Komposten Medlemsblad for Hageselskapet Gjøvik Nr.2 mars 2015 25. årgang
Lederen har ordet: Hei igjen alle sammen. For alle hagevenner nærmer våren seg, men mars kan by på både snø og kulde. I skrivende stund viser termometeret plussgrader noe som ikke er bra for mange av vekstene våre. I vår hage har slyngkaprifolen grønne blader, syrinen står med sprekkferdige knopper. I to urner lot jeg eføy bare henge sist høst da jeg har mye å overvintre, men nå opplever jeg at eføyene er grønne og lever!! På fuglebrettet har vi hatt besøk av rødstrupe og svarttrost i lang tid nå og for noen dager siden var stæren også på brettet. Nå får vi bare håpe at det ikke kommer kuldeperioder i den siste vinter måneden. For hageselskapet Gjøvik nærmer vårmøte seg, vi er så heldige at driverne av Garden Living kommer, dette er personer med stor kunnskap om stauder. Vi har fokus på prydgress og bregner samt flotte bladplanter. Dette er et emne som Tommy Tønsberg og Kenneth Ingvaldsen kan mye om, gled dere dette blir moro. v/inger Sigstadstø Styret i hageselskapet Gjøvik består av: Leder: Inger Sigstadstø tlf. 40238909 jhha@online.no Nestleder: Eva Magnussen tlf.97681551 eva.mag@live.no Sekretær: Solveig Rønningen tlf.95056378 solveig.roenningen@musikk.no Kasserer: Brynhildur T. Engen tlf. 99035054 brynthor@online.no Studieleder: Marie Eliassen tlf. 48142278 marieeliassen@hotmail.com Styremedlem: Astrid Stadheim tlf.47888808 astrid.stadheim@hig.no Styremedlem:Torill Klomstadlien tlf. 95035696 t-klomst@hotmail.no Redaktør for Komposten: Inger Sigstadstø Prøv denne deilige kjørvelsuppen neste gang du kjøper kjørvel, eller dyrk denne flotte urten selv. Kjørvelsuppe 4 porsjoner 2 ss smør 2 ss hvetemel 2 stk finhakkede sjalottløk 7 dl grønnsakbuljong (utblandet) 1 potte frisk kjørvel 2 dl kremfløte salt og pepper Smelt smør og surr løk til den er blank og myk. Rør inn mel. Spe med grønnsakbuljong under røring og kok opp. Hakk kjørvel og ha i suppen. Tilsett fløte og smak suppen til med salt og pepper. Server med brød.
Vårmøte Onsdag 18. mars kl. 18.30 Frivilligsentralen, Ø. Torvgt. Tema for vårmøte er «Prydgress, bregner og bladplanter» Vi har vært så heldige å få Tommy Tønsberg og Kenneth Ingvaldsen fra Garden Living til å komme for å fortelle om et tema som de brenner for. Garden Living er et lite staudegartneri som selger stauder, løk og knoller, hageredskap med mer. Tommy og Kenneth vil ha med seg diverse spennende utstyr for salg, her kan du få tak i utstyr som du ikke finner i de lokale hagesentrene. Prydgress og bregner er «in», det finnes mye forskjellig som vi kan plante i bed og urner og som gir hagen et eksotisk preg. Det vil også bli satt fokus på noen av de vakre og fargerike bladplantene som vi bør ha i et staudebed. Møtet er åpent for alle. Inngang kr. 50 for ikkemedlemmer, medlemmer gratis. Utlodding og kaffesalg. Velkommen til en trivelig hagekveld.
