VURDERING AV OM BORREGAARDS TILLATELSE TIL FORURENSENDE VIRKSOMHET TILFREDSSTILLER

Transkript

1 Miljødirektoratet Att: Inger Karin Riise Hansen Sarpsborg VURDERING AV OM BORREGAARDS TILLATELSE TIL FORURENSENDE VIRKSOMHET TILFREDSSTILLER OPPDATERTE BAT- KONKLUSJONER. Viser til pålegg av fra Miljødirektoratet. Borregaard er pålagt å sende inn opplysninger om virksomheten innen Borregaard har vurdert sin virksomhet i forhold til BAT (Beste tilgjengelige teknikk)-konklusjoner i BATreferansedokumentene (BREF) for treforedling (PP BREF) og kloralkaliproduksjon. Siste utkast til BATkonklusjoner for storskala organisk kjemikalieproduksjon (LVOC) er vurdert for etanol destillasjonen, lignin- og vanillinproduksjonen. I kloralkali-bref er det angitt faste utslippsgrenser (BAT-AELS) for utslipp av klor til luft og vann, noe som vil bli implementert i måleprogrammene for utslipp. Når den pågående tiltaksplanen for Hg-forurenset grunn i området ved fabrikken er ferdigstilt, vil kloralkalifabrikken oppfylle kravene i de relevante BATkonklusjonene. Det er ikke angitt BAT-AELS som er relevante for resten av produksjonen. BAT-utslippsnivået for fabrikkene er derfor vurdert samlet ut i fra hvilket utslippsnivå fabrikkene har der BAT-teknikker er installert, og hva som vil oppnås med planlagte tiltak der BAT-teknikker ikke er, eller delvis er, installert. For BAT-teknikken for aerob biologisk rensing av avløpsstrømmer (PP BREF, BAT 14), er det installert alternativ teknikk. Borregaard stengte sitt aerobe renseanlegg i 2008 i samråd med aktuelle myndigheter, fordi aerob teknologi har for høy legionella-risiko. Alternativ teknikk for Borregaard er en kombinasjon av et nytt anaerobt renseanlegg (2013), og en reaktor for å redusere utslipp av AOX (klororganiske forbindelser) fra blekeriet. For utslipp til luft av SO 2 er det noe behov for forbedring av skrubbing og gjenvinning av SO 2, ellers er teknikkene BAT. Borregaard skal gjennomføre en tiltaksutredning til regelverket for lokal luftkvalitet som skal sendes Miljødirektoratet , og tiltak vil endelig besluttes etter denne gjennomgangen. BAT-teknikker for energiforbruk og gjenvinning styrkes ved at det nå gjennomføres to store energiprogrammer på til sammen 135 mill. NOK, som ferdigstilles i Det er kun små behov for endringer i måling og overvåking av utslipp fra Borregaard. Borregaard er omfattet av kravet om å utarbeide tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Det viktigste tiltaket for å redusere utslipp av metaller til vann er å redusere forbruket av spillolje i biokjelen, da spesielt Pb og Zn vil reduseres med dette tiltaket. Borregaard Postboks Sarpsborg Telefon: Telefaks: borregaard@borregaard.com Foretaksnummer. NO VAT

2 Bakgrunn Borregaard hadde en større gjennomgang av hele sin virksomhet i 2003 i forhold til BAT-konklusjonene i BREF-dokumentene som gjaldt for Borregaard. Dette ble vurdert av Miljødirektoratet (SFT), og Borregaard fikk ny oppdatert utslippstillatelse av 14.mars 2005, med utslippsgrenser beregnet ut fra utslippsnivået med alle relevante BAT-teknikker installert. Borregaard investerte 244 mil NOK i ny teknologi for å bli i samsvar med BAT-konklusjonene. Det viste seg at det opprinnelige beregnede utslippsgrensen for KOF på 59 tonn/døgn, ikke var mulig å nå etter at alle de planlagte BAT-teknikkene var installert. BAT-nivået viste seg å være 69 tonn/døgn. Siden forrige gjennomgang av BAT-konklusjoner i 2003/2004 er det investert for mer enn 1,3 milliarder NOK i teknologi som har redusert utslippene (vedlegg 8). Som følge av dette er de aller fleste utslippsparametere til luft og til vann redusert betydelig i denne perioden. Det betyr også at nødvendige investeringer for å bli i samsvar med nye BAT-konklusjoner er moderate. Frem til 2008 hadde Borregaard et kombinert anaerobt og aerobt anlegg i drift for rensing av avløpsstrømmer. Kondensatstrømmer fra inndampingsanlegg ble sendt til det anaerobe trinn 1 og deretter til trinn 2, der også andre avløpsstrømmer, hovedsakelig fra blekeriet ble behandlet. I 2008 ble da påvist høye konsentrasjoner av Legionella i det aerobe anlegget, og dette ble derfor stengt etter anbefaling fra Helsemyndighetene. Det ble så gjennomført studier for å undersøke om man kunne anvende alternative aerobe teknologier for å eliminere risiko for Legionella-dannelse. Det var en termofil MBBR-prosess som var mest lovende, men også i disse prosessene ble det påvist Legionella. I samråd med aktuelle/kompetente myndigheter ble det da besluttet å avstå fra aerob behandling og andre teknikker der luft anvendes, for eksempel flotasjon (i henhold til Pulp and Paper BREF ). Det ble besluttet å bygge et nytt anaerobt renseanlegg med større kapasitet, slik at alle kondensatstrømmer kunne behandles, samt med en overkapasitet for å kunne behandle andre potensielle strømmer. Utprøving av ulike renseløsninger og bakgrunnen for valg av anaerob renseteknologi i kombinasjon med AOX reaktor for blekeri utslippet, ble redegjort for i brev til Miljødirektoratet av Disse to teknikkene og andre gjennomførte prosesstiltak, reduserte utslippet av KOF til nivået før renseanlegget ble stengt i Konklusjonen fra Miljødirektoratet i brev av juni 2012 var at anaerob rensing i kombinasjon med AOX-reaktor var BAT, fordi de alternative teknikkene hadde redusert utslippsnivået av KOF tilbake til 69 tonn/døgn, som var utslippsnivået før det aerobe renseanlegget ble stengt i Utslippstillatelsen til vann for KOF ble endret til 69 tonn/døgn fra da det nye anaerobe renseanlegget var i full drift. Det viktigste miljøaspektet for virksomheten er utslipp av organisk materiale til vann. Den økologiske tilstanden i Glomma utenfor Borregaard er i sum svært dårlig, og vannforekomsten har mål om å nå god økologisk tilstand i 2027 i forhold til Vannforskriften. Dette er tatt hensyn til i vurderingene som gjøres for å prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres. 2 av 19

