nødvendig å foreslå innsparings- og effektiviseringstiltak som til sammen beløper seg til ca. 10,2 mill. kr. i 2015 og øker gradvis til ca. 13,8 mill. kr. fra og med 2018. Rådmannen foreslår også en oppskriving av eiendomsskattetakstene med 5 % pr. år i 2017 og 2018. Dette gir en økt inntekt på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. i 2018. Til tross for disse tiltakene legges budsjettet fram med et netto driftsresultat som er betydelig svakere enn statens mål på 3 % av driftsinntektene. I forslaget ligger det inne investeringer for til sammen ca. 435 mill. kr. i løpet av perioden. Ca. 142 mill. av dette er vann- og avløpsprosjekter som finansieres gjennom avgiftene. Den desidert største investeringen er bygging av ny svømmehall. Kommuneplanen for 2011-2023 ble vedtatt av kommunestyret 16.06.11 med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår Utvikling befolknings-/næringsutvikling. Innenfor det som er økonomisk mulig å oppnå har rådmannen forsøkt å la dette være styrende for arbeidet med budsjett og økonomiplan. For å kunne møte de utfordringene kommunen står overfor er det helt avgjørende å fortsatt få til et godt samspill mellom politikerne, kommunens ledelse, de ansatte og deres organisasjoner. Sammen må vi søke etter de gode og effektive løsningene som kan gi oss en god og utviklingsorientert kommune også i framtida. Vennesla, 06.11.2014 Svein Skisland Rådmann Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 6
2 Forslag til vedtak 2.1 Årsbudsjett 2015 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2015, med tilhørende forutsetninger vedtas. 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2015 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % 2.1.2 Eiendomsskatt I medhold av Eiendomsskatteloven 2 og 3, første ledd, bokstav a, videreføres det for 2015 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. Differensiert skattesats for boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes for 2015 til 4,5 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12 bokstav a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr. 150.000,- pr. boenhet, jfr. Eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 5 skal fritas for eiendomsskatt. For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav a, samt bygninger med historisk verdi i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav b. (Kun eiendommer som er fredet fritas etter Eiendomsskatteloven 7 bokstav b.) Fritak etter 7 pr. 06.11.14 er ført opp på vedlagt liste. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret. 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser For 2015 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp, slam og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 305,- pr. boenhet med pipe. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 7
Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Betaling for kost i barnehagen, og gebyr ved for sen henting av barn i barnehagen økes ikke. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Husleie for privatpraktiserende fysioterapeut i Venneslatunet foreslås økt med kr. 1.800,- pr. måned. Betaling for trygghetsalarm økes med kr. 50,- pr. måned. Betaling for hjemmehjelp til de med inntekt over 2 G økes med kr. 100,- pr time. Betaling for middag på dagsenter for eldre økes med kr. 52,-. Betaling for transport til dagsenter for eldre økes med kr. 17,- pr. dag. Gebyr for manglende parkeringsplasser i sentrum økes ikke. Festeavgift for graver økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,0 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone. 2.1.4 Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2015 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr. 10.000.000,- som startlån til videre utlån Kr. 86.080.000,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, renteog avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret 02.05.13, sak 32/13. For resterende bruk av lån i budsjettet, benyttes ubrukte lånemidler, kr. 34.349.000,-. Kassekredittgrensen settes til kr. 40.000.000,-. 2.1.5 Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 8
2.1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass, kr. 177.422,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr. 85.599,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats 2.1.7 Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen 2.1.8 Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt 26.02.09. Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vannog avløpsprosjektene, samt IT-investeringene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2.2 Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan for perioden 2015-2018 vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden 2015-2018 legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 9
2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Bud. 2014 Regnsk. 2013 Skatt på inntekt og formue 267 847 271 865 275 943 280 082 253 400 249 284 Ordinært rammetilskudd 413 234 419 433 425 724 432 110 411 900 378 356 Skatt på eiendom 47 700 48 200 50 400 52 400 43 600 41 289 Andre direkte eller indirekte skatter 8 250 8 250 8 250 8 250 8 250 8 302 Andre generelle statstilskudd 27 659 30 732 31 304 31 437 22 900 18 106 Sum frie disponible inntekter 764 690 778 479 791 621 804 279 740 050 695 338 Renteinntekter og utbytte 17 395 18 620 18 645 18 670 18 370 19 293 Gevinst finansielle instrumenter 6 500 6 500 6 500 6 500 6 500 13 217 Renteutg., provisjoner, andre fin.utg. 24 345 26 430 28 710 29 680 26 245 24 721 Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån 31 956 37 250 39 750 40 850 28 400 32 015 Netto finansinntekter/-utgifter -32 406-38 560-43 315-45 360-29 775-24 226 Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 7 640 634 819 5 723 3 298 29 798 Til bundne avsetninger 1 679 1 656 161 181 577 1 460 Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk 15 526 Bruk av ubundne avsetninger 8 460 Bruk av bundne avsetninger 322 1 878 69 Netto avsetninger -9 319-2 290-658 -4 026-3 806-7 271 Overført til investeringsbudsjettet -3 000-3 000-3 000 - -7 784 Til fordeling drift 719 965 734 629 747 648 751 893 706 469 656 057 Sum fordelt til drift (skjema 1B) 719 965 734 629 747 648 751 893 706 469 645 157 Merforbruk/mindreforbruk - - - - - 10 900 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 10
