Landbruksmelding for Østre Toten

Landbruksmelding for Østre Toten 16.04.2013

Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 7 2 Overordnede mål for norsk landbruks og matpolitikk... 8 2.1. Matsikkerhet og selvforsyningsgrad... 8 2.2. Landbruk over hele landet... 9 2.3. Økt verdiskaping... 9 2.4. Bærekraftig landbruk... 10 3 Rammebetingelser for landbruket i Østre Toten... 11 3.1. Naturgitte forhold... 11 3.2. Økonomiske rammebetingelser... 12 3.3. Juridiske rammebetingelser... 14 4 Jordbruket i Østre Toten- utviklingstrekk og status... 15 4.1. Jordbruksareal og jordbruksforetak den største jordbrukskommunen i Oppland... 15 4.2. Planteproduksjon den største kommunen i Norge på produksjon av grønnsaker på friland... 18 4.3. Husdyrhold... 22 4.3.1. Grovfôrbasert husdyrhold...22 4.3.2. Kraftfôrbasert husdyrhold...23 4.4. Økologisk landbruk i Østre Toten... 25 4.5. Økonomi og jordbruk... 25 4.5.1. Førstehåndsverdi, inntekt og verdiskaping...25 4.5.2. Økonomiske ringvirkninger av landbruk og landbruksrelatert virksomhet...27 5 Skog- og utmarksressursene - utviklingstrekk og status... 28 5.1. Arealer og eierforhold... 28 5.2. Volumtall for skogbruket i Østre Toten kommune... 28 5.3. Avvirkning... 29 5.4. Nyplanting og suppleringsplanting... 29 5.5. Skogkulturtiltak grøfterensk, markberedning og ungskogpleie... 30 5.6. Bioenergi skogen som råstoffkilde til energi... 31 5.7. Skogens infrastruktur traktorveier og skogsbilveier... 31 5.8. Samarbeidstiltak mellom skogeierne... 32 5.9. Viltressurser... 32 5.10. Verdiskaping og sysselsetting i skogbruket i Østre Toten... 34 6 Bygdenæringer status og utvikling av nye næringer... 35 6.1. Jordbruksbedrifter med bygdenæringer... 35 6.2. Kommunen som førstelinjetjeneste Bygdeutviklingsmidlene... 38 Side 1

7 Aldersfordeling, rekruttering, utdanning og kompetanse... 40 7.1. Aldersfordeling og rekruttering... 40 7.2. Kompetanse og utdanning... 40 8 Klima og miljø... 41 8.1. EUs vanndirektiv og landbruket på Østre Toten... 41 8.2. Klimagass... 42 8.3. Regionalt miljøprogram (RMP)... 43 8.4. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)... 43 9 Arealforvaltning i landbruket... 45 9.1. Jordvern, omdisponering og nydyrking... 45 9.2. Jordleie... 45 9.3. Jordbrukets kulturlandskap og beitebruk... 46 10 Forvaltning av landbrukseiendommer... 47 10.1. Konsesjon og priskontroll... 47 10. 2. Jordloven og delingsbestemmelsen... 48 11 Østre Toten mulighetenes landbruk... 48 11.1. Mål og strategiområder... 48 11.2. Økt matproduksjon ved bedre jordvern og økt produktivitet... 49 11.3. Økt satsing på Østre Toten sine konkurransefortrinn, inkludert utvikling av verdikjeden for matproduksjon... 49 11.4. Økt verdiskaping i skogbruk og utmarksnæring... 50 11.5. Tiltak for å sikre et miljøvennlig landbruk... 50 11.6. Styrke landbrukets kompetanse og samspill med forsking og utviklingsmiljøer... 51 Kilder:... 52 Side 2