3 Redegjørelse for virksomheten i forhold til BAT-konklusjoner Innledning Borregaard har gjennomgått sin virksomhet i forhold til nye BAT-konklusjoner for treforedling (spesialcellulose til og med etanolproduksjon). Resten av bioraffineriet (etanoldestillasjon, lignin og vanillin) er vurdert i forhold til utkast for ny BREF for «Large Volume Organic Chemicals» fra Kloralkalifabrikken er vurdert etter oppdatert kloralkali-bref. For finkjemivirksomheten, Borregaard Synthesis, ble det sendt inn en oppdatert redegjørelse i forhold til BREF for finkjemikalier og status på miljøplanen i januar I denne gjennomgangen er det presentert en status i forhold til gjennomførte og planlagte tiltak. Prosess og teknologibeskrivelser i forhold til BAT-konklusjoner for hvert fabrikkanlegg er gitt i vedlegg til dette dokumentet, se tabell 1 for oversikt. Vedleggene 1 til og med 6, samt 7 b, inneholder sensitiv, forretningskritisk informasjon om Borregaards produksjon og produksjonsutstyr og må klassifiseres som forretningshemmeligheter. Det er informasjon som våre konkurrenter og kunder vil kunne nytte seg av, og som vil påføre Borregaard uopprettelig skade hvis informasjonen ble kjent. Vi ber derfor om at dokumentene underlegges taushetsplikt og unntas fra offentlighet, jf. offentleglova 13 første ledd, jf. forvaltningsloven 13 første ledd nr. 2. Vi er klar over at unntaket for offentlighet bare gjelder forretningskritiske opplysninger, men ber om at dokumentene unntas i sin helhet med unntak av tittelen, da de opplysningene som er underlagt taushetsplikt utgjør de vesentligste delene av dokumentene, jf. offentleglova 12 (c). Tabell 1. Oversikt over vedlegg. Vedlegg nummer Beskrivelse Kommentar 1 BREF Vurdering av Spesialcelluloseproduksjonen Ikke offentlig 2 BREF Vurdering av Etanolproduksjonen Ikke offentlig 3 BREF Vurdering av Ligninproduksjonen inkludert spraytørking Ikke offentlig 4 BREF Vurdering av Vanillinproduksjonen Ikke offentlig 5 BREF Vurdering av Kloralkaliproduksjonen Ikke offentlig 6 BREF Status for finkjemiproduksjonen (Borregaard Synthesis) Ikke offentlig 7 BREF Vurdering av måleprogram og utslippsnivå 7b Miljøaspekter detaljoversikt Ikke offentlig 8 Utførte miljøprosjekter oversikt 9 Planlagte miljøprosjekter oversikt 3 av 19

4 BREF-dokumenter for forbrenningsanlegg er under oppdatering, og er ikke inkludert i pålegget fra Miljødirektoratet om BREF-vurdering. Nedenfor er det gitt en oppsummering i forhold til BAT-konklusjoner i forhold til relevans og om det er behov for å gjøre tiltak for hver av fabrikkene. Status for alternativ teknikk for rensing av avløp til vann er også gjennomgått. Borregaard har en felles utslippstillatelse for sine anlegg, med totale utslippsgrenser for de fleste av utslippsparameterne. Utslippsgrenser i forhold til BAT-nivået er derfor vurdert felles for alle fabrikkene i et eget avsnitt. Tiltaksplanen inkludert estimat på kostnader gjennomgås til slutt. Treforedlings-BREF (PP BREF). Spesialcelluloseproduksjonen Vurdering av relevante BAT-konklusjoner Borregaard har gått igjennom sin spesialcelluloseproduksjon i forhold til de BAT-konklusjonene som er aktuelle. Det er de generelle BAT 1-18 samt BAT som er spesifikke for sulfitt teknologi som er vurdert. Et bioraffineri, som Borregaard, har ikke gjenvinning av kjemikalier fra kokeprosessen i en gjenvinningskjel, ettersom det lages nedstrømsprodukter som etanol, vanillin og lignin. Det betyr at BAT-konklusjoner knyttet til utslipp til luft for gjenvinning av kokekjemikalier ikke er relevante for Borregaard, dvs. BAT 9, BAT 36 og BAT 37. Borregaard produserer spesialcellulose, som er en nisje basert på sulfitt-teknologi. Noen BATkonklusjoner gjelder andre typer sulfittcellulose, mens noen teknologier ikke er egnet for fremstilling av spesialcellulose. Dette gjelder BAT 33 a), b), e), g) og h) samt BAT 3. I PP BREF er det ikke angitt noen faste utslippsgrenser, BAT-AELS, som gjelder Borregaards spesialcelluloseproduksjon. Aerob rensing av avløpsstrømmer BAT 14 alternativ teknikk For BAT 14 om aerob biologisk rensing av avløpsstrømmer, er det installert alternativ teknikk. Teknikken er en kombinasjon av det nye anaerobe renseanlegget som stod ferdig i 2013 og en AOX-reaktor der utslipp fra blekeriet blir behandlet. Siden den alternative renseteknologien ble installert i 2013, er utslippene av KOF blitt redusert gjennom optimalisering av det anaerobe renseanlegget og reduserte utslipp via AOX-reaktor. Det har foreløpig ikke lykkes å utnytte resten av kapasiteten i det anaerobe renseanlegget til å behandle andre strømmer. Forbedringer i alternativ teknikk for BAT 14, sammen med andre gjennomførte og planlagte BAToppdateringer innenfor blant annet spilloppsamling (BAT 33k), gir et nytt BAT- nivå for utslipp av KOF til vann for Borregaard. Det er planlagt tiltak for å redusere utslippene med alternativ teknikk ytterligere, og ultrafiltrering av blekeriutslippsstrømmer skal undersøkes videre. 4 av 19

