Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder



Like dokumenter
Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

Miljøterapi i døgnenhet

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Psykiske sykdommer i eldre år

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO

Verdier og mål for Barnehage

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Samarbeide med pårørende...?

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Vold kan føre til: Unni Heltne

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Velkommen til post III

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom


Foreldremøte Velkommen

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Miljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, MSc, PhD stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Psykisk helse og kognisjon

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Leve med kroniske smerter

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Miljøterapi og sikkerhetspsykiatri et paradoks, eller? Ole Greger Lillevik, psykiatrisk sykepleier, førstelektor

Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune

Verdier og mål i rammeplanene

Barnehagen mål og satsingsområder.

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Virksomhetsplan for Varden SFO

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Klinisk kommunikasjon

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

Hver dags mestring og hverdagsmestring Hvordan brukere og ansatte mestrer hverdagen

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer

Transkript:

Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene og oppleves av disse. Skapes av bidrag fra både pasienter og personale innenfor en fysisk, bygningsmessig og rommessig ramme, hvor også bygningens beliggenhet og fysiske omgivelser er en virksom faktor. For pasientene-mennesker med psykisk sykdom-er miljøterapi å være og handle i (og utenfor) avdelingsmiljøet over tid. Definisjonen har dekning i John Gundersons artikkel Defining the therapeutic process in psychiatric milieus, Psychiatry, Vol.41 Nov. 1978, 327-335 1

Poststruktur. En forutsetning for bruk av de fem miljøprosessene som John Gunderson beskriver, er en grunnleggende poststruktur som legger forholdene til rett for prosessene: Beskyttelse Støtte Struktur Engasjement Gyldiggjøring Forholdene legges til rette ved blant annet bygningsmessige rammer, økonomiske rammer, organisering og rutiner. 2

(Poststruktur) Hensikten med poststrukturen er i størst mulig grad å skape trygghet og forutsigbarhet for pasienten, slik at: Miljøet blir mindre flytende Kaos reduseres Pasienten skal føle seg trygt knyttet til omgivelsene Pasienten gis trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv For pasienten i miljøet synliggjøres denne poststrukturen ved blant annet: Døgnrytme Aktivitetsprogram Pleiefaktor Navnskilt 3 Husregler

1 BESKYTTELSE Bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som sikrer fysisk velvære, og som letter belastningen med utilstrekkelig selvkontroll eller allmaktfølelser. Beskyttelse skal: Hindre at pasienten skader seg selv eller andre. Minske faren for fysisk forfall styrke pasientens indre kontroll Eksempler: Skjerming Sikre omgivelser Fysisk omsorg ( mat, stell, medisiner osv) 4

(BESKYTTELSE) Beskyttelse er spesielt viktig for pasienter som er på et så lavt funksjonsnivå at de ikke greier å ivareta sine mest basale behov på en hensiktsmessig måte. Dette gjelder pasienter med stor psykotisk uro, aggressive, suicidale, selvdestruktive og maniske pasienter. For høy grad av beskyttelse over for lang tid kan undertrykke initiativ og håp, og kan øke opplevelsen av isolasjon. 5

2 STØTTE Bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som fører til at pasienten føler seg bedre/er mer fornøyd, og som øker selvfølelsen. Støtte skal: bidra til at miljøet oppleves som et tilfluktssted. Bidra til at følelsen av angst og fortvilelse avtar. Hjelpe pasienten til å utføre gjøremål han eller hun mestrer. Legge til rette for at pasienten gradvis kan ta nye utfordringer (hvor et bra resultat er nokså sikkert). 6

(STØTTE) * Støtte/følge til aktuelle tjenester (mat, innkjøp, tur) * Tilgjengelighet * Oppmerksomhet * Råd * Beroligelse/trøst * Oppmuntring Støtte er spesielt viktig for redde og deprimerte pasienter, og for pasienter på vei ut av psykotiske opplevelsesformer. For mye støtte over for lang tid kan forsterke pasientens følelse av utilstrekkelighet og avhengighet. 7