Sammendrag Landbruksmeldingen for Østre Toten skal være med på å sette landbruket på den politiske dagsorden, gi kunnskapsgrunnlag for politikere og administrasjonen, synliggjøre landbrukets betydning og vise konsekvenser av ulike veivalg. Landbruksmeldingen er ikke en strategi- og handlingsplan, men det pekes på strategiområder med tiltak som kan prioriteres når det skal lages strategi- og handlingsplaner. Nasjonale mål I Meld. St. 9 (2011-2012) legges det vekt på at kommunen har ansvaret for gjennomføring av viktige deler av den nasjonale landbruks- og matpolitikken, og at landbruk skal være en integrert del av nærings- og samfunnsutviklingsarbeid i kommunen. Regjeringen mener det er viktig å legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer. Det legges spesielt vekt på at denne veksten må baseres på produkter som det er et naturgitt grunnlag for å produsere og som markedet etterspør. Selvforsyningsgraden skal opprettholdes om lag på dagens nivå, og med dagens befolkningsvekst tilsier det en økning av matproduksjonen på 20 prosent frem mot 2030. Økonomi og sysselsetting De økonomiske rammebetingelsene er av stor betydning for landbruket. Selv om landbruket mottar overføringer fra staten er makroøkonomiske utviklingstrekk som kostnadsutvikling, rentenivå, lønnsutvikling og utvikling i arbeidsmarkedet viktig for utviklingen av næringen. Internasjonale forhold påvirker også i stadig større grad landbruket. Landbrukspolitikken, inkludert virkemidler, besluttes og styres nasjonalt, og til en viss grad regionalt. Kommunene har relativt få økonomiske virkemidler til landbruket. Østre Toten er den kommunen i fylket med størst bruttoprodukt innen primærnæringen. Jordbrukets varer i Østre Toten har en anslått førstehåndsverdi på mellom 350-400 mill. kr. Verdien er tilnærmet jevnt fordelt mellom varer fra planteproduksjon og husdyr. I 2010 var det 506 årsverk i primærlandbruket i Østre Toten. Basert på NILF sin beregning vil hver av de 506 sysselsatte i primærleddet i gjennomsnitt generere 1,83 sysselsatte i alle næringer, inkludert den direkte virkningen. For 2010 utgjorde dette 926 årsverk i direkte og indirekte sysselsetting i Østre Toten. Jordbruksproduksjon Østre Toten har nesten 11 prosent av Opplands totale jordbruksareal i drift, og er dermed den kommunen i fylket med mest jordbruksareal. Antall jordbruksforetak har sunket hvert år. Brukene som er i drift har blitt større, og det er færre jordbruksforetak på om lag samme areal. Jordbruksforetakene har en gjennomsnittsstørrelse på 300 dekar. Jordbruksproduksjonen i kommunen er svært variert, og de fleste produksjoner er representert. Noen viktige utviklingstrekk: Poteter: Østre Toten var i 2012 landets 5. største potetkommune, men potetarealet i kommunen har nesten blitt halvert de siste ti årene Grønnsaker: De siste ti årene har grønnsaksarealet økt med over 50 %, samtidig som antall produsenter har gått ned med 32 %. Østre Toten er den kommunen i Norge som har mest areal av grønnsaker på friland med over 13 % av Norges totale grønnsaksareal. Storfe: Kommunen har fått 1000 flere storfe og kyr på 10 år, økningen er hovedsaklig på storfe for kjøttproduksjon. Antall melkekyr er stabilt, samtidig som det i samme 10-års periode har blitt 30 færre melkebruk, og antall melkeforetak er nå 36. Fjørfe/egg: Det har blitt etablert 10 nye eggproduksjoner siden 2007, og det er per 01.01.2013, 12 eggprodusenter på Østre Toten. Side 3

Skog og viltforvaltning Østre Toten har totalt 325.350 dekar skog, av dette er 251.000 dekar produktivt skogareal. Det er 468 private skogeiere i kommunen som eier 105.000 dekar, og fire allmenninger som eier 146.000 dekar med skog. På grunn av høy produktiviteten er ikke skogeierne nødt til å avvirke store arealer for å kunne selge et gangbart volum. Det er ikke uvanlig med en avvirkning på 10 15 dekar som gir et volum på 300 500 m 3. Det er en god fordeling mellom sagtømmer og massevirke. Veitettheten på skogsbilveier i Østre Toten er godt over landsgjennomsnittet, og betjener i dag skogbruket i Østre Toten på en god måte. Det er per dags dato behov for opprusting og vedlikehold av den vegmassen vi har i skogene. I 2010 ble det vedtatt ny bestandsplan for elg og hjort, disse skal revideres i 2013. Bestandsplaner er et rammeverk for utmarkslaget og inneholder en avtale med kommunen om avskytingsplan og kvote. Bygdenæringer og innovasjon næringsklyngen på Østre Toten I følge jordbrukstellingen i 2010 er Østre Toten den kommunen i Oppland som har størst arbeidsinnsats i bygdenæringer. Den vanligste bygdenæringen i Østre Toten er leiekjøring. Det er få aktører som driver med grønt reiseliv og produksjon av matspesialiteter. Produsent-sammenslutningen Mat fra Toten SA satser på å bygge opp en lokal merkevare for å øke verdien av sine produkter. Landbruks- og matproduksjonsmiljøet på Toten kan defineres som en innovativ næringsklynge med et bredt spekter av små og store næringsmiddelbedrifter, forskningsmiljø ved Bioforsk Øst på Apelsvoll og utdanningsinstitusjoner innen landbruks- og matproduksjon. Dette skaper gode forutsetninger for en bærekraftig utvikling av landbruket i Østre Toten. Miljø og kulturlandskap Rent vann, ren luft og ren jord er en forutsetning for bosetting og næringsutvikling. Det er viktig at kommunens vassdrag og vassdragsnære områder framstår som rene, levende og mangfoldige økosystemer. Internasjonale avtaler gjennom EUs vanndirektiv stiller krav til kvaliteten på våre lokale vassdrag, noe som betyr at vi må ha styring med hvordan disse kravene skal oppfylles, hvilke løsninger som skal velges og hvilke tiltak som skal prioriteres. De regionale miljøprogrammene, med tilliggende tilskuddordninger, skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Forvaltningen av de økonomiske virkemidlene til forskriftene for SMIL- midler (Spesielle miljøtiltak) er delegert til kommunen. Formålet med midlene er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. I perioden 1992-2012 har til sammen 73 verneverdige eller fredede bygninger blitt restaurert ved hjelp av SMIL-midler. Grøfting er en kostnadskrevende og langsiktig investering. For å stimulere til økt bærekraftig produksjon av mat har Landbruks- og matdepartementet avsatt midler til grøfting fra 2013. Midlene skal forvaltes gjennom SMIL-ordningen. Beitebruket har stor betydning for skogbruket og kulturlandskapet. På Totenåsen slippes det årlig ca 12 000 sau og lam og ca 800 ungdyr av storfe og kjøttdyr. Beitebruket på Totenåsen er organisert gjennom 5 beitelag i allmenningsloddene 2 5. Eiendoms- og arealforvaltning Kombinasjonen av jordsmonn og klima gir gode vilkår for planteproduksjon i Østre Toten, og det er få steder i Norge som har tilsvarende god forhold. Kommunen har derfor, sammen med landbruksnæringen, et ansvar for å ta vare på jordressursene. Det er utfordrende å ivareta bolig- og næringslivsbehov og samtidig være restriktiv i forhold til jordvern og arealforvaltning, og fra 2005 til 2011 har det blitt omdisponert til sammen 179 dekar dyrket jord og Side 4

