SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/00186-20 Arkivkode. --- Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 18/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 59/13 2. gangsbehandling av Områdeplan for Neslandsvatn sentrum Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan og bygningsloven 12-12 vedtas områdereguleringsplan for Neslandsvatn sentrum med følgende endringer: Tilrettelegging for HC- parkering i område blokkbebyggelse. Det settes krav til rekkefølgebestemmelser med hensyn til automatisk fredede kulturminner. Kulturminneloven 25. Følger T-1490. Byggegrensen inn på jernbanens område fjernes. Jernbaneverket: arealet på og ved Kragerølinjen fra eksisterende veibru sør for jernbanesporområdet og videre, kan ikke fjernes før jernbaneverket har utarbeidet en plan for avhendingen av arealet og rivingen av jernbaneinfrastrukturen. Forslaget fra jernbaneverket tas inn i bestemmelsene med unntak av planen for avhending av arealet. NVE: det legges inn en hensynssone langs Neslandsvatn Vedlegg Forslag til områderegulering for Neslandsvatn Sentrum med planbeskrivelse og bestemmelser, Plankart, datert 10.09.2013 Vurdering av innkomne høringsuttalelse,r med kommentarer fra Planhuset AS Faun Naturforvaltning salamander vandring Referanser i saken Plan og bygningsloven kap. 12 Områderegulering pbl 12-2 1
Bakgrunn Planhuset AS er engasjert av Drangedal Kommune til å utarbeide en områderegulering for Neslandsvatn sentrum i Drangedal Kommune. Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for en videre utvikling av Neslandsvatn Sentrum. Hele 1. gangsbehandling av planforslaget siteres i sin helhet under: S Planhuset er engasjert av Drangedal Kommune for å utarbeide reguleringsplanforslag for Neslandsvatn sentrum. Reguleringsarbeidet har foregått over lang tid med en omfattende prosess med ad hoc gruppe for utarbeiding av utviklingsplan og deretter oppstart av reguleringsarbeidet. Planforslaget vil være i hht. kommuneplanen i forhold til nye og eksisterende områder for boligbebyggelse og offentlig bebyggelse. Dette planforslaget omfatter en rekke eksisterende reguleringsplaner idet dette dreier seg om arealer som avgrenses av Neslandsvannet i sør, Lundtveitelva og jernbaneområdet i vest, nytt boligområde ved Bikkjehola i nord og mot eksisterende vanntårn i øst. Reguleringsplanforslaget innebærer nye boligfelt, utvidelse av boligfelter, nye forretningsområder, gang og sykkelveg, veg traseer, offentlige bygg, jernbane og øvrige areal m.m. Vurdering Reguleringsplanforslaget er gjennomarbeidet i hht. beskrivelsen som følger planen og som samsvarer med kommuneplanen. Vurdering av planens innhold: Planområdet vurderes greit i forhold til planfaglige vurderinger, både naturgrunnlag, estetikk, lokaliseringsfaktorer som skole/barnehage, kollektivtilbud og friluftsområder. Det er i planforslaget hatt til hensikt å utvikle en god steds- og senterstruktur med fortetting av tidligere regulert boligområder. Det er vurdert behov for rekkefølgekrav for vesentlig infrastruktur. Landbruksforvaltningen i kommunen vurderer at utvidelsen av arealet i reguleringsplanen er av viktig samfunnsmessig betydning. Arealet som vil bli båndlagt til andre formål enn LNF, er skog med middels til låg bonitet. Landbruksforvaltningen har ellers ingen vesentlig merknader til planen. Miljømessige forhold har heller ingen vesentlige faktorer som tilsier at området ikke bør utnyttes slik som planforslaget framstår. Det er foretatt registrering av kulturminner som er innarbeidet i planforslaget. Samfunnssikkerhet og beredsskap er vurdert å ta hensyn til naturbasert sårbarhet som ras/skred, flom og radon. Virksomhetsbasert sårbarhet er vurdert enkelte områder for lagring av farlige stoffer og elektromagnetiske felt fra kraftledninger. Infrastruktur i forhold til vei og jernbane. Leke- og oppholdsarealer er vurdert i forhold til barn og unges, fuksjonshemmedes og eldres interesser. Dette er også