Investeringsfond for kulturnæringer i Stavangerregionen

Mulighetsstudie Investeringsfond for kulturnæringer i Stavangerregionen Stavanger, 20.12.2011, side 1 av 41

Mulighetsstudie: Investeringsfond for kulturnæringer i Stavanger regionen Sammendrag Denne mulighetsstudien ser på grunnlaget for eventuell etablering av et investeringsfond for kulturnæringer i Stavanger regionen. Bakgrunnen er at kulturnæringer har liten tilgang på investeringskapital sammenliknet med andre bransjer. Avstanden mellom kommersielle investorer og kulturnæringene kan oppleves som stor. Kapittel 2 omhandler kulturnæringenes forhold til kapital, samtidig som en ser på hvilke kriterier investorer arbeider etter. Det er et gjennomgående trekk ved kulturnæringene at enkeltpersoner og bedrifter har lite kunnskap om privat kapital, og hvordan en best kan ta vare på sine kunder og investorer. Investorene på sin side har klare kriterier for å vurdere potensialet for avkastning av investeringer. En investor vil forvente avkastning av investeringene som han eller hun gjør. Ønske om profitt er en del av motivasjonen, andre faktorer som motiverer er det å bidra til utvikling og vekst, og å få tilgang til ny kunnskap og nettverk. I kapittel 2 ser en også på ulike faser i en bedrifts liv og hvilke kapitalbehov som går igjen i disse fasene. Utviklingsforløpet til en virksomhet innen kulturnæringene vil som regel følge de samme fasene som innen andre næringer. Kapittel 3 består av en erfaringsstudie hvor vi har studert regionale kulturnæringsfond. Av fondene som er studert er det kun ett som fungerer som investeringsfond i kommersiell forstand, og det er Fuzz i Bergen. Fuzz er et investeringsfond for film på vestlandet. Fondet består av privat og offentlig kapital, og selskapet er organisert som et aksjeselskap med indre selskap. Andre fond er organisert som stiftelse (Cultiva), kommunalt næringsfond (Intro), eller de er under etablering, som Buzz og Filmkraft invest. Kapittel 4 gjennomgår kriterier som må avklares i en modell for organisering og eierskap for investeringsfond for kulturnæringer. I kapitlet drøftes eierskap, styring, avkastningskrav, strategisk fokus innen kulturnæringene, bruk av kapital, aktivt eller passivt eierskap til investeringer, forhold som bør ligge til grunn ved valg av investeringsstrategi og mulighet for å gi lån, depotfunksjon, og EØS regler, forholdet til andre fond og ulike støtteordninger. Kapittel 5 inneholder konklusjoner og anbefalinger. De kan oppsummeres slik: Et eventuelt investeringsfond må komme i tillegg til og ikke som erstatning for, den eksisterende kulturpolitikken Fondet etableres med en blanding av offentlig og privat kapital. Det er avgjørende å velge en organisasjonsmodell som også vil være attraktiv for private investorer. Det anbefales å ha en ambisjon om ca 10 mill årlig, basert på en tredeling mellom stat, private midler og kommunal/fylkeskommunale midler, der de to førstnevnte er investeringsmidler, mens regionale midler er til investering og drift. Kulturnæringsfond, side 2 av 41

Det anbefales at investeringsfondet etableres som et aksjeselskap med et indre selskap. Dette er en vel etablert modell for investeringsfond. Aksjeselskapet kan ha en offentlig eiersits, mens det indre selskapet forvalter fondet. Styret i aksjeselskapet vil bestå av eierne, mens det i fondsstyret legges vekt på kulturell, finansiell og kommersiell kompetanse. Fondet bør ha klare kriterier for hvilke typer investeringer som skal foretas, både faglig/kulturelle og kommersielle. Dersom en velger en bred strategisk innretning på fondet, anbefales å engasjere ekstern ekspertise eller fagpaneler for å vurdere investeringsprospektene. Det anbefales også at fondet skal ha anledning til å følge opp investeringene med å bidra med andre typer ressurser, for eksempel kommersiell kunnskap og nettverk. Det anbefales at offentlige eiere bør ha en avklart holdning til om en i tillegg til å bidra med investeringskapital er villige til å dekke hele eller en større andel av forvaltningskostnader, og om en er villig til å la den offentlige andelen av kapital ta en større andel av eventuelle tap enn privat investert kapital. En god investorpleie med en aktiv strategi for å gi investorer ikke-materiell avkastning i tillegg til finansiell vil bidra til å øke fondets attraktivitet. Det anbefales at det stilles krav til regional verdiskaping og aktivitet som følge av fondets investeringer, heller enn for eksempel at virksomhetene det investeres i må ha adresse innen et visst område. Før en tar beslutning om etablering av fondet og utarbeider et prospekt er det spesielt to forhold som bør avklares. o En grundigere avklaring av interesse for og viljen til å bidra med investeringsmidler til fondet fra private investorer i Stavangerregionen. o Å undersøke mulighetene for å få til et samarbeid eller fellesskap med andre investeringsfond for kulturnæringer i regionen. I arbeidet med mulighetsstudien på investeringsfond for kulturnæringer har vi også sett på alternativ med å etablere låneordning for kulturnæringer gjennom fondet. Vår anbefaling er at fondet begrenses til et investeringsfond. Kulturnæringsfond, side 3 av 41

Innhold SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 5 2. KULTURNÆRINGERS FORHOLD TIL KAPITAL OG INVESTORERS TENKEMÅTE... 7 2.1 Kulturnæringers forhold til kapital... 7 2.2 Investorer, og hvordan kapitalen arbeider... 8 2.3 Investorer i kulturnæringer... 9 2.4 Investeringsfond for kulturnæringer og bedrifters livsløp... 10 3. ERFARINGSSTUDIE AV ULIKE KULTURNÆRINGSFOND... 13 3.1 Fuzz investeringsfond for film i Bergensregionen... 13 3.2 Filmkraft regionalt fond for audiovisuell bransje i Rogaland... 15 3.3 INTRO - fond for kulturnæringen i Tromsø... 17 3.4 Cultiva... 20 3.5 Buzz investeringsfond for musikkbransjen i Bergen... 22 3.6 Musikkraft etablering av regionalt kompetansesenter for rytmisk musikk... 24 4. ORGANISERING OG ETABLERING AV INVESTERINGSFOND FOR KULTURNÆRINGER... 25 4.1 Eierskap og styring av et kulturnæringsfond... 25 4.2 Innhenting av kapital... 27 4.3 Finansiering av investeringsfondets drift... 28 4.4 Investeringsstrategi... 29 4.5 Fondsstørrelse... 30 4.6 Kulturnæringsfond som långiver.... 31 4.7Avkastningskrav... 32 4.8 Ulike skattemodeller for fond... 33 4.9 EØS lovgivning og sammensetning av fondskapital... 33 4.10 Investeringsfondets forhold til andre virkemidler... 34 4.11 Fondets geografiske nedslagsfelt og økonomiske ringvirkninger... 35 5. KONKLUSJON OG ANBEFALINGER... 36 6. REFERANSER... 38 7. VEDLEGG: RETNINGSLINJER OG REGELVERK FOR FUZZ AS... 39 Kulturnæringsfond, side 4 av 41

