Antecedent - A i adferdens A-B-C

Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike hendelser trenger vi ord for dem. Tanken med denne artikkelen er å gi en gjennomgang av hvordan hendelser før en adferd, såkalte Antecedenter (forutgående hendelse/situasjon), påvirker adferd. Samtidig ønsker jeg å bidra til en økt kjennskap til de termene og begrepene som blir brukt. Hensikten med en adferd er å interagere med omgivelsene. For å kunne forstå og påvirke adferd må vi altså først forstå hvordan adferd og omgivelsene virker på hverandre. En bra grunnstruktur er å tenke A-B-C. A står for Antecedent situasjon, foranledning, det som skjer i miljøet FØR adferden. B står for Behavior selve adferden, altså det individet gjør. Både ytre og indre responser regnes som adferd, men når det gjelder hundene våre, kan vi bare regne det som går an å observere fra utsiden. C står for Consequence konsekvens, det som skjer i miljøet ETTER adferden. Denne artikler fokuserer på A: Antecedenter. Antecedent Begrepet antecedent er fortsatt ganske ukjent blant hundetrenere. Men det er faktisk veldig praktisk å ha et samlebegrep på det som skjer FØR adferden og som på en eller annen måte påvirker adferden. Ante- betyr før, og direkte oversatt betyr ordet «forgjenger». Innen adferdsanalysen brukes ordet for å betegne de hendelser som inntreffer før en adferd og som påvirker adferden. I en del adferdsterapibøker oversettes ordet med «situasjon» og «foranledning». I denne artikkelen velger jeg å beholde det engelske ordet antecedent. Noen eksempler der antecedenter påvirker adferden er: (A) et vindpust mot øye, etterfølges av (B) at hunden blunker. (A) ordet sitt, etterfølges av (B) at hunden setter seg. (A) ett døgns faste, etterfølges av (B) at hunden tygger i stykker en jakkelomme. Men disse tre eksemplene er jo veldig ulike! Ulike typer antecedenter påvirker adferdene på helt ulike måter. Eksemplene over hører til i tre ulike kategorier: Vindpustet mot øyet er en UTLØSENDE STIMULUS som automatisk fører til en blunkerespons. Ordet «sitt» er et DISKRIMINATIV STIMU- LUS som gir informasjon om at adferden «sitt» akkurat nå kan lønne seg. Fastedøgnet er en MOTIVASJONELL HENDELSE som høyner belønningsverdien på noen matsmuler. La oss gå gjennom de tre kategoriene mer i detalj, en om gangen. UTLØSENDE STIMULI Utløsende stimuli hører sammen med respondente responser; fysiologiske reaksjoner som er en del av vår medfødte biologi. Det handler om refleksmessige relasjoner: Et bestemt stimulus (A, antecedenten) utløser automatisk en viss respons (B (behavior), adferd). Dette er et av de fantastiske fenomen som evolusjonen har utrustet oss levende vesener med; vi kommer til verden forberedt på å svare på bestemte stimuli med spesifikke responser, så når individet Canis nr. 3-2013 7

Tekst & foto: Eva Bertilsson første gang kommer i kontakt med et slikt stimulus så utløses riktig respons umiddelbart. Vindpust på øyet utløser blunking. Kjøttsaft på hundens tunge utløser sikling. Smerte (stimulering av smertereseptorer) utløser en mengde responser som adrenalinutskillelse og økt hjertefrekvens. Og så videre. De stimuli som kroppen automatisk reagerer på kalles ubetingede stimuli, og den responsen som utløses kalles ubetinget respons. Klassisk betinging En respondent respons ser ut som den gjør selve responsen endres ikke. Derimot kan den, etter en læringsprosess, bli utløst av nye stimuli. Og slik læring foregår hele tiden! Det er dette som kalles respondent læring, eller respondent betinging eller du har kanskje hørt om pavloviansk