5 Oppsummering av BAT-gjennomgang for spesialcellulose Hovedkonklusjonen er at spesialcelluloseproduksjonen er BAT for utslipp til vann for alle BATkonklusjoner, med unntak av behov for økt spilloppsamling (BAT33k). For BAT 14 har Borregaard alternativ teknikk, med anaerob rensing i kombinasjon med AOX-reaktor. Utslippene av KOF ved bruk av alternativ teknikk for BAT 14, har blitt redusert gjennom optimalisering av det anaerobe renseanlegget og reduserte utslipp via AOX-reaktor. Forbedringer i alternativ teknikk for BAT 14 samt forbedringer innenfor blant annet spilloppsamling (BAT 33k), gir et nytt BAT-nivå for utslipp av KOF til vann for Borregaard når ny P&P BREF er gjeldene. Borregaard vil videreutvikle den alternative teknikken gjennom eksempelvis bruk av ultrafiltrering, bedre utnyttelse av det anaerobe renseanlegget samt fornyelse av AOX-reaktoren. Det er for tidlig å fastslå når dette kan gi effekt på KOF-utslippene. Tiltakene vil gjennomføres gradvis mot 2027, med målsetning om en betydelig forbedring av den økologiske tilstanden i Glomma. Borregaard gjennomfører et program til 107 mill. NOK for å gjenvinne lavtemperaturvarme, kalt LTEprogrammet. I 2015 ble det investert i nytt varmevekslersystem for å utnytte spillvarme fra blekeriet til forvarming av kaldtvann, noe som har hatt en betydelig effekt på det totale energiforbruket (> 20 GWh). I kokeriet pågår det nå tiltak for å bytte til lekkasjefrie varmevekslere i kondensatsystemet, slik at kondensatet kan inngå i varmtvannsproduksjonen, dette reduserer også utslippene av KOF/BOF til vann. Spesialcellulose-området anses å være BAT i forhold til energikonklusjonene BAT 5 og BAT 38. For utslipp til luft har Borregaard gjort mange forbedringer siden forrige utslippstillatelse, og utslippene er nå på et lavere nivå. Det vil bli gjennomført noe tiltak for reduksjon av SO 2-utslipp fra kokeriet (BAT 35). Det gjøres også tiltak for å redusere hendelser som kan gi diffuse SO 2-utslipp. En tiltaksutredning om dette skal leveres Miljødirektoratet Spesialcelluloseproduksjonen har et høyere vannforbruk sammenliknet med andre typer sulfittteknologier. Siden BREF-gjennomgangen i 2003/4 er det gjort betydelige reduksjoner, både gjennom investeringer i lukket vask i kokeriet, lukket vask alkalitrinn (E0) i blekeriet samt nytt ettersileri. I blekeriets hoveddel brukes vaskefilterteknologi, og denne teknologien er viktig for å oppnå rett fiberkvalitet på produktene. Borregaard investerer derfor i nye vaskefiltre, når det er behov for å bytte ut eksisterende. Annen teknologi med for eksempel vaskepresser, som kunne gitt lavere vannforbruk er vurdert til å ikke være aktuelt. For hva som kan oppnås av lukking og vannforbruk innenfor å produsere spesialcelluloseprodukter er systemene for styring og reduksjon av vannforbruket BAT (BAT 6). PP-BREF og LVOC-BREF. Etanolproduksjon Etanolproduksjonen er gjennomgått i forhold til BAT-konklusjonene i PP-BREF og LVOC-BREF. Inndamping, nøytralisering og gjæring er vurdert i forhold til PP BREF, mens destillasjon og absoluttering er vurdert i forhold til LVOC-BREF. Dette er samme inndeling som ble brukt ved gjennomgangen i 2003/4. For PP BREF er det de generelle BAT 1 18-konklusjonene som gjelder generelle forhold for hele industrien og BAT som er spesifikke for sulfittfabrikker, som er vurdert. Det er flere BATkonklusjoner som ikke er relevante på grunn av at de omhandler teknikker for sulfittmassefremstilling 5 av 19

6 eller utslipp fra kjeler for gjenvinning av kokekjemikalier (recovery boilers). De viktigste teknikkene er BAT 14 og BAT 33 i om anaerob rensing av utslipp, BAT 33 k om spilloppsamling og BAT 33j og BAT 35 om SO 2 gjenvinning av SO 2 utslipp fra inndamping. LVOC BREF omhandler ikke direkte produksjonsprosessen for etanoldestillasjon og absoluttering, men vi har likevel forsøkt å vurdere prosessen i forhold til denne. Det er derfor en rekke BAT-konklusjoner som ikke er relevante, fordi de omfatter helt andre typer produkter, produksjonsprosesser og teknologier. Det er ikke angitt noen utslippsgrenser i BREF, BAT-AELS for etanolproduksjonen. Hoveddelen av utslippet fra etanolfabrikken er kondensater som går til det anaerobe renseanlegget (BAT 14 og BAT 33i). Tap i ejektorsystemer i destillasjonen gir noe KOF som er BOF-holdig, i avløpsstrømmen fra etanolfabrikken. Overskumming av gjærkar kan også gi KOF, og tiltak gjennomføres i henhold til BAT 33k. For å redusere tap i ejektorsystemet er det mulig å installere en Apo-Vac teknologi, slik at det ikke er vann som brukes for å skape undertrykk, men heller bruke sekundærsløyfe, slik at kondensat kan sendes til renseanlegget. KOF-utslippet fra ultrafiltreringsanlegget for ligninavlut, kommer fra vask av anlegget og er ligninholdig og har dermed lav BOF, og prioriteres derfor ikke nå i forhold til utslippsreduksjoner. Kobberet i utslippsstrømmen stammer fra vanillinfabrikken og kommer til etanol på grunn av resirkulering av kalk. Øvrige metallutslipp er lave. I etanolfabrikken strippes SO 2 av kondensatet og sendes tilbake til kokeriet(bat 33j), øvrig SO 2 skrubbes (BAT 35). Det vil bli vurdert om skrubberkapasiteten skal bedres gjennom å erstatte den gamle skrubberen med en ny. I forbindelse med tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet for SO 2, vil dette bli vurdert, og tiltaket ses i sammenheng med investeringen i absolutteringsanlegg. Etanolfabrikken har en viktig rolle i varmtvannsgjenvinningen på Borregaard. Mer heteflater for effektiv kjøling av vørt- og kondensat-systemet ble installert i 2015, for å kunne utnytte mer av lavtemperaturenergien. Dette er et delprosjekt i det store LTE-programmet. Det planlegges også investering i nytt absolutteringsanlegg for å produsere mer 99 % bioetanol til biodrivstoffmarkedet, prosjektet vil redusere energiforbruket pr liter bioetanol. Når tiltakene er gjennomført forventes det at utslippet av KOF fra etanolfabrikken er redusert fra 3.7 tonn KOF/døgn til 2 tonn KOF/døgn (ikke inkludert UF). Energiforbruket per million liter etanol produsert vil være forbedret fra 0,94 kwh/l til 0,31 kwh/l. Med gjennomførte tiltak vil etanolfabrikken være i henhold til BAT-beskrivelser, både den delen som omfattes av PP-BREF og LVOC-BREF. 6 av 19

