Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU
Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene Siste åra : Jordprodusenter hentet gratis Nå: Mangel på kompost. Bønder betaler både transport og for komposten. Økt etterspørsel fra jordprodusenter
Postulat Bruk av kompost er en del av en langsiktig helhetstankegang. Utenom de helt opplagte tilfellene der det er stor mangel moldinnhold i jorda, vet man vet ikke alltid om, når, og hvordan den virker. Men at god kompost ofte virker positivt utover NPK-innholdet er det solid dokumentasjon på. Etablert vitenskap er avhengig av enklere årsaksmekanismer og rask respons. Derfor har kompost ikke fått den fulle anerkjennelse den fortjener i konvensjonelt landbruk hittil -Så bruk god kompost..!
Fra Håvard Brynjulvsruds (Agrinos) presentasjon på seminaret Biogjødsel fremtidens løsning Gardermoen juni 2012
INNEHOLDER Kildesortert matavfall Kalk Granbark MATAVFALLSKOMPOST Næringsrik og ikke veksthemmende Godkjent som innsatsfaktor i økologisk landbruk Har høy ph, derfor lite sopp (?) Vi har nå redusert kalkmengden
HAGEAVFALLSKOMPOST Lages av kun hage avfall
Finstoffet siktes ut
Legges ut ranker som vendes etter behov
God og dårlig komposteringsprosess En god hageavfallskompost En mindre god matavfallskompost
Kompost ute på jordet Levende organisk materiale: aerobe organismer, næring og matpakke til de som følger med og de som er der fra før.. Organismene omsetter organisk bundet næring. De styrer også butikken og hindrer sykdomsorganismer å ta over. For eksempel Trichoderma hindrer Fusarium Næringen blir tilgjengelig etter plantenes behov
Hvorfor virker kompost? (se www.attra.ncat.org) Gir økt diversitet av organismer Mat og skjul for de som konkurrerer med sykdomsorganismene, og for de som produserer naturlig antibiotika Pythium og Phytophtora undertrykkes av høye tall med godartede mikroorganismer i komposten. Disse hindrer spiring av sporene til sykdomsorganismene Kompost trigger motstandsgener hos plantene (de som normalt er en respons til sykdomsorganismer). Genene skrus ellers på for sent (Hoitink) Høy C/N kompost effektiv mot Fusarium-råte. Lav C/N kan virke motsatt! For tørr kompost kan gi en negativ soppdominans som igjen kan gi Pythium-inf. Mer fukt (minst 50%) gir både bakterier og sopp som er positivt
Kompost må være aerobt kompostert og godt modnet, ellers kan den virke motsatt! (for eksempel stimulere Pythium). Rhizoctonia kan heller ikke kolonisere modnet kompost Mulighet for å inokulere kompost med for eksempel Trichoderma el Flavobacterium for å dempe Rhizoctonia solani
Ketil Stoknes
Bevismaterialet Hva skjer i en kompost? -og hvordan utnytte det... =Å finne egenskapene hos organiske jordforbedringsmidler som forebygger plantesykdommer der smitten finnes i jorda Ketil Stoknes
Mikrobiologisk aktivitet
Et studie som identifiserer bakterier og sopparter i kompost som motvirker råte på melon i Spania. Testet også betydning av lufting under komposteringen og når i komposterings-prosessen det er flest av disse organismene (nedbrytningsgrad)
Flest av de effektive organismene ved dag 100-150 Antall sykdomshemmende arter. Ikke-vendte ranker til venstre, vendt + luftet til høyre
Hage fersk sept11 Hage des10 UREA Bakterier Sopp Soppbiomasse Resultater fra biologiske analyser av Lindum-kompost Berit Swensen, Vital analyse per felt biomasse >3um <2um >3um S:B Protozoer Nakenamøb e Flagellater 500 300 25 % 10 % 60 0,2 75 % 75 % 5 % Skallamøber Ciliater Spiretest Treg spiring, etter hvert. men kom Ser mer sopphyfer i jorda etter 6-8000 2700 20 % 15 % 60 0,02 65 % 65 % Rask spiring. God vekst Hage aug11 UREA 3-5000 1500 20 % 5-10% 100 0,06 80 % anaerob ind Ingen spiring Hage gml haug Noen treg > 10 000 3800 15 % 5 % 100 0,01 60 % anaerob ind spiring, men kom etter hvert Hage høst10 analyse 1 (12-2) 5-6000 2000 45 % 15 % 357 0,2 100 % Rask spiring, Veldig god mye rothår god vekst rotvekst med Hage høst10 analyse 2 (12-2) 9000 3500 30 % 165 0,05 60 % 55 % 5 % 0 God Gml biorest (kompost) 900 350 25 % 210 0,6 5-10% 5 % 0 % 5(cyste) God Gml biorest (kompost) m/skogsjord 5000 1900 45 % 215 0,1 55 % 40 % 10 % 5 God Liten løk og hage 1300 500 100 % 1700 3,5 80 % 40 % 55 % 0 God Hage (R9) 10000 3800 40 % 110 0,03 50 % 45 % 5 % 0 God Matavf m/kalk (R2) 5000 1900 10 % 25 0,01 35 % 25 % 10 % 0 Litt tregere Hage (R26) snitt to prøver 750 290 28 % 300 1,05 70 % 62 % 35 % 0 Vet ikke om dette er gjort Hage blanding liten løk og R26 Det var ingen spirehemming. God vekst og ingen sopp/muggdannelse 1000 380 50 % 320 0,8 10 % 65 % 0 0 etter 1 uke Økojordblanding juni12 Spirte bra etter 2-3 dager, men etter 1800 700 75 % 210 0,3 90 % 5 % 10 dager i lukket glass var det lite vekst, noe soppbelegg og slimete Follum omdannet bark 1300 500 10 % 48 0,09 5 % 10 % Godspiringetter2 3dager.Etter10dag erilukketglassvarspirenestoreoggro nne,mendetvarnoesoppnederstvedj orda.dettesaikkeuttilaskadespirene. Hakompost 22-7 God spiring etter 2-3 dager og friske 2500 960 45 % 370 0,4 5% (cyste) 20 % 35 % 5 % kraftige spirer etter 10 dager i lukket glass HAkomp luftet ranke umod. 7500 2900 35 % 240 0,08 5 % 15 % 20 % Ikke gjort HAkomp luftet ranke umod.2 noen uker senere, men fortsatt umoden HA komp R4 3000 1150 70 % 780 0,7 5(5) 35 % 10 % Veldig bra HA komp R12-2 havre 3500 1340 25 % 120 0,09 5 % 10 % Veldig bra
Ketil Stoknes
Ketil Stoknes Matavfallskompost
Meitemark-laboratorium Ketil Stoknes
Ketil Stoknes
Ketil Stoknes Meitemark og vermikompost stort potensiale
Ketil Stoknes
Ketil Stoknes
Ketil Stoknes