Samfunnsøkonomisk nytte ved anvendelse av produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk nytte ved anvendelse av produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord Henrik Lystad, Kristin Magnussen, Arne Grønlund, Jan Netland og Øistein Vethe Jordforsk rapport nr. 4/03

2 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel Fax Besøksadr.: Saghellinga, NLH Nord-Norge kontoret Vågønes forskingsstasjon 8010 Bodø Tel Fax Tittel: Samfunnsøkonomisk nytte ved anvendelse av produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord Forfattere: Henrik Lystad, Kristin Magnussen, Arne Grønlund, Jan Netland og Øistein Vethe Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: 13. februar 2003 Åpen Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 4/ Oppdragsgiver: ORIO Stikkord: Biologisk nedbrytbart avfall, avløpsslam, kompost, kjøttbeinmel, samfunnsøkonomi, nytteverdi, gjødsel, jordforbedringsmiddel, jordblanding, vekstmedium Kontaktperson: Tormod Briseid Fagområde: Biologisk avfallshåndtering Sammendrag: Formålet med dette prosjektet har vært å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffekter ved å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord. Det er fokusert på produkter med utgangspunkt i våtorganisk avfall, avløpsslam og slakteavfall som kan anvendes i landbruket eller i områder der jord inngår, slik som i grøntanlegg. Resultatene fra denne undersøkelsen kan brukes til å velge ut de anvendelsesområdene for produkter som har høyest nytteverdi. Ut fra rene nyttebetraktninger kan en konkludere med at kjøttbeinmel og produkter fra våtorganisk avfall bør benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i økologisk landbruk. For de produktene som ikke kan omsettes i økologisk landbruk, vil bruk i jordblandinger og vekstmedier gi en større nytte enn bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel i konvensjonelt landbruk, forutsatt at næringsstoffene her gir en nytteeffekt. Nytteverdien til hageavfallskompost er omtrent like stor i økologisk landbruk som i jordblandinger og vekstmedier, noe lavere brukt som dekkmateriale og lavest brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Resultatene fra denne undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for nytte-kostnadsanalyser av ulike alternativer for å disponere biologisk nedbrytbart avfall. Ansvarlig leder Prosjektleder Øistein Vethe Henrik Lystad

3 Forord Denne rapporten er resultatet av et prosjekt som har vært finansiert av Norsk Renholdsverksforening (NRF), Norsk Protein og ORIO-programmet. Prosjektet har vært gjennomført med en styringsgruppe bestående av Håkon Jentoft og Leif-Magne Hjellseng fra NRF, Arne Haarr fra Norvar og Jan Rosland, Norsk Protein. Den faglige gjennomføringen av prosjektet har vært organisert av en prosjektgruppe bestående av Henrik Lystad, ØisteinVethe og Arne Grønlund fra Jordforsk, Kristin Magnussen, KM Miljøutredning, Jan Netland, Planteforsk. Henrik Lystad har vært prosjektleder. Maria Luz Herrero, Planteforsk Plantevernet har forfattet kapitlet på sykdomshemmende virkning av kompost. Roald Sørheim har bidratt med kunnskap omkring effekter på biologisk mangfold. Ås, 12. februar 2003

4 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunnen for prosjektet Produkter fra biologisk nedbrytbart avfall Lovverk og avfallspolitiske mål Tidligere samfunnsøkonomiske studier Mål for utredningen Utdyping av oppgaven Metode og gjennomføring Metoder for økonomisk verdsetting De viktigste/ mest brukte verdsettingsmetodene Aktuelle verdsettingsmetoder i dette prosjektet Utredningens systemgrenser Undersøkte produkter Produkter basert på avløpsslam Produkter basert på våtorganisk avfall Kjøttbeinmel Kvalitet på valgte produkter Undersøkte anvendelsesområder Anvendelsesområder for hvert enkelt produkt Identifisering og kvantifisering av nytteeffekter Gjødslingseffekter Konvensjonelt landbruk Økologisk landbruk Jordforbedringseffekter ved konvensjonelt og økologisk landbruk Generelt Kalkingseffekter Erosjon Verdien av bedre vannhusholdning Effekt av organisk materiale på varmehusholdningen Effekt på biologisk mangfold Nytteeffekter ved bruk i jordblandinger og vekstmedier Redusert drivhuseffekt som følge av karbonmagasinering Sykdomshemmende effekt av kompost Effekt av ugrashemming ved dekkmaterialer Ikke-kvantifiserte effekter Nytten av biogass fra anaerob behandling Samlete nytteeffekter ved ulike anvendelser Gjødsel/ jordforbedring til konvensjonelt landbruk Gjødsel/ jordforbedring til økologisk landbruk Jordblandinger og vekstmedier Dekkmateriale til ugrasbekjempelse Oppsummering av nytteverdien av alle produktene i de ulike anvendelser Oppsummerende diskusjon Referanser Vedlegg... 56

5 Sammendrag Formålet med oppgaven Formålet med dette prosjektet har vært å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffekter ved å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord. Det fokuseres på produkter med utgangspunkt i våtorganisk avfall, avløpsslam og slakteavfall som kan anvendes i landbruket eller i områder der jord inngår, slik som i grøntanlegg. Det er ikke foretatt en fullstendig nytte-kostnadsanalyse av ulike alternativer for å disponere dette avfallet. Det er kun fokusert på å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffektene så langt som mulig. Dette innebærer viktige avgrensninger med hensyn til hvilke problemstillinger som er behandlet, og det setter begrensninger for hvordan resultatene kan brukes. Det totale behovet for produkter fra biologisk nedbrytbart avfall til for eksempel landbruket og den geografiske spredningen av dette behovet har betydning for hvor stor del av de ulike produktene som kan utnyttes på landsbasis. Statistikken over bruk av avløpsslam viser at det meste av dette produseres i områder med korndyrking. For produkter fra våtorganisk avfall og kjøttbeinmel er bildet annerledes. Våtorganisk avfall oppstår i likhet med avløpsslam i utgangspunktet der det bor folk. Imidlertid er ikke kildesortering av våtorganisk avfall innført i de store byene i Norge og i området rundt Oslo. Det betyr at produkter fra våtorganisk avfall i stor grad er spredt utenfor områder med landbruk og korndyrking. Kjøttbeinmel produseres på de syv destruksjonsanleggene som alle er eid av Norsk Protein. Spredningen av disse følger i stor grad husdyrtettheten. Denne er langt på vei omvendt proporsjonal med behovet for jordforbedringsmidler og gjødsel basert på organisk avfall. For kjøttbeinmel bør imidlertid ikke dette utgjøre en vesentlig hindring, da transportkostnader for et tørt produkt vesentlig lavere enn for våtere og mer voluminøse produkter. Vi har flere steder i rapporten understreket at det er betydelig usikkerhet i beregningene. Vi har gjennomgående forsøkt å operere med estimerte gjennomsnittsverdier, ikke maksimum minimum eller intervaller. Det har sammenheng med at bruk av maksimums- og minimumsverdier i disse sammenhengene ofte gir så store sprik at resultatene gir liten mening, og vi har i liten grad hatt grunnlag for å vurdere fordelingen for de ulike verdier for å benytte intervaller for verdiene. Selv om vi opererer med gjennomsnittsverdier er imidlertid verdiene og resultatene forbundet med stor usikkerhet. Uten å ha foretatt statistiske analyser har vi ikke noe grunnlag for å anslå usikkerhetsmarginer i beregningene. Gjennomføring av oppgaven Det er valgt ut 9 produkttyper med basis i avløpsslam, våtorganisk avfall og slakteavfall. Disse er: Anaerobt stabilisert slam, tørket/avvannet Slamkompost Kalkbehandlet slam Nitrogenanriket, tørket og granulert slam Matavfallskompost, stabil/fersk Hageavfallskompost Sikterest fra kompostering Biorest fra anaerobt stabilisert matavfall, flytende/avvannet I tillegg er det vurdert 4 forskjellige anvendelsesområder, som er relevante for produkter fra biologisk nedbrytbart avfall. Disse er: Jordforsk rapport 4/03 Side 1