1. Innledning og bakgrunn Kulturnæringer er næringer som bygger på kreative evner og formidling. Disse skapende virksomhetene står for en viktig del av verdiskapingen i samfunnet vårt, likevel har mange utfordringer med å tiltrekke seg privat kapital. I strategi- og handlingsplanen for Kulturnæringene i Stavanger regionen 2010-2013 er det å arbeide for å styrke kapitaltilgangen ført opp som et strategisk grep. Et av tiltakene som er prioritert er å utrede og søke etablert et regionalt fond for kulturnæringsvirksomhet. Det er presisert at utredningen må avklare finansieringsbehov, typer finansiering, mulig oppbygging, samt organisering og styring av fondet. Etableringen av et eventuelt investeringsfond for kulturnæringer vil bedre kapitaltilgangen for kulturnæringene, som igjen kan gi grunnlag for vekst i selskapene, samtidig som virksomhetene innen kultur blir utfordret til å tenke mer forretning. Det er lagt til grunn at fondet skal bygge på forretningsmessige prinsipper, samtidig som en tar hensyn til kulturnæringenes spesielle forutsetninger. Videre skal fondet posisjoneres strategisk slik at det også tar hensyn til eksisterende virkemiddelapparat og eventuelle andre fond rettet mot kulturnæringene. Det skilles ofte mellom kulturnæringer, kulturbaserte næringer og kreative næringer. Kulturnæringer er næringer som bygger på kreative evner og formidling. I dette inngår kulturaktiviteter som har inntekter fra publikum, og som benytter betalt arbeidskraft m.v. Innen kulturnæringer fremstilles kommersialiserte uttykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, for eksempel tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger. Film, musikk, dans, teater, og bildende kunst er eksempler på kulturnæringer. Virksomheter innen kulturnæringene er ofte små og basert på kreative evner til en eller noen få personer. Slike virksomheter kan ha store utfordringer med å skaffe kapital for å vokse. Dette har gitt fokus på behov for tilgang til nye former for finansiering, som er bedre tilpasset kulturnæringer enn dagens ordninger. Kulturbaserte næringer er bedrifter og aktiviteter som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet. Kreative næringer er virksomheter som benytter kulturelle uttrykk i sine produksjoner, f.eks design og reklame. Vi oppfatter at hovedmålgruppe for et mulig investeringsfond for kulturnæringer vil være virksomheter innen kulturnæringene. Kapittel 1 består av denne innledningen. I kapittel 2 går vi nærmere inn på kulturnæringenes forhold til kapital, det gis en kort presentasjon av hvordan investorer arbeider, og endelig ser vi på de ulike faser i en bedrifts liv og hvilke kapitalbehov som går igjen i disse fasene. Kapittel 3 består av en erfaringsstudie hvor vi har studert fire ulike kulturnæringsfond. I tillegg har vi sett på to bransjerettede initiativer for næringsutvikling innen hhv film og rytmisk musikk. Kulturnæringsfond, side 5 av 41

I kapittel 4 gjennomgås elementer og forhold som vil være viktige ved etablering av investeringsfondet, fra eierskap, kapitalkilder, organisering, til forholdet til andre finansieringsordninger og næringsutviklingsprogrammer for kulturnæringer. Kapittel 5 inneholder konklusjoner og anbefalinger. Greater Stavanger har vært oppdragsgiver for mulighetsstudien, med Erling Brox som koordinator. Til arbeidet med mulighetsstudien ble det etablert en prosjektgruppe med følgende medlemmer: Anna Marie Antonius, Trond Lie, Gry Isabel Sannes-Knutsen. Takk til alle som har bidratt med kunnskap og synspunkter: Tor Dagfinn Veen, Tollak Melberg, Stein Bjelland, Sjur Paulsen, Lars Marøy, Arne Wilhelm Theodorsen, Erling Valvik, Hans Øyvind Sagen, Elin Melberg, Trond Hugo Haugen, Torhild Haugen og Norvald Skretting. ipax as er valgt som rådgiver for oppdraget. Prosjektleder for oppdraget har vært Anne Solheim, Per Møller-Pedersen og Marianne Rygh har bidratt og Bjarte Dybvik har vært kvalitetssikrer. Kulturnæringsfond, side 6 av 41

2. Kulturnæringers forhold til kapital og investorers tenkemåte 2.1 Kulturnæringers forhold til kapital I dette avsnittet ser vi på viktige inntektskilder og forhold til privat kapital innen kulturnæringene. Videre beskriver vi noen generelle trekk ved kulturnæringer og deres virksomhet. Vi har lagt til grunn at målgruppen for et investeringsfond er virksomheter innen kulturnæringer som har en god faglig base, kvalitet, ambisjoner og vilje til å vokse, gjerne også internasjonalt. Virksomhetene innen kulturnæringene er ofte små og basert på skapende evner til en eller noen få personer. Offentlig finansiering, i form av prosjektmidler eller stipend, utgjør en vesentlig del av inntektene for mange. Utøverne innen kulturnæringer er dermed godt kjent med offentlig sektor og offentlig kapital og støtteordninger. Mange av aktørene innen kulturnæringer oppgir at de bruker mye tid på å søke offentlige midler. Stipend ser ut til å være en foretrukket inntektskilde, da dette er midler som frigjør tid til egen skapende virksomhet. Den kulturelle skolesekken og forskjellige offentlige innkjøpsordninger er viktige kunder for mange, og gir også anledning til å formidle egne produkter, som film, teater, musikk eller ulike kunstformer. Film er kanskje den kulturnæringen som er kommet lengst i forhold til å jobbe med private investorer, musikk ser ut til å komme etter. Erfaringer fra fond for disse to næringene er gjennomgått i kapittel 3. I dette avsnittet om kulturnæringers forhold til kapital har vi derfor valgt å gå mer inn på kunstneres forhold til kapital. Kunst blir beskrevet som den kreative kjernen i kulturnæringene, og vil ofte også være den minst kommersielle. Kunstnere vi har snakket med understreker at kunsten skal forstyrre, provosere og rokke ved konvensjonelle oppfatninger. De tar avstand fra kunst som noe vakkert eller underholdende. De legger vekt på den forskende prosessen med å skape kunst og er opptatt av at kommersielle hensyn ikke skal påvirke den. Det faglige skal stå i fokus. Det er viktig å ha respekt i miljøet, og en risikerer å miste respekt hvis innholdet i kunstverk tømmes for motstand. I debatten om kultur som næring kommer disse verdiene, som også inneholder en skepsis til kommersiell orientering, ofte til uttrykk. Det er avgjørende for en kunstner å skaffe seg et navn i markedet. Selv for anerkjente kunstnere kan det ta flere år fra et verk er ferdig til det blir solgt. For en skapende kunstner finnes det ingen salgsgaranti. Økonomisk kan det være risikabelt for kunstneren å investere i et verk som hun eller han ikke vet når blir solgt. En form for relasjon mellom kulturnæring og kunder/investorer er når kunstnere opparbeider seg et forhold til faste samlere. Enkelte kan ha veldig tette relasjoner til samlere, andre nøyer seg med å invitere samlere som har kjøpt verk tidligere til nye utstillinger. Andre former for samarbeid er sponsorvirksomhet. Det snakkes også andre former for samarbeid mellom kulturnæringer og næringsliv, som teambuilding med for eksempel film som tema, eller engasjere kunstnere med et utenpåblikk inn i bedriften, men det er vanskelig å finne konkrete erfaringer fra dette. Det er et gjennomgående trekk ved kulturnæringene at enkeltpersoner og bedrifter har lite kunnskap om privat kapital, og har liten kunnskap om hvordan en best kan ta vare på sine kunder og investorer. Dette gjelder også innen film og musikk. For en del kunstnere er det Kulturnæringsfond, side 7 av 41