7 LVOC-BREF. Ligninproduksjon inkludert spraytørking LVOC-BREF omhandler ikke direkte produksjonsprosessen for lignin, men det er likevel forsøkt å vurdere prosessen i forhold til denne. Det er derfor en rekke BAT-konklusjoner som ikke er relevante fordi de omfatter helt andre typer produkter, produksjonsprosesser og teknologier. Det er ikke angitt noen utslippsgrenser i BREF, BAT-AELS for ligninproduksjonen. Ligninfabrikken og spraytørkene har gjennomgått store fornyelser de senere årene (fra 2010), totalt 232 mill. NOK. Dette har ført til utslippsreduksjoner samt bedre deteksjon for utslipp. Totalt har KOF-utslipp fra ligninproduksjonen og spraytørking blitt redusert fra 7,4 t/døgn i 2013 til 4,6 t/døgn i Utslippet av organisk materiale fra ligninfabrikken har lav BOF, det er i hovedsak lignin, og kan ikke brytes ned i det anaerobe renseanlegget. Fordi BOF er lav, har utslippsreduksjoner mindre betydning for å bedre miljøtilstanden i Glomma. Det vil fortsatt være fokus på KOF-utslipp med de verktøyene som allerede finnes, og optimalisere disse, samt tiltak gjennom fornyelsesprosessen som foregår i fabrikken. Borregaards vurdering er dermed at gjenvinning og rensing av utslippsstrømmer fra lignin er i henhold til BAT. På grunn av lav BOF i utslippsstrømmen vil gjenværende del av utslipp som ikke er renset, ha lavere prioritet enn utslipp fra andre fabrikker. Utslipp til luft fra spraytørkene har blitt forbedret de senere årene fordi det brukes stadig mer biogass fra det anaerobe renseanlegget for direkte fyring i tørkene. Gassklokker mellom renseanlegget og spraytørkene må installeres for å kunne utnytte enda mer av biogassen og ytterlig redusere utslippet til luft. Det er installert skrubber for utslipp til luft, og spraytørking av lignin er vurdert til å være i henhold til BAT. Inndampingsanleggene i lignin har teknologi som krever mye energi, det er utredet som et mulig tiltak for å redusere energiforbruket. LVOC-BREF. Vanillinproduksjonen LVOC-BREF omhandler ikke direkte produksjonsprosessen for vanillin, men det er likevel forsøkt å vurdere prosessen i forhold til denne. Dette arbeidet kan eventuelt oppdateres når endelig LVOC-BREF foreligger. Det er ikke angitt noen faste utslippsgrenser i BREF, BAT-AELS, for vanillinproduksjonen. Viktigste miljøaspekt for vanillinfabrikkene er utslipp av kobber pga. bruk av kobberkatalysator. Kobbergjenvinningssystem er installert, og det viktigste tiltaket nå er oppfølging/automatisering, kjøreparametere og forbedringer. Endring i EQS-verdi (Ecological status) for kobber i vann i 2015 har ført til at Glomma utenfor Borregaard har god kjemisk tilstand, også med hensyn til kobber. Utslipp av KOF fra vanillinfabrikkene var i ,4 tonn/døgn, noe som utgjør veldig liten andel i forhold til øvrige fabrikker. Det har vært gjort forsøk med å sende deler av strømmene til det anaerobe renseanlegget, men det førte til driftsforstyrrelser. Strømmene inneholder for mye svovel (sulfat), som gjør at avløpet ikke kan gå til det anaerobe renseanlegget. 7 av 19

8 For toluen vil en følge opp at gjenvinningssystemene fungerer optimalt, og vurdere om det er muligheter for ytterligere reduksjon. Borregaard vurderer det derfor til at gjenvinning og rensing av utslippsstrømmer fra vanillin er i henhold til BAT. For utslipp til luft er VOC vurdert som ikke behov for ytterligere tiltak. Kloralkali-BREF. Kloralkaliproduksjonen Kloralkalifabrikken ble ombygd fra amalgamteknologi (Hg) til membranteknologi i Aamalgamteknologien blir som BAT først utfaset ved utgangen av 2017 når den nye kloralkali-bref er gjeldene. Borregaards endring i teknologivalg ble dermed gjort 20 år før dette ikke lenger var godkjent BAT-teknikk. BAT 2 og 3 som omhandler dette, er derfor ikke relevant for Borregaard. I perioden ble det gjort store ombygginger i kloralkalifabrikken, slik at all produksjon av flytende klor ble erstattet med produksjon av saltsyre. Dette tiltaket reduserte risikoen for storulykke betydelig. BAT 9, 10 og 16 som gjelder klorproduksjon, er derfor ikke relevante for Borregaard. Øvrige BAT-konklusjoner er gjennomgått og vurdert. Det er vurdert ut fra kost/nytte å ikke installere nanofiltrering tilknyttet lakeblødning eller rensing av vaskevann fra Kellyfiltrene, og at dagens utslippsnivå for lakeblødning (hovedsakelig NaCl) er akseptabelt. Det gjennomføres et separat tiltaksprogram i forhold til forurenset grunn for Hg, jmfr BAT 17. For kloralkaliproduksjonen er det BAT-AELS nivåer for utslipp av klorgass til luft og til vann. For utslipp til luft er det etablert en on-line måler, i måleprogrammet vil det bli etablert manuelle målinger for å følge opp at Cl 2-konsentrasjonen er under BAT-AELS nivået. For utslipp til vann av Cl 2, er kravet at målingen skal være ut av anlegget. For å få til et egnet målepunkt, vil vi vente til at målestasjon for nytt hovedavløp for kloralkalifabrikken er etablert før vi starter å gjennomføre målinger. Kostnadene med å innføre måling er små, og vi antar at nivået av Cl 2 er lavt slik at det ikke er nødvendig å etablere andre tiltak enn måling. Det er også startet en studie på bytte type elektrolysører. Et slikt skifte vil sikre at best tilgjengelige teknikker vil bli brukt både med hensyn på energi og utslipp. Mulighet for økt produksjonskapasitet vil også bli vurdert i studien. BSY status i forhold til miljøplan fra Borregaard Synthesis, BSY, har ingen revidert BREF, og har gjennomført miljøplanen for som ble laget etter forrige gjennomgang av BREF for finkjemiproduksjon og oversendt Miljødirektoratet i BSY er vurdert til å være i henhold til gjeldende BAT-konklusjoner for sin virksomhet. Borregaard har totale utslippsgrenser, der utslipp fra BSY er inkludert. BSY gjør tiltak for å bedre energieffektiviteten ved fabrikken og investerer nå 27,2 mill. NOK og vil spare 12,5 GWh/år. 8 av 19