gjennomgått i forhold til universell utforming. Med hensyn til veg- og vegtekniske forhold er det gjort vesentlige vurderinger i forhold til utforming og realiserbare løsninger. Det er vurdert og brukt mye ressurser på å komme fram til det veisystem som foreligger. Veisystemet vurderes å være opptimalt i forhold til teknisk løsning og kostnader for opparbeidelse. Trafikkplan/vegutforming, forhold rundt kollektivtrafikk med universell utforming og trafikksikkerhet knyttet til alle ulike formål er vurdert i planarbeidet. Konklusjon Rådmannen mener at reguleringsplanforslaget skal legges ut til offentlig ettersyn. 2
Vedtak i Formannskapet - 25.11.2011: Formannskapet legger forslag til reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Neslandsvatn sentrum ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan og bygningsloven 12- Sitat slutt. Saksfremstilling I høringsperioden kom det inn 12 innspill og innsigelser. Administrasjonen har engasjert Planhuset AS til å lage en oversikt og vurdering av innkomne merknader med innspill: 1. Fylkesmannen i Telemark: Fylkesmannens miljøvernavdeling rettet innsigelse til planforslaget på bakgrunn av Salamander vandring på gnr 24, bnr 54 og gnr 24, bnr 71. en aktuell løsning er at adkomst til gnr 24, bnr 54 løses gjennom eksisterende adkomst, og at byggegrensen på gnr 24, bnr 71 endres. Dersom konkrete undersøkelser av dammen utført av fagpersoner med aktuell ekspertise viser at denne sannsynligvis ikke har betydning for truede/sårbare arter (deriblant stor salamander) og ikke kan karakteriseres som naturtype dam med verdi A eller B, frafalles innsigelsen. 2. Administrasjonens Kommentar: Faun naturforvaltning AS undersøkte lokaliteten 20 juni 2013. det ble observert noe vannlevende insekt, men i små mengder. Det ble ikke observert libeller. Dammen virket ikke spesielt artsrik, og med dens korte historie som naturlig dam anses den ikke å ha spesielt høy verdi, men som eneste dam i nærområdet, og den funn av småsalamander gis den allikevel status som naturtype, med verdi C. På bakgrunn av denne undersøkelsen og at dammen har fått status som naturtype, med verdi C. Frafaller Fylkesmannen innsigelsen. Forurensning: Fylkesmannen er kjent med at Neslandsvatn i forbindelse med arbeidet i Vannområde Kragerøvassdraget er karakterisert slik at det er risiko for å ikke nå god vannstatus i 2020. De kjenner også til at renseanlegget over flere år ikke tilfredsstiller rensekravene fordi det inn mye fremmedvann i ledningsnettet. Dessuten er de gjort kjent med at det er et betydelig antall boliger som har separate avløpsanlegg og flere som har direkte utslipp til vassdrag. I vassdraget fra Neslandsvatn og opp Lona til Lontveittjenna er det sterk begroing. Slik Fylkesmannen forstår opplysningene de har fått, er det også i dette området og oppstrøms betydelig utslipp av urenset og til dels dårlig renset avløpsvann fra bebyggelsen. Fylkesmannen vil på denne bakgrunn fraråde at det legges opp til ny utbygging før eksisterende bebyggelse er knyttet til det kommunale nettet og det er gjennomført utbedringer på nettet slik at renseanlegget ikke tilføres store mengder overvann. Administrasjonens kommentar: Det er i 2012-2013 bygd nytt Vannbehandlingsanlegg. Detaljregulering for området med sikringssoner, 3
der vannbehandlingsanlegget ligger, skal legges ut til offentlig høring ca 1 september. Når det gjelder Radon, er dette lagt inn i TEK 10. da trenger det ikke ligge som eget punkt i reguleringsbestemmelsene. 3. Jernbaneverket: a) Jernbaneverket kommenterer byggegrense langs jernbanen. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): Byggegrensen inn på jernbanens område har slik jernbaneverket påpeker, ingen hensikt og fjernes. b) Byggegrense i boligområde. Eksisterende boliger har avstand fra ca 9-20 meter fra nærmeste spors midtlinje. Det er fremmet innsigelse til planen dersom det ikke innføres byggegrense på 30 meter. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): Det er 2 bolighus som ligger innenfor senter av hovedspor på jernbanen. Det er ikke detaljopplysninger i kartverket på sidespor om dette finnes inntil boligene. Dersom det er snakk om gjennomgående spor ser vi 2 boliger ligger innenfor denne grensen. Dette er eksisterende boliger som eventuelt må eksproprieres dersom formålet skal endres. En avskjæring med byggegrense vil kreve erstatning og vil ha samme innvirkning for boligene som endring av formål. Arealbruken krever da en nærmere vurdering med hensyn til innløsning av eiendommene som ligger for nært i henhold til krav fra Jernbaneverket. c) Nytt forretningsområde: jernbaneverket ønsker arealet avsatt til jernbaneformål. Det fremmes innsigelse til planen dersom arealformålet ikke endres. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): Det oppfattes som positivt at jernbaneverket ønsker å bruke Neslandsvatn som driftsområde for jernbane. Jernbaneverket har ikke kommet med noen innspill om dette ved varsling om oppstart og planlegger har selvfølgelig ikke vurdert deler av den gamle kragerøbanen som aktuelt for jernbanedrift. Det er da litt seint å komme med innspill om dette så sent i planprosessen og da med krav om innsigelse. Det er kommunen som bestemmer arealbruken av et område og det må stilles spørsmål ved om jernbaneverket kan fremme innsigelse for bruk til annet formål. På den annen side oppfattes det som positivt med drift på Neslandsvatn og konkrete forslag må på bordet fra Jernbaneverket. Administrasjonens kommentar: Kommunen stiller seg positiv til at jernbaneverket ønsker å lage en plan for riving av jernbanestrukturen. Jernbaneverket bør be om et oppstartsmøte med kommunen for å lage en plan for avhending av arealet. Når det gjelder riving av jernbanesvillene er dette en forurensningssak der forurensningsloven med forskrifter kommer inn. d) Når det gjelder reguleringsbestemmelsene ønsker Jernbaneverket at det legges inn følgende bestemmelse i planen: Arealet på og ved 4
kragerølinjen fra eksisterende veibru sør for jernbanesporområdet og videre kan ikke fjernes før Jernbaneverket har utarbeidet plan for avhendingen av arealet og rivningen av jernbaneinfrastrukturen. Administrasjonens kommenetar. Riving av jernbanesviller er en forurensningssak i henhold til forurensningsloven. Det settes ikke inn en bestemmelse i planen angående riving av jernbanesviller. e) Jernbaneverket anmoder om utviding av planområdet til å omfatte Lundtveitgrenda. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): Kommunen valgte ikke å ta dette med i planen etter vurderinger i forkant av planarbeidet. Argumentasjonen for saken er beskrevet noe i planbeskrivelsen f) Jernbaneverket savner en ROS analyse (Risiko og sårbarhets analyse). Kommentar Planlegger (Planhuset AS): Dette ligger i planen og må være oversett. 4. Telemark Fylkeskommune: a)i svarbrev av 10.01.2012 anbefaler Telemark Fylkeskommune at det tas inn i bestemmelsene om saksbehandling etter plan og bygningsloven: ved all saksbehandling etter PBL skal oppdatert datasett med kulturminner lastes ned fra Askeladden eller Norge Digitalt for å sikre at hensynet til kulturminner ivaretas. Tiltak etter pbl. 20-1, 20-2, og 20-3 bokstav c og e på bygninger reist før 1850 skal sendes regionale kulturminneforvaltning til uttale før vedtak fattes. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): kulturminneloven 25 har helt klar tekst om dette forhold og det er derfor ingen grunn til å ta dette spesielt inn i reguleringsbestemmelsene. prinsipielt sett skal det ikke tas inn lovbestemte bestemmelser i reguleringsplan (veileder T- 1490, 6.2 Rammer for bestemmelsens innhold og utforming.) b) det anbefales videre ar det angis maksimal byggehøyde i stedet for å vise til pbl bestemmelser. Kommentar Planlegger (Planhuset AS). Det er her meningen at det ikke skal settes restriksjoner utover pbl bestemmelser og det riktige er å ta ut denne bestemmelsen. Dersom man ønsker mindre eller større høyder enn det pbl tillater må det inn begrensninger. Dette har ikke vært ønske fra planlegger. c) Tilrettelegging for HC-parkering i området blokkbebyggelse. 5. Kommentar Planlegger (Planhuset AS). Dette er greie innspill som kan innarbeides i planen. Det er allerede åpning for gangsti i friluftsområder, 5