uvant å kommunisere med samlere, investorer og å presentere seg selv. Hos noen ligger det en frykt for at en dialog med kunder og investorer krever et slags faglig eller kunstnerisk kompromiss. Virksomheter vi har intervjuet har imidlertid ikke opplevd dette, og hevder at flere ville hatt nytte av å ha en slik dialog. I utlandet er markedsføring og salgsfremmende kommunikasjon en del av kulturutdanningen mange steder, uten at det nødvendigvis er disse uttrykkene som brukes. I Norge er debatt om behovet for dette. Forhold som etikk, verdier og modenhet i forhold til å forstå hverandres mål er sentrale for ethvert samarbeid, også mellom kulturnæringer og investorer. Et fremtidig investeringsfond for kulturnæringer i Stavanger regionen må ha klare målsetninger som ivaretar både finansielle og skapende parters interesser. 2.2 Investorer, og hvordan kapitalen arbeider I dette avsnittet ser vi på hvordan private investorer jobber, og på hvilken type informasjon de gjerne krever før de tar en eventuell beslutning om å investere. Et forhold som er viktig, men som ofte blir undervurdert, er relasjonen mellom investoren og virksomheten etter at investeringen er foretatt. Dette omfatter både andre typer bidrag enn finansielle investoren kan bidra med, og ikke minst hvordan virksomheten ivaretar sine investorer. I følge Wikipedia er en investering en utgift som forventes å lede til framtidig avkastning. Et viktig aspekt er risikoen investeringen fører med seg. Når en investor skal vurdere om et investeringsalternativ er lønnsomt eller avgjøre hvilket investeringsalternativ som er best, foretas en investeringsanalyse. Dette kan gjøres på flere ulike måter, avhengig av hva slags prospekt man undersøker, men som regel er det en grundig analyse som foretas. Et eksempel på elementer i en investeringsanalyse har vi hentet fra en bedrift som trenger kapital til utvikling av ny teknologi. En investor som får et slikt prospekt vil forvente informasjon om, men også selv undersøke forhold som teknologinnhold, unikhet, proprietære rettigheter, skalerbarhet. Dyktige investorer ser også på humankapitalen i bedriften, og foretar en vurdering av ledelsen, om personene har evne og kraft til å nå sine mål. Investorene vil også se på track record hos både ledelse og bedrift, har de levert tidligere? Ledelsen i grunderbedrifter må tåle å stå gjennom ild og vann, likevel er det mange gode prosjekter som faller sammen undervegs. Grunderbedriftene er som oftest flinke på teknologi, men ikke på kommersialisering. Investorer i grundervirksomheter bidrar derfor ofte også med andre ressurser enn penger, som tilgang til teknologiske løsninger, nettverk, koble bedriften med forskningsinstitutter eller eksperter som kan bidra med løsninger på teknologiske utfordringer. Det viktigste investorene bidrar med er likevel markedstilgang og markedskunnskap. Investorer som går inn i tidlig fase har ofte tilgang på ressurser som bedriften ikke har, og de vil bidra med dette i bedriftens og egen interesse, dette forutsetter imidlertid at ledelsen i bedriften er mottagelig. Investorene vil derfor også gjøre en vurdering av samarbeidsevner og evne til å lytte hos dem de vurderer å plassere penger hos. Fond som investerer på vegne av en gruppe private investorer vil legge stor vekt på å opprettholde en god relasjon til fondsinvestorene. Det er viktig å bygge og opprettholde gode relasjoner med investorene, da en tar en del risiko sammen og relasjonen må tåle både mot- og Kulturnæringsfond, side 8 av 41