Budsjettskjema 1B - drift Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Bud. 2014 Regnsk. 2013 Politisk styring og kontrollorg. 6 246 5 776 6 146 5 626 5 530 5 937 Rådmannskontoret 1 384 1 384 1 384 1 384 1 260 1 226 Organisasjonsseksjonen 13 528 13 313 13 313 13 313 11 600 11 149 Økonomiseksjonen 8 381 8 985 8 985 8 985 8 186 7 139 Seksjon for oppvekst 90 943 93 173 97 473 98 273 92 402 75 447 Seksjon for samfunnsutvikling 20 096 20 046 20 046 20 046 20 138 19 264 Seksjon for helse og omsorg 15 725 21 225 26 725 29 225 33 001 28 355 Servicetorget 14 663 15 343 15 536 15 536 13 443 11 809 Enhet for plan og utbygging 4 432 4 132 3 532 3 532 4 613 3 405 Enhet for kultur 9 574 9 357 8 924 8 924 6 176 5 694 Kvarstein skole 10 729 10 733 10 733 10 733 9 834 9 866 Hunsfoss skole 16 351 16 351 16 351 16 351 16 737 16 861 Moseidmoen skole 20 780 20 791 20 791 20 791 20 334 21 085 Vennesla skole 24 815 24 860 24 860 24 860 22 246 21 314 Samkom skole 8 506 8 533 8 533 8 533 8 392 8 360 Eikeland oppvekstsenter 13 409 13 490 13 490 13 490 12 886 12 092 Skarpengland skole 24 118 24 123 24 123 24 123 24 680 25 743 Vennesla ungdomsskole 40 367 40 486 40 486 40 486 43 225 41 403 Voksenopplæringa 4 237 4 206 4 206 4 206 4 016 2 952 Kulturskolen 2 379 2 379 2 379 2 379 2 765 2 186 Solsletta barnehage 11 160 11 250 11 250 11 250 10 305 10 189 Klokkerstua barnehage 9 718 9 799 9 799 9 799 6 993 6 707 Smååsane barnehage 9 596 9 709 9 709 9 709 9 342 9 110 Barn og familie 54 898 54 944 54 944 54 944 46 730 46 560 Habilitering 59 645 59 703 59 703 59 703 59 941 55 977 Hovedkjøkken 8 726 8 235 8 235 8 235 6 683 6 363 Venneslaheimen 56 319 56 375 56 375 56 375 52 462 52 685 Hægelandsheimen 18 565 18 565 18 565 18 565 17 925 18 261 Hjemmetjeneste og rehab. 57 440 57 515 57 515 57 515 51 668 48 540 Psykisk helsevern 19 600 19 622 19 782 19 782 18 345 16 743 NAV 40 456 44 074 44 215 44 215 36 901 35 481 Park og idrett 8 187 9 337 10 737 10 737 7 781 7 422 VAR - teknisk -15 957-17 487-18 646-19 933-14 105-16 528 Vei - teknisk 11 135 11 145 11 155 11 165 11 010 10 580 Byggforvaltning 32 825 32 752 32 667 32 478 32 546 32 182 Diverse -13 011-9 595-6 373-3 442-9 522-26401 Totalt 719 965 734 629 747 648 751 893 706 469 645 157 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 11
Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Brukerbetalinger 25 525 25 694 31 774 Andre salgs- og leieinntekter 68 809 66 703 66 693 Overføringer med krav til motytelse 105 405 53 886 63 043 Rammetilskudd 378 356 411 900 413 234 Andre statlige overføringer 19 631 23 900 28 659 Andre overføringer 26 25 20 Skatt på inntekt og formue 249 284 253 400 267 847 Eiendomsskatt 41 289 43 600 47 700 Andre direkte og indirekte skatter 8 302 8 250 8 250 Sum driftsinntekter 896 629 887 358 927 220 Driftsutgifter Lønnsutgifter 449 614 445 084 469 447 Sosiale utgifter 116 545 124 564 135 366 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 112 358 112 052 120 892 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 111 111 131 735 132 033 Overføringer 58 435 42 781 28 390 Avskrivninger 29 929 - - Fordelte utgifter -2 771-1 803-1 919 Sum driftsutgifter 875 222 854 417 884 209 Brutto driftsresultat 21 407 32 941 43 011 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 19 293 18 370 17 395 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 13 217 6 500 6 500 Mottatte avdrag på utlån 114 340 340 Sum eksterne finansinntekter 32 624 25 210 24 235 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 24 721 26 245 24 345 Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) - - - Avdragsutgifter 32 015 28 400 31 956 Utlån 259 300 300 Sum eksterne finansutgifter 56 996 54 945 56 601 Resultat eksterne finanstransaksjoner -24 372-29 735-32 366 Motpost avskrivninger 29 929 - - Netto driftsresultat 26 964 3 206 10 298 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 15 526 - - Bruk av disposisjonsfond 9 695 100 108 Bruk av bundne fond 2 903 569 1 566 Bruk av likviditetsreserve - - - Sum bruk av avsetninger 28 125 669 1 674 Overført til investeringsregnskapet 7 784-3 000 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - Avsetninger til disposisjonsfond 32 762 3 298 7 640 Avsetninger til bundne fond 3 643 577 1 679 Avsetninger til likviditetsreserven - - - Sum avsetninger 44 188 3 875 12 319 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 10 900 - - Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 12
Økonomisk oversikt - investering Regnsk. 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 2 708 - - Andre salgsinntekter - - - Overføringer med krav til motytelse 5 955 24 838 24 438 Statlige overføringer - - - Andre overføringer - - - Renteinntekter, utbytte og eieruttak - - - Sum inntekter 8 663 24 838 24 438 Utgifter Lønnsutgifter 4 149 4 031 4 105 Sosiale utgifter 1 216 1 399 1 420 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 58 909 129 044 147 506 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 113 - - Overføringer 8 487 - - Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. - - - Fordelte utgifter - - - Sum utgifter 72 774 134 474 153 031 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 4 536 5 300 5 700 Utlån 17 199 10 000 10 000 Kjøp av aksjer og andeler 1 351 1 615 1 615 Dekning av tidligere års udekket - - - Avsetninger til ubundne investeringsfond - - - Avsetninger til bundne fond 3 728 - - Avsetninger til likviditetsreserve - - - Sum finansieringstransaksjoner 26 813 16 915 17 315 Finansieringsbehov 90 924 126 551 149 908 Dekket slik: Bruk av lån 73 029 119 208 130 429 Mottatte avdrag på utlån 7 103 6 079 6 479 Salg av aksjer og andeler - - - Bruk av tidligere års udisponert - - - Overføringer fra driftsregnskapet 7 784-3 000 Bruk av disposisjonsfond 324 1 084 10 000 Bruk av ubundne investeringsfond 2 685 - - Bruk av bundne fond - 180 - Bruk av likviditetsreserve - - - Sum finansiering 90 924 126 551 149 908 Udekket/udisponert - - - Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 13
Budsjettskjema 2A - investering Regnsk. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Investeringer i anleggsmidler 72 774 134 474 153 031 113 576 65 614 30 580 Utlån og forskutteringer 18 550 11 615 11 615 11 615 11 615 11 615 Avdrag på lån 4 536 5 300 5 700 6 200 6 700 7 200 Dekning av tidl.års udekket - - - - - - Avsetninger 3 728 - - - - - Årets finansieringsbehov 99 588 151 389 170 346 131 391 83 929 49 395 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 73 029 119 208 130 429 83 274 74 022 36 988 Inntekter fra salg av anleggsmidler 2 708 - - - - - Tilskudd til investeringer - - - - - - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 13 058 30 917 26 917 45 117 9 907 9 407 Andre inntekter - - - - - - Sum ekstern finansiering 88 795 150 125 157 346 128 391 83 929 46 395 Overført fra driftsbudsjettet 7 784-3 000 3 000-3 000 Bruk av tidl. års udisponert - - - - - - Bruk av avsetninger 3 009 1 264 10 000 - Sum finansiering 99 588 151 389 170 346 131 391 83 929 49 395 Udekket/udisponert - - - - - - Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 14