9 Horisontale BREF-er «Common Waste Water and Waste Gas Treatment/Management Systems in the Chemical Sector» er fra 2003, og ble vurdert i forbindelse med BREF-gjennomgangen av Borregaard i Utkastet til oppdatert BREF, som foreligger nå, er brukt i vurderingene i vedlegg 7 for å vurdere krav til målinger av utslipp til luft og til vann. «Emissions from Storage» er ikke vurdert spesielt, men Borregaard holder på med en gjennomgang av sine lagringsanlegg i forhold til den nylig implementerte norske tankforskriften. Vi forutsetter derfor at det ikke er noen krav i horisontale BREF som går utenpå kravene i tankforskriften og tiltakene vi gjennomfører i forhold til den. «Energy Efficiency» BREF er heller ikke vurdert. Det er omfattende krav i alle de bransjespesifikke BREFene til energieffektivitet. Vi implementerer en rekke tiltak for økt energieffektivitet, blant annet bedre gjenvinning av lavtemperaturvarme og tiltak i finkjemivirksomheten (BSY). Borregaard er også sertifisert etter ISO50001 som har en rekke krav til oppfølging, mål og planer. Vi forutsetter derfor at det ikke er noen krav i horisontal BREF som går utenpå kravene i de bransjespesifikke BREF-ene og ISO5001 samt de tiltakene som vi gjennomfører i forhold til disse. «Industrial Cooling Systems» er ikke vurdert. Dokumentet er fra desember 2001 og var gjeldende ved forrige BREF-gjennomgang i 2004, og er derfor ikke vurdert ved denne gjennomgangen. 9 av 19

10 Mulige tiltak for samsvar med alle BAT-konklusjoner De viktigste tiltakene som er planlagt eller som er under vurdering, samt bakgrunn for prioritering, er beskrevet. Alle mulige tiltak med status etter om det er planlagt studie, i studiefasen/forprosjekt eller besluttet/pågår, er oppsummert i vedlegg 9. Tiltakene som gjelder metaller er beskrevet i kapittelet om mulige tiltak for å redusere utslipp av metaller. Prioritering av tiltak basert på miljøstatus i Glomma Borregaard har etablert et måleprogram, som NIVA gjennomfører, for måling av miljøtilstand i forhold til kjemisk og økologisk tilstand i Glomma. Sammensetningen av bunndyrsamfunnet og dekningsgrad av bakterien lammehale (Spharotilus natans) viser at Glomma utenfor Borregaard er sterkt belastet med lett omsettelige organiske forbindelser, og at hovedpåvirkningen er utslipp av organisk materiale fra Borregaard. Det har vært en bedring i tykkelsen på dekningsgraden av heterotrof begroing (lammehaler) etter at det anaerobe renseanlegget startet opp, og den første delen av elven nedstrøms fossen har bedret sin økologiske tilstand. I sum for hele vannforekomsten er allikevel tilstanden i sum svært dårlig. Vannforekomsten har utsatt frist om god økologisk tilstand til I henhold til punkt 13.8 i utslippstillatelsen er det gjennomført en vurdering av endringer i oppvekstforhold for laks i Glomma ved Borregaard i perioden og betydningen av fiskeutsettinger fra Glomma kultiveringsanlegg. NIVA har gjennomført denne vurderingen (NIVA ). Rapporten konkluderer med at utsettingen påvirker laksebestanden positivt og at den kommer tilbake for å gyte. Det er også naturlig gyting på grusørene i elva, men det er uklart hvor stor effekt dekningsgraden av heterotrof begroing har på dette. Det er for tidlig å konkludere med hvor lenge det er behov for fiskeutsetting fra kultivering. I overvåkningsprogrammet for 2016 gjennomføres det en mer grundig kartlegging av begroing av lammehaler. Resultatene skal også vurderes mot andre faktorer som endringer i vannføring, temperatur og Borregaards utslipp i enkelt punkter. Det ser ut til at det er utslipp av BOF som har størst betydning for miljøtilstanden i Glomma. I figuren nedenfor er utslipp av BOF og KOF for de forskjellige fabrikkene vurdert i forhold til hverandre BOF % fordeling KOF % fordeling Kokeri Blekeri BIOR Etanol Lignin Øvrige Figur 1. Relativ fordeling mellom BOF og KOF-utslipp fra de ulike fabrikkene. 10 av 19

11 Figuren viser at det er blekeriet som bidrar mest til BOF-utslippet, og at kokeriet og etanolfabrikken har relativt høy andel av BOF i forhold til KOF. Tiltak på utslipp til vann som har størst effekt på BOF bør prioriteres fremover. I tabell 2 nedenfor er det gitt en oppsummering av hvordan utslippsstrømmene fra de ulike områdene vil bli prioritert i forhold til å gjennomføre tiltak som kan redusere BOF. Tabell 2. Oppsummering av status på rensing og mulige tiltak, prioritert etter utslipp av BOF. Fabrikk Beskrivelse Status rensing og mulige tiltak prioritering. Tømmerrenseri Kokeri Blekeri Etanol Etanol: UFanlegget Lignin Vanillin Synthesis Lav BOF vs KOF, kan ikke brytes i anaerobt renseanlegg. Høyt svovelinnhold, ikke egnet for anaerobt renseanlegg, men inneholder en del BOF. Kondensater renses i anaerob renseanlegg. Avlut fra første tinn, E0-trinnet forbrennes i biokjel. Øvrig KOF-filtrat behandles i AOX reaktor. Kondensater renses i anaerobt renseanlegg. Resterende utslipp inneholder en del BOF. Utslipp kommer fra vask av membraner. Har lav BOF pga lignin holdig. Ligninholdig KOF, lav BOF lar seg ikke rense i anaerobt renseanlegg Testet direkte i anaerobi, gir forstyrrelser/dårlig nedbryting pga sulfatinnhold Testet i anaerobi pilot, lar seg ikke bryte ned. PP BAT 4 vurderes til å være oppfylt. Ingen tiltak planlegges. BAT i forhold til lukket vask og siling, PP BAT 33c. Gjennomfører tiltak innenfor PP BAT 33k, buffer for filtrat og lekkasjefrie kondensatvekslere. BAT i forhold til PP33 d og PP33 f om avlut til alkalitrinn og lukket vask. Alternativ teknikk for PPBAT 14: Har sjekket at anaerob rensing ikke fungerer som teknikk. Studie for å for bedre teknikken med ultrafiltrering, samt at AOX-reaktor må fornyes på sikt. BAT i forhold til PPBAT 14. Gjennomfører tiltak for å reduseres spill innenfor kalkgjenvinning og gjærkar, BAT 33k. Apovac-teknikk i destillasjonen kan redusere BOF. Vurderes. Utslippet er lite sammenliknet med andre strømmer, tiltak prioriteres ikke. Prosesstiltak gjennomført de siste årene har redusert utslippet. Utslippet er lite sammenliknet med øvrige strømmer, tiltak prioriteres ikke. Utslippsstrømmen går via AOX reaktor, slik at AOX i strømmen brytes ned. Som tabellen viser er det viktigst å prioritere tiltak i kokeri, blekeri og etanol og disse tiltakene vil derfor bli prioritert. 11 av 19