medgang. Et forhold det er viktig å kommunisere om på en ryddig og klar måte, gjelder risiko. Det er alltid vanskelig å bygge fond. De som investerer vil ha forventning om å få igjen pengene med god avkastning. Vanligvis er det slik at jo høyere risiko en investor tar, jo høyere rente forventes. Investorer er smarte folk, og setter pris på kunnskap. Investorpleie kan blant annet bestå i å tilby ny kunnskap, for eksempel ved å leie inn topp foredragsholdere til et arrangement, eller å gi gode opplevelser, gjerne begge deler. Virksomheter i kulturnæringene som ønsker å trekke til seg privat kapital har alle tiders forutsetninger for å gjøre god investorpleie, nettopp på grunn av produktene, mange investorer vil sette pris på økt kunnskap om ulike kulturformer (øke sin kulturelle kapital). I tillegg har kulturnæringene alle forutsetninger for god investorpleie ved å gi kulturelle opplevelser tilbake. 2.3 Investorer i kulturnæringer Investorer som går inn på nye områder, som for eksempel kulturnæringene, vil bruke ressurser på å finne suksesskriteriene for investeringer i disse næringene, og de vil bringe med seg de erfaringene de har fra andre næringer. Dette innebærer at virksomheter det investeres i må være forberedt på åpenhet og å inngå i nye former samarbeid, samtidig som de vil bli stilt krav til. Det er viktig å huske på at investorenes penger skal kaste av seg. Å ønske investorer velkommen i virksomheten behøver likevel ikke gå ut over faglig integritet. Investorene vi intervjuet for denne mulighetsstudie hadde allerede noe erfaring med kulturnæringer og hadde gjort seg noen tanker om utfordringene ved å investere i disse. For å trekke til seg privat kapital er det viktig å vite noe om hva som motiverer investorene i tillegg til å tjene penger. Det sies at noen investerer med hjertet, noen med hodet. Investeringer i et kulturnæringsfond vil hovedsakelig skje via hjertet, og i mindre grad ut fra forventninger om finansielle avkastninger. En strategi for å trekke til seg privat kapital til et kulturnæringsfond kan derfor være å finne fram til investorer som brenner litt for kulturnæringer og som i tillegg har en interesse innen for eksempel kunst og kultur. Klarer en det, kan det være lettere å få til et investeringsfond for kulturnæringer enn et vanlig investeringsfond, fordi forventninger/krav om avkastning ikke blir like høye. Investorer vil uansett forvente å få igjen investerte midler med en større eller mindre avkastning, men vil antakelig kunne leve med lavere avkastning og tåle større tap innimellom, om de føler at de har igjen for det på andre områder. En god strategi for investorpleie vil bidra til at investorene oppnår andre typer avkastning. Kulturnæringer kan stille sterkt både med å gi investorer ny kunnskap om sine næringer, unike opplevelser, og tilgang til spennende mennesker fra miljø som investorer vanligvis ikke ferdes i. Investorer som har erfaring med kulturnæringer i Stavangerregionen er ikke spesielt fornøyd med måten de er blitt ivaretatt på til nå. En erfaring går blant annet på at kulturnæringer er opplært til å tro at penger kommer fra himmelen. Når det er tomt går de på et offentlig kontor. Kulturnæringene har liten erfaring med privat kapital. Det som har vært av privat kapital i prosjektene har ofte vært egeninnsats og egne midler. Opprettelsen av et Kulturnæringsfond, side 9 av 41

investeringsfond med private og offentlige midler, forutsetter en profesjonalisering i kulturnæringene på dette området. Investorene har ikke opplevd å få noe særlig avkastning på prosjekter de har investert i innen kulturnæringene til nå. Tvert imot, har det vært tapt en del penger. Slike erfaringer gjør at en vegrer seg for å gå inn med kapital på nytt. Likevel er viljen til å prøve på nytt til stede, men kriteriene til prosjekter blir strengere. Dette er forhold som kan bidra til at det blir vanskeligere å få inn privat kapital til et investeringsfond. På den andre siden fortelles det at når en investerer i en ny næring, som kulturnæringene, så øker også interessen for den næringen og man begynner å følge bedre med. Dette har gitt investorer ny kunnskap, men gir også mening ved å vite at man er med å skape noe nytt. Forhold som kan gjøre det vanskeligere å få inn privat kapital til et investeringsfond er kulturnæringenes umodenhet i forhold til private investorer. En del vil være skeptiske til om investeringer vil gi høy nok avkastning. Faktisk er dette næringer der en del virksomheter er uvant med å tenke økonomisk avkastning. Forhold som kan bidra til å rekruttere private investorer er ønske om å være med og skape noe nytt, og om å gi noe tilbake til regionen. En god strategi for investorpleie, der investorene høster gevinster gjennom økt kunnskap om kultur, kulturopplevelser og utvider sine personlige og forretningsmessige nettverk med nye typer folk og virksomheter, vil også bidra til å gjøre det enklere å få inn private investorer i et fond. 2.4 Investeringsfond for kulturnæringer og bedrifters livsløp I dette avsnittet ser vi på bedrifters livsløp, og hvilke typer kapitalbehov som melder seg i de ulike fasene. Investeringer gjennom deleierskap i en bedrift er en form for investering, innen kulturnæringene hender det og at en investerer i direkte et produkt, som f.eks en film. Dette behandles til slutt i avsnittet. Generelt vil en bedrift gå gjennom et utviklingsløp som er ganske typisk og som også dekker kulturbedrifter. Kapitalnæringen er aktiv innen alle disse fasene, men rollene er forskjellige. For en kulturbedrift og dermed også for et investeringsfond innen kulturnæringer er det viktig å definere hvilken fase en ønsker å være aktiv innen. Jo tidligere fase et fond eller investor går inn i en bedrift, jo rimeligere er inngangsbilletten og jo større er behovet for kapitalen. Imidlertid er det som regel også slik at jo tidligere fase en går inn i en bedrift, jo større er risikoen. Grafen nedenfor er den såkalte vekstkurve som viser kontantstrøm over tid i bedriftens ulike faser. Kulturnæringsfond, side 10 av 41

Oppstart. Bedriften starter opp med egne midler og utvikler ideen. Innen kulturnæringer er det relativt vanlig at enkeltpersoner etablerer seg rett etter endt utdanning. Mange kulturgründere har annen inntekt ved siden av, og må på et eller annet tidspunkt bestemme seg for om de vil satse på skapende virksomhet på heltid eller gå over i annen type næring. I andre næringer er det ofte slik at gründere skaffer seg noen års erfaring før de etablerer egen virksomhet. Etablering. Bedriften etableres gjerne som et selskap, enten som et enkeltpersonsforetak eller et aksjeselskap. Det kan også være aktuelt å utvikle bedriften gjennom en inkubator. Driften finansieres dels av midler fra egen hånd, dels av midler fra familie og venner og dels av tilskudd, stipend etc fra virkemiddelapparatet. I Ipark finnes en inkubator for kulturnæringer, Kultibator, der målsettingen er å bidra til å profesjonalisere enkeltaktører og virksomheter innen kulturfeltet i Rogaland, både forretningsmessig og faglig. Utvikling. I denne fase brukes det fortsatt penger, inntektene er gjerne ikke så store enda og gründeren må ut og hente ekstern kapital. I denne fasen er private investorer og business angels de mest aktive. De investerer på egen hånd eller i mindre grupper. Ofte er de direkte engasjert i utviklingen av bedriften gjennom aktivt arbeid i bedriften og gjennom styrearbeid. Utviklingsfasen er ofte den vanskeligste fasen i bedriftens liv og kalles for dødens dal. Denne fasen regnes som den mest utfordrende å hente inn finansiering til, uansett hvilken bransje virksomheten er i. Kulturnæringsfond, side 11 av 41