insektshotell. Hjelp humlene (v/inger Sigstadstø) Sammen med bier er humler viktige insekter for bestøvning av både ville vekster og kulturplanter. I hagen vår er både bier og humler et viktig innsekt, blir humlene borte vil det få uante konsekvenser for alt som vokser og gror. Vi bør derfor legge til rette for at vi skal beholde og få mange humler i hagen. Hva er vel koseligere en varm vårdag enn å høre humlene som surrer og fugler som kvitrer. Hageselskapet Gjøvik har studiering i «Fugler i hagen», vi utvider begrepet til «Fugler og innsekter i hagen» og bygger både fuglekasser og Humlesamfunnet er ettårig, befruktete ungdronninger kryper ned og overvintrer i bakken, mens arbeidere, droner og gamle dronninger dør. Humledronningen som overvintrer starter å bygge bol om våren når hun finner et egnet sted. Når dronningen har etablert bolet, samler hun pollen og nektar som lagres i bolet. Hun legger egg som forvandler seg til larver, videre til pupper og til slutt etter 4-5 uker kommer de første arbeiderne til syne. Disse arbeiderne er små hunner som kommer fra befruktede egg. De neste kullene har vanligvis større individer, fordi mattilgangen øker utover sommeren. Arbeiderne står for jobben med å skaffe nektar og pollen til bolet som kan inneholde fra 100 til 400 individer. Senere på sommeren klekkes også hanner (droner) og nye dronninger. Dronene brukes bare til befruktning av unge dronninger utover ettersommeren og høsten. I Norge har vi ca. 34 humlearter. Humlene er fredelige insekter som sjelden stikker, og kun hvis de blir hardhendt behandlet. Humler gjør en viktig pollineringsjobb både i kulturlandskapet, i hager og kommersielt i drivhus. De har større toleranse overfor dårlig vær enn bier og trekker selv om det regner og temperaturen nærmer seg null. Humlene er avhengige av å finne blomster med pollen og nektar gjennom hele vekstsesongen. Mange blomster er tilpasset humlepollinering og signaliserer med form, farge og duft at de er rike på pollen og nektar. Selja er viktig for at humledronninga skal finne mat om våren. Mange humler liker kløverplanter. Som hageeier bør vi tilrettelegge for humlene i hagen vår ved å dyrke vekster som er rike på pollen og nektar. Når vi planlegger sommerens blomsterflor er det lurt og samtidig tenke på hva humlene er glad for å finne i hagen vår. Planter som humlene liker: Vårblomst: Armeniaperleblomst, Bekkeblom, Blåpute, Julerose, Krokus, Snøsløyfe, Vårvortmelk Sommerblomst: Akeleie, Busknellik, Heliotrop, Fagerklokke, Fuksia, Hestemynte, Kongslys, Lammeøre, Lavendel, Lungeurt, Prydsvinerot, Solhatt, Revbjelle, Stokkrose, Ringblomst, Veronika Høstblomst: Asters, Georginer, Anemone, Tidløs, Kinasymre, Klasormdrue, Krypklokke, Oktoberhjelm Urter: Mynter, Isop, Salvie,Agurkurt, Asparges, Oregano, Timian, Gressløk, Squash
Velkommen til studiering (v/inger Sigstadstø) Studieringen «Fugler og innsekt i hagen» er populær, mange ønsker å være med. Det synes vi i styret er moro, vi tar fortsatt imot påmelding. Studieleder Marie er glad for alle som ønsker og delta, studieringer er åpent for alle. Egenandel kr. 100 pr. deltaker. Onsdag 25. mars møtes vi i Skansen gredehus hvor vi skal lage fuglekasser. Her har vi fått leie den gamle sløydsalen som er godt egnet for formålet. Hageselskapet har kopier med bilder og mål for forskjellige fuglekasser, her kan vi lage mye spennende. Hver enkelt tar med materialer til kasser, har du materialer hjemme så kan det meste brukes. Panelbord, hobbyplater, drivved, trestamme som er innhul etc. her er det bare fantasien som begrenser. Jeg legger ved noen bilder av kasser som vi har mønster til slik at dere ser noe av det som kan lages, men vi har mange flere oppskrifter. Hammer og sag er det lurt å ha med da vi regner med at det ikke finnes noe utstyr i lokalet. Hageselskapet kjøper inn vannfast lim, spiker og skruer. Kassene kan vi male og dekorere. Mange har sikkert stående beis- eller malingsskvetter, ta med til første kurskveld så ser vi hva vi har før vi går til innkjøp av maling. Pensel sørger hageselskapet for. Vi snekrer fuglekasser 25., 26. mars samt 14. april og starter kl. 17.30. Den 16. april snekrer vi innsektshotell og fortsetter 20. og 21. april også da fra kl. 17.30. Ta med kaffe og noe å bite i, studieringer er sosialt, vi tar kaffipause og skravler litt. På studiering lærer en alltid mye om hage også utenom kveldens tema. Innsekshotell er et spennende tema, disse ønsker vi velkommen i hagen.