Budsjettskjema 2B - investering Regn. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Div. IT-investeringer 2 756 3 141 1 514 1 220 Homme idrettsanlegg, tilkobling avløp Maskiner/utystyr 1 400 700 800 460 Vennesla ungdomsskole, uteareal 750 1 000 Hægeland kirkegård 200 2 000 Nytt toppdekke, kunstgressbanen 2 500 300 Gågate, lekeareal 2 000 Innløsning / grunnerverv 1 000 1 000 1 000 1 000 Strandsti Venneslafjorden 1 500 Lydanlegg kinoen 110 Varmegardin til dør til kafé på Kulturhuset 100 Rullestolrampe, Øvrebø kirke 250 Brannalarm m.v., Hægeland herredshus Div. vann og avløpsinvesteringer 23 300 41 800 52 050 19 900 Maskiner og utstyr, Teknisk forvaltning 250 800 2 200 1 200 800 Rassikring 500 500 500 500 Oppgradering broer, hengebroer og tunneller Hovedplan veg / trafikksikkerhet 425 500 500 Oppgradering veglysanlegg 1 000 200 200 200 Ny bru Åsvegen 6 500 1 500 Veg, Horrisland 100 500 Rus-/psyk.boliger, inventar og utstyr Lokaler til Teknisk forvaltning 5 500 Lokaler til Byggforvaltning 200 2 700 Ombygging av Herredshuset 4 500 Måleutstyr, plan og utbygging 150 Svømmehallen 80 000 36 000 Barnehage / skole 20 500 19 600 Utbedre bad, Måneglytt 200 Inventar og utstyr til kantina, Skarpengland skole 110 500 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 15
Budsjettskjema 2B - investering Regn. 2013 Bud. 2014 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2017 Bud. 2018 Oppgradering lysløyper 480 Bru Tveite 450 Utbedring Støavegen 700 Rakkestad (veg) 200 385 Enøk-tiltak 2 000 2 000 2 000 2 000 Diverse prosjekt 72 774 134 474 Totalt 72 774 134 474 153 031 113 576 65 614 30 580 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 16
3 Innledning 3.1 Formelle forhold Kommunelovens 45 sier at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjett- og regnskapsforskriftene setter følgende krav til en kommunes årsbudsjett: a. Det skal være reelt, fullstendig og oversiktlig. b. Budsjettet skal balanseres. Det er normalt ikke anledning til å budsjettere med regnskapsmessig underskudd. c. Eventuelt regnskapsmessig underskudd skal føres til dekning i budsjettet senest to år etter at det har oppstått. d. Ved behandling av budsjettet skal det vurderes spesielt om det er behov for å styrke likviditeten ved å tilføre midler til kommunens kontantbeholdning. Når det gjelder økonomiplanen sier kommunelovens 44 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. I økonomiplanen skal det videre inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og garantiansvar samt oversikt over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Kommunelovens 60 inneholder bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Dersom minst ett av vilkårene i pkt. a-d nedenfor er oppfylt skal fylkesmannen føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak: a. Kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet. b. Kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen. c. Kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt. d. Kommunen følger ikke vedtatt plan for dekning av underskudd. Det er opprettet et register over alle kommuner som er underlagt slik godkjenning (ROBEK). Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 17
3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen, og inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen. Foto: Ingvald Ingebretsen Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 18
4 Økonomiske hovedlinjer 4.1 Nasjonalt I nasjonalbudsjettet for 2015 legger regjeringen fram tilstanden, og de samlede utsiktene for norsk økonomi. Disse vil være avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene i mellom har Vennesla kommune begrensede muligheter til å selv påvirke våre inntekter. Det som er helt avgjørende er hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren. Veksten i internasjonal økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen, selv om utviklingen fortsatt er preget av ettervirkningene av finanskrisen. I euroområdet ligger verdiskapningen langt under nivået i 2008, og arbeidsledigheten er høy i mange land. Norsk økonomi er fortsatt preget av høy aktivitet. Sysselsettingen stiger og arbeidsledigheten er lav både sett i historisk perspektiv og ikke minst i forhold til andre land. Det ligger også an til vekst de nærmeste årene, men underliggende utviklingstrekk peker i klar retning av at vi ikke kan forvente like stor vekst framover som det vi har sett de siste tiårene. Etterspørselen fra oljevirksomheten forventes å gå ned. Norsk økonomi er svært følsom for utviklingen i oljeprisen. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå vil stille store krav til vår omstillingsevne. 4.2 Kommunesektoren Ved inngangen til 2015 er kommuneøkonomien klart strammere enn det Stortinget la opp til når statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt. En skattesvikt som per. september anslås til 2,6 mrd. kroner for 2014 som helhet, og sterkere vekst i behov og kostnader enn forutsatt på en rekke områder, fører til en presset økonomi i svært mange kommuner. Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i frie inntekter på 4,4 milliarder for kommunesektoren samlet. Dette gir en realvekst på 1,4 %. Vesten i de frie inntektene er omtrent som anslått i vårens kommuneproposisjon og dekker ifølge regjeringen økte utgifter som følge av demografi og pensjon. I tillegg skal veksten dekke en forsterket satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Noe av veksten er også begrunnet i behovet for å styrke kommunenes tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjettet i Stortinget. Det endelige budsjettet vil ikke være vedtatt før nærmere jul. Mye vil imidlertid være avklart når finanskomiteen legger fram sin innstilling om budsjettrammene 20. november. Regjeringen har satt i gang flere store plan- og utredningsarbeider som vil pågå i planperioden. Ny kommunereform er varslet gjennomført innen 2020. Samtidig vil regjeringen se på oppgavene til det regionale nivået. Våren 2015 legges det Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 19