Såkorn. Bedriften har bevist at produktet eller tjenesten virker, og at det er salgbart. Dette gjøres ved å kunne vise til de første salgene. Dette en fase der såkornsfondene er aktive. Det varierer imidlertid hvor tidlig de går inn. Såkornsfondene bygger delvis på offentlige midler og delvis på private midler som enkeltpersoner eller bedrifter skyter inn i fondene. Det er 14 såkornsfond som er delvis statlig eid i Norge. Såkornsfondene investerer i bedriftene ved å kjøpe eierandeler. Såkornsfondene følger opp utviklingen av bedriften tett gjennom rapportering. Av og til er det aktuelt med styreplass også. Såkornfond tar ut gevinster ved å selge seg gradvis ut ettersom bedriften vokser. Venture. I denne fasen er bedriften i full drift, den tjener penger og utvikler seg i positiv retning. Kapital kan her være nødvendig for å få til en raskere vekst. Det er i denne fasen venture selskapene er aktive. Ventureselskapene har ofte tunge investorer, andre fond, selskaper og bedrifter som deltakere. De investerer som regel større beløp og de er også engasjert i utvikling av selskapene med egne folk. Ekspansjon. Bedriften går godt, er vel etablert. Ekspansjonskapital er nødvendig for videreutvikling og vekst. Ofte skjer innhenting av kapital i form av lån og her spiller bankene en stor rolle. Ekspansjonsfond er en annen kapitalkilde for bedrifter som befinner seg i denne fasen. Moden fase. Bedriften har nådd målene sine men trenger gjerne kapital for å komme videre. I denne fasen kan det være aktuelt med lån fra banker, børsintroduksjon eller private equity kapital. Avkastningskravene vil være forskjellige for de ulike fasene og for de ulike grupperingene som er aktive. Såkorns og venturefasen har gjerne de høyeste avkastningskravene fordi de innebærer størst risiko for investorer. Når det gjelder et investeringsfond for kulturnæringer, kan det være aktuelt å foreta en avgrensning på fase, eventuelt type prosjekt det investeres i. Kulturfondet vil nok få størst samfunnsmessig avkastning dersom det får i mandat å gå inn på et tidlig tidspunkt, dvs i utviklings- og såkornsfasene. Her er nok behovet størst. Imidlertid er risikoen også høyere og dermed vil mulighetene for å få med privat kapital bli mindre, og kravene til potensiell avkastning vil øke. Fondet vil antakelig ha behov for å utvikle et sett kriterier for hvilke typer investeringer som foretas. Videre kan det være strategisk ikke bare å se på virksomheter innen kulturnæringer, men også infrastrukturen rundt dem, som for eksempel management, distribusjon, og andre relaterte næringer. Når det gjelder investeringer i prosjekt, så vil investeringsfondet måtte foreta en avgrensing på type prosjekt det investeres i, her vil et hovedkriterium være forretningsmessig kvalitet i prosjektet, det vil si sannsynligheten for avkastning på investerte midler. Andre kriterier vil være personene bak, erfaringer, og vurdering av kulturell kvalitet. Fondet må også ha en exit strategi, det vil si en strategi for når og hvordan fondet skal selge seg ut igjen av investeringene. Kulturnæringsfond, side 12 av 41

3. Erfaringsstudie av ulike kulturnæringsfond I dette kapitlet ser vi på erfaringer fra etablerte regionale fond for kulturnæringer. Vi har sett på bakgrunnen for etableringen av fondene, målsettinger, organisasjon og driftsform. Videre har vi kartlagt posisjonering i forhold til andre virkemidler, resultater og erfaringer så langt. De fleste fondene er nokså nyetablert, så det er litt tidlig å si noe om ringvirkninger. Unntaket er Cultiva, som ble etablert i 2000. Fondene i denne studien har som formål å styrke næringsutvikling innen kulturnæringer, med unntak av Cultiva som har et mer samfunnsbyggende mål. Fondene vi har sett på har forskjellige målgrupper, to er generelt rettet mot kulturnæringer, mens ett er fokusert på rytmisk musikk. Videre har vi vært i kontakt med to fond som er spesielt rettet mot film/audiovisuelle næringer. Avsnittet bygger på intervju, nettsider og skriftlige kilder. 3.1 Fuzz investeringsfond for film i Bergensregionen Fuzz ble etablert etter ønske og initiativ fra filmprodusenter i Bergen, som hadde behov for mer forutsigbar tilgang på kapital. Selskapet er eid av offentlige aktører, blant andre Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Etter etableringen har en stadig utvidet virksomheten og fondet har nå 3 fylker på eiersiden i tillegg til Bergen kommune. Selskapet hevder å være det første regionale filmfondet i Europa som klarte å trekke til seg privat kapital (Stockholm var det andre). Fra starten i 2006 og til 2011 har det vært ca 40 produksjoner i vestlandsfylkene, mens det i de foregående 40 år var ca 6. Selskapets formål er å fremme audiovisuell industri i Bergen og de tre vestlandsfylkene. Mandatet er å være et ideelt selskap, og samtidig søke å få høyest mulig avkastning til investorer. Fuzz har samarbeidsavtale med fylkeskommunen, der det heter at selskapet skal bidra til sysselsetting innen Film, TV, og dataspill på vestlandet. Fuzz ble stiftet i 2006. Ved etableringen ble det skutt inn offentlige midler, i tillegg til at to private investorer tegnet seg for 2,5 mill kr hver. PWC utarbeidet prospekt og presentasjon for investeringer i filmfondet, og en gikk i gang med å hente inn mer midler. Fuzz er etablert som et as med offentlige eiere. Fondet er etablert som et indre selskap med privat kapital. Dette er en modell som er kjent fra private investeringsfond. Fuzz har jobbet aktivt med forankring både hos private investorer og offentlig sektor. Det er grunnstolen i fondet som investeres og kapitalen skal forvaltes slik at den vokser. Avkastningen har variert, fra 6 % i 2008, -11% i 2009, 14% i 2010. Forklaringen på variasjonen er i følge fondet at investeringer i film inneholder en viss grad av veddemål, og selskapet traff dårlig i 2009. Nå er en mer tilbake i vanglig gjenge. I følge daglig leder vil det også være positiv avkastning av fondet i 2011. Kulturnæringsfond, side 13 av 41