12 Mulige tiltak for utslipp til vann -oppsummering Spilloppsamlingstank i kokeriet (BAT 33k) Borregaard mangler et spilloppsamlingssystem for konsentrerte strømmer fra kokeriet som omtalt i PP BREF kapittel Et slik system vil måtte omfatte en oppsamlingstank og tilhørende rørsystemer som dekker kokerne og de første delene av den ublekede vaske- og sileprosessen. Kostnaden til et slikt system vurderes til ligge i størrelsesorden 20 MNOK. En studie der dette tiltaket er med, er satt i gang. Nye sirkulasjonsvarmevekslere i kokeriet (BAT 6d), 14 og 33k) I kokeriet pågår det et program for å skifte ut de eksisterende lamellvarmevekslerne med rørvarmevekslere. Dette gjøres for å redusere lekkasjer av kokevæske over til dampsiden. Lekkasjene fører til forurensning av kondensatet og dette må igjen sendes til kloakk. Lekkasjene fører dermed til økte utslipp av KOF fra kokeriet med en relativt høy BOF-andel. Denne utskiftningen har en total kostnadsramme på 37 MNOK. Den ble startet opp i 2015 og vil bli ferdigstilt i UF-behandling av blekeristrøm (BAT 14) Det har vært gjennomført en innledende studie av ÅF for å angi et konsept for ultrafiltrering av avløpsvann fra blekeriet. Det er filtrering av E1-filtrat som har blitt utredet. Resultatene fra lab indikerer at et UF-anlegg for behandling av disse strømmene vil kunne redusere KOF-utslippene med i størrelsesorden 8 tonn/døgn. Investeringskostnaden for et slik anlegg er estimert til 50 mill. NOK, men dette er sterkt avhengig av hvilke membrantyper som blir valgt. Et UF-anlegg kan tidligst komme i drift i 2019, men det er ønskelig å se dette i sammenheng med flere andre prosjekter. Prosjekter er også avhengig av at det er forbrenningskapasitet og kloridinnhold i retentatet. BOF-innhold i permeatet er også et viktig kriterium. Ny AOX-reaktor for blekeri og BSY strømmer (BAT 14) Den nåværende AOX-reaktoren er en betongtank som ble til overs når det aerobe rensetrinnet ble tatt ut av drift. Selv om reaktoren fungerer tilfredsstillende er den tekniske tilstanden slik at den bør byttes ut i løpet av noen år. En ny reaktor vil være optimalt utformet og vil sannsynligvis gi en høyere virkningsgrad. Det er startet opp innledende kartleggingsarbeid. Tidshorisonten for en ny slik reaktor er om lag 5 år, med oppstart rundt APO-VAC i etanoldestillasjonen Apovac-teknologi betyr å ikke tilsette mengder med vann for å skape undertrykk, men i stedet bruke sekundærsløyfer med isvann og kjøle mediet som kondenserer, og da kunne sende dette kondensatet til renseanlegget. Tiltaket vil redusere utslippet av BOF-holdig KOF og vannforbruk i etanoldestillasjonen. Studie må gjennomføres. Planlagte tiltak for utslipp til luft -oppsummering SO2-gjenvinning kokeriet Det er gjennomført en studie for å se på mulighet for bedre SO 2-gjenvinning. Konklusjonen er at eksiterende skrubbere har tilstrekkelig kapasitet, men det er behov for å bedre metoden kokerne tømmes på for å unngå flashing fra tømmetanker. 12 av 19

13 Skrubber med større kapasitet i etanolfabrikken I etanolfabrikken er det vurdert å erstatte en eksisterende skrubber med en ny med større kapasitet. Den gamle har muligens for lav kapasitet. Mer biogass til spraytørkene Utslipp til luft fra spraytørkene har blitt forbedret de senere årene på grunn av at det brukes stadig mer biogass for direkte fyring i tørkene. Det er besluttet at gassklokker mellom det anaerobe renseanlegget og spraytørkene må installeres for å kunne utnytte mer av biogassen. Dette vil redusere utslippet til luft ytterligere for spraytørkene. Lignin leveres fra Sarpsborg både som flytende og tørket produkt, det pågår en studie for å vurdere om tørkekapasiteten av lignin skal økes. Det kan føre til økte utslipp til luft. Planlagte tiltak for reduksjoner i vannforbruk og energi -oppsummering Lavtemperaturenergiprosjektet (PP BAT 6, PP BAT 38) Målet er å redusere dampforbruket med minst 60 GWh/år i perioden Programmet kalles LTE (Lav Temperatur Energi) og prosjektene handler om å utnytte mer kjøle- og spillvarme, budsjettramme er 106,6 mill. NOK med inntil 45 mill. NOK fra Enova SF. Viktige delprosjekter er: Bedre utnyttelse av spillvarme fra blekeriet til forvarming av kaldtvann Mer effektiv kjøling av kondensatet fra spritfabrikkens inndampingsanlegg Mer energieffektiv matevannsberedning i fyrhuset Utskiftning av dampvarmevekslere i kokeriet for å hindre lekkasjer og dermed øke kondensatreturen til fyrhuset. Totalt vil disse prosjektene altså gi en energibesparelse på 60 GWh/år, foreløpig er ca. 50 GWh realisert. Energitiltak i Synthesis BSY gjør tiltak for å bedre energieffektiveten ved fabrikken og investerer nå 27,2 mill. NOK og vil spare 12,5 GWh/år, tiltakene er ferdig i Vanninjektorer inndampingsanlegg i lignin Det er gjort ferdig et forstudie på ombygging av vanninjektorene i inndampingsanlegget som vil gi redusert vannforbruk (100 m3/h) og KOF-reduksjon på 0,5-1 t/døgn. Dette ligger nå klart for gjennomføring så snart en har ønsket finansiering i orden, investeringskostnaden er ca. 35 mill. NOK. Dette prosjektet vil også gi en stor gevinst på energibesparing med 30 GWh/år. Andre prosjekter med betydning for miljø Tankforskriften Tankforskriften stiller krav til fysisk oppsamlingsbasseng av en viss størrelse for tanklagring av kjemikalier som er CLP-merket. For eksisterende tanker er det planlagt å bruke 4 mill. NOK/år. 13 av 19