3 STRUKTUR Bevisste planlagte ytringer og handlinger (rutiner) i miljøet som skaper forutsigbarhet over tid (gjennom dager og uker), og som skaper forutsigbarhet for sted og institusjon. Struktur skal: Gjøre miljøet mindre flytende og minske kaos. Få pasienten til å føle seg trygt knyttet til omgivelsene. Fremme forandring i sosialt uheldige symptomer og handlingsmønstre Hjelpe pasienten til å se konsekvenser. Bremse på tendenser til å reagere ut på vonde følelser og impulser. Gi trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv. 8

(STRUKTUR) * Døgnplan, ukeplan, tidsangivelse av oppholdets varighet. * Møter (informative, pedagogiske, terapeutiske). * Bruk av avtaler og kontrakter. * Økonomistyring * Navneskilt Vektlegging av strukturer viktig for alle psykotiske tilstander, ikke minst for pasienter på et slikt funksjonsnivå at de har behov for både beskyttelse og engasjement ( for eksempel psykoser i bedring). Innenfor rammen av poststrukturen bør vi tilstrebe å ha en fortløpende vurdering av funksjonsnivået til den enkelte pasient og vektlegge struktur ut fra individuelle behov. 9

4 ENGASJEMENT Bevisste, planlagte handlinger og ytringer i miljøet som fører til at pasienten knytter seg aktivt til sitt sosiale miljø (innenfor og utenfor avdelingen) og lever i dette. Engasjement skal: * Motvirke pasientens passivitet og uselvstendighet. * Oppmuntre til sosiale ferdigheter og utvikle følelsen av mestring. * Vektlegge verbalisering og ansvar, muliggjøre konfrontasjon. Engasjement vil over tid: * Virke jeg-styrkende (stimulerer tenkningsevnen og evnen til planlegging, utvikler handlekraft). * Modifiserer uheldige samhandlingsmønstre. 10

(ENGASJEMENT) * Gruppetrening * Pasientledede grupper * Åpne dører * Deltakelse i aktiviteter i og utenfor avdelingen, ergoterapi * Reelle valgmuligheter Engasjementsprosesser er viktige for pasienter i postpsykotiske tilstander, personlighetsforstyrrelser og nevrotiske pasienter. For sterk vektlegging på engasjement over for lang tid kan føre til at noen pasienter føler seg invadert. Andre kan bli uselvstendige. 11

5 Gyldiggjøring (validering, bekreftelse) Bevisste og planlagte prosesser som bekrefter pasientens individualitet og egenart. Disse prosessene; * Tillater pasienten å uttrykke sin lidelse. * Legger til rette for at pasienten bedre kan forstå egen utilstrekkelighet og regrsjon. * Gir rom for å tolerere/akseptere avvik,tap og ensomhet. Gyldiggjøring kan; * Hjelpe pasienten til å utvikle større toleranse for nærhet. * Utvikle selvfølelse, selvstendighet og selvtillit. 12 * Bidra til en mer konsolidert identitet.

(Gyldiggjøring) * Individuelle Behandlingsprogram. * Hyppige samtaler på tomannshånd. * utfordre pasienten til å utvide grensene sine * Gi symptomer mening. * Vise respekt for pasientens behov for å være alene. * Gi pasienten anledning til å mislykkes. Pasienter som kan nyttiggjøre seg disse prosessene er pasienter som i stor grad kan ivareta egne behov. Disse kan være schizofrene med potensiale for integrering av psykosen, en del personlighetsforstyrrelser, samt nevrotiske pasienter. Bruk av gyldiggjøringsprosesser forutsetter at det i miljøet er en felles kunnskap om/forståelse av pasientens livshistorie, aktuelt funksjonsnivå og symptombilde. 13

Terapeutiske funksjoner i miljøet 1 BESKYTTELSE ---- Containment 2 STØTTE---- Support 3 STRUKTUR---- Structure 4 ENGASJEMENT---- Involvement 5 GYLDIGGJØRING ---- Validation 14