Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften Kjersti Garseg Gyllensten 25092014
Verdens mest avanserte bioraffineri Borregaards biokjemikalier er miljøvennlige og bærekraftige alternativer til oljebaserte produkter
Bakgrunn for Borregaards utslippsituasjon September 2008 aerobt renseanlegg (trinn 2) stanses pga sannsynelig årsak til legionella utbrudd. helsemyndighetenes anbefaling 2008-2010 Utredninger, labforsøk og pilotkjøring av mange ulike renseteknologier. Utslippsreduserende tiltak Måleprogram i Glomma + Hvaler for å se på effekt av det stengte renseanlegget. Høst 2010 Aerob renseteknologi ikke mulig, er ikke legionella sikker. Beslutter å starte forprosjekt med anaerob renseteknologi. Avbøtende tiltak for laks og omfattende overvåking gjennomføres. Fra høst 2013 Nytt anaerobt renseanlegg i drift
Miljøeffekter av utslippene fra Borregaard - vurderinger i forhold til tiltak Miljøundersøkelser i Hvaler-området OK I regi av Fagrådet. Måler ingen spesifikk påvirkning som kan tilbakeføres til Borregaard. Toksikologiske undersøkelser Etter tiltak OK Zoologiske undersøkelser i Glomma nedstrøms Borregaard Utslippspunkter fra Borregaard ligger i et viktig gyte- og oppvekstområde for laks Bunndyr sammensetningen og begroing indikerer stor organisk belastning. Lammehaler Fiskeundersøkelser i 2009 og 2010 har avdekket lav tetthet av lakseunger på de antatt beste ungfiskeområdene. Resultatene for 2013 viser at situasjonen er bedret. NIVAs konklusjon var at den økte organiske belastningen (lett nedbrytbart (BOF)) fra Borregaard med stor sannsynlighet er årsaken til den lave tettheten av lakseunger. Glomma er i god økologisk tilstand mhp eutrofiering, fosfor/nitrogen er mao ok for vannforekomsten. Overvåker disse indeksene også. Tiltak: - Det lett nedbrytbare organiske materialet fjernes i et nytt rensetrinn - Tiltak for overlevelse av laksesmolt og rogn inntil nytt trinn er på plass
Nytt anaerobisk renseanlegg miljøfabrikken startet opp i mars 2013 Effektiv rensing av organisk materiale og økt biogassproduksjon Positiv teknologiutvikling på nye renseanlegg Mer kompakt (mindre) anlegg Ingen slamretur gir mindre lukt Integrert biogassproduksjon Spraytørker er byd om slik at biogass erstatter fossilt brensel 34,9 GWh som biogass CO 2 -reduksjon: 8100 tonn Kostnad: ca 235 mill. kr Enova støtte på 30 mill. kr Fjernvarme til Sarpsborg by.
Utslipp tilbake på 2008 nivå. Vil måleprogrammet måle effekten, hva blir den økologiske tilstanden? Startet å måle økologisk tilstand 2009 = Svært dårlig. Bedring i økologisk tilstand? Hva var økologisk tilstand i 2008??
Videreføre overvåkingsprogram - fokus på å måle organisk belastning Måleprogram i hht vannforskrift (NIVA) Fokus på bunndyr (ASPT-indeks), lammehaler (ny indeks) og begroning (PITindeks). Økologisk tilstand klassifiseres som dårlig i forhold til ASTP, mens god i forhold til PIT God/Moderat økologisk tilstand ved Sarpsfossen. Lammehaler (Sphaerotilus natans) Trådformet heterotrof bakterie. Tydelig indikator på organisk belastning saprobiering/forråtning. Oksygenkonsentrasjonen avtar synker og svekkes livsgrunnlaget for de naturlige artene som for eksempel påvekstlager, fisk og bunndyr. Kartlegging av lammehaler er en del av overvåkingsprogrammet til Borregaard. Forventer at denne reduseres kraftig med det nye renseanlegget i drift. Vannkjemi i Glomma utenfor Borregaard God kjemisk tilstand i Glomma utenfor Borregaard ( metaller, næringsalter, organisk materiale).