Fuzz henter finansiering fra flere ulike kilder. Det offentlige finansierer forvaltningen av fondet. Private stiller med kapitalen I tillegg kommer statstilskudd som skal matche nytilført privat kapital. Fuzz må skaffe 2,5 mill kr i friske penger hvert år etter krav fra Kulturdepartementet. Det har vært en diskusjon mellom Fuzz og Kulturdepartementet om omfanget av frisk kapital som skal hentes inn hvert år, der Fuzz har ment at det ikke er riktig å sette likt krav til innhenting av ny privat kapital hvert år. Fuzz mener tilbakebetalte investeringer bør være tilstrekkelig, eller i det minste at avkastningen av disse bør kunne regnes inn i de 2,5 mill som fondet må skaffe i frisk privat kapital hvert år. Dette diskuteres med Kulturdepartementet. Fuzz sin visjon er å være den foretrukne risikoinvestor i norsk film. For at Fuzz skal investere i et filmprosjekt er det et krav at en betydelig del av produksjonen i en eller flere av dens faser er lagt til Investorer i Filmfondet Fuzz: fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane eller Møre og Romsdal. Videre heter det at ormalt forventes fondets deltakelse å generere en omsetning i estlands- regionen på minst 100% av investert kapital, begrenset til forbruk i regionens audiovisuelle sektor. Selskapets retningslinjer for virksomhet som finansiør og co-produsent er gjengitt i vedlegg 1. Retningslinjene omfatter krav til dokumentasjon, oppfølging, rettigheter og inntekter, kreditering, informasjon og markedsføring, materiale, premierevisning, tidligfaseinvesteringer og unntaksbestemmelser. De relativt strenge kravene til regionale ringvirkninger av investeringsmidlene har ført til at enkelte produksjoner har gått andre steder. Sparebanken Vest: 2,2 mill. kr Fondet av 1949 for Bergens handelsstand: 1,1 mill. kr Bergensopplevelser AS: 0,5 mill. kr Eventyrkanalen AS: 0,8 mill. kr Santos AS: 0,25 mill. kr Marianne Rieber: 0,25 mill. kr Vest Indien AS: 0,25 mill. kr Tystad AS: 0,25 mill. kr B. Friele & Sønner AS: 0,25 mill. kr Sum: NOK 5,85M Kilde: www.fuzz.no Bilde fra Jørgen+Anne=Sant (www.fuzz.no) Fuzz investerer kun i kommersielle produksjoner. Retningslinjene for investeringer viser at fondet kun investerer i virksomheter som er registrert med bestemte bransjekoder (se vedlegg). En produksjon må være kommersiell på egne vilkår. Det innebærer at en film med antatt 20 000 publikummere kan være mer kommersiell enn en med antatt 200 000 publikummere hvis budsjettet er riktig. Fuzz investerer både i publikumssuksesser og Amandanominerte produksjoner. Selskapet er ikke inne i oppdrags- eller reklamefilm. Når det gjelder investeringsbeslutninger, har daglig leder innstillingsrett til styret som fatter den endelige beslutningen. Daglig leder har selv kompetanse på film og TV. På dataspill har Kulturnæringsfond, side 14 av 41

Fuzz leid inn konsulenter for å vurdere prosjektene. Hittil har fondet gjort to investeringer på spill. Fuzz har gjort erfaring med at etter hvert som de blir med kjent med produsentene, får de også tilgang til bedre prosjekter. De mener det har klart å opparbeide seg tillit fra næringen til å gjøre en god jobb. Når det gjelder ringvirkninger, må hver enkelt produksjon levere dokumentasjon for i hvor stor grad de ansetter folk i regionen. I 2008 gikk to store produksjoner oppå hverandre i tid, dette gav uheldige svingninger i sysselsettingen. For begge ( egas og Skjult ) var Fuzz sin kapital utløsende. I den ene filmen hadde 22 av 24 filmarbeidere lokal bakgrunn fra Fuzz. Den andre ca 50%. Før Fuzz ble etablert var det nesten ingen filmproduksjon på vestlandet. I følge daglig leder har viktig suksesskriterier for Fuzz vært at: Det er ingen politikere i styret. Fuzz er operasjonalisert virksomhet. En har klart å skape resultater. Det gir fornøyde filmfolk, politikere og investorer. Tilbakemeldinger fra filmkolleger i Europa er at fondet ser ut til å ha lykkes i sin investeringsmodell. Som nevnt er det kun Stockholm av andre europeiske filmfond som har klart å få inn privat kapital. Hovedårsaken til at fondet tjener penger er god offentlig grunnfinansiering. Hvis de offentlige penger forsvant, ville Fuzz også gå under. Ambisjonene framover er at Fuzz skal vokse til det firedobbelte i løpet av seks år. Fuzz er etablert med en selskapsmodell som er kjent for private investorer, og ved å etablere fondet som et indre selskap er det er tatt grep som gjør det enklere å ha en rent forretningsmessig strategi. Samtidig virker det som om Fuzz har klart å opparbeide seg tillit innen for filmnæringen, noe som vises ved at de opplever å få tilgang til bedre prosjekter etter hvert. Det siste kan også ha sammenheng med at økt tilførsel av risikovillig kapital faktisk kan ha en bransjebyggende effekt. 3.2 Filmkraft regionalt fond for audiovisuell bransje i Rogaland Filmkraft Rogaland er et aksjeselskap som ble stiftet i 2006. Selskapet eies av Rogaland fylkeskommune og Stavanger, Haugesund og Randaberg kommuner. Filmkraft sitt formål er å utvikle den audiovisuelle bransjen i Rogaland til en bredere og mer bærekraftig næringsklynge. Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV- produksjoner og spill. Filmkraft tildeler økonomisk støtte og utviklingsmidler og er dermed ikke en rent kommersiell aktør. De senere år har Filmkraft også hatt en mindre andel investeringsmidler tilgjengelig. Mannen som elsket Yngve Kilde: Filmkraft Filmkraft sin visjon er å utvikle filmbransjen i Rogaland, fra bølge til bransje, og selskapet har sin virksomhet innen fire hovedområder; Kulturnæringsfond, side 15 av 41

Akademi med fokus på kompetanseheving, Bransje med fokus på tiltak for å utvikle næringen, inkludert støtteordninger og møteplasser Location, som promoterer regionen overfor eksterne filmskapere Invest, som fokuserer på private finansieringsmuligheter og skatt Filmkraft skal spesielt arbeide for å fremme regionalt forankrede historier, og kan yte støtte til og/eller investere i manusutarbeidelse, prosjektutvikling og produksjon av kortfilm, dokumentarfilm, langfilm, dataspill, TV-film og TV-serier. Det er et krav at all støtte fra Filmkraft skal krediteres. Filmkraft kan sette krav til at støtte eller investeringer skal gi gjenkjøp i regionen og at ringvirkninger for bransjen kan dokumenteres eller redegjøres for. (Se www.filmkraft.no) Siden starten i 2006 har Filmkraft har tildelt i underkant av 38 mill til filmprosjekter, av et totalbudsjett på i underkant av 58 mill kr (Aftenbladet 08.11.2011). Dette gjelder også investeringer i filmprosjekter og tilsvarer samlet en årlig tilførsel av prosjektmidler på vel 7,5 mill kr i snitt til den audiovisuelle bransjen i Rogaland. Bransjebyggende aktiviteter som bransje, location, akademi og prosjekter finansiert i filmskolesekk kommer i tillegg. Filmkraft mener selv de har hatt en rådgivende og bransjebyggende effekt for den audiovisuelle næringen i Rogaland. Videre har investeringer og tilskudd til film gitt resultater ved at antall kortfilmer produsert i fylket har økt og at mange har fått erfaring med å lage film. På spillefilm har Filmkraft bidratt med utvikling, kompetanse, nettverk. Gjennom aktivitetene er det oppdaget mange nye lokale talenter. Midlene fra Filmkraft gir ringvirkninger for regionen. Filmkraft anslår at 500 i støtte til filminnspillingen legger igjen 6-7 mill kr. i regionen, i alt fra filmarbeidere til pizza og overnatting. I sine overslag tar Filmkraft hensyn til alle typer økonomiske ringvirkninger, ikke bare de som omfatter den audiovisuelle bransjen. 2010/2011 er det første året Filmkraft har kunnet investere i filmer som kan gi avkastning. Det er investert i to filmer. Selskapet regner med å få avkastning på den ene investeringen og å få igjen ca 90 % av den andre. Høsten 2011 går det en debatt om Filmkraft, der selskapet blir kritisert av deler av filmmiljøet. Det er ikke uvanlig at det går debatt om tildelinger og strategi rundt kulturfondene, dette har en også vært nevnt i intervjuer med bl.a. Cultiva og Intro (se senere avsnitt). Et vanlig tema for debatt går på mellom film som næring/industri og kunstnerisk film med mindre kommersielt potensial. Det arbeides nå med å etablere et søsterselskap til Filmkraft som skal ha ansvar for kommersielle aktiviteter i form av investeringer og samarbeid med næringslivet. Bakgrunnen for etableringen av søsterselskapet er at det til nå hovedsakelig har vært operert med statlige og regionale offentlige midler. Det er et ønske å utvide med privat kapital. Å skille rollene som utviklingsselskap og investeringsselskap i to ulike selskaper vil også være en ryddig rolledeling. Kulturnæringsfond, side 16 av 41