eller klassisk betinging før? Man kan si at respondent læring gir en individuell spesialtilpasning av de respondente responsene kroppen får forhåndsinformasjon om hva som er på vei til å skje, og reagerer direkte uten å vente på det ubetingede stimuli. Pavlovs hunder opplevde for eksempel at en ringelyd hele tiden ble etterfulgt av kjøttsaft på tunga. Kjøttsaft på tunga er et ubetinget stimulus som utløser sikling. Ringelyden har fra begynnelsen ingen betydning i det hele tatt. Pavlovs hunder Pavlovs hunder opplevde for eksempel at en ringelyd hele tiden ble etterfulgt av kjøttsaft på tunga. Kjøttsaft på tunga er et ubetinget stimulus som utløser sikling. Ringelyden har fra begynnelsen ingen betydning i det hele tatt. Men etter at hundene har hørt ringelyden akkurat før de fikk kjøttsaft på tunga gang etter gang så begynte de å sikle allerede da de hørte ringesignalet. 8 Canis nr. 3-2013

Læringsteori En slik betinget respons holder seg slik en stund: ringelyden utløser sikling (ringelyden = betinget stimulus, salivering = betinget respons), selv uten kjøttsaft. Men hvis kjøttsaften hele tiden uteblir, så kommer kroppen til å reagere mindre og mindre på ringelyden og til slutt blir det ingen respons i det hele tatt (dette kalles respondent utslokning). Utløsende stimuli er altså slike som utløser respondente adferder. (A) utløser (B). Utløsende stimuli kan være medfødte (ubetingede) eller innlærte (betingede). Den fysiologiske responsen den respondente adferden forblir den samme. DISKRIMINATIVE STIMULI En helt annen funksjon som en antecedent kan ha er å fungere som et DISKRIMINATIVT STIMULUS. Diskriminative stimuli det vi til hverdags kaller signaler gir informasjon om hvilke konsekvenser som er aktuelle for bestemte adferder. Den type adferd som styres av sine konsekvenser kalles for OPE- RANT ADFERD. At en adferd er operant innebærer at (B) styres av (C). Operante aferder og operant læring handler om at individet gjennom sin adferd (B) påvirker miljøet sitt (C) og at slike adferder som har en lønnsom effekt repeteres og finjusteres. Vi gjør det som fungerer! Og at den nåværende adferden ser ut som den gjør er en direkte følge av hvilke konsekvenser adferden tidligere har hatt. Hva og når Operante adferder er fleksible og kan forandres; det finnes ikke noe stimulus som automatisk utløser adferden. Men atecedenter spiller likevel en viktig rolle: Slik verden er satt sammen kommer ulike adferder til å føre til ulike konsekvenser i ulike situasjoner. Så for at individet skal kunne tilpasse seg til det rådende livsmiljøet så bra som mulig er det viktig å ikke bare kunne justere HVA man gjør, men også NÅR man gjør det. Og for å vite NÅR adferden kan være lønnsom, så må man finne hvilke ledetråder som er i miljøet. Disse ledetrådene kalles DISKRIMINATIVE STIMULI (SD, uttalles «ess-de»). Diskriminative stimuli gir altså informasjon om relasjonen adferdkonsekvens: Etter SD lønner adferden seg, uten SD lønner det seg ikke. Dette gjør at adferden blir mer sannsynlig etter SD og mindre sannsynlig uten SD. Signalet fungerer som grønt lys til adferden. Stimuli som tvert i mot angir at forsterkeren IKKE er tilgjengelig for en bestemt adferd kalles delta-stimuli (STREKANT, uttales «ess-delta»). Eksempel kan være at det fungerer, det vil si leder til for hunden ønskelig resultat, å sitte når matmor har sagt «sitt» (SD). Om hun prater i mobiltelefonen er det derimot meningsløst å sette seg (mobiltelefonpratingen fungerer som SDELTA til adferden «sitt»). Canis nr. 3-2013 9

