Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.11 Versjon 0.00 Gyldig fra 28.11.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av9 Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: videregående skole - tirsdag 17. september 2013 1. Deltakere Fra utdanningsavdelingen Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Kurt Henriksen, rådgiver Sten Tennfjord og rådgiver Wenche Skar. Fra skolen Fellesledelsen: Rektor Kai Myrvang, ass. rektor Knut Kjølsøy, avdelingsleder Trine Engen, avdelingsleder Ståle Danielsen Horn, avdelingsleder Kristin Moe Linseth og avdelingsleder Jon Rune Enge Tillitsvalgte: Steinar Fagerland (Lektorlaget), Petter V. Knoph (Skolenes Landsforbund), Anne Vågan (Utdanningsforbundet), Lillian Kaspersen (Fagforbundet) Elevrådet: Kristine Pedersen, Ellen Bannsjø, Therese Kristine Nøstvik og Roy Arne Øverås Skolebesøket bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant ble det foretatt et valg av tema som ble tatt opp i forbindelse med skolebesøket. Hensikten med skolebesøkene er å få til en god dialog og utvikle en felles kultur for skolebasert vurdering, med sikte på å styrke kvaliteten på læringsarbeidet. I Forskrift til opplæringslova 2-1 - Skolebasert vurdering fremgår at: «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.
Ver.0.00 Side: 2 av 9 2. Faktaopplysninger om skolen Rektor: Kai Myrvang Antall ansatte: 108 Antall elevplasser: 423 Utdanningsprogram: Medier og kommunikasjon Bygg og anleggsfag Design og håndverk samferdsel Elektrofag Restaurant og matfag Helse og oppvekstfag Budsjett 2013: 65 344 300 (brutto), 60 182 300 (netto) 3. Hovedområder for evaluering under skolebesøket Hovedområdene for skolebesøket var gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljøet 3.1 Elevenes forutsetninger Elevenes forutsetninger Nordland vgs vgs vgs - vgs - Gjennomsnitt karakterpoengsum 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 40,3 40,8 40,6 44,8 35,2 45,3 34,9 13,6 % 13,4 % 12,8 % 21,9 % 1,7 % 22,1 % 1,7 % 41,3 % 44,6 % 44,0 % 57,9 % 26,3 % 62,2 % 22,1 % 34,2 % 32,2 % 31,9 % 19,4 % 49,7 % 14,3 % 53,0 % 10,9 % 9,9 % 11,3 % 0,8 % 22,3 % 1,4 % 23,2 % I den tidsperioden vi har sett på har elever som blir tatt inn på videregående skole omtrent samme forutsetninger som gjennomsnittet i Nordland, dog skiller skolen seg ut ved at svært få elever med høg inngangspoengsum velger yrkesfag (med unntak av medier og kommunikasjon)
Ver.0.00 Side: 3 av 9 Skolen har store utfordringer knyttet til svake elever. Ledelsen har fått mange bekymringsmeldinger vedrørende elever som ikke har enkeltvedtak. Skolen prøver å løse noen av utfordringene ved å samle svake elever i samme gruppe. Det er ikke et systematisk samarbeid grunnskolen på ledernivå eller knyttet til fagnettverk, men det er et godt rådgivernettverk i regionen. Skolen reiser rundt og informerer på grunnskolene. Skolen har tilbudt sommerskole gjennom Ny Giv, men få elever som søker tilbudet. 3.2 Gjennomføring Indekser Snitt Nordland vgs vgs vgs - vgs - 2.1 Beståttprosent alle fag 1.termin 2.2 Fullført og beståttprosent 2.3 Sluttet i prosent 2.4 Antall fraværsdager 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert 75,66 72,51 78,41 75,9 68,32 85,84 70,56 68,05 64,4 71,49 70,26 57,58 78,45 64,29 5,75 5,2 5,26 4,09 6,49 3,45 7,14 11,97 11,91 14,48 10,8 13,22 14,52 14,43 24,34 27,49 21,59 24,1 31,68 14,16 29,44 12,95 12,7 13,55 10,74 14,63 4,17 22,14 12,88 15,73 14,86 12,4 19,7 8,14 22,17 10,18 15,16 13,55 17,28 10,47 19,74 4,04