174 dyrkbar jord til ulike utbyggingsformål i Østre Toten. Nydyrkning er en langsiktig, men kostnadskrevende investering, og i perioden 2005 til 2012 har det blitt søkt om å dyrke opp 151 dekar i Østre Toten. De fleste landbrukseiendommene omsettes innen nær familie, på grunn av bl.a. odelsloven. I dagens Lov om jord (jordlova) er det et generelt forbud mot å dele eiendommer. Begrunnelsen for forbudet er at produktive arealer skal vernes, og at landbrukseiendommer ikke skal svekkes ved fradeling. Det vanligste er at jordbruksarealet på nedlagte jordbruksforetak ikke selges, men blir leid tilleggsjord. Omfanget av jordleie øker for hvert år, og i Østre Toten drives nå 43 prosent av jordbruksarealet som leiejord. Mange i jordbruket opplever det som utfordrende å leie jord, da det er mindre forutsigbarhet for den som driver jorda. Østre Toten mulighetenes landbruk - Mål og strategiområder Østre Toten har en stor og variert landbruksproduksjon, med innovativ og dyktige næringsaktører. Vi har derfor gode muligheter for å utvikle næringen ytterligere slik at landbruket kan bidra til en økt matproduksjon, ref regjeringens mål om å sikre selvforsyningsgrad ved å øke matproduksjonen med 20 prosent frem mot 2030. Med dette som utgangspunkt er det overordnede målet til Østre Toten kommune: Østre Toten skal øke matproduksjonen, verdiskapingen og jobbe for en økt markedsandel for lokale produkter. Rammebetingelsene for landbruket og utviklingen i landbruket i Østre Toten tilsier at følgende strategiområder prioriteres: Økt matproduksjon ved bedre jordvern og økt produktivitet, bl a: o unngå omdisponering av sammenhengende arealer med dyrket/dyrkbar mark o jord- og skog områder skal i minst mulig grad deles opp av bygningsmessige inngrep o utbygging bør styres mot de minst verdifulle arealene o økt fokus på god agronomi o bruke lokalt handlingsrom i delingssaker til å sikre tilleggsjord og gi bedre drifts- og arronderingsmessige løsninger o hindre at rasjonelle arealer går ut av drift bedre oppfølging av driveplikt. Økt satsing på Østre Toten sine konkurransefortrinn, inkludert utvikling av verdikjeden for matproduksjon, bl.a : o produksjoner i framgang, spesielt områder med naturgitte konkurransefortrinn som produksjon av grønnsaker og kjøtt. o Mat fra Toten og matklyngen på Toten o BU- midler: fortsette å anbefale tiltak innenfor bedre lagringskapasitet o BU- midler: støtte opp om innovative tiltak innenfor bygdenæringer, herunder satsing på utmarks- og opplevelsesnæringer, Grønt reiseliv og Inn på Tunet. Økt verdiskaping i skogbruks- og utmarksnæring, bl.a.: o øke antall nedsatte planter, og vektlegge suppleringsplanting o stimulere til økt bruk av skogsvirke til bioenergiformål lokalt o legge til rette for opprusting og ombygging av skogsbilveger o økt fokus på bruk av tre i offentlige bygg og landbruksbygg o stimulere til innrapportering av fellingsresultat og bedre oversikten over viltbestanden, og øke avskytingen slik at den er i balanse med beitetilgang og trafikksikkerhet. Side 5