fram en stortingsmelding med forslag til hvilke oppgaver som kan overføres fra staten til kommunesektoren. Ny nasjonal helse- og sykehusplan legges fram våren 2015. Samtidig med dette har Sørlandet sykehus igangsatt et langsiktig planarbeid for utvikling av fremtidens sykehusdrift mot 2030. Endringene som her skisseres vil ha svært store konsekvenser for fremtidig oppgavefordeling mellom sykehus og kommune. 4.3 Vennesla kommune Gjennom flere år har Vennesla kommune hatt en stram økonomi. Kontinuerlige omstillingsprosesser og effektivisering har vært nødvendig for å holde kontroll på utgiftene. Det har likeledes vært nødvendig å styrke inntektssiden gjennom innføring av generell eiendomsskatt fra og med 2007. Dette sammen med stabilt gode rammevilkår fra staten, god avkastning på finanskapitalen og høye utbytter fra Agder Energi har gjort det mulig å oppnå stabilt gode regnskapsresultater de siste årene. Unntaket fra dette var 2008 da finanskrisen gav oss store utfordringer med negativ avkastning på finanskapitalen. De gode resultatene de siste årene har gjort det mulig å bygge opp en viss fondskapital i kommunen. Til sammen på generelt disposisjonsfond og bufferfond for svingninger i finansmarkedet har vi pr. i dag (forutsatt vedtak i samsvar med innstillingen i 2. tertialrapport) ca. 60 mill. kr. Samtidig har vi fram til nå klart å holde kommunens lånegjeld på et akseptabelt nivå. Disse forholdene gjør oss mindre sårbare i forhold til raske svingninger i økonomien. For å kunne ha en stabilt god økonomisk handlefrihet i kommunene anbefaler staten at netto driftsresultat (det kommunen sitter igjen med når den ordinære driften samt renter og avdrag er betalt) er på minimum 3 % av driftsinntektene. For Vennesla kommune betyr dette i underkant av 30 mill. kr. pr. år. I det forslaget som nå legges fram er vi langt fra å nå dette målet. For perioden samlet er imidlertid resultatet noe bedre enn det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Det har vært en stor utfordring å kunne sy sammen en økonomiplan med et akseptabelt resultat for de nærmeste fire årene. Generell skattesvikt og store driftsmessige utfordringer på enkelte tjenesteområder gjør at vi i 2014 ikke kan regne med like godt regnskapsresultat som vi har hatt de siste årene. Mange av de samme utfordringene «følger» oss inn i neste år og årene framover. Det har vært nødvendig å styrke helse- og omsorgstjenestene betydelig på grunn av økende antall eldre, flere sterkt ressurskrevende brukere og generelt sterkt press på tjenestene. Videre må det tas høyde for store økonomiske utfordringer innen barnevernstjenestene, økende etterspørsel etter barnehageplasser, økte pensjonsutgifter samt økte utgifter som følge av tidligere vedtatte og planlagte investeringer. For å møte de utfordringer som er skissert ovenfor er det helt nødvendig å gjennomføre kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Rådmannen har foreslått en samlet kostnadsreduksjon på ca. 10,4 mill. kr. i 2015. Fra 2016 øker denne til ca. 12,8 mill. kr. og til henholdsvis 13,5 mill. kr. og 13,8 mill. kr i 2017 og 2018. Samtidig foreslås en oppskrivning av eiendomsskattetakstene med 5 % i 2017 og ytterligere 5 % i 2018. Dette gir en merinntekt for kommunen på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. kr. i 2018. I tillegg til dette har en foretatt en svært kritisk Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 20
gjennomgang av investeringsprosjektene der en del mindre prosjekter som ligger inne i gjeldende økonomiplan nå foreslås tatt ut av planen. Til tross for disse tiltakene er kommunens netto driftsresultat betydelig lavere enn det som er anbefalt. I budsjett for 2015 er netto driftsresultat ca. 10,6 mill. kr. I 2016 er det ca. 5,3 mill. kr. i 2017 ca. 0,6 mill. kr. i 2017 ca. 7,0 mill. kr. Samlet for de fire årene har vi et positivt netto driftsresultat på ca. 23,6 mill. kr. Av dette legges til opp til en samlet avsetning til generelt disposisjonsfond på ca. 14,8 mill. kr. Det legges videre opp til at 9 mill. kr. brukes som egenkapital ved investeringer for dermed å redusere lånebehovet. Hovedårsaken er at opplegget som foreslås for de neste fire årene er en del bedre enn gjeldende økonomiplan er at den sterke veksten i de aller eldste aldersgruppene kommer senere enn tidligere forventet. Den store opptrappingen av bevilgningene til helse- og omsorgstjenestene kan derfor skyves noen år fram i tid. Denne kommer imidlertid for fullt i årene etter 2018. Det er derfor særdeles viktig at kommunen har en økonomi som er bærekraftig til å møte denne utfordringen. I tillegg kommer store utfordringer knyttet til oppgaveforskyving mellom sykehus og kommune og stadig økende pensjonsutgifter for kommunene. Rådmannen må også understreke at det etter min mening er lite rom for hverken investeringer eller nye driftstiltak utover det som ligger i forslaget. Nye tiltak bør komme i form av omprioriteringer innenfor den foreslåtte totalrammen eller gjennom økning av kommunens inntekter ved en kraftigere økning av eiendomsskatten enn det som er foreslått. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 21
5 Kommunen som samfunnsutvikler 5.1 Innledning Dette kapittelet viser de politiske føringene og rådmannens anbefalinger for utviklingen av Venneslasamfunnet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatte mål og strategier i kommuneplanen for 2011-2023. Det er samtidig startet opp et arbeid med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Dette arbeidet er tenkt sluttført med vedtak i kommunestyret sommeren 2015. For øvrig vises det til vedtatt planstrategi som går tom. 2015. i henhold til Plan- og bygningsloven skal det vedtas ny planstrategi for kommende 4 årsperiode etter valg av nytt kommunestyre. Dette arbeidet vil således legge føringer for planarbeidet senere i økonomiplanperioden. 5.1.1 Befolkningsutvikling Kommuneplanen legger opp til en forventet vekst på ca. 1,5 % årlig. Dette tror vi vil gjelde også for forestående økonomiplanperiode selv om folkeveksten hadde en mindre økning i 2012. Pr. 1. juli 2014 er vi 14 094 innbyggere i Vennesla kommune. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i kommunen fra 2005-2014. Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggere pr. 01.01 Født Død Netto Inn ut Netto 2005 12 427 160 103 57 542 510 32 86 2006 12 513 166 90 76 477 509-32 42 2007 12 555 167 90 77 648 504 144 221 2008 12 776 163 105 58 568 517 51 110 2009 12 886 204 105 99 637 508 129 230 2010 13 116 193 119 74 717 573 144 218 2011 13 334 188 120 68 782 603 179 249 2012 13 583 210 109 101 679 607 72 173 2013 13 756 191 101 90 752 612 140 230 2014 13 986 Nedenfor følger en tabell som viser prognose for befolkningsutviklingen fordelt på alder fram til 2030. Denne er basert på SSBs framskrivingsalternativ med middels vekst kombinert med antatt boligbygging i Vennesla. I prognosene er det også tatt høyde for stedsspesifikk flytting og dødshyppighet for Vennesla. Prognosen er utarbeidet i samarbeid med Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 22