6 Bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel i konvensjonelt landbruk Bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel i økologisk landbruk Bruk som ingrediens i jordblandinger og vekstmedier Bruk som dekkmateriale i grøntanlegg De utvalgte produktene er bare vurdert for de anvendelsesområdene som er ansett å være relevante. Dette betyr for eksempel at det ikke er vurdert nytten av avløpsslam i økologisk landbruk (ikke tillatt) eller kjøttbeinmel i jordblandinger (anses som lite uaktuelt). En rekke av nytteeffektene ved bruk av produkter fra biologisk nedbrytbart avfall er beskrevet, kvantifisert og verdsatt. Gjødselvirkningen av næringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium ved bruk i landbruk og i jordblandinger og vekstmedier er kvantifisert. Verdsettingen av gjødselvirkningen er for konvensjonelt landbruk og bruk i jordblandinger og vekstmedier gjort med bakgrunn i prisen på mineralgjødsel. For økologisk landbruk, der mineralgjødsel ikke kan anvendes, er verdien satt ut fra verdien av forventet meravling ut fra den beregnete nitrogeneffekten. Verdsettingen av produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jordblandinger og vekstmedier er gjort med utgangspunkt i at produktet erstatter torv. Blant mulige nytteffekter knyttet til den jordforbedrende effekten til produkter fra biologisk nedbrytbart avfall er kalkingseffekt, redusert erosjon, bedret vannhusholdning kvantifisert og verdsatt. Kalkingseffekten er kun kvantifisert for kalkbehandlet slam. I tillegg er sykdomshemmende effekter fra kompost og ugrasshemmende effekt av hageavfallskompost og sikterest fra kompostering kvantifisert og verdsatt. Virkningen av produkter fra biologisk nedbrytbart avfall på drivhuseffekten er gjort avhengig av bruksområde. Ved tilførsel av organisk materiale til landbruket er den forsinkete frigjøringen av karbon (som CO 2 ) satt lik nedbrytningen av organisk materiale og diskontert til dagens verdier. I jordblandinger og vekstmedier er det antatt at det organiske materialet erstatter torv, som ellers ikke vil avgi CO 2. Den beregnete nytteverdien av de ulike anvendelsesområdene Resultatet av den gjennomførte beregningen viser at nytten av de ulike produktene i ulike anvendelser kan variere fra ca 200 kroner til over 4000 kroner per tonn tørrstoff produkt. Anaerobt stabilisert slam, tørket/avvannet Gjødsel/jordforbedring konvensjonelt landbruk Gjødsel/jordforbedring til økologisk landbruk Jordblandinger og vekstmedier til grøntanlegg (maks andel TS-% i parentes) 356/ /720 (1,7/1,3) Dekkmateriale til grøntanlegg Slamkompost (3,9) Kalkbehandlet slam (1,6) Nitrogenanriket, tørket og granulert slam 639 Matavfallskompost,stabil/fersk 300/ / (1,8) Hageavfallskompost (2,5) 488 Sikterest fra kompostering 504 Biorest fra anaerobt stabilisert matavfall, flytende/avvannet 531/ / (1,4) Kjøttbeinmel Jordforsk rapport 4/03 Side 2

7 Ser vi på anvendelse til gjødsel/ jordforbedring i konvensjonelt landbruk, er det kjøttbeinmel som kommer ut med høyest verdi (1143 kr per tonn tørrstoff) mens de ulike komposttypene kommer dårligst ut med ca 200 til 300 kr per tonn tørrstoff (kr/t TS), mens flytende biorest fra våtorganisk avfall er høyere verdsatt med 531 kr/t TS. De øvrige slamprodukter kommer ut med ca 400 kroner/t TS og knappe 650 kr/t TS for nitrogenanriket slam. Forskjellene skyldes i stor grad ulikt innhold av næringsstoffene nitrogen og fosfor, hovedsakelig fosfor og mineralisert nitrogen. De andre effektene, vannhusholdning, erosjon og sykdomshemming utgjør forholdsmessig lite (hhv og kr/t TS), effekten av karbonmagasinering utgjør noe mer (42-84 kr/t TS). Verdien av disse effekten har sammenheng med organisk innhold i produktene. For gjødsel/ jordforbedring til økologisk landbruk er verdiene gjennomgående høye. Kjøttbeinmel verdsettes til ca 4200 kr/t TS. Blant produktene fra matavfall kommer flytende biorest fra matavfall best ut med 3675 kr/t TS. Men selv hageavfallskompost, som normalt tas for å være lite egnet til bruk i gjødslingsøyemed kommer ut med en verdi på over 900 kr/t TS. Dette skyldes at gjødslingseffekten (nitrogen) blir verdsatt direkte opp mot økt avling og verdien av denne. Dette ga en pris på tilgjengelig nitrogen på 77 kr/kg, som er mangedobbelt av hva nitrogen koster i mineralgjødsel, som ikke er noe alternativ i økologisk landbruk. I anvendelser til jordblanding og vekstmedier til grøntanlegg er det nokså små forskjeller i nytteeffekter mellom de fleste av de aktuelle produktene. Inkludert verdien av næringsstoffene verdsettes produktene her til kr/t TS. Det er særlig verdien av å erstatte torv som bidrar i verdsettingen, sammen med verdien av næringsstoffene. Verdien av karbonmagasineringen er også betydelig og er isolert sett større for de samme produktene ved denne anvendelsen enn brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel. For anvendelse i jordblandinger er næringsinnholdet med å sette grenser for hvor stor andelen av produktet kan være i en ferdig jordblanding eller vekstmedium. Den optimale andelen er beregnet til 1,3-3,9 TS-% for et typisk bruksområde. Høyest er den optimale andelen for slamkompost (3,9%) og hageavfallskompost (2,5%). For de andre produktene ligger den optimale andelen på bare 1,4-1,8 TS-%. Dette er lave andeler og kan gjøre bruken av disse produktene mindre interessante. For anvendelse som dekkmateriale verdsettes sikterest og hageavfallskompost til kr/t TS. Dette er et middel av den laveste og høyeste beregnete nytteverdien. Resultatet er derfor forbundet med en del usikkerhet. Dette er i stor grad å betrakte som en potensiell nytteverdi, fordi denne anvendelsen av disse produktene har liten utbredelse i dag. Ser en på hver enkelt produktgruppe og hvilken anvendelsesområde som gir den høyeste samfunnsøkonomiske nytten, er det for de produkter som kan anvendes i økologisk landbruk at den største nytten ble beregnet. Det er imidlertid kun kjøttbeinmel og produkter fra våtorganisk avfall som etter dispensasjon kan brukes i det økologiske landbruket. For alle produktene som kan inngå både i jordblandinger og som gjødsel i konvensjonelt landbruk er den beregnete samfunnsøkonomiske nytten større ved bruk i jordblandinger. Differansen mellom de to anvendelsesområdene var særlig stor for produkter med høyt organisk innhold og lavt innhold av næringsstoffer, som kompost. Den samfunnsøkonomiske nytten av hageavfallskompost brukt som dekkmateriale var lavere enn for anvendelse i økologisk landbruk og i jordblandinger og vekstmedier. Om bruken av resultatene Fordi vi ikke har vurdert kostnadene ved fremstilling og bruk av de ulike produktene, kan vi ikke si noe om hvilke produkter som, sett fra samfunnets side, er mest lønnsomme ved fremstilling og bruk. Resultatene fra denne undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for nytte-kostnadsanalyser av ulike alternativer for å disponere biologisk nedbrytbart avfall. Jordforsk rapport 4/03 Side 3