Ver.0.00 Side: 4 av 9 (Eksamen) Skolen har større frafall og lavere gjennomføring enn i fylket for øvrig. Antallet elever som fullfører og består har gått ned fra skoleåret 11/12 til 12/13 og ligger under gjennomsnittet for Nordland. De største utfordringene er på yrkesfag. Andelen elever som slutter, er gått ned, mens andelen som stryker, har økt. Skolen har også mange elever som ikke får bestått første termin. En del elever har høyt dagfravær, dette ble delvis forklart med at elevene må reise langt for å få enkelte tjenestetilbud, for eksempel kjeveortoped. Skolen ligger ikke høyt på timefravær. Omfattende fravær diskuteres med foresatte. Skolen er tydelig på at de må støtte opp om arbeidet med å få ned fraværet. Skolen har satt i gang tiltak for å bedre gjennomføringen, bl.a. har lærerne på byggfag gjort en stor innsats for å følge opp svake elever med faste strukturer og trygge rammer. I undervisninga lages modeller slik at elevene kan lære måling, matematikk m.m. før de får løse «virkelige» programfagoppgaver. Skolen har også satt inn støttetiltak med assistent for elever med store lærevansker. Skolen er opptatt av å få til alternative opplæringsløp og vil jobbe enda mer aktivt for å få flere lærekandidater utplassert. Prosjekt fagopplæring har ført til et tettere samarbeid med opplæringskontoret, og man samkjører slik at man opptrer enhetlig (bl.a utplasseringskontrakter). Det er et godt samarbeid med næringslivet. En stor del av elevene fra Helse og oppvekstfag har søkt seg til påbygging. Kommunene tilbyr for få læreplasser. I faget prosjekt til fordypning er det utfordringer mht utplasseringsplasser. I håndverksfagene må skolen gå breiere ut i regionene, og her utplasseres elevene i lengre bolker.
Ver.0.00 Side: 5 av 9 3.3 Avvik mellom standpunkt og eksamen - Merknader til enkelte resultater Avvik over 0,5 regnes som høyt Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer Snitt Nordland vgs vgs vgs - vgs - NOR -0,5-0,5-0,4-0,5 0-0,4 0 MAT/REA -0,5-0,3-0,7-0,3-0,4-1 -0,5 ENG -0,7-0,6-0,6 0-0,6 0-0,6 Skolen presenterte innledningsvis sitt arbeid knyttet til vurdering og oppfølgning av eksamensresultater. Skolen har gode resultater bl.a. på tverrfaglig eksamen og muntlig eksamen, og i matematikk på TIP er eksamenskarakteren høyere enn standpunkt. På påbygging er det tydelig nedgang i sidemål til eksamen skoleåret 12/13, og skolen har en rekke fag med store avvik mellom standpunkt og eksamen (gjelder for eksempel engelsk på alle trinn). Skolen må analysere disse avvikene og finne ut hvilke grep som må tas. Skolens realfaglige satsning opplyses å ha gitt resultater, særlig i forhold til matematikkfaget.
