DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit Professor Finn Skårderud
Å VÆRE ET MENNESKE Regulering og den selvregulerende andre
Jon G. Allen: Wow, the mind is a scary place. Traumatized patient: Yes, and you should never go there alone.
Fra én-persons psykologi til to-persons psykologi Vi blir ikke oss selv av oss selv Vi blir oss selv via andre Vi kan endres via andre
MENTALISERING Evnene til å forstå sinn eget og andres
Mentalisering bidrar til Identitet. Å være agent i sitt eget liv En følelse av et sammenhengende psykologisk selv Fortellingen om en selv Kommunikasjon og kontakt Forstå andre og unngå misforståelser Reell intersubjektivitet Følelsesregulering Sinnets immunapparat
Mentaliseringsbegrepet som et møtested for teori og empiri evolusjonsbiologi nevrobiologi MENTALISERING tilknytning - før og nå theory of mind
Traumer Traumer er ikke det som har skjedd. Men de psykososiale reaksjonene på det som har skjedd. Traumer kan defineres som hendelser som følelsesmessig ikke er integrert i psyken som noe som skjedde og som gjorde meg vondt (Anstorp, Benum & Jakobsen, 2006).
Mentalisering og traumer Mentalisering er den viktigste faktoren som beskytter oss som mennesker fra traumer, og som gjør oss mer robuste mot psykiske påkjenninger generelt (Allen, 2012). Når vi mentaliserer, klarer vi å holde en viss avstand til egne følelser i stedet for å bli overveldet av dem. Dette øker sjansen for å kunne integrere og bearbeide ubehagelige opplevelser.
DEN PARADOKSALE EKSISTENSEN
Paradoks 1 Den usaklige kjærligheten. Ved tilknytningstraumer kommer det onde med det gode
Paradoks 2 Traumer aktiverer tilknytningssystemet. Barnet blir mer avhengig av sine tilknytningsfigurer, altså overgriper og/eller krenker
Paradoks 3 Dual liability of traumas Traumer representerer stress i seg selv, men hemmer også utviklingen av kompetansene til å regulere følelsesmessig stress (Allen, Lemma & Fonagy). Altså: undergraver mentalisering
Paradoks 4 De som mest trenger mentalisering til å tåle stressfulle utfordringer er gjerne dem som i kraft av sin historie minst får utviklet slike evner.
A biobehavioral switch model of the relationship between stress and controlled versus automatic mentalization (Based on Luyten et al., 2009)
Reading the mind in the eyes test (Baron- Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker på noe spøker lykkelig
Reading the mind in the eyes test (Baron- Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) vennlig trist overrasket bekymret
Performance on eyes test and physical abuse (Fonagy & Stein, 2001) Physical abuse
Eye test scores Performance on eyes test and sexual abuse 22 21 20 19 18 17 16 15 Little or none Some Moderate Marked Sexual abuse
Oxytocin and Mind in the Eyes test
Paradoks 5 Interpersonlige traumer: Skaper frykt for mennesker Tilknytningstraumer: Skaper frykt for følelsesmessige nærhet og nære relasjoner Ødelegger forholdet til dem som skal hjelpe: andre mennesker
Paradoks 6 Traumatiske hendelser integreres ikke i selvet, dermed blir det vanskelig å mentalisere omkring dem. Den traumatiserte har tilegnet seg en automatisk og negativ måte å ta inn verden og andre på. Dette fører ofte til overopptatthet av traumet (Allen, Fonagy & Bateman, 2008).
Paradoks 7 Den traumatiserte blir opptatt av å unngå situasjoner, tanker og følelser som kan aktivere traumatisk stress. Dette fører til handlinger for å døyve, unngå, glemme, dissosiere m.m. Onde sirkler i form av rus, selvskade, spiseforstyrrelser, vold m.m. Onde sirkler
Paradoks 8 For mye minner Påtrengende minner Flashbacks For lite minner Utydelighet, forvirring, amnesi, fragmenter
Paradoks 9 Blir dårligere i behandling (enn så lenge) Vi vil jo hjelpe til å unngå unngåelsesatferd, altså eksponere Vi ønsker at terapi skal ha kvalitet av tilknytningsrelasjoner. Det aktiverer tilknytningssystemer, og det kan vekke sterke følelser og bidra til sårbarhet
Foreløpig oppsummering Den absolutte ensomhet må være å bli utsatt for krenkelser og å være uten mentalisering og mennesker til å tåle og lindre.
TILKNYTNING OG MENTALISERING
Development of mentalization Mentalisering utvikles i tilknytningsforhold (Fonagy, 2000)
Å speile tristhet Ikke-markert speiling Markert speiling
Selvets utvikling Forestillinger om barnets sinn Det gryende selvet Tilknytningsfigur Barnet
The baby looks at his mother s face and finds himself there D. Winnicott She thinks that I think, therefore I am P. Fonagy
Betydningen av foreldres mentalisering (Steele 2007) Mors mentaliseringsevner målt under svangerskapet predikerer affektreguleringen hos barnet hennes ved 10 års alder Mors mentaliseringsevner målt under svangerskapet er en god prediktor hennes 16-årings psykiske helse Mentalizing is good for you. It is even better for your children (Fonagy, 2007)
ALIENS SELF
Alien self Fravær av representasjon av barnets sinn Speiling svikter The nascent self representational structure The Alien Self
Noe vanskelig skjer Nummenhet Hat og raseri Hører og ser ikke andre
(EPISTEMISK TILLIT) Den pedagogiske holdningen
Jeg er en trommeslager
4
4
TERAPI SOM REGULERENDE SAMVÆR OG SAMTALE
Terapeutisk holdning (MBT) Fremme mentalisering og regulering i terapi som en tilknytningsrelasjon Interesse, engasjement, nysgjerrighet og ikke-vitende holdning Trygghet i sentrum Regulere spenning og aktivitet Tilpasse seg mentaliseringsnivå Selektiv bruk av selvavsløring Fokus på det terapeutiske paret her-og-nå Prosess mer enn innhold Psykoedukasjon
S. Kasus 1
25 år Toppidrettsutøver Flere overgrep fra forskjellige, første gang venninnes stefar 7 år gammel, lærer 12 år, voldtekt 16, trener 16-19. Stadige retraumatiseringer Massivt symptombilde, kompleks PTSD, spiseforstyrrelser, selvskade, rus, kronisk suicidalitet m.m.
Utfordringer Mistillit å bli testet som terapeut Hyperarousal Mine reaksjoner og min mentalisering
Kasus 2 Kvinne, 62 år Incest, m.m. i tenårene Massivt symptombilde Dårlig erfaringer fra innleggelse Men god relasjon til tidligere poliklinisk behandler God med språk
feil folk skammer seg!
AVSLUTNING
Therapy rest in our skills in being human. Jon G. Allen Å reparere det menneskeskadete med det menneskelige Profesjonell person Manualers begrensning selvsagt
Intet kan roe regulere et urolig menneske mer enn et annet menneske