Tekst & foto: Eva Bertilsson Slik verden er satt sammen kommer ulike adferder til å føre til ulike konsekvenser i ulike situasjoner Flere SD-eksempler Eksakt hva i situasjonen som får funksjon som diskriminativt stimuli kan vi faktisk ikke vite i forveien vi må spørre hunden ved å se på adferden! Det er et berømt eksperiment der man trente noen duer til å hakke på en grønt triangel. Hakking på grønt triangel lønnet seg, hakking på rød firkant lønnet seg ikke. Snart hakket duene kun på det grønne triangelet. Men hva var egentlig SD var det fargen eller formen? Da man spurte duene ved å la dem velge mellom grønn firkant og grønt triangel og deretter mellom rød firkant og rødt triangel, så viste det seg at ulike duer hadde fokusert på ulike aspekter. Noen av duene valgte ut ifra farge grønt hadde blitt SD for deres hakking. Mens andre igjen hadde sett bort ifra fargen og heller sett på formen for dem hadde triangel blitt SD for hakkingen. I treningssammenheng prater vi ofte om stimuluskontrolll At hunden gjør adferden på signal, bare på signal, ikke gjør noe annet på det signalet og ikke gjør adferden på noe annet signal. Med andre ord, at vårt signal fungerer som SD til den adferden vi tenker oss. Men egentlig er all operant adferd under stimuluskontroll hele tiden! Tidligere innlærte SD og SDELTA påvirker konstant hundens adferd. Si for eksempel at hunden legger seg når du sier sitt. Da kan vi regne med at det er andre signaler i situasjonen som fungerer som SD for å legge seg. Kanskje er det også andre signaler som fungerer som SDELTA for å legge seg, altså signaler tilstede som gjorde at «sitt» ikke ble forsterket. Avslutningsvis leder et bestemt diskriminativt stimulus til en bestemt adferd på grunn av at det er en forsterkningshistorikk: SD fungerer som ledetråd til at adferden kommer til å være lønnsom. (A) leder til (B) fordi relasjonen (B-C) er sterk i nærvær av (A). MOTIVASJONELLE HENDELSER Den siste kategorien antecedenter i denne artikkelen er de som kalles motivasjonelle hendelser eller motivasjonelle operasjoner (MO). Motivasjonelle hendelser er det som påvirker verdien på en viss konsekvens (C) og gjennom dette påvirker sannsynligheten for at en bestemt adferd (B) skal oppstå. Eksempel: Lang tid uten å drikke noe er en motivasjonell hendelse som høyner verdien på vann. Å spise noe salt høyner også verdien på vannet. Det er da mer sannsynlig at individet gjør noe som gir tilgang til vann med andre ord blir vann en mer potent forsterker. Å akkurat ha drukket store mengder er derimot en MO som senker verdien på vann som forsterker. Å holdes lenge under vann er en MO som høyner verdien på luft om man er et menneske, men har ingen slik effekt om man er en fisk. Alle former av aversiv stimulering høyner verdien på en tilværelse uten ubehag. Det er det som gjør at negativ forsterkning fungerer: Ubehag, eller trussel om ubehag, fungerer som MO. Gjennom konseptet motivasjonelle hendelser, MO, får vi kunnskap om de miljøvariabler som styrer det vi i hverdagslivet kaller motivasjon og behov. «Motivasjon» og «behov» er anvendelige ord til hverdags, men det hjelper oss dessverre ikke så mye når det gjelder å identifisere de hendelser i verden som påvirker adferden. Men hvis vi ser nærmere på hva vi mener på hva vi mener med «motivasjon» og «behov» så handler det svært mye om hvilken verdi en viss foreteelse har som forsterker. Det som 10 Canis nr. 3-2013