Ver.0.00 Side: 6 av 9 3.4 Elevundersøkelsen Indikatorer Snitt Nordland vgs vgs vgs - vgs - 4.1.1 Sosial trivsel 4.1.2 Trivsel med lærerne 4.1.3 Mobbing på skolen 4.2.1 Motivasjon 4.2.2 Innsats 4.2.3 Lyst til å lære 4.2.4 Indre motivasjon 4.3.1 Forholdet lærer-elev 4.3.2 Arbeidsro 4.4.1 Fysisk læringsmiljø 4,27 4,23 4,23 4,18 4,3 4,31 4,15 3,93 3,8 3,8 3,68 3,96 3,74 3,86 4,71 4,7 4,67 4,74 4,66 4,84 4,51 3,9 3,8 3,84 3,74 3,89 3,71 3,97 3,68 3,66 3,69 3,69 3,63 3,6 3,78 4,08 4,1 4,16 4,07 4,14 4,05 4,27 3,42 3,46 3,54 3,38 3,56 3,42 3,66 3,98 3,93 3,92 3,94 3,91 4,03 3,8 3,39 3,3 3,27 3,29 3,3 3,39 3,14 3,03 2,83 2,92 2,86 2,79 3,06 2,78 Den siste elevundersøkelsen viser at elevene ved vgs melder tilbake har det bra på skolen. Det oppleves generelt å være et trygt og trivelig miljø med lite mobbing. Det synes å ha blitt bedre arbeidsro på yrkesfagene, men skolen sliter med det fysiske læringsmiljøet. Skolens nybygg foventes å rette på dette. Elevene vi møtte uttrykte at mange lærere er flinke i faget sitt, men ikke nødvendigvis gode formidlere. De var opptatt av variasjon i undervisningen og gav uttrykk for at de mente det var relativt store sprik i kvaliteten på undervisningen.
Ver.0.00 Side: 7 av 9 Elevene peker på at det ikke blir gitt nok plass for elevundersøkelsene. Tillitsvalgte for ansatte gav ikke noe tydelig svar på hvordan elevundersøkelsen blir fulgt opp. Skolen prøver å få kontinuitet i elevrådsstyret ved at ikke hele styret skiftes ut samtidig, og dette virker positivt. Elevene mener at ledelsen ved skolen er lett tilgjengelig for dialog og at elverådskontaktleddet fungerer bra. Det opplyses likevel at det generelt er vanskelig å oppnå engasjement rundt elevrådsarbeid og skolen bør se på hvordan man ennå bedre kan støtte opp under slikt engasjement. 4. Ledelse, struktur og organisasjon Organisasjonskartet for skolen finnes tilgjengelig i kvalitetssystemet (KS). Skolen har egen kvalitetsleder og er kommet godt i gang med arbeidet med KSsystemet. Særlig positivt er det at skolen har klart å tydeliggjøre sammenhengen mellom kjernevirksomheten og KS systemet jf referat fra «ledelsens gjennomgang». Ledergruppen består av mange nye ledere og det er viktig at det arbeides for at gruppen utvikler seg til et team. Det ble opplyst at det ønskes at det gis tydelige fellessignaler fra ledergruppen. Skolen er i en prosess for å få på plass en virksomhetsplan. Skoleeiers utviklingsmål er lagt inn, og man har hatt «brainstorming» i personalet. Det skal arbeides videre i faggrupper. Virksomhetsplanen er tema på personalseminar. Rektor påpeker at virksomhetsplanen ikke bare skal være summen av alle gode ting, men vise en retning for skolen. Skolen bruker PULS aktivt som analyseverktøy. De tillitsvalgte hadde liten kjennskap til PULS og liten kjennskap til hvordan skolen lå an resultatmessig i forhold til andre skoler. Klasseledelse og vurdering/vurderingspraksis er satt på dagsorden. Skolen flytter snart inn i nytt skolebygg, noe som vil kunne øke trivselen og styrke arbeids- og læringsmiljøet. Det synes å være et bra samarbeidsklima mellom ledelsen og tillitsvalgte for ansatte. Drøftingsmøtene fungerer formelt greit med innkalling/saksliste/referat, de tillitsvalgte blir involvert og det er uproblematisk å være uenige. Det bør imidlertid jobbes videre med kommunikasjon, informasjonsflyt og system for oppfølgning når det gjelder samhandling ledelse og ansatte. Skolen gjennomførte en bedriftshelseundersøkelse i mars. Det kom der fram en del om interne forhold og relasjoner til nærmeste leder som må følges opp. Det er viktig at relasjonsledelse reflekteres på alle nivå. De tillitsvalgte beskrev det slik at det er mye trivsel og mye frustrasjon ved skolen og arbeid med arbeidsmiljø må ha fokus i tiden fremover.
