Kreativ og bærekraftig stedsutvikling. Attraktive og bærekraftige bomiljø. Stedsutvikling og bomiljø/bymiljø. De røde trådene på regionalt nivå.



Like dokumenter
Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Stedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark

BYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Bosetting. Utvikling

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE


Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Telemarkskanalen som regionalpark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE FYLKESDELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR I TELEMARK

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Mykje for pengane? Fylkeskommunal erfaring fra rf virkemiddelbruk til prosjektarbeid med bærekraftige og attraktive byer og bygdebyer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Kommunalt plansystem og medvirkning

Status belønningsavtale og Bypakke Grenland

Innbyggerundersøkelse i Nome

Kvalitet i bygde omgivelser

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon og Telemark

nærmiljøet - to sider av samme sak

MAN MADE. Arkitekturdagen 2010 TOMORROW. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Fylkesplan for Nordland

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Sauherad kommune. Frukthovedstaden. Økologisk bolyst - Gvarv

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Kollektivtransporten i

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

AGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

Felles areal- og transportstrategi. Arbeidsverksted arealbruk 15. Mars 2018

Felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen

Attraksjonskraft og identitet Hva sier forskerne om temaet? v/ 8 Knut Vareide, Telemarksforsking

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt universell utforming. Aktivitetsrapport 2012 Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune

Informasjon fra Fylkesmannen

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Knutepunkt i Telemark standard og hierarki

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Bø kommune. Interkommunale samarbeid kommunene Lifjell rundt. Regionrådssamarbeid Midt-Telemarkrådet 27. Midt-Telemark PPT 28 - Sauherad

Regional og kommunal planstrategi

SAKSFRAMLEGG STRATEGI FOR AUKA MILJØVENNLEG PERSONTRANSPORT I GRENLAND

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Regional planstrategi for Hedmark

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

BYSTRATEGI GRENLAND - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

ERFARINGER MED PLANVIRKEMIDLENE VI HAR

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Næringsutvikling på Notodden

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Kva er (Midt-)Telemark? Kva er Telemark Kva kan dette brukast til? telemarksforsking.no 3. Solveig Svardal. Assosiasjonar og flyttemotiv

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Telefonliste til kommunene-hvor STHF kan henvende seg. Vedlegg 1 til Delavtale inn og utskrivning

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Transkript:

Kreativ og bærekraftig stedsutvikling Attraktive og bærekraftige bomiljø Stedsutvikling og bomiljø/bymiljø. De røde trådene på regionalt nivå.

Telemark skal være attraktivt som bosted, arbeidssted, etableringssted, ferie- og fritidssted

Befolkningsendring Byer og tettsteders rolle som motorer i regional utvikling

anmtall personer Befolkningsutvikling Synkende fødselsoverskudd Flytting og livsstilflytting 3000 2500 2000 1500 1000 500 Antall levendefødte 1951-2001 i Telemark Antall levendefødte 0 1951 1956 1961 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 Nettoflytting til kommuner i Telemark 1995-2000 2000 1000 0-1000 -2000 0-10 10-20 21-30 31-40 41-50 51-99 Årsklasser

Temaområder for regional planstrategi Kunnskap, nyskaping og næringsutvikling Klima og miljø Attraksjonskraft og livskvalitet Infrastruktur og transport

Senterstrukturen i Telemark -flerkjernestruktur i Vest- Telemark og -senterhierarki for øvrig i fylket

Prosessretta arbeid eks. Fjell-Telemark

Prosessretta arbeid modell for utviklingsarbeid Virksomhetsområder Arena, metodeutvikling og tiltaksretta arbeid Det gode bosted Regionens flerkjernestruktur, med ulike størrelser og funksjoner på sentra, skal gjenspeile regionens og stedets kvaliteter, utfylle hverandre og sammen gjøre området attraktivt som bosted, arbeidssted, etableringssted og ferie- og fritidssted Stedsutvikling Områdetiltak Nærmiljøtiltak Nettverk på næringstiltak kulturaktiviteter innbyggerne som ressurs Mobilisering, plan- og tiltaksarbeid, ideutveksling, samlinger, veiledning Mobilisering, plan- og tiltaksarbeid, ideutveksling, profilering, samlinger, arena for kreativitet, uformelle nettverk Infrastruktur Enkelte tilbud/tjenester oppfattes som så grunnleggende at de er med å skape nødvendig trygghet i en region. Denne infrastrukturen skal også ha regionens kvaliteter og vise til muligheter for videreutvikling Stedstilknytta skole Kreativ omsorg Næringsmiljø/-hager Kreativ eiendomsutvikling IKT Kollektivtransport Veiutbedringer Stedstilknytning og kreative løsninger knytta til regionen eller stedet styrker tilbud og gir brukerne og ansatte mer innhold Mobilisere, plan- og tiltaksarbeid, ideutveksling og nettverk for stadig utvikling

