Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.



Like dokumenter
Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.

Kronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger. Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tre trinn til mental styrke

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Leve med kroniske smerter

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Psykisk helse og kognisjon

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Mestring og egenomsorg

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Å forstå et hørselstap

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi

Ung på godt og vondt

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

Livskvalitet og mestring

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Avslutning og veien videre

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Angst og bekymring ved sykdom

Til deg som har opplevd krig

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Angst en alarmreaksjon (1)

Sentrerende bønn. Innledning

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Hva er demens - kjennetegn

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Ungdommers opplevelser

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Aktiviteter i dagliglivet

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Læring og mestring 2018

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Nedsatt lydtoleranse

Møte med mennesker i krise

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Velkommen til Introkurs

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Avspenning og forestillingsbilder

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Miljøarbeid i bofellesskap

Transkript:

Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.

Mange ulike tilstander kan forårsake kronisk tinnitus

Larmskade (kronisk støyskade eller impulslydskade) Aldersbetinget degenerasjon (Presbyacusis) Hørselsrelaterte genetiske syndrommer Menieres sykdom Otoskelerose Kramper i øremuskelen (tensor tympani) Trykkøkning (perilymfatisk fistel som følge av dykking) Akustikus schwannom (godartet svulst på hørselsnerven) Plutselig hørselsnedsettelse (Sudden deafness) Mellomøre betennelse Infeksjoner i hørselssystemet: meningitt Hodetraume (Commotio cerebri) Strømskader Ototoksiske påvirkninger (løsemiddel eller medikamenter) Somatiske sykdommer (hjerte-karsykdommer, autoimmune sykdommer som revmatoid artritt) Tannsykdommer

Et liv med kronisk tinnitus er preget med ulike typer og grader av invalidiserende følgeplager

Lydmessige plager: konstant og intens støy, overfølsomhet for lyd, hørselsvansker, lytte vansker Søvnvansker: urolig nattesøvn, innsovningsvansker, tidlig morgenoppvåkning Tretthet: lite overskudd, nedsatt energi, utmattelse Forskjellige symptomer på stress: hodepine, muskelspenninger, muskelsmerter Oppmerksomhetsproblemer: ukonsentrert, lett distré Opplevd minneproblemer: økende glemsomhet Forståelig frustrasjon: irritabilitet, tåler mindre og mindre Forskjellige grader av indre uro: ute av stand til å slappe av, anspenthet, rastløshet, angst symptomer Forskjellige grader av nedstemthet: utilstrekkelighet, fortvilelse, depressive symptomer Redusert fungering i hverdagen: fungerer dårlig i jobben eller privatlivet, sosial tilbaketrekning, sosial isolasjon

å høre & å lytte

Hvilke følgeplager sliter DU (mest) med?

Hvorfor blir tinnitus kronisk og plagsom?

a) Kronisk tinnitus er en total reaksjon fra hele det auditive systemet

Sneglehuset (cochlea) i det indre øret inneholder svært følsomme sanseceller (hårceller) som beveger seg i takt med lydsvingningene Tonotropisk organiseret

Måling av hjerneaktivitet

b) Flere hjerneområder er involvert ved kronisk tinnitus

Nevroradiologiske studier viser at bestemte hjerneregioner er involvert ved kronisk tinnitus (Mirz et al, 1999; Golm et. al., 2012; De Ridder et al. (2011; Vanneste et. al., 2012: Shmidt et. al., 2013) 1) Hørsels barken: Lyd - Akustisk prosessering (Heschl s gyrus) 2) Limbiske system: Emosjon - Prosessering av negative følelser som redsel & frykt som kan føre til følelsesmessige vansker (ACC, insula & parahippocampal gyrus) 3) Fremre hjernen: Kognisjon - svak styring av oppmerksomhetsprosesser (middle frontal gyrus & DLPFC)

Behandlingsprinsippene basert på nevrovitenskapelig forståelse

Behandling av lydmessige plager Håndtering av automatisert oppmerksomhet på lyden Håndtering av kognitive funksjonsproblemer Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning Mestring av stress symptomer og søvnvansker

Negativ tenkning og følelsesmessig belastning Plagsom lyd som skaper stor følelsesmessig belastning og gjør det vanskelig å snu negativ tenkning

Plagsom tinnitus kan bli en stor følelsesmessig belastning Opplevelse av kontroll tap eller mangel på kontroll: man ikke kan kontrollere lyden; at det suser hele tiden Opplevelse av frykt usikkerhet og redsel for å skulle leve med den uutholdelig og ubehagelig lyd hele tiden eller resten av livet Opplevelse av stress: lite overskudd men samme forventet krav

Negative tenkning knyttet til: Bekymringstanker Katastrofetanker Overdreven grubling

Bekymringstanker negative forventninger til fremtiden eller fremtidige hendelser ta for gitt at alt kommer til gå galt i fremtiden