I forhold til tidligere prognoser viser nye tall at antallet personer i de eldste eldre ikke vil ha så markant økning i perioden som man tidligere har lagt til grunn Aldersgrupper 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 0-4 år 1 040 1 027 1 030 1 027 1 023 1 039 1 058 1 127 1 169 5-9 år 887 953 979 1 020 1 059 1 093 1 078 1 108 1 175 10-14 år 884 855 869 879 905 914 978 1 095 1 126 15-19 år 1 031 1 032 1 012 994 966 917 894 1 015 1 118 20-24 år 988 982 991 993 1 017 1 049 1 050 960 1 078 25-29 år 942 985 1 009 1 043 1 057 1 054 1 048 1 121 1 070 30-34 år 964 995 1 018 1 024 1 025 1 078 1 119 1 174 1 253 35-39 år 910 916 933 982 1 044 1 065 1 094 1 204 1 254 40-44 år 1 001 1 008 1 006 980 953 964 975 1 143 1 243 45-49 år 974 979 1 008 1 008 1 026 1 024 1 032 1 004 1 164 50-54 år 908 925 942 961 958 961 965 1 024 1 002 55-59 år 795 803 803 822 857 892 908 946 1 003 60-64 år 660 682 700 736 758 774 783 883 921 65-69 år 658 675 701 679 653 629 649 744 841 70-74 år 463 473 472 530 572 598 616 595 687 75-79 år 329 347 370 365 383 404 411 539 527 80-84 år 273 266 265 255 239 255 271 325 431 85-89 år 185 184 174 178 177 168 164 177 217 90-94 år 83 72 68 72 78 78 76 69 79 95-99 år 11 16 19 17 17 19 16 17 16 Sum pr. 1.jan. 13 986 14 175 14 369 14 565 14 767 14 975 15 185 16 270 17 374 5.1.2 Boligbygging Boligbyggingen har hatt fokus i kommunen over flere år. Det vil i den sammenheng være interessant å se på boliger som er tatt i bruk. Tabellen nedenfor viser antall boliger som er tatt i bruk i kommunen perioden 2005 til 2013. Tallene viser en mindre nedgang siste to år, samtidig som det fortsatt ligger betydelig høyere enn for nivået sist tiår. Årstall Antall boenheter tatt i bruk 2005 51 2006 94 2007 122 2008 129 2009 131 2010 94 2011 148 2012 131 2013 119 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 23
5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i perioden 2015 2018 1. Delta aktivt i arbeidet med Bymiljøpakke for Kristiansandsregionen Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler er uavklart 5.3 Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i perioden 2015 2018 1. Utvidelse av gågata/torv i sentrum, første del er oppgradert areal for lek. 2 Oppstart områdereguleringsplan for Vennesla sentrum 3 Sluttføre behandlingen av reguleringsplan for Skarpengland sentrum Konsekvenser/kommentarer Foreslås bevilget kr. 2 mill. til etablering av ny lekeplass i 2015. Kr 250.000 lagt inn i 2015 og i 2016. Forventes vedtatt 2015 5.4 Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i perioden 2015 2018 1. Avtaler om kjøp av næringsarealer på Støleheia ble inngått i 2014 2 Det foreslås å opprettholde ekstrabevilgningen til Næringsforeningen som tilfalt kommunen som gårdeier i 2014. Totalt øker tilskuddet fra kr. 50.000 88.000. Det forutsettes videreføring av dette tilskuddet også fra øvrige gårdeiere slik som i 2014. Konsekvenser/kommentarer Arealet er sikret, og er blant annet spilt inn som et alternativ for lokalisering av et evt fremtidig fengsel på Agder. Økning på kr 38.000.- lagt inn i budsjettet fra 2015. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 24
5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i perioden 2015 2018 1. Gjennom bymiljøpakke for Kristiansandsregionen arbeides det med å legge til rette for økt sykling og bruk av kollektivbruk. 2. Miljøfyrtårnsertifisering, Dette arbeidet har startet opp i 2014. Planen er å videreføre dette i 2105, da i første omgang for Herredshuset. 3 Det er lagt inn ressurser til økt stillingsressurs (60 %) til energistyring fra og med 2015. Dette forutsetter tilsvarende innsparing slik at dette ikke skal medføre økte kostnader. Dette er også en forutsetning for å kunne drifte enøkinvesteringer som lagt opp til i økonomiplan Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler/prioriterte tiltak uavklart. Arbeidet dekkes innenfor eksiterende rammer. Kr. 340.000.- avsatt til økning av stilling. Forutsatt inndekket gjennom innsparing. 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i perioden 2015 2018 Konsekvenser/kommentarer 1. Forebygge rasfare Det er lagt inn kr. 500.000.- årlig til å gjennomføre rasforebyggende tiltak. 2 Gjennomføring av beredskapsøvelse Gjennomføres innen gjeldende budsjettrammer. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 25
5.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i perioden 2015 2018 Konsekvenser/kommentarer 1. Skolegårder Det er foreslått lagt inn totalt 1.750.000 til uteområde Vennesla Ungdomsskole fordelt på 2016 og 2017. 2. Strandsti langs Venneslafjorden Planleggingen startet opp i 2014. Foreslås oppstart av gjennomføring i 2015 Foreslås en bevilgning på til 1,5 mill. i 2015, i tillegg til bevilgning på kr. 1,5 mill. i 2014. Tiltaket kan utløse spillemidler. 3 Universell adkomst til Øvrebø kirke Det foreslås avsatt kr. 250.000.- for etablering av rampe som letter adkomst til Øvrebø kirke. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 26
5.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i perioden 2015 2018 1. Revisjon av reguleringsplan, Moseidmoen 2. Revisjon reguleringsplan Vennesla sentrum Konsekvenser/kommentarer I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr. 500.000,- til dette fordelt på 2015 og 2016. I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr. 500.000,- til dette fordelt på 2015 og 2016. 5.9 Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i perioden 2015 2018 Konsekvenser/kommentarer 1. Ny svømmehall Byggeprosjektet skal være ferdig 2016 2. Lydanlegg Vennesla kino Det foreslås avsatt kr. 110.000.- til utskifting av deler av kinoens lydanlegg. 3 Økt satsning på Setesdalsbanen som kulturminne og turistmål. Vest-Agder Museet har søkt om økning av tilskuddet. Tilskuddet til Setesdalsbanen foreslås økt med kr. 250.000.- Dette samme med økning av tilskudd fra Fylkeskommunen og innsats fra venneforeningen/andre eksterne bidrar til å sikre 1,5 mill. i økning fra Jernbaneverket. Jernbaneverket forutsetter lokal andel på 50 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 27
6 Kommunen som tjenesteyter 6.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgssektor. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialsektoren, samt helseog omsorgssektoren. 6.1.1 Barnehage Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2014, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte i de kommunale barnehagene i Vennesla. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Brukerundersøkelse fra våren 2014: Brukerundersøkelse barnehage 2012 2014 Landet 2014 Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,8 Fysisk miljø 5,1 4,9 4,7 Generelt 5,2 5,0 5,2 Informasjon 4,5 4,5 4,8 Respektfull behandling 5,4 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 5,1 Tilgjengelighet 5,5 5,6 5,4 Trivsel 5,1 5,1 5,2 Kilde: Bedre kommune Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 28
Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i kostragruppe 8, Vest-Agder og landet. Avskrivningskostnader er inkludert i korrigerte brutto driftsutgifter. Barnehage Produktivitet Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra.gr 8 2013 Vest- Agder 2013 Landet 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per barn i komm.bhg. 156 573 162 067 159 956 161 683 167 581 Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med bhg.plass 76,7 72,0 81,2 73,4 79,8 Andel barn 3-5 år med bhg.plass 95,5 97,5 97,4 96,9 96,5 Andel barn 1-5 år med bhg.plass 87,9 87,0 91,1 87,7 90,0 Andel barn 0-5 år med bhg.plass 72,9 73,8 77,9 74,3 76,3 Andel barn i komm.bhg i fht alle barn i bhg Andel barn i bhg med oppholdstid 33 t/u eller mer 35,6 35,0 41,6 45,7 51,9 77,8 82,9 94,7 90,5 95,8 Utdypende tjenestedata Andel ansatte med førskolelærerutd. 36,5 34,5 33,9 36,4 33,7 Andel ansatte med annen ped. utd. 3,4 3,2 3,2 2,1 3,9 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm. bhg. 7,1 6,5 6,5 6,2 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Vennesla kommune har lavere brutto driftsutgifter i de kommunale barnehagene enn landsgjennomsnittet, men noe høyere enn kostragruppe 8 og fylket. Dekningsgrad for barn under 3 år er lavere enn i fylket og landet, mens aldersgruppen over 3 år er noe over. Hvis aldersgruppene 1-5 år sees under ett, er dekningsgraden lavere enn både fylket og landsgjennomsnitt. Vennesla kommune har fortsatt relativt mange barn med deltidsplasser, slik at andel barn med oppholdstid 33 t/u eller mer er lavere enn i fylket og landet. Voksentettheten for barn over 3 år er 7,1 barn per ansatt, mens gjennomsnitt i fylket og kommunegruppe 8 er 6,5. Kostratall viser at Vennesla kommune har hatt størst økning blant kommunene i Knutepunktet i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i perioden 2009-2013 med hele 18 % økning. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 29
6.1.2 Skole Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning Andel av 6-åringer som fortsetter i SFO andre året Gjennomsnittlig gruppestørrelse. 1.-4. årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse. 5.-7. årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse. 8.-10. årstrinn Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostragr. 8 2013 Vest- Agder 2013 Landet u/oslo 2013 16,7 16,0-17,3 16,8 11,8 11,7-12,8 12,2 14,5 12,1 8,8 8,0 8,4 90,3 98,0 92,8 91,2 95,0 12,0 12,0 13,5 14,2 13,3 13,0 13,3 13,1 14,0 12,9 14,0 13,6 14,8 15,0 14,3 99,5 98,0 98,0 98,5 98,0 Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år 829 914 884 942 840 1 305 1 375 1 355 1 461 1 378 84 091 86 571 79903 79 178 80 645 98 788 100 778 97 758 98 411 98 916 Antall elever per datamaskin 2,1 2,1-2,3 2,8 Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellen ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra 2012-2013, samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning, selv om vi nå er på riktig vei. Vennesla kommune bruker mer netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6 15 år enn Vest Agder og landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 30
Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2012 Vennesla 2013 Landet 2013 Dialog og medvirkning 3,9 4,1 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,5 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,2 4,3 4,23 Kjennskap og forventning 3,8 3,9 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt høsten 2013. Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse høsten 2015. Elevundersøkelse: 7. trinn 2009-10 2010-11 2011-12 Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2013. Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 7. trinn 2013-14 Vest- Agder Landet Trivsel 4,2 4,5 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Faglig utfordring 3,8 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,0 4,1 4,0 Motivasjon 3,7 4,0 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) Kilde: Skoleporten 7,3 5,2 5,4 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 31
10. trinn 2009-10 2010-11 2011-12 Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 2,5 2,6 2,8 2,7 Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2013. Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 10. trinn 2013-14 Vest-Agder Landet Trivsel 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) 5,7 4,9 5,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Kilde: Skoleporten Læringsresultater: Nasjonale prøver: 5. trinn Vennesla 2012-13 Vennesla 2013-14 Vest- Agder 2013-14 Landet 2013-14 Engelsk 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 2,0 2,0 1,9 2,0 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 32
Regning 2,0 1,9 2,0 2,0 8. trinn Vennesla 2012-13 Vennesla 2013-14 Vest- Agder 2013-14 Landet 2013-14 Engelsk 2,4 2,8 2,9 3,0 Lesing 2,8 2,9 3,1 3,1 Regning 3,1 3,0 3,1 3,1 9. trinn Vennesla 2012-13 Vennesla 2013-14 Vest- Agder 2013-14 Landet 2013-14 Lesing 3,2 3,3 3,3 3,4 Regning 3,4 3,3 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver i 2013 viser at Vennesla kommune lå likt med nasjonalt gjennomsnitt i grunnleggende ferdigheter i lesing på 5. trinn, og noe under nasjonalt gjennomsnitt i engelsk og lesing på 8. og 9. trinn. I regning ligger Vennesla under nasjonalt nivå på alle trinn. Eksamensresultater: Vest- Vennesla Vennesla Landet Grunnskoleeksamen Agder 2012-13 2013-14 2013-14 2013-14 Engelsk skriftlig 3,8 3,2 3,6 3,7 Engelsk muntlig 3,9 4,1 4,2 4,4 Matematikk skriftlig 2,4 2,6 2,9 3,0 Matematikk muntlig 3,8 4,0 4,0 4,0 Norsk hovedmål 2,8 3,3 3,3 3,4 skriftlig Norsk sidemål skriftlig 2,7 2,7 3,1 3,1 Norsk muntlig 3,4 4,5 4,3 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune er på landsgjennomsnittet i matematikk muntlig og over landsgjennomsnittet i norsk muntlig, ellers ligger resultatene under landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest Agder 2013 Landet 2013 Gjennomsnittlige 38,4 37,7 39,9 40,4 grunnskolepoeng Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 33
Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. 6.1.3 Skolefritidsordning (SFO) Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Skolefritidsordning 2012 2013 2013 2013 Trivsel 4,30 4,28 4,30 4,38 Sosialt miljø 4,11 4,26 4,28 4,20 Fysisk trygt miljø 4,06 4,24 4,29 4,16 Tilpasset aktivitetstilbudet 3,57 3,85 3,84 3,73 Samarbeid med personalet 4,38 4,36 4,43 4,28 Informasjon 3,81 4,05 4,17 4,12 Kilde: Skoleporten Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt høsten 2013. Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Svarprosenten var i Vennesla 35,08 %, i Vest-Agder 32,99 % og nasjonalt 31 %. 6.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen Diagrammet nedenfor viser andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning 2013 i prosent. Kilde: Opplæringsvinduet 2013 Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 34