Hageselskapet Gjøvik har flere studieringer planlagt, her er det bare å følge med og melde seg på. Hvis det er tilstrekkelig interesse for å lære mer om prydgress, bregner og bladplanter så har vi planer om å starte studiering etter vårmøte. I denne ringen vil det være besøk i hager som har noen av disse plantene, vi planlegger også å reise til Garden Living for å se på prydgress, bregner og bladplanter i samplanting. I mai planlegger vi kurs i støping i betong og betongleire. Flere av dere har deltatt på kurs i betongstøping, mange flotte fat, fuglebad, støvler, hender etc har funnet veien inn i medlemmers hage. Men fortsatt har vi henvendelser fra både medlemmer og ikke medlemmer som ønsker nye kurs. Vi planlegger start ca. 6. mai, men det vil komme mer informasjon senere. Redesign hadde vi kurs i sist høst, vi hadde flere koselige dager hos Evy Sagstuen på Kapp. Dette er også kurs som det er ytret ønske om i 2015. Studieleder vil kontakte Evy for å høre om hun vil bidra også i år. Informasjon kommer senere. Lys/lyssetting i hagen er det flere som ønsker kurs i. Dette blir eventuelt til høsten. Det vil komme nærmere informasjon etter hvert som vi får ønsker fra medlemmene. Lag dine egne urter. v/i. Sigstadstø De fleste av oss bruker alt for mye salt i maten. Mye salt er skadelig for helsen, med urter kan vi redusere mye av saltet samtidig som vi kan framheve spennende smaker. Dyrker vi urtene selv unngår vi sprøyting med kjemikalier, vi vet at vi spiser rene produkter samtidig som det er moro å dyrke krydderurter. Mange urter trives godt i potter og krukker og er derfor perfekte til å skape grønne innslag på balkonger eller terrasser. Urter i store potter og urner gir følelse av hagen inne på terrassen eller balkongen. Mange urter trives i potter på solfylte verandaer og terrasser. Aloe vera, basilikum, oregano lavendel, merian, timian er eksempel på urter som gjør seg godt i urner eller potter og som tåler både vind og sol. Urter er tilpasningsdyktige og klarer seg godt i vanlig god hagejord. Fet jord gir rask vekst av bladverk, men bladene blir mindre aromiske. For å få luft gjennomstrømming og forbedre dreneringen tilsetter vi grus i leirjord. Perlite er lurt å bruke i potter og urner for å gi god drenering, den er med å gjøre jorden lettere. Urter trives godt i opphøyde bed i hagen, her vil ikke vann bli stående og urtene får en luftig god vokseplass. Nå som dagene er blitt lengre og lysere er det fint å så urter innendørs for å få tidlig start på sesongen. Så frøene i såjord, når de små spirene har fått to bladpar plantes de om i små potter eller i minidrivhus oh plasseres i en vinduskarm eller under blomsterlys. Her er noen av mine favoritter: Rosmarin er en lyngaktig, eviggrønn busk. Den liker å tørke ut mellom hver vanning og kan derfor få egen potte også i hagen. Den tåler ikke godt kulde, kan overvintre inne. Rosmarin har sterk smak, den virker appetittvekkende og passer spesielt godt til lam, fet mat og kombinert med andre krydder. Kan brukes i oljer, eddik og vin som smakssetter i sauser. Det kan også drikkes som te.