I likhet med Fuzz vil investeringsstrategien for Filmkraft invest antakelig måtte bygges over offentlige støtteordninger, der en prioriterer å investere i portefølje av filmer som kommer inn under offentlig subsidieordning. Gode offentlige subsidieringsordninger gjør at det er mulig å få til avkastning. Dette er en liknende modell som Fuzz i Bergen bruker. Prospekter vil blant annet bli vurdert i forhold til publikumspotensiale og selskapers trade record. Når filmen er sluppet på kino, er det mulig å si etter 3-6 måneder hva en vil få igjen av avkastning. Etter planen vil fondet ha kort horisont på prosjektene og lang horisont på porteføljen. Investorselskapet vil kunne eie andeler i filmer på ubestemt tid. Alternativt kan en ha høyere avkastning og kortere horisont på eierskapet. Det bør også være mulig å trekke seg ut/diskutere hvis for eksempel filmen skal ha internasjonal lansering. Filmkraft invest håper å få til avtale om at utgiftene til forvaltningen av investeringsselskapet dekkes av offentlige eiere. Det vurderes også om en kunne hatt avtale om at private investorer får minimum 0 i avkastning, dvs at de offentlige pengene tar eventuelle tap. 3.3 INTRO - fond for kulturnæringen i Tromsø Intro, fond for kulturnæringen i Tromsø ble vedtatt etablert i februar 2011, og er et kommunalt næringsfond. Fondet er plassert i kulturavdelingen i Tromsø kommune og det er ansatt tre personer i sekretariatet. Intro har som mål å bygge en skog av aktører, ikke bare enkeltaktører, ambisjonen er å bygge bransje. Intro er en satsing over 3-5 år. Fondet hadde opprinnelig et mål om å løse ut til sammen kr 300 mill til finansiering av utvikling i kulturnæring over fem år. Av dette vil 50 % komme fra RDA 1 midler, de resterende vil måtte komme fra andre kilder. RDA midler er statlige midler til kompensasjon for bortfall av fritak for arbeidsgiveravgift. RDA midler forvaltes av Troms fylke, som disponerer 200 mill RDA midler årlig. Intro forvalter 15 mill av dette på delegasjon fra Troms fylkeskommune til Tromsø kommune. Forvaltning av RDA midler kan ikke delegeres til private. Kommunale næringsfond har ikke anledning til å investere i virksomheter, fondet deler derfor ut støtte. Forholdet mellom innholdsproduksjon og forretningsutvikling er viktig. INTRO skal gi støtte til prosjekter som gir forretningsutvikling, fondet gir ikke kulturstøtte, og må heller ikke forveksles med Kulturrådet. Det har også vært planer om å etablere et eget investeringsfond for kulturnæringer i Troms, men disse er lagt bort da Sparebanken NN jobber med dette. Bakgrunnen for etablering av kulturnæringsfondet var en målsetting om å arbeide med rammevilkår og infrastruktur for kulturnæringene. Kulturnæringsfondet skulle være tilpasset behov og muligheter innenfor kulturnæringene, en motor for nyskapende næringsinitiativ og kreativt talent. 1 RDA midler er midler til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Kulturnæringsfond, side 17 av 41

I utredningen om etablering av kulturnæringsfond 2 ble det gjort en kartlegging og vurdering av eksisterende virkemiddelapparat i Tromsø-regionen. Det ble slått fast at det ikke fantes støtteordninger eller et virkemiddelapparat som var spesielt rettet inn mot kulturnæringene, men at disse faller inn under mange ulike tilskuddsordninger og fond. En så spesielt på eksisterende virkemiddelapparat i kommunal-, fylkeskommunal- og statlig regi, samt Innovasjon Norge. Det ble avdekket et behov for kompetent oppfølging rundt kulturnæringsinitiativer, som bistand til søknadsskriving, rapportering, forretningsutvikling og evaluering, samt mer krevende inkubatorfunksjoner. Ved opprettelsen av fondet ble det argumentert med at det er viktig å ha spesialkompetanse innen kulturnæringene for best å dekke behovene innen denne bransjen. I utredningen er det lagt vekt på at å ha en Tromsø kulturnæringsfond Ansvarlig styre Utviklingsenhet: kapital, kompetanse, koordinering eget styre Finansiering: Regionale midler, annen offentlig Kommersialiserings kompetanse Utviklingstiltak og koordinering Virkeområde: Tromsø-regionen selvstendig enhet framfor å legge fondet til en eksisterende virksomhet vil ha en positiv signaleffekt. Fondet bør kunne ha handlefrihet og kunne sette agenda, blant annet kunne utfordre folkevalgte og andre til å sette utvikling av kulturnæringene på dagsorden. Kulturnæringsfondet var videre påtenkt rollen som pådriver for opprettelsen av et investeringsselskap som investerer direkte i kulturbedrifter. Fondet ble likevel etablert som en enhet under Tromsø kommune, med tre dedikerte stillinger. Fondet har fått tilført kr 15 mill i kapital til kulturnæringsprosjekter i 2010, i tillegg til kr 11, 8 mill til drift for en treårs periode. Målet er å ha 15-30 mill kr til kulturnæringsprosjekter årlig de neste fire årene. Fondsmidlene er fordelt på to ulike fond, hovedfondet og talentfondet. Kulturinvest Investeringsselskap as, eget styre Privat/annen kapital Aktivt eierskap Utviklingstiltak Stimulere eksterne aktører innen: 1) innovasjon og kommersialisering 2) attraktivitet, infrastruktur og verdikjeder Program for utvikling av kulturnæringene i Tromsø, 2009-2013, kilde: Vinn/Bedriftskompetanse Målgruppa for hovedfondet er aktører innen kunst og kultur med plan om profesjonalisering og kulturnæringsaktører med plan om videre næringsutvikling. Med aktører menes det her; utøvende virksomheter, fasiliterende virksomheter, infrastruktur og bransjeorganisasjoner. 2 Vinn- Bedriftskompetanse utredning Tromsø kulturnæringsfond, 2009 Kulturnæringsfond, side 18 av 41