Utdanningsnivå Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet 2012 2013 2013 2013 Videregående skole 48,9 48,4 45,6 41,7 Universitet og høgskolenivå, kort (t.o.m. 14,4 15,0 21,6 22,4 4 år) Universitet og høgskolenivå, lang (mer enn 4 år samt 2,1 2,2 5,7 8,0 forskerutdanning) Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Tabellen viser utdanningsnivå i befolkningen over 16 år i prosentandel. Vi ser at tallet for videregående skole har gått ned med 0,5 %-poeng mens andelen for universitets- og høgskolenivå (kort) har økt med 0,6 %-poeng. Dette er ikke statistisk signifikante forskjeller, men likevel en utvikling i positiv retning. 6.1.5 Likestilling 2011 2012 Endring rang % endr. score Kristiansand 50 59-9 -0,1 % Lillesand 225 238-13 -0,1 % Søgne 303 289 14 0,8 % Birkenes 292 319-27 -1,2 % Vennesla 376 365 9 1,2 % Iveland 382 399-17 -1,1 % Songdalen 391 406-15 -0,7 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Tabellen viser rangering av kommuner i Norge basert på ulike likestillingskoordinatorer. Vennesla er fortsatt i nedre halvdel, men har gått frem 9 fra 2011 til 2012. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 35
6.1.6 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år: Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB I perioden 2009 2013 har Vennesla størst reduksjon i andelen sosialhjelpsmottakere (-17%). På landsbasis gikk andelen ned med -2%. Andelen sosialhjelpsmottakere ligger fremdeles høyt, og er betydelig over landssnitt. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Vennesla har størst andel barn med barnevernstiltak med 6,6 %. Vennesla har også størst økning i andel barn fra 2012 til 2013 med 14%. Både andel barn og økning i andel barn ligger betydelig over landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 36
6.1.7 Helse- og omsorgstjenesten Brukerundersøkelse Brukerundersøkelser tas annet hvert år. Sist undersøkelse ble tatt i februar 2014. Vennesla kommune bruker kartleggingsverktøyet Bedre kommune. Dette benyttes av de fleste kommuner i landet, så derfor kan vi sammenligne oss med landsgjennomsnittet. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,2 5,2 5,1 Brukermedvirkning 5,0 4,9 4,4 Respektfull behandling 4,8 4,5 4,6 Tilgjengelighet 5,3 5,1 4,9 Informasjon 5,4 5,0 4,9 Helhetsvurdering - 5,4 5,3 Snitt totalt 5,1 5,0 4,9 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=37. Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Resultatet er nokså likt med resulatet i 2012. Den nye dimensjonen «Helhetsvurdering» skårer høyt. Den innebærer spørsmålet: «Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien og hjemmetjenesten jeg får». Det er gledelig at så mange «alt i alt» sier de er fornøyd med hjelpen de får fra hjemmetjenesten. Institusjon beboere Institusjon - beboere Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 5,1 5,0 Trivsel 5,3 5,4 5,3 Brukermedvirkning 4,7 5,1 4,6 Respektfull behandling 5,9 5,9 5,5 Tilgjengelighet 5,0 5,0 4,9 Informasjon 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering - 5,9 5,5 Snitt totalt 5,1 5,3 5,1 Kilde: Bedre kommune. Svar=95 % (20 av 21). I 2012 var den 66. Brukere som har svart på undersøkelsen er de som av beboerne som evner å svare selv på spørsmålene. Det er svært positivt at beboere på institusjon fortsatt scorer like høyt som i 2012 på dimensjonen «Respektfull behandling». Det er også stor forbedring på dimensjonen «Brukermedvirkning» (fra 4,7 til 5,1). Det at helhetsvurderingen av tilbudet er 5,9 er gledelig tilbakemelding. Denne dimensjonen er ny for 2014. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 37
Institusjon - Pårørende Institusjon - pårørende Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 4,6 4,3 Trivsel 5,3 5,1 4,8 Brukermedvirkning 4,7 4,3 4,2 Respektfull behandling 5,9 5,3 5,1 Tilgjengelighet 5,0 4,9 4,6 Informasjon 4,9 4,7 4,4 Helhetsvurdering - 5,5 5,0 Snitt totalt 4,8 4,9 4,6 Kilde: Bedre kommune. Svar=41 % i 2014 (40 % i 2012). Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er fortsatt en gjennomgående lavere tilfredshet med tjenestene sett fra pårørendes ståsted og en nedgang i alle dimensjonene sammenlignet med 2012. Likevel scorer vi høyere en snittet vi kan sammenligne oss med pr. dato. Det gledelig at helhetsvurderingen «alt i alt» scorer 5,5. Psykisk helsetjenester for voksne Psykisk helsetjenester Vennesla 2010 Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Tilgjengelighet - - 3,6 3,6 Informasjon 3,1 3,0 3,2 3,1 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,6 3,6 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,5 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,8 3,7 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,4 3,4 Generelt 3,8 3,6 3,7 3,6 Snitt totalt 3,4 3,4 3,6 3,5 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent =20 (25 % i 2012). Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. Den totale tilfredsheten har økt siden forrige gang og ligger nå litt over landsgjennomsnittet. Det tyder på en positiv utvikling av tjenesten. Feilkilden her er stor på grunn av den lave svarprosenten. Dette er en utfordring med brukerundersøkelser for dette tjenesteområdet over hele landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 38
Habiliteringstjenesten Dette gjelder for utviklingshemmede over 18 år. Utviklingshemmede pårørende / brukerrepresentant Vennesla 2014 Landet 2014 Vet ikke i % Selvbestemmelse 4,2 4,4 19 % Trivsel 4,9 4,8 15 % Trygghet 5,3 5,3 6 % Brukermedvirkning 4,0 4,3 46 % Respektfull behandling 5,0 5,1 18 % Informasjon 5,0 4,9 15 % Helhetsvurdering 4,8 4,9 0 % Snitt totalt 4,7 4,8 Kilde: Bedre kommune. Svar=46 % i 2014. Tallene for landet gjelder kun for 21 kommuner. I år er det første gang vi har kartlagt denne tjenesten. Det er for få brukere som kan svare selv på en slik spørreundersøkelse. Derfor har vi bare gjennomført en pårørendeundersøkelse. I år har vi ingen egne tall å sammenligne oss med, så det blir spennende å se resultatene neste gang På mange spørsmål svarer pårørende «Vet ikke» (se tabellen). Det kan tyde på at spørsmålene er for vanskelig å svare på, at de ikke vet nok om hvordan tjenesten oppleves av brukerne. Ressursbruk og nøkkeltall Tabellene nedenfor er et utvalg av nøkkeltall som viser ressursbruk og prioriteringer i Vennesla kommune sammenlignet med kostragruppe 8, Vest- Agder og landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra. gr 8 2013 Vest- Agder 2013 Landet 2013 % av landet 13 037 13 874 13 904 14 495 15 269 91 % 321 394 351 518 359 900 346 279 353 379 99 % 910 479 963 792 1 004 965 948 226 976 569 99 % 165 011 166 391 232 263 217 346 219 292 76 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivinger, og kan defineres som enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten og sykehjem. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 39