8 Det kan hende at de produktene som kommer ut med en høy nytteverdi også har høye kostnader forbundet med fremstilling og bruk. Dette vil for eksempel i stor grad være tilfelle med nitrogentilsatt og tørket slam. I denne prosessen inngår betydelige mengder kjemikalier og energi. Også utnyttelse av flytende biorest fra matavfall vil trolig kunne trenge store ressurser dersom ikke det finnes avtakere i umiddelbar nærhet. På den annen siden vil anaerobt stabiliserte produkter også gi biogass som et annet sluttprodukt, som kan ha en betydelig samfunnsøkonomisk nytteverdi. Resultatene fra denne undersøkelsen kan brukes til å velge ut de anvendelsesområdene for produkter som har høyest nytteverdi. Ut fra rene nyttebetraktninger kan en konkludere at kjøttbeinmel og produkter fra våtorganisk avfall bør benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i økologisk landbruk. For de produktene, som ikke kan omsettes i økologisk landbruk, vil bruk i jordblandinger og vekstmedier gi en større nytte enn bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel i konvensjonelt landbruk. Nytteverdien til hageavfallskompost er omtrent like stor i økologisk landbruk som i jordblandinger og vekstmedier, noe lavere brukt som dekkmateriale og lavest brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel i konvensjonelt landbruk. Jordforsk rapport 4/03 Side 4

9 1. Innledning 1.1. Bakgrunnen for prosjektet Produkter fra biologisk nedbrytbart avfall Formålet med dette prosjektet har vært å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffekter ved å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord. Det fokuseres på produkter med utgangspunkt i våtorganisk avfall, avløpsslam og slakteavfall som kan anvendes i landbruket eller i områder der jord inngår, slik som i grøntanlegg. Med våtorganisk avfall menes i denne rapporten matavfall fra private husholdninger og fra storhusholdninger, fiskeavfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, lett nedbrytbart organisk avfall fra næringsmiddelindustri og annen virksomhet som bearbeider eller omsetter næringsmidler, deler av hage- og parkavfall, biologisk slam fra renseanlegg for industriavløp (jf. forskrift av 21. mars 2002 om deponering av avfall). Avløpsslam er tatt med som en egen gruppe i denne rapporten. Med avløpsslam menes alle typer slam fra avløpsrenseanlegg, septiktanker, slamavskillere, mindre renseinnretninger og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann og andre oppsamlingstanker for ubehandlet sanitært avløpsvann (jf. forskrift av 2. januar 1995 nr. 5 om avløpsslam). Med slakteavfall menes avfall som oppstår ved slakting på norske slakterier. Slakteavfallet behandles i såkalte destruksjonsanlegg hvor produktene er destruksjonsfett og kjøttbeinmel. Det eksisterer også komposteringsanlegg som behandler slakteavfall, men disse utgjør en meget liten andel, og produktene herfra kan sammenlignes med produkter fra våtorganisk avfall. Vi har i denne rapporten valgt å konsentrere oss om kjøttbeinmel, ikke minst fordi dette produktet nylig har mistet muligheten til å bli brukt som fôr til produksjonsdyr. Destruksjonsfettet er lite aktuelt å anvende i jord. Kjøttbeinmel utvinnes fra protein- og mineraldelen av slakteavfall. For å kunne anvendes i jord, må kjøttbeinmelet ikke inneholde rester av spesifisert risikomateriale (SRM). Andre former for biologisk nedbrytbart avfall, som forskjellige former for trevirke også papp og papir er ikke spesielt behandlet i denne rapporten. Noen av stoffene kan imidlertid inngå i noen av produktene som gjennomgås i rapporten. Det ble registrert om lag 1,1 millioner tonn våtorganisk avfall i Norge i 2000 (SSB, 2002a). Om lag 1/3 av dette kom fra husholdningene, 1/3 fra industri og tjenesteytende næringer og 1/3 fra fiske og oppdrett. Av dette ble om lag 46% materialgjenvunnet, i hovedsak som fôr, 17 % kompostert og om lag tilsvarende mengde behandlet ved forbrenning mens 20% ble deponert. I år 2001 ble det produsert tonn TS avløpsslam fra norske renseanlegg. 56% av dette ble benyttet i landbruket, 11% ble benyttet på grøntarealer, 17% ble benyttet til andre formål mens 16% ble deponert (SSB, 2002b). Det produseres i dag om lag tonn kjøttbeinmel årlig av råvarer som kan brukes inn mot landbruket (Rosland, 2002). I dag går dette kjøttbeinmelet i hovedsak til produksjon av sement, mens noe går til gjødsel, pelsdyrfôr og eksport Lovverk og avfallspolitiske mål For å hindre utslipp av klimagasser, avrenning og lokale miljøulemper har EU vedtatt et direktiv om deponering av avfall (Rådsdirektiv 1999/31/EF) hvor medlemslandene pålegges å utarbeide en nasjonal strategi for håndtering av nedbrytbart avfall innen 16. juli Strategien skal sikre at mengden biologisk nedbrytbart avfall til deponi reduseres gradvis til henholdsvis 75 %, 50 % og 35 % i forhold til mengdene i 1995 innen henholdsvis 2006, 2009 Jordforsk rapport 4/03 Side 5