14 Vurdering av utslippsgrenser Det er bare angitt BAT-AELS for utslipp av klor til luft og vann for kloralkalifabrikken. BAT-utslippsnivået for resten av utslippene er derfor vurdert samlet ut i fra historiske utslippsdata, variasjon i utslipp som følge av kvalitet eller andre forhold, hvilket utslippsnivå fabrikkene har der BAT-teknikker er installert, og hva som vil oppnås med planlagte tiltak der BAT-teknikker ikke er eller delvis er installert. I vedlegg 7, kapittel 4 er det gjennomført en vurdering av BAT-utslippsnivå og forslag til utslippsgrenser basert på disse vurderingene. Utslipp av KOF til vann Den viktigste utslippsgrensen for Borregaards virksomhet i Sarpsborg er utslipp av KOF til vann. Nivået for utslipp av KOF til vann er ca. 65 tonn/døgn, mens utslippsgrensen er 69 tonn/døgn. KOFutslippet har blitt redusert med mer enn 10 tonn etter at det nye renseanlegget kom i full drift. Utslippet i 2016 ser ut til å bli på samme nivå som i Som tabell 3 viser, er utslippet av KOF fra kokeriet, blekeriet og renseanlegget redusert i forhold til Dette skyldes mer spilloppsamling, redusert kappatall inn til blekeriet pga. økt foredling i E0-trinnet og optimalisert nedbryting i renseanlegget. Derimot har utslippene i lignin og etanol økt, hovedårsaken til dette er at modningssiloene er ute av drift etter brannen i oktober Dette har gitt mer finkornet gips som er vanskeligere å separere ut, som igjen har gitt økt KOF-utslipp. Nye modningssiloer er på plass igjen 1. kvartal i 2017, og det forventes da at utslippene er tilbake til samme nivå som i Dette sammen med summen av andre tiltak som planlegges for KOF-reduksjoner i ulike fabrikker, gir grunnlag for å angi et BAT-utslippsnivå for KOF. Utslippet av KOF varierer på grunn av at det produseres ulike produkter med forskjellig kappatall. Produkter med høyt kappatall fra kokeriet har også høyest utslipp av KOF. Det er markedsforhold som bestemmer produksjonskvantum av de ulike produktene, og den vil variere fra år til år, slik at utslippsgrense må vurderes basert på at produktmiks vil variere. BAT-utslippsnivået skal både ta høyde for variasjon på grunn av markedsforhold/produktmiks, samt risiko knyttet til muligheten for at alle planlagte BAT-tiltak gir ønsket effekt samtidig. Basert på dette er BAT-nivået for utslipp av KOF vurdert til å være 59 tonn/døgn. Tabell 3. Oversikt over KOF-utslippsfordeling og vurdert utslippsnivå for Utslippskilde hittil 2019 Vurdert utslippsnivå Kokeri 6,2 7,4 7,7 6,9 6 Blekeri 30,6 28,9 30,8 29,7 29 Renseanlegget 14,1 17,7 13,2 10,3 10 Etanol 13 5,1 3,7 6,5 3,5 Lignin 7,4 5,4 4,6 6,7 4,5 Øvrige 4,6 4,7 5,1 5,5 5,5 Totalt KOF, t/d 75,9 69,2 65,1 65, av 19

15 Metaller mulige reduksjon av utslippene til vann Innledning I vedlegg 7 kapittel 2.5 er detaljerte utslippsdata for metaller inkludert målefrekvenser vist. Dette er brukt som grun nlaget for vurdering de ulike metallutslippene. Resipientvurdering i forhold til metaller gjennomført av NI VA i overvåkingsprogrammet for 2015, vi ser at Glomma er i god tilstand for EU - s prioriterte metaller. Det viktigste tiltaket for å redusere utslippet av metaller er å redusere forbruket av spillolje. Spillolje og metallutslipp Grønnlut går i dag til AOX - reaktor der den brukes for å reduser e AOX i blekerifiltratet. Frem til 2008 gikk grønnlut til det aerobe renseanlegget der det ble brukt til å nøytralisere innløpet. Metallene fra grønnluten akkumulerte i slammet som ble brent i barkkjelen. Asken gikk til deponi. Utslipp av Pb stammer fra b ruk av spillolje i biokjelen. Figur 2 viser utslippet av Pb fra biokjelen, sammenliknet med Borregaards totale utslipp av Pb. Figur 2. Utslipp av bly fra biokjel og totalt fra alle utslipp s strømmer. For å kartlegge utslippet av bly bedre, er det innført analyse av bly i spilloljeleveranser, samt økt analyse frekvens fra månedlig til ukentlig i utslippsprøver fra biokjelen. Datagrunnlaget for måling av bly i spilloljeleveranser sammenliknet med utslippsdata for bly fra biokjelen, er vist i v edlegg 7 kapittel 2.5. Biokjelen har et forbrukt på kg spillolje/h pr brenner, det er 4 stk. Prosjekt pågår for å få dette ned til kg spillolje/h pr brenner, en brenner er byttet med godt resultat, de 3 neste byttes i løpet av Det bet yr opptil 40 % reduksjon av Pb og andre metaller. Det er teknologisk mulig å erstatte spillolje med en annen energibærer. Bytte til LN G er utredet tidligere. I nvesteringen for bytte er 36 mill. NOK, i tillegg kommer økte driftskostnader på ca. 14 mill. N OK pr år. Å 15 av 19

16 bytte til diesel krever sannsynligvis ingen større investering, men gir økte driftskostnader på 24 mill. NOK pr år. Kobber fra vanillinfabrikken Kobber brukes som katalysator i vanillinfabrikken. Installerte gjenvinningsteknikker for kobber er omtalt og vurdert i vedlegg 4. Borregaard har siden 1997 investert 35 mill. NOK i kobbergjenvinningstiltak. Gjenvinningsgraden av kobber er på over 80 %. Av det som ikke gjenvinnes blir noe tatt ut som kobberslam og leveres til eksternt godkjent deponi. Utslippet av kobber til vann er redusert med 72 % og er nå ca. 3 tonn/år. Det er også gjort tiltak for å aktivere kobber etter gjenvinning. Kobberkonsentrasjon måles i RID-programmet ved Sarpsfossen, gjennomsnittlige kobbertilførsel for de 4 siste årene er 50 tonn/år (Skarbøvik m.fl. 2012). En stor kobberkilde er avrenning fra nedlagte gruveområder i Folla og øvre Glomma. Borregaards bidrag nedstrøms Sarpsfossen er 3 tonn pr år, noe som tilsvarer 6 % av de totale utslippene. Borregaard har gjort det som er mulig av tiltak i forhold til gjenvinning, kjenner ikke til nye tiltak pr nå som kan redusere utslippene av kobber ytterligere, utover å sørge for at kobbergjenvinningssystemene fungerer optimalt og eventuelle forbedringer innenfor disse. Hg fra forurenset grunn kloralkalifabrikken Tiltaksplan for å redusere diffuse utslipp av Hg via spredning fra grunnen rundt kloralkalifabrikken er under gjennomføring, og er omtalt i vedlegg 5 der kloralkalifabrikken er beskrevet. Lukking av Opsund deponi I perioden gjennomføres den endelige tildekkingen av Opsund deponi. Dette tiltaket er estimert til å koste 30 mill. NOK. 16 av 19