Bekymringstanker ved plagsom tinnitus Jeg frykter at min tinnitus blir verre i fremtiden Jeg tenker på hvor forferdelige og ubehagelige lydene høres ut nå og frykter at tinnitus blir sterkere og sterkere i fremtiden

Katastrofetanker å forvente at det som kommer til å skje er negativt, å forvente at det kommer til å gå galt, uten å overveie andre mulige utfall

8 dominerende katastrofetanker fra Fear of Tinnitus Questionnaire (FTQ) 1 At lyden blir verre 2 3 4 5 6 7 8 At jeg må slutte å jobbe At jeg får varige søvnplager At jeg får konsentrasjonsproblemer At jeg ikke fungerer sosialt At jeg får dårligere livskvalitet At hørselen blir dårligere At jeg skal bli gal Hos 25 pasienter med tinnitus v/lms Stavanger (Nicholas & Bø, 2009)

Katastroferetanker om konsekvenser av tinnitus lyd og følgeplagene. Hver gang lyden blir sterkere, er jeg overbevist om at jeg kommer aldri til å bli kvitt tinnitus At lyden er vært stabil og uutholdelig over tid overbeviser meg at jeg aldri vil klare å bekjempe plagsom tinnitus

Overdreven grubling Er ikke i stand til å slutte å gruble om hvor forferdelig og ubehagelig lyden er Dette fører til sterkere fiksert oppmerksomhet og forlengelse av ubehaget

Grublende tanker ved plagsom tinnitus Jeg spør meg ofte hva jeg har gjort for å fortjene min tinnitus Jeg opplever at jeg er ikke i stand til å slutte å gruble om hvor forferdelig og ubehagelig lyden er

Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning

Våkner om morgenen og hører man sin forferdelig og fryktelig tinnitus

Hvilke type følelser har dere? - trist? - sint? - vondt? - redd? - fortvilet? - skuffet? - oppgitt?

Hvilke tanker har dere i forbindelse med disse følelsene?

Hva er deres negative tanker om tinnitus? - Dukker opp katastrofe tanker? - Dukker opp bekymringstanker? - Grubler dere om disse tankene?

Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning

En aksepterende holdning til trigger tanker eller negativ automatisk tankenes tilstedeværelse

Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning

Prøv å gi en «merkelapp» til dine negative tanker

Mine tanker fungerer som et flue papir fordi det fanger opp alle mine negative tanker.

Bekymringstankene mine er som en gyngestol, den gir meg noe å gjøre, men den bringer ikke meg noen steder

Jeg opplever at tankene mine presses nedover i en spiral i en negativ retning.

Negativ tankespiral Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå Det kommer alltid til å være så ille Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden

Prøv å håndtere negative «tinnitus» tanker

Lære å skille mellom tanker, følelser, kroppslige signaler og handlinger som oppstår i ulike situasjoner Situasjon Tanker, Følelser, Kroppslige reaksjoner

Rammeverket for reflekterende observasjon A: Aktiverende hendelsen - Situasjon B: Hendelsens tolkning eller oppfattelse av egne tanker - Tanker C: Konsekvensene av hendelsen forstås på denne måten Følelsesmessige, kroppslige reaksjoner og handlinger som iversettes

Registreringsskjema : Problemsituasjon Tankene dine Følelsene/ Kroppslige reaksjonene/ Handlingene

Registreringsskjema- eksempel Situasjon: Min tinnitus har blitt verre og det har vært slik en uke. Følelser/ kroppslig reaksjoner: Det er vanskelig og håpløs. Jeg er fortvilt og oppgitt. Føler meg engstelig, anspenthet og nedfor. Automatiske tanker: Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden; Det kommer alltid til å være så ille ; Det kommer til å bli verre i fremtiden ; Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå ; Jeg blir dårlig i nervene av denne lyden ; Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen.

Prøv å distansere eller skape litt avstand til negative tanker

Oppmerksomheten rettet mot til hva som skjer i det øyeblikket bygger på mindfulness-basert kognitiv terapi

Oppmerksomt nærvær: Mindfulness Her og nå oppmerksomhet på pusten Pusteankeret: Rette oppmerksomheten på pusten og holde fokus på den Her og nå oppmeksomhet på tanker Å legge merke til negative tanker uten å reagere eller engasjere seg i dem -om å observere snarere enn å reagere Å kunne la negative tanker komme og gå - la dem passere

PUSTEØVELSER Daglige, 10 min. øvelser

Sett deg godt til rette. Kjenn at du sitter godt på stolen, at føttene er godt plantet på gulvet. Lukk øynene. Begynn å fokusere på pusten. Prøv å puste med magen, og legg merke til hvordan magen går opp og ned, eller inn og ut mens kroppen din puster på egen hånd uten at du trenger å anstrenge deg. Tenk på pusten som en måte å være til stede her og nå. Hvert åndedrett hjelper deg å holde deg i nået.