men det kan settes krav til universal utforming. Planlegger foreslår en endring på disse punktene. Norges handikapforbund er opptatt av universell utforming og er positive til planforslaget slik det foreligger. d) Hensyn til automatisk freda kulturminner. Av e-poster oppfatter Planlegger at det er ønskelig med en utsetting av graving av kullgroper. Det er da foreslått rekkefølgekrav som bør inn i bestemmelsene. Planlegger foreslår en endring av bestemmelsene. 6. Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) NVE anbefaler at flomutsatte områder vises som hensynssoner. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): Det er videreført en byggehøyde på kote 71,50 fra tidligere plan med Sagodden. Det er ikke funnet noe spesielt grunnlag for at Neslandsvatn er flomutsatt og det er ikke ny bebyggelse inntil vannet. Administrasjonens kommentar: Det legges inn en hensynssone langs Neslandsvatn. 7. Statens Vegvesen: Det pekes på siktlinjer i kryss og avkjøringer, samt at punktet i reguleringsbestemmelsene om at garasje inntil 50 m 2 kan ligge 5/2,5 m fra regulert vegkant ikke skal gjelde langs fylkesveg H- 265. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): Siktlinjer er inntegnet i kryss og avkjørsler, men dårlig leselig på kartet. Det må sjekkes opp i at dette blir påført kartet med tekst og riktig i forhold til kjørebane. Ellers er plassering av garasje ikke aktuelt inntil fylkesveien. Plan og bestemmelser må rettes i henhold til vegvesenets merknader. 8. Norges Handikap forbund: Handikapforbundet er opptatt av universell utforming og er positive til planforslaget slik det foreligger. 9. Arvid Lenes: Det fremkommer en del generelle merknader og ønsker om badestrand, forretningsområde, veisystem, brannberedskap og turløper som det vesentlige. Administrasjonens kommentar: I planforslaget som foreligger er disse forhold tilrettelagt så langt det er mulig. 10. Jon A Nesland, Liv Kari Nesland og Oddvar Gare: De påpeker at et areal som ikke er med i planen burde vært med av hensyn til vegvedlikehold og skoleveg. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): det er redegjort for avgrensningen i planen. Dersom området hadde vært med i planen måtte denne i så fall vært regulert til offentlig eid veggrunn. 6
11. Jon Strand Nesland: Jon Strand var med i ad-hoc gruppa for Neslandsvatn og har en del kommentarer i forhold til de målsettinger som var satt. Merknaden er fra Jon Strand Nesland som privatperson i denne sammenheng. Merknadene gjelder vegføringen og vi kommenterer følgende sitat: en reguleringsplan bør være fremtidsretta og i tråd med hva lokalbefolkningen ønsker seg. Sitat slutt: Kommentar Planlegger (Planhuset AS): det har vært mye fagkompetanse inne for å finne en god vegløsning for Neslandsvatn Sentrum ved planarbeidet. Vi oppfatter, som Nesland skriver, at en stor del av lokalbefolkningen hadde ønske om en annen vegløsning. Planforslaget har vært en vanskelig løsning for å ivareta krav til veiutforming, kryssløsninger og trafikksikkerhet. Det er vurdert rundkjøringer og mange mulige løsninger i en relativt tidlig fase av planarbeidet. Det vises i denne sammenheng til beskrivelsen rundt disse forhold. Et viktig moment i plansammenheng har vært å lage en plan som er framtidsrettet, men samtidig gjennomførbar. Det foreligger ingen planer for ombygging av fylkesveien på Neslandsvatn og det er antatt at dette ikke vil skje på flere tiår. Reguleringsplanen vil ikke gi adgang til ekspropriasjon dersom dette ikke er vedtatt før det har gått 10 år fra plangodkjenning. Planen må altså kunne gjennomføres innen rimelig tid. Planleggere har vært opptatt av at det skal være åpning for for en fremtidsrettet løsning i planen. Utfordringen har da vært å se på mulighetene for en annen fremtidig løsning i området. Planen har mye av samferdselsareal i sentrum og vi tror det vil være mulig å omregulere dette arealet når en ny veg en gang kan bli planlagt. 