Ver.0.00 Side: 8 av 9 5. Videre oppfølging 5.1 Videreutvikling av et helhetlig planverk og delingskultur Ledelsen har satt i gang en prosess internt med involvering av alle ansatte for å utvikle en virksomhetsplan. Utviklingsmålene for utdanningsavdelingen er lagt inn, noe som kan bidra til at skoleeier og skolen jobber sammen mot felles mål. Skolen må sikre at planverket henger sammen og følges opp på en god måte. I likhet med andre videregående skoler må videregående skole videreutvikle den analytiske kompetansen. Skolen er kommet kommet godt i gang i bruk av PULS og har et godt utgangspunkt for å ha et større fokus på resultater, videreutvikle en delingskultur og møteformer som er innrettet mot kunnskapsutvikling hos hele personalet og ledelsen. Skolen må ha oppmerksomhet på egne resultater og hva som er med på å styrke elevenes læring og læringsresultat. 5.2 Organisasjon og ledelse Det er viktig at skolene er hensiktsmessig organisert, og at ansvarsfordelingen er tydelig på alle nivå. Ledelsen bes om å vurdere forbedringspunkt knyttet til rollene på ulike organisasjonsnivå i skolen. Tydeliggjøring av arbeidsoppgaver, ansvar og myndighet kan bedre forståelsen for ulike roller og bidra til økt samhandling internt. Ledelsen må jobbe videre med å utvikle ledergruppen og arbeidsmiljøet i «nyskolen» og bes vurdere om de trenger ekstern bistand til dette. 5.3 Fagsamarbeid, faglige nettverk og bruk av PULS Ledelsen bes videreutvikle fagsamarbeid og faglige nettverk, både internt og i forhold til grunnskolen. Dette kan styrke læringsarbeidet i klasserommet. Hvordan vet skolen at den gir god opplæring for alle? Hvordan kan skolen sikre god opplæring for alle elevene? Er organiseringen med svake elever i samme gruppe hensiktsmessig? Slike spørsmål må settes på dagsorden i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Skolen bes om å bruke informasjonen som ligger i PULS til å sammenlikne resultater over tid og analysere og reflektere over utviklingen ved skolen/i klassene. Hvilke tiltak må settes inn der det er store utfordringer? Hvordan kan ledelsen og lærerne sammen styrke læringsmiljøet? 5. 4 Timetelling Skolen må følge opp det system som er satt for å dokumentere at elevene får det timeantall de har krav på. Skolen må se på det store negative avviket med hensyn til gjennomførte timer på MAT 1005. Elevene skulle hatt ekstra timer her siden de har mistet 10% av timene. Programfagene på MK føres ikke, og alle timer er ikke lagt ut.
Ver.0.00 Side: 9 av 9 5.5 Prosjekt til fordypning ( PTF) Skolen bes se på om de kan ha en ennå mer systematisk oppfølgning av faget og at dette sees i sammenheng med prosjekt fagopplæring. 5.6 Avsluttende merknader videregående skole er i gang med å få på plass overordnede styringsdokumenter. Med nye lokaler kan skolen få et løft når det gjelder det pedagogisk utviklingsarbeidet og samhandling internt. Ledelsen må være tydelig på felles mål og forpliktelser på alle nivå og ha fokus på arbeidsmiljø relasjonsledelse. Skolen må jobbe for å nærme seg de mål som er satt for videregående opplæring i Nordland. Det vesentlige er å ha kontinuerlig oppmerksomhet på klasserommet /læringssituasjonen, samt systematisk oppfølging og veiledning som kan styrke læringsmiljøet ved skolen. Hva skjer i fag hvor man får gode resultater? Hvordan bruke suksesshistorier til å løfte andre fag? Interne referanser Eksterne referanser