Kjenn etter hva som skjer her og nå - La tankene flyte fritt-

Lukk øynene Legg nå merke til hvilke tanker som dukker opp. Uansett hvilke tanker som dukker opp, og hva de forteller deg, prøv kun å legge merke til dem og erkjenn at de er der

Kognitive funksjonsproblemer Plagsom lyd som påvirker oppmerksomhetsfunksjoner i hverdagen

«Etter som jeg har et problem for å høre pga. nedsatt hørsel, anstrenger jeg meg ekstra for å lytte. - Hukommelsen min kan fra tid til annen villede meg og jeg har lite tillitt til min hukommelse» - Men når det er i tillegg bakgrunnslyd eller støy i rommet mister jeg lett oppmerksomhet på den bestemt ting/ tema. Jeg blir fort sliten og da går det utover min oppmerksomhet generelt. - F.eks. når jeg er hjemme å prøve å følge med nyhetene på TV, og samtidig det er bråk i bakgrunnen, selv om lyden på TV var høyt nok, klarer jeg ikke å fokusere på nyhetene, mister jeg lett tråden og husker ikke hva som ble sagt.

Kognitiv tretthet I situasjoner fylt av stress og overbelastninger vil man lett oppleve kognitiv tretthet kognitivt trettbarhet over tid: tåler mindre og mindre

Nedsatt oppmerksomhets-kontroll Vansker med prospektiv hukommelse Vansker med arbeidshukommelse Vansker med selektiv oppmerksomhet

Hukommelse Retrospektiv hukommelse minne for fortidshendelser Prospektiv hukommelse minne for fremtidshendelser Ingen målbar funn knyttet til retrospektive hukommelses-vansker hos pasienter med tinnitus Nedsatt oppmerksomhet ha innvirkning på prospektive hukommelsesvansker hos pasienter med tinnitus

Vansker med prospektiv hukommelse: å huske å utføre tilsiktede handlinger i fremtiden Du bestemmer deg for å gjøre noe om et par minutter og deretter glemmer å gjøre det Du har tenkt å ta noe med deg, før du forlater et rom eller på vei ut, men minutter senere legge det bak, selv om at det er foran deg

Vansker med arbeidshukommelse: her og nå oppmerksomhet lett lar seg distrahere problemer med å gjøre mer enn en ting om gangen dersom man holder på aktiviteter eller oppgaver som krever mye konsentrasjon avledes man lett vanskelig for å holde seg til ett tema når flere snakker samtidig glemmer hva man holder på med mens man er midt oppi det

Selektiv oppmerksomhet evnen til å velge bort noe for bedre å konsentrere seg om noe annet

1) Tilrettelegge hverdagen med innlagte regelmessige pauser Satte opp og bruk en tidsplan Ta regelmessige pauser til fastsatte tider Forebygge kognitiv tretthet

2) Tilrettelegge hverdagen med gode planleggingsstrategier Lære strategier for å planlegge fremtidshendelser eller mål Redusere oppgavekompleksiteten for å oppnå mål: på store elle komplekse arbeidsoppgaver, prøv å bryte dem til mindre oppgaver eller enheter Bruk hjelpemidler for å holde orden på tiden, eller for å gi påminnelser og struktur: notatbok, kalender, mobiltelefon

3) Kunsten å si nei Flinke til å sette grenser i jobbsammenheng Flinke til å si nei i privatsammenheng Man rett og slett må velge sine kamper Bare kjøre hakk-i-plata-teknikken. Si «jeg forstår deg, men svaret mitt er fortsatt nei»

Hjelpemidler for oppmerksomhetstrening

Tinnitus-Hjelper norskutviklet dataprogram til bruk i behandlingsopplegg for pasienter med diagnose tinnitus (Nicholas & Vasstrand, 2015) Gjennom oppmerksomhetstrening, vil Tinnitus-Hjelper lære hjernen til å ignorere distraherende tinnitus, samt øke evnen til selektiv oppmerksomhet Behandling gjennomføres på Internett ved hjelp av PC eller nettbrett (ipad, e.l.) tinnitushjelper.com

Hjelper dette mot kronisk tinnitus?

Bruke lyd/ Lytte til musikk Fysisk aktivitet/trening /tur gåing Senke aktivitetsnivået/ avspenningsøvelse/unngå mye stress Mindfulness øvelser/ mentalt slappe av Bedre planlegging av hverdagen/sette genser Bruk av kognitive teknikker/snu negative tanker om tinnitus/ unngå katastrofetenkning og koble inn realistiske tanker/ legge seg med en positiv tanke Aktivt anvender oppmerksomhetsvekslingsteknikker/veksle aktivt i tankene /bevisstgjøring av selektiv oppmerksomhet/ Tinnitus-Hjelper