10 og Direktivet er implementert i norsk regelverk gjennom forskrift om deponering av avfall av 21.mars Denne forskriften inneholder bl.a. et forbud mot deponering av våtorganisk avfall. Med bakgrunn i utbruddet av kugalskap og andre alvorlige problemer som har vært knyttet til den måten man har fremstilt og anvendt fôr fra slakteri- og matavfall på, har EU vedtatt et nytt lovverk om behandling og bruk av animalske biprodukter som blant annet omfatter matavfall fra privat- og storhusholdninger. En konsekvens av dette regelverket er at det på sikt ikke lenger vil være mulig å bruke matavfall med rester av animalske biprodukter til fôr. I St.meld. nr. 24 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand heter det at: Det nasjonale resultatmålet for gjenvinning innebærer at det innen 2010 tas sikte på å øke gjenvinningen fra 53 prosent (1998) til 75 prosent av generert avfallsmengde. Begrepet gjenvinning omfatter både materialgjenvinning og energiutnyttelse. Dersom samfunnsøkonomiske vurderinger viser at materialgjenvinning kan sidestilles med energiutnyttelse, vil materialgjenvinning bli foretrukket. Videre heter det i denne stortingsmeldingen at: En fortsatt høy grad av gjenvinning av våtorganisk avfall skal sikres gjennom strenge restriksjoner på deponering av slikt avfall og støtte til det nyetablert programmet ORIO som arbeider for at næringsstoffene i organisk avfall og slam tilbakeføres til naturens kretsløp på en samfunnsøkonomisk og ressursmessig god måte Tidligere samfunnsøkonomiske studier Ved gjennomføring av samfunnsøkonomiske vurderinger er det et behov for å konkretisere den samfunnsøkonomiske nytten som ligger i ulike alternative anvendelser av avfallsressursene. En slik vurdering vil kunne ligge til grunn når ulike behandlingsalternativer for organisk avfall prioriteres, og ved valg av virkemidler for å nå avfallspolitiske målsetninger. I mange samfunnsøkonomiske analyser er verdien av f.eks. slam og kompost brukt i landbruket satt til null, fordi betalingsvilligheten hos mottakeren har vært lav eller fordi en har manglet bedre tallgrunnlag. I Norge har det vært gjennomført undersøkelser av den samfunnsøkonomiske effekten ved ulike løsninger for avfallsbehandling, deriblant den våtorganiske fraksjonen. SFT utga i 1995 Konsekvensvurdering av forbud mot deponering/forbrenning av våtorganisk avfall. Formålet med denne vurderingen var å skaffe grunnlag for en eventuell beslutning om å forby deponering og forbrenning. Det ble her ikke gjennomført noen verdsetting av nytten av produktene fra en biologisk avfallshåndtering. Lignende studier er gjort av konsulentselskaper på lokalplan for flere avfallsselskap for å vurdere den samfunnsøkonomiske nytten av å iverksette kildesortering av våtorganisk avfall. Vi har ikke full oversikt over disse studiene, men det synes som om disse i liten grad foretar en verdsetting av nytten av de ulike sluttproduktene. I utlandet har det vært gjennomført en rekke studier av ulike sider ved avfalls- og slambehandlingen. I Nederland var gjennomsnittlige kostnader for avfallsbehandling av husholdningsavfall i 1998 for kompostering/biogassanlegg ca. 400 kr pr. tonn, for forbrenning 700 kr pr. tonn, og for deponering 630 kr pr. tonn (Rivm, 1999). Dette er reelle kostnader basert på fullstendige nasjonale statistikker i Nederland. En sveitsisk studie konkluderte at kildesortering av våtorganisk avfall og anaerob behandling i biogassanlegg er den samfunnsøkonomisk mest gunstige behandlingsmetoden sammenlignet med forbrenning og kompostering (Edelmann og Schleiss, 1999). Den danske Miljøstyrelsen publiserte i 1997 en miljømessig og økonomisk vurdering av forskjellige alternativer for kildesortering av husholdningsavfall. Konklusjonen i dette arbeidet var at forbrenning var en bedre løsning enn Jordforsk rapport 4/03 Side 6

11 kildesortering og biologisk behandling av det våtorganiske avfallet (Miljøstyrelsen 1997). Arbeidet er nå gjentatt i 2002 og ventes publisert med det første ( En nylig gjennomført studie på oppdrag fra EU-kommisjonen (DG Environment) tok for seg ulike alternativer for behandling av bionedbrytbart husholdningsavfall. Konklusjonen i rapporten er at kildesortering og biologisk behandling er en kostnadseffektiv metode for å redusere miljøbelastningene fra avfallet (Eunomia Research & Consulting, 2002). I en nylig gjennomført svensk studie ble ulike systemløsninger for gjenvinning av fosfor fra avløpsslam vurdert 1. Studien konkluderte med at anvendelse av avløpsslam i landbruket er den mest samfunnsøkonomiske måten å gjenvinne fosfor på Mål for utredningen Målet med denne utredningen har vært følgende: Å konkretisere den samfunnsøkonomiske nytten ved anvendelse av produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord Utdyping av oppgaven Dette prosjektet skal beskrive de viktigste nytteeffektene ved å anvende biologisk nedbrytbart avfall i jord, kvantifisere disse og vurdere den samfunnsøkonomiske nytten av disse effektene. Det er ikke foretatt en fullstendig nytte-kostnadsanalyse av ulike alternativer for å disponere dette avfallet. Det er kun fokusert på å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffektene så langt som mulig i kroner og øre. Dette innebærer viktige avgrensninger med hensyn til hvilke problemstillinger som er behandlet, og det setter begrensninger for hvordan resultatene kan brukes. Det er særlig to forhold som har betydning for bruken av resultatene fra denne studien. Vurderinger av samfunnsøkonomisk nytte ved ulike alternativer sees gjerne i et helhetlig perspektiv. Det vil i en slik sammenheng være naturlig å betrakte hele behandlingen av våtorganisk avfall, avløpsslam og slakteavfall fra avfallet oppstår og til sluttproduktet(ne) er disponert. Dette har ikke vært målet i denne utredningen, som har tatt utgangspunkt i produktene fra våtorganisk avfall, avløpsslam og slakteavfall som de foreligger, uten å se på hvordan de er produsert. I en helhetlig sammenligning av ulike produkter fra våtorganisk avfall og avløpsslam vil en også måtte sammenligne nytteverdien opp mot kostnadene ved bruk av produktene. Samfunnsøkonomiske kostnader ved bruk av produktene oppstår som direkte kostnader ved transport, lagring og spredning, men også som miljøkostnader for eksempel knyttet til eventuell akkumulering og spredning av tungmetaller og andre uønskete stoffer. Kostnader ved bruk av produktene fra biologisk nedbrytbart avfall har imidlertid ikke vært tema for denne studien. Vurderingen av alle anvendelser av produktene tar utgangspunkt i gjeldende regelverk med hensyn til blant annet bruksbegrensninger og krav til produktkvalitet. 1 I tillegg til direkte anvendelse i jordbruket inngikk forskjellige gjenvinningsløsninger basert på forskjellige former for slamforbrenning og urinseparering. Jordforsk rapport 4/03 Side 7