17 Tilstandsrapport Borregaard er omfattet av kravet om å utarbeide tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Kravet utløses av historisk grunnforurensning, der Hg er den viktigste komponenten, samt nåværende lagring av hydrokarboner som diesel og spillolje, og kjemikalier som hypokloritt og klordioksid. Historisk grunnforurensning Hg i grunnen i området rundt kloralkalifabrikken Borregaards kloralkaliefabrikk ble startet i 1949 basert på amalgamteknologi. Hg inngikk som katodemateriale i prosessen. Produksjonsprosessen førte til omfattende Hg-forurensning av grunnen rundt kloralkalifabrikken. I 1997 skiftet Borregaard til en Hg-fri, membranbasert elektrolyse, og den gamle fabrikken har så langt det har vært mulig, blitt sanert. For å redusere spredning av Hg med grunnvannet, ble det høsten 1994 etablert en barrieregrøft nedstrøms fabrikken. Hg-holdig grunnvann fanges opp i grøfta og pumpes til Borregaards renseanlegg for Hg. Det har vært nødvendig å styrke tiltakene for å hindre spredning av Hg fra området, en tiltaksplan er derfor utarbeidet. Området rundt fabrikken er godt kartlagt i forhold til Hg-forurensning gjennom undersøkelser helt tilbake på 1980-tallet og frem til i dag, slik at utarbeidelse av tilstandsrapport vil være mindre krevende. Tidligere deponier Opsund deponi er et 70 mål stort område der tildekking pågår og skal være avsluttet i Tildekkingen er antatt å koste rundt 30 mill. NOK. Det finnes også to områder der det tidligere var deponier, gammelt deponi og kisaskedeponi. Disse er avsluttet etter at pålagte tiltak ble gjennomført (SFT ref. 408/09-036). Disse områdene er godt kartlagt i forhold til forurensningstilstand. Øvrige områder markerte som mulig forurenset grunn For øvrig del av industritomt ble det gjort en vurdering i 2012 for å markere mulige forurensede områder basert på kjent kunnskap om hva slags virksomhet som hadde vært der, disse områdene fikk status som mulig forurenset grunn. Ved gravearbeid gjelder spesielle vilkår angitt i utslippstillatelsen. Prøvetaking i forbindelse med dette viser at flere områder ikke er forurenset. Det er et stort industriområde som er avmerket som mulig forurenset, slik at utarbeidelse av tilstandsrapport slik som beskrevet i utkast til veilederen for dette, antas å være en tidkrevende jobb. Kjemikalier i henhold til CLP-regelverket (Classification, Labelling and Packaging of Substances and Mixtures) med miljørisiko for grunnforurensning Stoffer som utløser kravet er bruk og lagring av hypokloritt og natriumklorat. I kontakt med organisk materiale i grunnen kan dette gi opphav til dannelse av klororganiske forbindelser. Borregaard produserer, lagrer og bruker saltsyre og NaOH, samt lagrer og bruker svovelsyre. Fra undersøkelsen av Hg-forurensning rundt kloralkalifabrikken, viser resultatene at syrer og baser kan mobilisere Hg, eventuelt andre tungmetaller. 17 av 19

18 Lagring og bruk av diesel og spillolje har risiko for spill som kan føre til forurensninger av BTEX og olje i grunnen, utover nivå i fareklassifiseringen for forurenset grunn. Dette er de viktigste kjemikaliene som utløser krav om tilstandsrapport. Det kan også være andre kjemikalier, men dette kommer vi eventuelt tilbake til under gjennomføringen av tilstandsrapporten. 18 av 19

19 Konklusjon Produksjonen ved kloralkali vil være i samsvar med BAT-konklusjonene for kloralkali innen 17. desember Spesialcellulose- og etanol-produksjonen vil være i samsvar med BAT-konklusjonene for treforedling innen september Etanoldestillasjon, vanillinproduksjonen og ligninproduksjonen er vurdert til å være i samsvar med utkast til LVOC BREF. Siden forrige BREF-gjennomgang i 2003/4 har Borregaard investert mer enn 1,3 milliarder NOK i miljørelaterte tiltak, slik at gapet mellom faktisk tilstand i fabrikkene og kravene i BAT-konklusjoner vurderes som moderat. BAT-utslippsnivået for fabrikkene er vurdert samlet ut i fra hvilket utslippsnivå fabrikkene har der BATteknikker er installert, og hva som vil oppnås med planlagte eller delvis installerte BAT-teknikker. For aerob rensing til vann, har Borregaard alternativ teknikk. Basert på utslippsforbedringer oppnådd og planlagte tiltak, er det foreslått et nytt BAT-nivå for utslipp av KOF til vann på 59 tonn/døgn, som er 10 tonn lavere enn nåværende utslippsgrense for KOF. For utslipp til luft av SO 2 er det noe behov for forbedring av skrubbing og gjenvinning av SO 2, ellers er teknikkene BAT. Borregaard skal gjennomføre en tiltaksutredning i forhold til regelverket for lokal luftkvalitet som skal sendes Miljødirektoratet innen Tiltak vil endelig bli besluttet etter denne gjennomgangen. BAT-teknikker for energiforbruk og gjenvinning styrkes ved at det gjennomføres to store energiprogrammer på til sammen 135 mill. NOK som ferdigstilles i Det er kun små behov for endringer i måling og overvåking av utslipp fra Borregaard. Borregaard er omfattet av kravet om å utarbeide tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Det viktigste tiltaket for å redusere utslipp av metaller til vann er å redusere forbruket av spillolje i biokjelen da spesielt Pb og Zn vil reduseres med dette tiltaket. Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS-sjef Antall vedlegg 10 (1-6 og 7b unntatt offentligheten) 19 av 19