Aktivitet basert på rammene for de to satsingsområdene 2009 Kreativ og bærekraftig stedsutvikling 1.000.000 Seljord og sogene, egen sak 500.000 Vrådal 500.000 Langesund (kystkultur) 200.000 Kragerø (kystkultur) 200.000 Rauland (fjellsatsing) 100.000 Attraktive og bærekraftige bomiljø 750.000 Levende Skien/Mosaikk, bomiljø i by 300.000 Attraktive, bærekraftige bomiljø i MT 300.000 Prøveboliger i Vest-Telemark 150.000 Bomiljø og verdensarv, Rjukan (2008) 250.000

BTV stedsutvikling forsterker gode prosesser i kommunene med nettverksarena for læring og formidling

Stedsutviklingarbeid i TFK BTVstedsutvikling seminarer Regionale utviklingsmidler mm Fjell, vann, kyst, sogeland osv Veiledning Prosjektdeltakelse

BTV stedsutvikling: Byforvandling og estetikkdag i Skien 2007

Felles mål i Grenland: reduserte CO 2 utslipp - med en tett og effektiv by! Grenland er innen 2020 et nasjonalt ledende byområde med 30 % reduksjon i klimautslipp fra transportsektoren. Transportutviklingen i Grenland er innen 2020 gjennomført i henhold til konseptet som velges i KVU Arealutviklingen i Grenland fram mot 2020 har en høy arealeffektivitet innenfor bybåndet

Forpliktende regionalt samarbeid Samarbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå Intensjonsavtale 2008, vedtak om samarbeid 2009-2012 Systematisk arbeid fra mål til gjennomføring Politisk styringsgruppe administrative temagrupper: Arealbruk Bilbruk Kollektiv Gange/sykkel

Arealbruk hva betyr det for Langesund? Fortetting med kvalitet - hensyn til kulturmiljø Mix av funksjoner med korte avstander Gode møteplasser - levende byrom og attraktivt bomiljø Grønn- og blå struktur

planarbeid Stedsutviklingsprosessen i Langesund Analyse: beskrive/registrere, temaanalyser, samla konklusjon Prioritering av satsingsområder tematisk og geografisk Visjoner og mål Alternative plangrep og strategier Vedtatt reguleringsplan for sentrum og strategier for gjennomføring (tiltaksplan) Evaluere/revidere og videreutvikle

PROSJEKTPLAN FOR Kreativ og bærekraftig stedsutvikling i Langesund Prosjektansvarlig: Virksomhet Samfunnsutvikling Prosjektleder: Kjell Sverre Rogn Bamble kommune

Rauland og land art

ATTRAKTIVE OG BÆREKRAFTIGE BOMILJØ I TELEMARK Rehabilitering og istandsetting i bevaringsverdige byområder på Rjukan Flekkebyen Jernbanegata

Fra arkitektkonkurranse til møteplass

Porsgrunn kommune Jubel i Porsgrunn

Framtidsverksted for Midt-Telemark 2050 MT-rapport og eks Gvarv Framtidsverksted for Midt-Telemark 2050 Økologisk Tett Økologisk Tett Nært Nært Nyskapende Særpregede steder Nyskapende Særpregede steder

Hovedsatsingsområder Arealbruk og transport Grønn boligutvikling Liv i og mellom husa

Tettsteds- og boligutvikling Eksempler på tiltak Utvikle veileder for grønn fortetting Utvikling av felles regional boligutviklingsplan Utvikling av byggeskikkveileder for regionen PILOTprosjekt for nye smarte fleksible boliger for Midt-Telemark PILOTprosjekt for alternative boformer på tun og gårdsbruk Ny bruk av fraflytta hus i sentra Nye modeller for økologiske boligområder: Etablering av Økolandsby i Sauherad Etablering av Grønt bustadfelt

Ulefoss torgplass

Vrådal og kreativ stedsutvikling

Prøvebolig Øyfjell

Åmot har fått KID midler med fokus på ungdom, hatt arkitektkonkurranse der Et ikke helt tilfeldig møte med Isslottbygg vant. De kobler til stedsutvikling og bomiljø

Notodden kan koble Kunnskapsfronten, kollektivknutepunkt, regional rolle og byutvikling. Bomiljø og stedsutvikling er aktuelt på vannfronten

A ft e n p os te n, ø k o n o m i 0 5

Seljord Kommune

Seljord kommune

Kreativ workshop

Vinterlys Telemark 2009 med workshop der seks internasjonale lysdesignere og studenter lyssatte byens industrihistorie med fokus på snø, is og lys i bylandskap

Tettstedprisen Utdeling for 2008 til Lunde slusepark under viser langs kanalen, åpning av utstilling og skulptur i parken til lyn og torden altså med bulder og brak Øremerking til kunstnerisk utsmukking av møteplassen Lunde slusepark sluseskulptur for unger Kviteseid brygge mulig vann/fontene med lyssetting Kragerø - noe for unger og kystkultur, Jernbanetorget Skien lyssetting og finish rottejomfrua Notodden lyssetting Rallarparken Treungen klatrestativ med mer ved turistinfo/markedsplass Ikke avgjort 2009

Universell utforming og universell utvikling Foto: Helle Nebelong

Identitetsmerker bør brukes