12 2. Metode og gjennomføring 2.1. Metoder for økonomisk verdsetting Formålet med dette prosjektet har vært å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffekter ved å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord. Nytten av et tiltak måles vanligvis i nytte-kostnadsanalyser som betalingsvilligheten for de nyttepostene tiltaket generer. I en perfekt fungerende markedsøkonomi er det i likevekt samsvar mellom hvor mye konsumentene er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode og hvor mye det koster å produsere denne enheten. Både betalingsvilligheten og alternativkostnaden er i dette tilfellet sammenfallende med den observerte markedsprisen. Når det gjelder de produktene vi skal verdsette i dette prosjektet, eksisterer det delvis en markedspris for noen av produktene, men disse markedene kan knapt kalles perfekt fungerende. For andre produkter er det ikke noe marked i dag, og for eksempel kjøttbeinmel er et nytt produkt på dette markedet fordi tidligere bruk som fôr nærmest over natten er blitt forbudt. Siden vi dessuten er ute etter å rendyrke de positive effektene, er ikke markedsprisen der den finnes et godt uttrykk for de nytteeffektene vi vil forsøke å verdsette. Nytteeffektene knyttet til å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord, er delvis langsiktige virkninger, for eksempel virkninger av bedre jordstruktur og karbonbinding, og delvis virkninger som ikke er realisert i Norge i dag, for eksempel ugrashemmende og sykdomshemmende effekt. De nytteeffekter vi kommer fram til, vil derfor delvis tjene mer som potensielle enn som realiserte nytteeffekter. Vi vil komme tilbake til dette, og til forholdet til markedspriser i kapittel 5 der vi diskuterer resultatene og bruken av dem. For å kunne fange opp nytteeffekter som bare delvis eller dårlig, fanges opp i dagens markedspriser, må vi benytte andre verdsettingsmetoder. Det er mange prosjekter som har virkninger, for eksempel miljøvirkninger, som ikke uten videre kan verdsettes ved hjelp av markedspriser, og det er derfor utviklet flere metoder for å verdsette slike effekter. Når det gjelder verdsetting av slike effekter er det viktig å legge til grunn et nytte- og verdibegrep som ikke er for snevert, men som omfatter flest mulig av de nyttekomponentene som faktisk er knyttet til disse godene totalverdien (total samfunnsøkonomisk verdi). Totalverdien består av to hovedkomponenter: Bruksverdi og ikkebruksverdi. Med bruksverdier menes at folk verdsetter miljøgoder pga. egen nåværende og/eller (potensielle) fremtidige bruk. Bruksverdier kan deles i direkte verdier ( goder som kan konsumeres direkte, som mat, tømmer, rekreasjon osv) og indirekte verdier (økologiske tjenester som erosjonskontroll, flomkontroll, karbonbinding, klimakontroll osv). En kan også skille ut opsjonsverdi som en del av totalverdien, det vil si betalingsvillighet for å opprettholde muligheten for fremtidig (direkte og indirekte) bruk av godet, noen av disse kan være ukjente på verdsettingstidspunktet. Ikkebruksverdier er verdier som ikke er motivert ut fra faktisk eller mulig fremtidig bruk av godet. Årsaken til dette kan være at de ønsker å bevare miljøgodene for fremtiden, at de ønsker at miljøgodene skal finnes der for dem selv og/ eller andre, eller at de ønsker å vite at godet vil være tilgjengelig for fremtidige generasjoner. For å få de ulike nyttemomentene på en form som gjør dem mest mulig anvendelige og sammenlignbare vil det ideelle være å få så mange som mulig av dem beskrevet i økonomiske termer, det vil si kroner og øre. Men dersom en ikke har eller kan skaffe slike kroneverdier kan en beskrive nytten av endret miljøkvalitet ved verbale og fysiske beskrivelser. Deretter foretas en samlet nyttevurdering, som da vil være en sum som består av nytteeffekter beskrevet verbalt og/ eller fysisk og/ eller økonomisk. En bør imidlertid forsøke å konkretisere og kvantifisere mest mulig for å lette oppsummeringen og avveiningene. Jordforsk rapport 4/03 Side 8

13 Det finnes flere metoder for å finne uttrykk for pengeverdien av miljøgoder. Disse metodene er i ulik grad egnet til å fange opp total økonomisk verdi av godene. Det finnes mange metoder eller tilnærmingsmåter for verdsetting av goder uten markedspris. De kan deles i direkte og indirekte verdsettingsmetoder. Direkte verdsettingsmetoder utleder preferanser direkte ved å gjennomføre eksperimenter eller ved å bruke spørreskjemaer. Mest utbredt er betinget verdsettingsmetoden (se beskrivelse nedenfor). Indirekte verdsettingsmetoder forsøker å utlede preferanser fra faktisk observert markedsbasert informasjon. Preferanser for miljøgoder utledes indirekte når et individ etterspør et markedsgode som på en eller annen måte er forbundet med det godet vi er interessert i verdien av. Indirekte verdsettingsmetoder er for eksempel hedonisk prissetting, transportkostnadsmetoden og erstatningskostnadsmetoden (som alle beskrives svært kort nedenfor) De viktigste/ mest brukte verdsettingsmetodene I dette avsnittet vil vi kort omtale noen av de viktigste/ mest brukte verdsettingsmetodene, selv om bare et fåtall er aktuelle å bruke i dette prosjektet. Betinget verdsettingsmetode (betalingsvillighetsundersøkelser): Direkte verdsettingsmetode, der folk blir spurt om sin betalingsvillighet (BV) for å få et gode (bedre kvalitet på godet), eller krav til kompensasjon for å miste et gode (få dårligere kvalitet). Hedonisk prissetting (mest kjent: eiendomspris-metoden): Forsøker å estimere en implisitt pris for miljø-attributter ved å se på faktiske markeder der slike karakteristikker er omsatt. For eksempel se på huspriser for tilsvarende hus med og uten ren luft, ro og fred osv. Transportkostnadsmetoden: En indirekte verdsettingsmetode som benytter observerte utgifter til reise til et rekreasjonssted for å estimere nytten av å være i rekreasjonsområdet. Markedspriser/ skyggepriser: Markedspriser kan benyttes der det er mulig. Skyggepriser er en estimert verdi for et gode eller tjeneste som ikke har markedspris (eks. miljøgoder, helse) eller der prisen ikke reflekterer alternativkostnaden (for eksempel pga. imperfeksjoner i arbeidsmarkedet). Skadekostnadsmetoden: Setter en pengeverdi på kostnadene ved skade (for eksempel fra flom/ erosjon) som ville inntreffe hvis ressursen ble tapt eller degradert. Kostnader for opprettholdelse-metoden: Innebærer kvantifisering av kostnader forbundet med å opprettholde ressurser eller miljøkvalitet på eller over en viss standard. Kan brukes for å verdsette samfunnets minimum betalingsvillighet for nytten av å opprettholde en viss miljøstandard. Kostnader til avbøtende tiltak-metoden (Mitigation cost): Innebærer kvantifisering av kostnader forbundet med avbøtende tiltak ex ante, med det mål å unngå degradering og ex post, med mål å kompensere for tap eller degradering som allerede har skjedd. Erstatningskostnader og kostnader til forebyggende tiltak: En indirekte verdsettingsteknikk som ser på kostnader ved å erstatte eller gjenopprette en skadet ressurs til sin opprinnelige tilstand, og benytter denne kostnaden som et mål for nytten av gjenoppretting. Informasjon om erstatningskostnader kan fås fra direkte observasjon av faktiske utgifter eller fra profesjonelle estimater av hva det koster å gjenopprette ressursen. Priser på substitutter: Benytter priser for substitutter eller tilsvarende goder der det ikke finnes markedspriser for det godet vi ønsker verdien for. Jordforsk rapport 4/03 Side 9