Læringsteori Ordliste A = antecedent, inntreffer før adferden. B = behavior, det individet gjør, både ytre og indre responser. C = consequence, inntreffer etter adferden. Utløsende stimulus = stimulus som utløser respondent adferd. Kan være ubetinget (medfødt) eller betinget (innlært). Respondent adferd = Fysiologisk reaksjon som er en del av den medfødte biologien. Inntreffer etter utløsende stimulus. motiverer oss, det vi har behov for det er det som har en forsterkningsverdi. Motivasjonelle hendelser har to effekter: Dels endrer de verdien på en konsekvens, og dels endrer de sannsynligheten for adferden som pleier å føre til konsekvensen. Lang tid uten mat gjør mat til en mer effektiv forsterker, og sannsynligheten for at hunden gjør ulike ting som kan føre til at den får tak i mat (tygge i stykker jakkelommer, kjører gjennom hele repertoaret over sirkustriks, rømmer til naboen...) er naturligvis større hvis det var lenge siden hunden spiste.grannen ) I hundetrening kan vi bruke motivasjonelle hendelser både for å høyne verdien på forsterkerne våre, men også for å senke verdien av potensielle konkurrerende forsterkere. Å ha spesielle godbiter eller leker som bare brukes av og til kan være en måte å høyne deres verdi som forsterker. Å la hunden være igjen i bilen en liten stund og kjenne på lukter og andre inntrykk før du tar den ut av bilen på trening kan være en måte å minske deres verdi som forsterker og dermed gjøre det lettere for hunden å være konsentrert på treningen. Og så videre. Noter at det ikke er selve forsterkeren som forandres av motivasjonelle hendelser, men bare verdien; hvor effektiv den er som forsterker. Og i og med at operant adferd styres av forsterkere så er det veldig verdifullt å kunne påvirke forsterkernes verdi og på denne måten indirekte påvirke adferden. Til slutt Ulike antecedenter A i adferdens A-B-C påvirker adferd på veldig ulike måter. Fellesnevneren er at de inntreffer før adferden. De kategorier som ble presentert i denne artikkelen utløsende stimuli, diskriminative stimuli, og motivasjonelle hendelser er de jeg selv mener at jeg har mest nytte av å forstå. Det finnes mye mer å hente, både på bredden og på dypet for den som er interessert i adferdsanalyse! Respondent betinging = innlæringen av et nytt utløsende stimulus. Kalles også pavloviansk eller klassisk betinging. Diskriminativt stimulus (S D )= Signal som angir at forsterker er tilgjengelig for en viss adferd (angir at B fører til C) Delta-stimulus (S ) = Signal som angir at forsterker IKKE er tilgjengelig for en viss adferd (angir at B ikke fører til C). Forsterker = Konsekvens av operant adferd som øker sannsynligheten for at adferden gjentas. Operant adferd = Adferd som styres av sine konsekvenser. Operant adferd påvirker miljøet og denne effekten påvirker så den framtidige adferden. Motivasjonelle heldelser (MO) = Hendelse som påvirker forsterkningsverdien hos en viss konsekvens. Canis nr. 3-2013 11

Atdferd og Spesialsøk innlæring Hvordan har Kari lært så mye om hundetrening på så kort tid? Jeg var sikker på att den hunden kom til å være altfor myg for henne kjøbte ikke kari sin første hund for bare to år siden? hunden ser veldig glad og ivrig ud hva bruker hun egentlig den klikeren til? hvor hadde hun vært på kurs, sa du? Hos Canis Hundeskole lærer du ikke bare positive og effektive treningsmetoder. Du lærer også å forstå prinsippene bak metodene slik at du kan løse framtidige treningsutfordringer på egenhånd etter kurset. Canis Hundeskole har 30 avdelinger i Norge, Sverige og Danmark. Meld deg på de mest fristende kursene her: www.canishundeskole.no Hos Canis Hundeskole kan du velge mellom mange forskjellige kurs: Sjekk kursplanen i dag! Canis nr. 3-2013 47 www.canishundeskole.no