12. Gunnar Aadne Solbakken: Solbakken benytter terminologien innsigelse til planen. Han ønsker en omregulering av område for skole og offentlige formål. Solbakken ønsker heller ikke annen arealbruk på sin tomt en boligformål. Arealet tilhørende solbakken er på 8,3 daa boligformål og 3,7 daa til friluftsområde. Det er bare en bolig på tomten. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): tomten til Solbakken er tidligere bare regulert på det arealet som er offentlig formål. Øvrige del av tomten ligger i uregulert område og er således i utgangspunktet LNF-områd. Tomten er ikke utnyttet slik den ligger, men det er åpnet for muligheter med arealet avsatt til bolig. Areal avsatt til friluftsområde er stort sett en fjelltopp som har kraftlinje og er vurdert som lite egnet til bygging. Arealet bør være en god avgrensing og gir et lite pusterom med grønt i området. Areal til offentlig formål følger eksisterende plan og har ikke vært gjenstand for endringer. 7
13. Miljørettet Helsevern i Grenland: a) Innspill til planforslaget. Miljørettet helsevern i Grenland anser at universel utforming, radon, vann, avløp, renovasjon samt lekeareal for barn og unge er godt ivaretatt i planforslaget. b) Blandede formål. Miljørettet helsevern er opptatt av støy og forurensning ved blandede formål. Man ønsker også krav om hvilke virksomheter som kan etableres. c) Støy. Det anbefales at veileder for støy T 1442 legges til grunn. d) Ballbinge: det påpekes noen forhold rundt eventuell etablering av ballbinge. e) Miljøvennlig energi er tidligere kommentert. f) Elektromagnetisk felt oppfattes som en generell anbefaling. Kommentar Planlegger (Planhuset AS) pkt b): Det vil være teknisk forskrift som stiller krav til støy for bygg. Innendørs og utendørs støy. Det er ikke vurdert at det skal settes andre krav enn det som fremgår av forskriftene. Det er ikke anledning til å gripe inn i hvilke virksomhet som kan etableres uten at dette er klart definert med hensyn til miljømessige forhold. Planlegger ser poenget til Miljørettet helsevern, men har ikke noe forslag til utforming av bestemmelser. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): pkt c): Det er først og fremst jernbanen som er støykilde i det aktuelle området. For nye byggeområder ligger man utenfor 30 meters sonen til jernbanen. Vi er usikre på hva som kan tas inn av bestemmelser i forhold til støy fra jernbanen. Konsekvensene av at T 1442 skal tas inn i bestemmelsene er uklare. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): pkt d) deler av høyspentlinjen må legges som kabel i bakken ved utbygging. For øvrig bør linjene legges i bakken så snart de er modne for utskiftinger. 14. Leif E Haugland og Lennart Skoglund: De er opptatt av at Lundtveit området ikke er med i planen. Det referesres til rammeplan for Neslandsvatn. I hovedsak oppfattes det at det er kloakkutslipp som er bekymringen i området. Kommentar Planlegger (Planhuset AS): planen for avløpsløsning er ikke avhengig av reguleringsplanen. Utslipp er styrt av forurensningsloven. Vi går ikke mer inn på denne problematikken her i denne saken. Fylkesmannens miljøvernavdeling rettet innsigelse til planforslaget på bakgrunn av salamander vandring. Dersom konkrete undersøkelser av dammen ble utført av fagpersoner med aktuell ekspertise og dammen fikk status med verdi C ville Fylkesmannen frafalle innsigelsen. Undersøkelsen ble utført av FAUN i juni 2013. Dammen har fått naturtype, med verdi C. Fylkesmannen frafaller dermed innsigelsen. 8