14 Opportunity cost: Ikke en faktisk verdsettingsteknikk, men en tilnærming som innebærer estimering av nytten av en aktivitet som forårsaker en miljøforringelse. Tilnærmingen kan for eksempel brukes til å indikere de økonomiske gevinster som må komme fra biodiversitet hvis jorda skal bevares for biodiversitet i stedet for alternativ bruk av jorda (utbygging). Overføring av nytte-estimater( Benefit transfer): Overføring av tidligere innhentede verdier til en ny sammenheng/ studie Aktuelle verdsettingsmetoder i dette prosjektet Når vi ser på de antatte nyttekomponenter knyttet til bruk av slam og kompost, vurderer listen over tilgjengelige verdsettingsmetoder, og i tillegg vet at vi ikke kan gjennomføre egne verdsettingsundersøkelser i dette prosjektet, kan vi avgrense aktuelle verdsettingsmetoder betydelig. De mest aktuelle metodene blir da indirekte metoder som markeds/ skyggepriser for substitutter markeds/skyggepriser for produktene overføring av nytte-estimater (for eksempel miljøkostnader ved plantevernmidler og mineralgjødsel). I dette prosjektet har vi forsøkt å velge den tilnærmingen som er riktigst / mest hensiktsmessig/ praktisk gjennomførbar for de enkelte nyttekomponenter. Dette innebærer en noe ulik tilnærming for de ulike nytteeffekter, og ofte en kombinasjon av flere metoder, slik som det fremgår av de enkelte avsnitt i kapittel Utredningens systemgrenser Utredningen ser på nytten av et utvalg produkter fra biologisk avfallsbehandling. For å kunne sammenligne disse produktene og relatere resultatene fra denne undersøkelsen til andre spørsmål om samfunnsøkonomisk nytte og kostnader ved for eksempel hele avfallsbehandlingen er det viktig å relatere produktene til en bestemt størrelse. For alle produkttyper er det valgt enheten 1 tonn tørrstoff. Det er flere fordeler med å relatere mengden til tørrstoff. For en rekke slamprodukter er forskjellene i egenskaper i stor grad knyttet opp til tørrstoff. Avløpsbransjen er vant til å forholde seg til mengde tørrstoff, for eksempel i form av bruksbegrensninger. Det samme gjelder til en viss grad for avfallsbransjen. For kompost vil tørrstoffinnholdet variere mye som følge av lagringsmetode og klima. Kjøttbeinmel er et tilnærmet tørt produkt og relatering til tørrstoff betyr følgelig lite for dette produktet. For alle produktene fokuseres det utelukkende på nytten ved bruk i jord. Det betyr at andre anvendelsesalternativer ikke er utredet. Ved kvantifisering av de ulike nytteeffektene er det så langt det har latt seg gjøre blitt brukt middelverdier. Dette gjelder for eksempel for data over de ulike produktene. For noen av produktene har vi synliggjort mulige produktalternativer der det er naturlig. I alle trinn der det er foretatt kvantifiserte vurderinger som er lagt til grunn i verdsettingen er bakgrunnen for disse vurderingene synliggjort. Dette skal lette bruken av resultatene dersom noen av forutsetningene skal endres enten som følge av enkeltprodukter som avviker fra gjennomsnittet eller som følge av ny viten om effekten av produktene. Jordforsk rapport 4/03 Side 10

15 2.3. Undersøkte produkter Felles for alle undersøkte produkter er at de stammer fra avløpsslam, våtorganisk avfall og slakteavfall. Innenfor våtorganisk avfall og avløpsslam finnes det en rekke ulike produkttyper. Utvalget av produkter er gjort med tanke på å dekke de mest vanlige produkttypene. Også produkttyper som antas å få en økt utbredelse er tatt med Produkter basert på avløpsslam I år 2001 ble det produsert tonn TS avløpsslam fra norske renseanlegg. 56% av dette ble benyttet i landbruket, 11% ble benyttet på grøntarealer, 17% ble benyttet til andre formål mens 16% ble deponert (SSB, 2002b). Tre av slamtypene som er tatt med i utredningen, er tatt med som representative for norsk avløpsslam. Den siste typen er tatt med som representant for en ny produktgruppe som er forventet å ha en vesentlig høyere nytteverdi enn de andre slamtypene. Slamforskriften forbyr anvendelse av slam uten at dette er stabilisert og hygienisert. De valgte slamtypene er derfor alle produkter fra metoder som har stabilisert og hygienisert slammet. Slamforskriften tillater bruk av slam på landbruksareal unntatt der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt, eller i etablert eng. Til dette formål kan inntil 2 tonn tørrstoff pr. dekar og 10 år brukes avhengig av innhold av tungmetaller. Slam kan også brukes på grøntareal og til avslutning av deponier. Til dette formål må slamlaget være maksimalt henholdsvis 5 og 15 cm tykt. Da denne studien fokuserer på nytten til 1 tonn tørrstoff får ikke denne forskjellen noen vesentlig betydning for verdsettingen. Slammet må nedmoldes etter at det er spredt på jordet. Enkelte foredlede slamprodukter har fått unntak for mengdebegrensningene i slamforskriften og kan benyttes etter utelukkende agronomiske kriterier. Produkter fra avløpsslam kan etter dagens regelverk ikke benyttes i økologisk landbruk. Det finnes et stort utvalg forskjellige slamtyper i det norske markedet. Disse har til dels betydelige forskjeller i kvalitet, som følge av ulik rense- og videreforedlingsteknologi. Men også avløpskvaliteten og bruk av fellingskjemikalier kan påvirke slamkvaliteten til dels betydelig. Noen av kvalitetsforskjellene gir seg uttrykk i at enkelte kvalitetsparametre er kvantitativt forskjellige, noe som gir utslag i enten mer eller mindre av en bestemt nytteverdi. Enkelte av forskjellene betyr imidlertid også at produktene har forskjellige anvendelsesområder. Vi har funnet det nødvendig å skille mellom fire ulike grupper avløpsslam for å kunne verdsette den samfunnsøkonomiske nytten ved anvendelse av norsk avløpsslam på en best mulig måte. De fire produktgruppene er anaerobt stabilisert slam, kalkbehandlet slam, slamkompost og nitrogenanriket slam. En slik inndeling innebærer at enkelte slamtyper faller mellom de produktgruppene som er valgt. Dette gjelder for eksempel slammet fra Vestfjorden avløpselskap (VEAS), Norges største renseanlegg. Dette slammet er både utråtnet og kalkbehandlet. Nytteverdien til dette slammet vil derfor være en kombinasjon nytteverdien til de to gruppene anaerobt stabilisert slam og kalkbehandlet slam. 1. Anaerobt stabilisert slam Med anaerobt stabilisert slam menes i denne utredningen råslam som har blitt behandlet i et anaerobt behandlingstrinn og deretter avvannet. Siden slamforskriften stiller krav til at slammet også skal være hygienisert betyr det at slammet enten må hygieniseres i utråtningen eller ved et eget behandlingstrinn. Det siste kan gjøres i forbehandlingen med et aerobt, termofilt trinn, ved pasteurisering eller hydrolyse, eller ved uttørking av slammet etter utråtning. Det finnes i dag kun ett anlegg som har termofil utråtning av slam (Bekkelaget, Jordforsk rapport 4/03 Side 11