Vennesla kommune ligger nokså likt i forhold til nettodriftsutgifter per innbygger sammenlignet med både kostragruppe 8, fylket og landsgjennomsnittet. Ser vi på korrigert brutto driftsutgifter per tjenestemottaker ligger vi vesentlig lavere enn andre på hjemmetjenester, men likt på brutto driftsutgifter per sykehjemsplass. Tabellen under viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester sammenlignet med knutepunktkommunene. Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester 2010 2011 2012 2013 Endring 2012/2013 % av landsgj. snitt Lillesand 159 908 138 942 160 130 188 248 17,6 % 86 % Birkenes 166 381 186 274 166 226 183 819 10,6 % 84 % Iveland 177 182 118 078 160 636 162 521 1,2 % 74 % Kristiansand 150 519 157 920 166 226 197 240 18,7 % 90 % Vennesla 150 352 147 192 165 011 166 391 0,8 % 76 % Songdalen 170 480 176 424 199 080 220 531 10,8 % 101 % Søgne 159 699 182 995 183 742 198 934 8,3 % 91 % Landsgj. snitt 184 776 195 428 211 046 219 292 3,9 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Også sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet ligger vi lavt i driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester. Dette kan være et tegn på at det drives effektivt, men også at hjemmetjenesten er sårbar dersom behovene til tjenestemottakerne øker. Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger i kroner for hele omsorgstjenesten de tre siste årene sammenlignet med knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Netto dr.utg. pr. innbygger i kr. hele omsorgstj. 2010 2011 2012 2013 Endring 2012/2013 % av lands- gj. snitt 2013 Lillesand 12 293 12 388 13 552 14 407 6,3 % 94 % Birkenes 12 129 12 849 13 510 13 508 0,0 % 88 % Iveland 11 809 13 290 14 903 14 037-5,8 % 92 % Kristiansand 12 078 12 216 12 345 12 552 1,7 % 82 % Vennesla 11 211 11 725 13 037 13 874 6,4 % 91 % Songdalen 10 362 10 994 10 855 10 917 0,6 % 71 % Søgne 11 578 11 663 11 797 12 480 5,8 % 82 % Landsgj.snitt 13 494 14 028 14 943 15 269 2,2 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 40
I Vennesla er utgiftsnivået innen omsorgstjenesten 9 % lavere enn gjennomsnittet for landet, men vi er samtidig den kommunen i Knutepunkt Sørlandet som har hatt størst økning i utgiftene fra 2012 til 2013. Stort press på korttidsavdelingen med ressurskrevende pasienter, samt nye omfattende omsorgstjenester for unge utviklingshemmede i egne leiligheter kan være noe av forklaringen til økningen i utgifter. Beløpet kommunen bruker på helse og omsorgtjenestene henger sammen med bl.a. antall mottakere av tjenestene. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og utviklingen de siste årene. Hjemmehjelpsmottakere, totalt i Vennesla Hjemmehjelpsmottakere, nedre Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, hele Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, nedre Vennesla Trygghetsalarm, antall brukere totalt Omsorgslønn, antall mottakere Omsorgslønn, antall timer Middagsombringing, antall brukere totalt Dagopphold, antall brukere totalt Korttidsopphold, antall opphold totalt, hele året 2009 2010 2011 2012 2013 Endring fra 2012/2013 65 75 91 113 130 +15 % 57 67 82 96 111 +15,6 % 199 225 263 311 337 +8,4 % 183 202 228 268 287 +7,1 % 64 78 113 153 179 +17 % 7 8 10 10 9-10 % 84 84 99 121 114-5,8 % 83 96 103 98 104 +6,1 % 17 14 20 20 22 +10 % 79 68 77 142 123-13,4 % Grunnen til at antallet brukere på korttidsopphold er gått ned siden i fjor skyldes dårligere pasienter som har hatt behov for lengre behandling. I tillegg teller ikke pasientene på øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) med i antall brukere på korttidsopphold. Nedenfor ser vi bruken av øyeblikkelig hjelp døgntilbud pr. 1.10.14 målt fra oppstart 10.12.12. Dette tilbudet kommer i tillegg til korttidspasientene. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud, totalt fra oppstart, pr 1.10.2014 Resultat Faktisk antall liggedøgn i kommunen 481,0 Antall KØH -pasienter 146,0 Gjennomsnittlig alder 74,7 Gjennomsnittlig antall liggedøgn 2,95 Forventede liggedøgn i perioden fra staten 673,2 Medianalder 78,0 Dekningsgrad (ift. statlige beregninger) 39,5 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 41
Dette mener vi er et bra resultat for i underkant av to års drift med kommunalt øyeblikkelig hjelp for Vennesla og Iveland kommune. En dekningsgrad på 39,5 % av statens estimat er mer enn vi selv hadde forventet før oppstart, og høyere enn tall på landsbasis som per nå ligger på 30 %. Likevel er det bekymringsfullt at de nasjonale forventede måltallene ikke innfris i samme grad som forventet. Per i dag er tilbudet i sin helhet finansiert med øremerkede midler fra Sørlandet Sykehus HF og Helsedirektoratet. Fra 2016 går dette beløpet inn det generelle rammetilskuddet. Tallene er pr. 1. januar det enkelte år. Vi har hatt en betydelig økning av tjenestemottakere i aldersgruppen 85 år + fra 2013 til 2014 (28 brukere). De nye befolkningsprognosene, basert på Ubergs framskriving for Vennesla mot 2030, viser en forventet nedgang i aldersgruppene 80+ fram til 2020. Det er da forventet at veksten i denne gruppen vil avta de nærmeste 5 årene. Aldersgruppen «yngre eldre» vil øke betydelig i perioden 2015-2020. Hvorvidt dette vil slå ut i økning i tjenestemottakere er for tidlig å si, da det avhenger av helsetilstanden til denne gruppen. Diagrammet nedenfor viser antall kommunalt disponerte boliger pr. 1000 innbyggere i Knutepunktkommunene. Det viser også utviklingen fra 2009 til 2013. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 42
Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Andelen kommunalt disponerte boliger per innbygger i Vennesla har ikke endret seg de to siste årene, men ligger fortsatt over gjennomsnittet for landet. Som vi ser av diagrammet har Vennesla relativt stor dekning i antall boliger sammenlignet med Knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Vi hadde i snitt 22 kommunalt disponible boliger pr. 1000 innbygger i 2013. I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 er det en ønsket utvikling at flest mulig skal bo hjemme- eventuelt i egen tilrettelagt leilighet lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen. Årsbudsjett 2015 økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 43