Målgruppa for talentfondet er alle med originale og kunstneriske prosjekter og ideer som: Er mellom 18 og 30 år Har tilhørighet i Tromsø-regionen Enkeltpersoner, band eller grupper Har et mål om å profesjonalisere sine talenter Intro gjorde sin første tildeling av midler i desember 2010. Innen utgangen av januar 2011 hadde Intro hovedfond tildelt midler til til sammen 33 prosjekter (se tekstboks). Videre hadde fondet sørget for bedriftsrettet mentorhjelp til 10 av prosjektene som har fått tildelt midler Det er en omfattende saksbehandling i forbindelse med vurdering av søknader: 1) Søknader vurderes administrativt, om de fyller formelle krav m.m. 2) Det er opprettet egne fagpaneler, disse ser mest på kvalitet i prosjektene, bl.a.i forhold til marked/posisjon og forretningspotensiale. Faggruppene vurderer søknader, intervjuer søkere. Lager innstilling til administrasjonen. 3) Administrasjonen lager innstilling til styret. Første året har 25 personer vært engasjert i fagpanel for å vurdere søknader. Medlemmer til panelene er hentet både lokalt og nasjonalt. Det har vært en ganske stor debatt om kultur vs. forretningsutvikling knyttet til fondet, også i media. En del av debatten har gått om søknader fra gode kulturprosjekter, men som ble vurdert til å ikke ha forretningspotensiale og derfor ikke fikk støtte. INTRO vurderer verdiskapingspotensialet i prosjektene, ikke det kunstneriske. Det er en oppfatning at Tromsø kommune fortsatt har behov for en aktiv kulturpolitikk. Det er for tidlig å si noe om reelle ringvirkninger på lengre sikt av denne satsingen på kulturnæringer. Det har faktisk vært en INTRO: Tromsø kulturnæringsfond Tildelinger pr. 31.01.2011 HOVEDFOND Kategori Prosjekter Beløp % andel Musikk 16 4 908 750 48 % Scene 3 880 000 9 % Litteratur 2 555 000 6 % Dans 2 840 000 8 % Film/casting/stunt 5 2 050 000 20 % Design/arkitektur 4 498 000 5 % Transmedialt 1 400 000 4 % Totalt 33 10 131 750 100% Fordeling, tilretteleggere og utøvere Tilretteleggende: 15 (7 forprosjekter + 8 hovedprosjekter) Utøvere: 18 (4 forprosjekter + 14 hovedprosjekter) Kjønnsfordelning, prosjektleder: Kvinner: 45 % (15 av 33) Menn: 55 % (18 av 33) TALENT Tildelt 16 300 000 Kilde: Intro pressemelding, februar 2011 problemstilling om fondet ville få nok søknader. Imidlertid har det vist seg å være stor oppslutning om ordningen og hovedfondet mottok 140 søknader i løpet av det første året. Intro representerer en betydelig kapitalinnsprøytning i Tromsøs kulturnæringer. Det er en utfordring å komme med så mye midler til en bransje som ikke er vant til å få mye penger. Fondet bruker EØS regler om bagatellmessig støtte som grense på hvor mye midler som Kulturnæringsfond, side 19 av 41

tildeles den enkelte virksomhet, max 1,6 mill kr over tre år. I begynnelsen søkte alle om 1,6 mill. Søkerne hadde i realiteten ikke kapasitet eller mulighet til å skaffe nok medfinansiering. En evaluering må se på hva som er igjen etter 3-5 år. Nye virksomheter som er etablert til nå er bl.a et castingbyrå, actionfirma (stunts), og et management selskap. Bedriftskompetanse har gjort noen vurderinger av de ulike delmålene som er satt opp for fondet. Når det gjelder næringsutvikling og sysselsetting har fondet et mål om å skape 25 nye bedrifter, 25 nye produkter eller tjenester og 100 nye arbeidsplasser innen kultur. I vurderingen fra Bedriftskompetanse blir det blant annet pekt på at Tromsø-regionen i dag mangler nødvendige deler av verdikjeder som skal støtte kulturbasert talent til kommersiell suksess. Videre er kulturbaserte virksomheter ofte basert på en eller noen få personers talent og interesse. Stordriftsfordeler er derfor i mindre grad avgjørende for lønnsom drift. I vurderingen konkluderes det med at sysselsetting for 100 nye personer innen kulturbaserte næringer og prosjekter ikke er urealistisk. Imidlertid pekes det på at dette medfører en samlet økt lønnskostnad på ca 60 mill kr årlig, hvilket tilsvarer en økt omsetning i kulturnæringene i Tromsø på 100-120 mill kr. Bare en liten del av dette kan tas ut gjennom publikumsinntekter og økte offentlige bevilgninger. Det anbefales derfor å se nærmere på mulighetene for eksport, enten ved at publikummere trekkes til regionen, eller ved turneer, og lignende. 3.4 Cultiva Cultiva, eller Kristiansand kommunes energiverkstiftelse ble etablert i 2000. Bakgrunnen for etableringen var at en så at levekårene på Sørlandet var dårligere enn i andre deler av landet. Bilde hentet fra www.cultiva.no Cultiva skal bidra til å stimulere framvekst av opplevelsesøkonomien på Sørlandet, basert på de viktigste driverne i morgendagens samfunn: kommunikasjon, kompetanse, kultur, kunst og utdanning. Stiftelsens formål er å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Kristiansand. Institusjoner eller organisasjoner som mottar støtte fra Cultiva, må drive virksomhet på kvalitativt høyt nivå til nytte for lokalsamfunnet. Cultivas mandat handler om levekår og arbeidsplasser, og fokuset var opprinnelig særlig på investeringer som direkte eller indirekte kunne skape arbeidsplasser til erstatning for virksomheter med liten sysselsettingsmessig vekst. Kulturnæringsfond, side 20 av 41