Timian er en buskaktig urt som blir opptil 30 cm høy og passer godt som kantplante. Timian er flerårig, men det er lurt å så nye hvert år da de unge plantene gir mest smak. Gi Timian en solrik plass i hagen eller et vindu med mye sol. Dette er en allsidig krydderplante som kan brukes til kjøtt, fugl og fisk. I stuinger, supper og grillmarinader og syltetede grønnsaker. Salvie er også en buskaktig krydderurt som bør stå lunt, liker mye sol og liker ganske tørr jord i likhet med Rosmarin. Salvie er ikke glad i frost og kulde og bør derfor tas inn om vinteren. Plant den gjerne i en stor, potte ute i hagen som lett kan tas inn. Salvie er kjent for å skjære gjennom fettsmak, den fjerner harsk smak. Den har en kraftig litt bitter smak og bør brukes med forsiktighet. Sitronmelisse liker næringsrik, tung jord. Den bør stå et solrikt og lunt sted i hagen og vil danne hvite blomster fra juni til september. Inne i potte, må du klippe den ned iblant. Sitronmelisse gir fra seg en markant sitronaktig duft. Den egner seg ypperlig til te. desserter og som pynt på kaker. Persille er en takknemlig urt og tåler å overvintre ute, den er to-årig, men det lønner seg å så den hvert år. Trives i potter og er flott å ha i vinduskarmen eller på bordet. Den egner seg godt til tørking og frysing og er en selvskreven, spiselig pynteurt. Dette er en typisk allround urt, som kan brukes som både smaksforsterker og «pynt». Gressløken er flerårig og tåler vinteren. Ha den i et bed i hagen og en potte inne, så har du gressløk hele året. Det kan tørkes og fryses. Klipp det opp, putt i små poser og legg i fryseren til supper, sauser og gryter og spesielt retter med egg. Frø fra gressløk er flott å spare og bruke dem som spiselig pynt i salater. Peppermynte er en flerårig urt som alle bør ha i potte ved uteplassen, den dufter deilig peppermynte. Denne urten breier seg og sprer seg lett som «ugress» om den får lov, bør derfor kontrolleres i potte. Peppermynte brukes bl.a i tyggegummi og sjokolade. Vi tørker den og bruker den til te. Oregano egner seg godt som bunndekke i bed da den sprer seg godt, men ikke aggressivt, den er flerårig. Planten dufter godt og smaker litt bittert, men egner seg godt i tomatretter som til pizza og pasta og er mye brukt i mat fra middelhavsområdene. Kan også tørkes og brukes til te. Estragon er en flerårig urt, den smaker litt bittert og pepperaktig med en snev anis eller lakris og passer til kylling, fisk og egg, brukes som smakstilsetning i dressinger, eddik og sennep. Estragon er hovedsmaken i béarnaisesausen og brukes flittig i det franske kjøkken. Brukes også som smaksetter i oljer og eddik. Den egner seg umerket til tørking, men har en mer utpreget anissmak som fersk. Koriander er lett å dyrke fra frø og er en ettårig plante. Plant noen nye frø utover våren og sommeren slik at du får koriander hele sesongen. Koriander blir lett overvokst av ugress, derfor passer den i potte. Den er utmerket til å holde unna skadeinsekter og trives godt med dill, anis og kjørvel. Korianderfrø er et vanlig krydder. Gni svinekam ell. Koteletter inn i koriander før steking, eller bruk krydderet i bakverk og epledesserter. Passer til kylling og svin. Korianderblader og frø blir mye brukt i det asiatiske og mexikanske kjøkken og er av verdens mest brukte krydderurter. Den har en utpreget smak som mange enten elsker eller hater. Basilikum er vår mest brukte krydderurt, den er ettårig. Basilikum vil ha en lun og varm vokseplass og egner seg godt i potter. Basilikum passer til de fleste matretter, men er spesielt godt i salater, tomatretter, grønnsaksretter, sauser, marinader, fisk fjørfe og pastaretter. Andre urter du kan dyrke fra frø er anis, dill, karve, merian og kamille.
Studieringen Fugler i hagen. Vi har kjøpt en flott bok med mange fine fuglehus som vi kan lage selv. Vi har kopiert oppskrift på flere kasser som kursdeltakerne kan lage. Her er noen eksempel:
Dette er noen av husene vi har oppskrift på. Til pynt på husene er det bare fantasien som begrenser. Til de fleste husene er det foreslått 14,5 x 1,5 glattkant bord. Rester av utvendig kledning kan også brukes. Alle kursdeltakere må ta med materialer selv