16 Oslo), men her tørkes slammet normalt før avsetning. Det finnes en rekke anlegg for aerob, termofil forbehandling og for pasteurisering/hydrolyse av slammet. Også tørket slam finnes det etter hvert en rekke anlegg som produserer. Anaerob stabilisering av avløpsslam innebærer at prosessen gir biogass som sluttprodukt i tillegg til det avvannete slammet. Biogassen ses i denne sammenheng på som et sluttprodukt på linje med selve slamproduktet. Gassen brukes i de fleste anleggene internt til oppvarming av blant annet råtnetanken og resten av anlegget. Ved en helhetlig vurdering av hele behandlingsmetoden må en derfor også ta hensyn til forbruket av gass og annen energi. Beregningene tar utgangspunkt i 1 tonn tørrstoff sluttprodukt. Det er derfor nødvendig å relatere mengden biogass som produseres til 1 tonn tørrstoff. Både avvannet og tørket anaerobt slam kan brukes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i landbruket eller som ingrediens i jordblandinger. Tørket slam har enkelte fordeler ved håndtering og lagring, som gjør at kunden ofte vil foretrekke dette framfor avvannet slam. På den annen side har dyrkingsforsøk med avvannet og tørket slam fra samme renseanlegg vist at avvannet slam kan ha en bedre gjødselvirkning enn det samme slammet når det er tørket (Haraldsen, 2001). Data over kvalitet på anaerobt slam er hentet fra Norvar-rapport 64/1996 med visse oppdateringer (nye Bekkelaget) (Nedland og Paulsrud 1996). Med unntak av ammonium-innhold 2, tørrstoff og egenvekt antas den kjemiske sammensetningen i tørket og avvannet slam å være lik. 2. Slamkompost Med slamkompost menes avvannet avløpsslam (normalt råslam) som har blitt kompostert. Vanligvis tilsettes bark som strukturmateriale, gjerne i forhold 1:2 (slam:bark) på volum. Komposteringen foregår i en intensivprosess, med temperaturer over 55 C, slik at komposten blir hygienisert. I ettermodningsfasen som varer i flere måneder, stabiliseres komposten til et luktfritt, stabilt produkt. Slamkompost vil i tillegg til det komposterte slammet inneholde en relativt stor fraksjon med stabilt organisk materiale fra strukturmaterialet som er brukt under komposteringen. Slamkompost egner seg på grunn av sin gode jordforbedringsevne godt til innblanding i jordblandinger, men kan også brukes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i landbruket. Data over kvalitet på slamkompost er hentet fra Norvar-rapport 64/1996 med visse oppdateringer (Lindum Ressurs og Gjenvinning AS, som driver det største anlegget i Norge for kompostering av avløpsslam). 3. Kalkbehandlet slam Kalkbehandling brukes i Norge ved flere anlegg for å stabilisere og hygienisere avløpsslammet. Metoden er kjent under navnet Orsa-metoden og innebærer at kalk (ofte brukes brent kalk, CaO) blandes inn sammen med avvannet råslam. Kalken gjør at slammet får en høy ph-verdi og et høyt innhold av kalsium (Ca). Slammet har derfor en betydelig kalkingseffekt i tillegg til gjødsel- og jordforbedringseffekten. På grunn av høy ph er slammet imidlertid som regel mindre egnet til å utgjøre en større del av jordblandinger. Data om kalkbehandlet slam er hentet fra Norvar-rapport 64/ Nitrogenanriket, tørket og granulert slam Det er i dag to metoder for kjemisk forbehandlet og tørket slam på markedet i Norge. Utenfor Moss er den første fullskala fabrikken bygget for å behandle slammet med den såkalte 2 Ammonium-innholdet er lavere i tørket slam fordi noe damper av under tørkeprosessen. Jordforsk rapport 4/03 Side 12