Borregaards overvåkingsprogram 2013-2016 Godkjent av Miljødirektoratet Indeks Kvalitetselement Regulerte utslippskomp. Borregaard Medium/matriks Antall målestasjoner Antall frekvenser pr. år Tidspunkt PIT Begroingsalger N og P Substrat/sediment Ca 7 1 August/sept ember Dekningsgrad for Lammehaler BOF, KOF Substrat/sediment Ca 7 2 Vår og høst heterotrof begroing ASPT Bunndyr BOF, KOF, STS Substrat/sediment Ca 7 2 Vår og høst Vannkjemi Cu, AOX, KOF, STS Cu, AOX, KOF, STS Vannsøyle 2 4 Vår, sommer, vinter, høst Fiskeindeks (FI) Fisk BOF, KOF, STS Fisk 4-6 1 Høst evt. tidlig vinter Måleprogram Glomma Ca 450 NOK år Stasjon Kvalitetselement Regulerte utslippskomp. Borregaard Analyseparametre Leira (Ø-1) Vann N, P, KOF, fiber Nitrat, Nitritt, Total Ramsø (I-1) Nitrogen, Fosfat og Total Haslau (S-9) Fosfat, kl-a, oksygen, siktdyp Ny v/glommas munning Kjøkø (G-8) Fugleskjær G10) Knubben Brattholmene Kjøkø Fugleskjær Ramsø Knubben D2 D5 D6 I-1 D10 a Sediment Metaller, AOX EPOCl, arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv, TOC, %<63µm Blåskjell Metaller, AOX EPOCl, arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv, TTS Bunnfauna N, P, KOF, fiber, TOC Faunasammensetning, TOC, %<63µm og indekser i hht. klassifiseringsveilederen Frekvens Antall 2013-15 stasjoner 9 3 1 5 1 4 1 5 Måleprogram Glomma munning og Hvaler: *Vann og bunnfauna i samarbeid med fagrådet for Ytre Oslofjord *
Pålegg fra Miljødirektoratet til industribedriften om å foreslå mulige tiltak som har utslipp til vannforekomst med risiko om ikke å oppnå god økologisk tilstand. Borregaard skal foreslå tiltak for å redusere påvirkning på vannforekomsten fra prosessutslipp til vann, avrenning fra deponier, forurenset grunn og forurensede sedimenter. Forslagene skal baseres på eksisterende kunnskap. Nye undersøkelser eller utredninger er ikke nødvendig. Tiltak som allerede er planlagt, igangsatt eller nylig gjennomført skal også tas med. Forslaget skal omfatte anslag over kostnader ved de ulike tiltakene. For tiltakskostnader ber vi kun om et anslag som kan være basert på erfaringer fra lignende prosjekter.
*BREF: Best available technique reference document (EU) Nye tiltak som Borregaard skal gjøre i fremtiden må være BAT (beste tilgjengelige teknologi). Industriutslippsdirektivet Revisjon av nye krav til treforedling ferdigstilles høsten 2014 Fastsetter utslippgrenser (BAT- AELs) til luft og vann for treforedling Fastsetter hvilke utslippsteknologier (BAT-)teknologier bedriftene må ha Bransjen består av mange ulike typer papir- og massefabrikker, noen typer fabrikker finnes det bare 1-2 av, da vil man ikke finne utslippsgrensene i dokumentet. Nye krav vil trolig være gjeldende fra 2018. Miljødirektoratet stiller disse kravene til Borregaard. Vannforskrift God økologisk tilstand i vannforekomsten skal oppnås innen 2021 Trolig utsettelse til neste periode Miljømål for vannforekomsten og planlagte tiltak vedtas innen 2015 MD som pålegger Borregaard tiltak Ved utarbeidelse av tiltaksprogram i henhold til vannforskriften 25 må det vurderes om og eventuelt hvilke nye tiltak Borregaard må gjennomføre etter 2013 for å bidra til at miljømålet for Glomma Sør nås. Dette kan medføre pålegg om nye utslippsreduserende tiltak for Borregaard.
Mulige nye miljøtiltak sendt inn til Miljødirektoratet Studie gjennomført der prosessløsninger og rensetiltak er vurdert Reduksjon i utslipp gjennom Automatisering og måling Barrierer Vannforbruk Oppsamling/retur/lukking Prosessløsninger Renseteknologi; pilotforsøk nødvendig for å komme videre Anaerobisk rensing av nye utslippstrømmer i pilot
tonn/år Borregaard har investert 35 mill NOK i kobberreduksjonstiltak siden 1995, men ingen kobberreduksjon fra andre aktører i samme periode. 12 10 8 6 4 Kobber 75% reduksjon Borregaards bruk av kobber: Brukes som katalysator i vanillinfabrikkene. Tiltak: Nytt kobbergjenvinningsanlegg har gitt økt gjenvinning av kobber Endring av råstoff til vanillinfabrikken har redusert kobber. Borregaard har ingen nye tiltak, og kan heller ikke påvirke miljøtilstanden ytterligere, andre må gjøre tiltak!. 2 0 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 '05 '06 '07 '08 '09 '10 '11 12 Borregaards betydning: Kobberutslipp til Glomma oppstrøms Borregaard = 50 tonn/år (kilde NIVA) Nedlagte gruver og lignende Kobberutslipp fra Borregaard = 3 tonn/år Glomma er i dårlig kjemisk tilstand pga kobber.
Oppsummering Mange norske industribedrifter jobber for å være bærekraftige og å ha miljøvennlige produkter. Vannforskriften en liten del av det store bildet. Alle MD-bedrifter som har utslipp til vann har blitt pålagt å sende inn et tiltaksrettet overvåkingsprogram som gjennomføres i 2015. Alle MD- bedrifter som har utslipp til vann har blitt pålagt av Miljødirektoratet om å sende inn sine tiltak, som igjen er sendt videre til de regionale tiltaksprogrammene som nå er på høring. Hva skal til for å oppnå god økologisk tilstand? Alle sektorer må bidra sammen, både med overvåking og tiltak