På bakgrunn av innspill fra berørte og øvrige myndigheter kan områderegulering for Neslandsvatn godkjennes med følgende endringer/tillegg i bestemmelser og plankart: Tilrettelegging for HC- parkering i område blokkbebyggelse. Det settes krav til rekkefølgebestemmelser med hensyn til automatisk fredede kulturminner. Kulturminneloven 25. Følger T-1490. Byggegrensen inn på jernbanens område fjernes. Jernbaneverket: arealet på og ved Kragerølinjen fra eksisterende veibru sør for jernbanesporområdet og videre, kan ikke fjernes før jernbaneverket har utarbeidet en plan for avhendingen av arealet og rivingen av jernbaneinfrastrukturen. Forslaget fra jernbaneverket tas inn i bestemmelsene med unntak av planen for avhending av arealet. NVE: det legges inn en hensynssone langs Neslandsvatn Rådmannens vurdering Arbeidet med områderegulering for Neslandsvatn har vært en lang prosess med mye fagkompetanse. Rådmannen mener det ikke skal settes restriksjoner på høydebegrensninger utover det plan og bygningsloven tillater. Det er kun dersom man ønsker mindre eller større høyder en det Pbl tillater at det må inn i bestemmelsene høydebegrensninger. Foreslåtte endringer skal inn i plankart og bestemmelser. Konklusjon På bakgrunn av at Fylkesmannen har trukket innsigelsen og foreslåtte endringer legges inn i bestemmelsene og plankartet, bør områdereguleringsplan for Neslandsvatn godkjennes med hjemmel i plan og bygningsloven 12-12. Stedsutviklingkomite har behandlet saken i møte 24.09.2013 sak 18/13 Møtebehandling Det fremkom ingen andre forslag til vedtak. Votering Enstemmig som innstilling. Vedtak Med hjemmel i plan og bygningsloven 12-12 vedtas områdereguleringsplan for Neslandsvatn sentrum med følgende endringer: Tilrettelegging for HC- parkering i område blokkbebyggelse. Det settes krav til rekkefølgebestemmelser med hensyn til automatisk fredede kulturminner. Kulturminneloven 25. Følger T-1490. Byggegrensen inn på jernbanens område fjernes. Jernbaneverket: arealet på og ved Kragerølinjen fra eksisterende veibru sør for jernbanesporområdet og videre, kan ikke fjernes før jernbaneverket har 9
utarbeidet en plan for avhendingen av arealet og rivingen av jernbaneinfrastrukturen. Forslaget fra jernbaneverket tas inn i bestemmelsene med unntak av planen for avhending av arealet. NVE: det legges inn en hensynssone langs Neslandsvatn Kommunestyret har behandlet saken i møte 24.10.2013 sak 59/13 Møtebehandling i kommunestyret 24.10.2013 Magnus Straume satte på vegne av AP/SV fram flg. tilleggsforslag: Nytt avsnitt: Under henvisning til at Kragerøbanen ble nedlagt nyttårsaften 1988 ber kommunestyret om at rådmannen innen 1. desember 2013 kontakter Jerbaneverket og krever, under henvisning til Forurensingsloven 28 og 37, jernbanesvillene på Kragerøbanen fjernet. Kommunestyret ber rådmannen ta de nødvendige initiativ for å få fjernet forurensinga i Lona. Votering Stedsutviklingskomiteens innstilling med Magnus Straumes tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak Med hjemmel i plan og bygningsloven 12-12 vedtas områdereguleringsplan for Neslandsvatn sentrum med følgende endringer: Tilrettelegging for HC- parkering i område blokkbebyggelse. Det settes krav til rekkefølgebestemmelser med hensyn til automatisk fredede kulturminner. Kulturminneloven 25. Følger T-1490. Byggegrensen inn på jernbanens område fjernes. Jernbaneverket: arealet på og ved Kragerølinjen fra eksisterende veibru sør for jernbanesporområdet og videre, kan ikke fjernes før jernbaneverket har utarbeidet en plan for avhendingen av arealet og rivingen av jernbaneinfrastrukturen. Forslaget fra jernbaneverket tas inn i bestemmelsene med unntak av planen for avhending av arealet. NVE: det legges inn en hensynssone langs Neslandsvatn Under henvisning til at Kragerøbanen ble nedlagt nyttårsaften 1988 ber kommunestyret om at rådmannen innen 1. desember 2013 kontakter Jerbaneverket og krever, under henvisning til Forurensingsloven 28 og 37, jernbanesvillene på Kragerøbanen fjernet. Kommunestyret ber rådmannen ta de nødvendige initiativ for å få fjernet forurensinga i Lona. 10
RETT UTSKRIFT DATO 25.oktober.2013 11