17 Agronova-prosessen. Her tilsettes råslammet kalk og salpetersyre før det tørkes og Granuleres. Dette fører til at sluttproduktet får en høy næringsverdi og kan spres som konsentrert gjødsel med tradisjonelt spredeutstyr i mengder som tilsvarer mineralgjødsel. Produktet har fått dispensasjon fra slamforskriften. Produktet kan derfor brukes som organisk gjødsel i landbruket eller til privat hagebruk. Den andre prosessen er sammenlignbar med Agronova-prosessen, men det brukes noen andre kjemikalier. Metoden er testet i pilotanlegg, og produktet er prøvd ut i vekstforsøk, men det er ikke bygget noen fullskala anlegg ennå. Det er gjennomført testproduksjoner med avløpsslam og data over kvaliteten er hentet fra Agronova basert på denne produksjonen. De tilsatte næringsstoffene i denne produkttypen gjør at produktets næringsinnhold får en høyere nytteverdi enn i de andre slamproduktene. I en samfunnsøkonomisk vurdering, der en også tar hensyn til framstillingen av produktet vil de tilsatte kjemikaliene og energien som er brukt i prosessen belaste produktets totale miljønytte på samme måte som bruken av produktet gir en økt nytteverdi Produkter basert på våtorganisk avfall Med våtorganisk avfall menes i denne rapporten matavfall fra private husholdninger og fra storhusholdninger, fiskeavfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, lett nedbrytbart organisk avfall fra næringsmiddelindustri og annen virksomhet som bearbeider eller omsetter næringsmidler, deler av hage- og parkavfall, biologisk slam fra renseanlegg for industriavløp. I Norge ble det i følge SSB levert tonn våtorganisk avfall til kompostering i 2000 (SSB, 2002a). Også hageavfall leveres separat til gjenvinningsstasjoner i mange kommuner. Det finnes ingen oppdatert statistikk over disse mengdene i Norge. Et anslag fra Svenske Naturvårdsverket går ut fra tonn i Sverige årlig (Naturvårdsverket, 2002). Et enkelt anslag i Norge vil være å anta at om lag halvparten av dette ( tonn) leveres til kompostering i Norge. Gjødselvarer basert på våtorganisk avfall er ilagt restriksjoner med hensyn til bruksområder og mengder etter hvilken kvalitetsklasse de har. Normalt tilfredsstiller produkter basert på matavfall kvalitetsklasse 1, hvilket innebærer at det kan brukes inntil 4 t TS/da * 10 år i landbruket. I motsetning til avløpsslam kan avfallsbaserte gjødselvarer også brukes i grønnsaksproduksjon dersom de tilfredsstiller krav til tungmetaller og gis dispensasjon av Debio. I grøntanlegg gjelder samme mengdebegrensninger som for avløpsslam. 5. Matavfallskompost Våtorganisk avfall er for vått, inneholder for mye næringsstoffer og har for dårlig struktur til å kunne komposteres alene. Det må derfor normalt tilsettes et strukturmateriale for å få komposteringsprosessen igang. En undersøkelse gjennomført blant komposteringsanlegg viser at anleggene tilsetter i gjennomsnitt 36 vektprosent strukturmateriale før kompostering. Som strukturmateriale brukes stort sett materialer som hageavfall, trevirke, bark og papir. Komposteringen foregår i lukkete og åpne anlegg. Behandlingstiden varierer, men tar normalt om lag et halvt år. Gjennom komposteringsprosessen brytes avfallet ned til CO 2, vann og varme, mens det dannes mer stabile humusforbindelser, kompost. Produktegenskapene til den ferdige komposten vil variere avhengig av hvilket strukturmateriale som er brukt og hvordan komposteringsprosessen har gått. Normalt produserer kompostanleggene stabil kompost. Gjødselvareforskriften pålegger anleggene å omsette en vare som er stabilisert slik at de ikke forårsaker lukt eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk. En stabil kompost kan brukes som gjødsel/jordforbedring i både konvensjonelt og økologisk landbruk (etter godkjenning fra Debio), inkludert grønnsaksdyrking og i private hager, samt som ingrediens i jordblandinger og vekstmedier. Det er også vist at ulike komposter har sykdomshemmende effekt. Jordforsk rapport 4/03 Side 13

18 For stabil matavfallskompost er data fra to undersøkelser lagt til grunn. Den ene ble gjennomført i 2001 blant komposteringsanlegg som produserte matavfallskompost i 2000 og er basert på svar fra 14 norske anlegg (Lystad et al., 2002). Undersøkelsen ga ikke svar på alle nødvendige parametere. Data over tørrstoff, organisk innhold, nitrat-/nitritt-n og ammonium- N er hentet fra et forskningsprosjekt som ble gjennomført i 2000 (Asdal et al. 2002), supplert med data fra to større anlegg som ikke var med i denne undersøkelsen (Lindum og Hogstad). Data over egenvekt for matavfallskompost og hageavfallskompost er hentet fra kompostforsøk med 6 ulike strukturmaterialer (Aasen og Lystad, 2002). Komposteringsanleggene kan også produsere en mindre stabil kompost, en såkalt fersk kompost. Dette tar kortere tid og er dermed forbundet med lavere behandlingskostnader. Dersom denne komposten brukes på en slik måte at bestemmelsen om stabilitet i gjødselvareforskriften ivaretas, kan denne komposten omsettes. I praksis vil dette si at komposten kun kan brukes i landbruket (økologisk og konvensjonelt). For fersk kompost er det brukt de samme verdiene som for stabil kompost, men det er antatt 50% mindre nedbrytning av det organiske materialet. Det innebærer at innhold av organisk materiale er høyere, mens de andre stoffene har lavere konsentrasjon. Ammonium-innholdet i fersk kompost er satt til fem ganger så høyt, nitrat-/nitritt-n er satt til null 3, mens tørrstoff og total-n er satt som i stabil kompost. Det siste er gjort ut fra erfaringer om at komposten gjennom prosessen synes å tape omtrent like mye nitrogen som organisk materiale. 6. Sikterest fra kompostering Ved tillaging av det ferdige kompostproduktet siktes komposten normalt for å unngå at grove rester av strukturmaterialet inngår i sluttproduktet. Sikteresten inneholder normalt plastrester fra fremmedstoffer som er kommet med matavfallet. For å kunne anvende sikteresten må plast og eventuelt glass og steiner siktes fra. Til dette brukes ofte en vindsikter. Sikterest fri for fremmedlegemer kan brukes om igjen i komposteringsprosessen eller den kan omsettes som et eget produkt. Flere anlegg har den siste tiden forsøkt å omsette sikteresten som dekkmateriale. Det vil da ha egenskaper som kan sammenlignes med dekkbark, ved at den grove strukturen hindrer ugras å etablere seg. Det foreligger lite data om sikterest fra kompost. Siden det hovedsakelig er egenskapene som dekkmateriale for å forhindre etablering av ugras som er interessant, er data over næringsinnhold ikke vesentlig for beregning av nytteeffekt. Det som anses å være relevant for verdsetting ved bruk som dekkmateriale er volumvekt, tørrstoff og innhold av organisk materiale. Disse parametrene er anslått på bakgrunn av erfaringer fra komposteringsanlegg. 7. Hageavfallskompost Hageavfallskompost er kompostert avfall fra hager, parker, kirkegårder og veianlegg mm. Mottak av hageavfall for egen kompostering er vanlig i en rekke kommuner. Dette avfallet er utelukkende plantemateriale og ofte fattig på næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Komposteringen foregår normalt utendørs i enkle ranker eller såkalte madrasser, og det kan ta opp til flere år før komposteringen er ferdig. Innsatsen som legges i hageavfallskompostering er lavere enn ved matavfallskompostering. Dette skyldes hovedsakelig redusert fare for lukt og avrenning og redusert behov for luft under prosessen. Hageavfallskomposten inneholder vesentlig mindre næringsalter og er derfor lite egnet som gjødsel, men desto mer egnet til 3 Ammonium-N frigjøres normalt i store mengder i begynnelsen ved kompostering av matavfall. Når komposten nærmer seg stabil og moden går mengden ammonium ned mot null, mens innholdet av nitrat-n stiger fra null og opp til nivåer som kan være høyere enn det som er angitt i Tabell 2. Forholdet mellom ammonium-n og nitrat-n brukes også som en indikator på hvor stabil en kompost er. Jordforsk rapport 4/03 Side 14