Tiltak for å sikre et miljøvennlig landbruk, bl.a.: o opprettholde/øke andelen av åker i stubb. Etablere permanente vannveger og grasdekte soner mot vassdrag o gode rutiner for ettersyn av gjødsellagre og plassering av mellomlager for talle o tiltak for å nå målet om at all husdyrgjødsel skal spres i vekstsesongen Styrke landbrukets kompetanse og samspill med forsking og utviklingsmiljøer, bl.a.: o bygge nettverk og møteplasser for å styrke det faglige miljøet i landbruket o støtte aktivt opp om fylkeskommunens arbeid med å bygge opp et godt og framtidsrettet utdanningstilbud på Valle videregående skole. Disse strategiområdene må følges opp i næringsplaner og handlingsplaner. Samarbeid mellom aktørene i landbruket er nødvendig for å lykkes med å nå det overordede målet om økt matproduksjon og bedre lønnsomhet i landbruksnæringen. Side 6

1 Innledning Landbrukets fremste oppgave er produksjon av mat og trevirke. I tillegg er landbruket leverandør av en rekke andre tjenester og produkter av betydning for samfunnet. I Østre Toten har landbruket en spesielt sterk posisjon. Østre Toten er Opplands desidert største jordbrukskommune. Vi har fylkets største jordbruksareal og også fylkets største bruttoprodukt innen primærnæringen. Videre er det mange arbeidsplasser i tilknyttede næringer, dette gjelder for eksempel pakkerier (grønt, potet, egg), flere landbruksverksteder og maskinleverandører og transportnæringen. I tillegg er Østre Toten vertskommune for Bioforsk Øst, Norsk Landbruksrådgivning Oppland og Valle videregående skole. Likevel står landbruksnæringa i Østre Toten ovenfor store utfordringer som strukturendringer og dårlig lønnsomhet. Landbruksmeldinga skal sette landbruket i Østre Toten på den politiske dagsordenen. nødvendig fordi: Dette er - Landbruket er svært viktig for Østre Toten, både som arbeidsplass og som forvalter av kultur- og landskapsverdier. - Målet i norsk landbrukspolitikk er å øke matproduksjonen for på den måten opprettholde selvforsyningsgraden, For å nå dette målet må kommuner som har en sterk landbrukssektor bidra. Landbruksmeldinga skal bidra til at næringen blir tilstrekkelig ivaretatt i planarbeid og realpolitikk. Landbruksmeldingen skal være et kunnskapsgrunnlag for politikere og administrasjonen, og synliggjøre landbrukets betydning og vise konsekvenser av ulike veivalg. Meldingen vil danne det faglige grunnlaget for prioriteringer i strategisk næringsplan som en del av den samlede planstrategien i Østre Toten. Landbruksmeldingen er utarbeidet av landbruksforvaltningen i Østre Toten kommune. Meldingen har vært på høring hos lokale næringsorganisasjoner i landbruket. Side 7

2 Overordnede mål for norsk landbruks og matpolitikk Meld. St. 9 (2011 2012) Landbruks- og matpolitikken - Velkommen til bords skisserer fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk: Matsikkerhet, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Bærekraftig landbruk. Målene vises i figuren under, der hovedmålene er markert med blått og delmålene er grønne. Matsikkerhet Økt bærekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Videreutvikle Norge som matnasjon Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Figur 2.1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Økt verdiskaping Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljøer Konkurransedyktige inntekter Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Sikre naturmangfold Klimautfordringer - landbruket en del av løsningen Reduserer forurensningen fra jordbruket I Meld. St. 9 (2011-2012) legges det vekt på at kommunen har ansvaret for gjennomføring av viktige deler av den nasjonale landbruks- og matpolitikken, og at landbruk skal være en integrert del av øvrig nærings- og samfunnsutviklingsarbeid i kommunen. I dette kapittelet omtales derfor hovedmålene til regjeringen og de delmålene som er spesielt interessante med hensyn til utvikling av landbruket i Østre Toten. De fleste av disse målene kan sies å være relevante uavhengig av politisk ståsted. 2.1. Matsikkerhet og selvforsyningsgrad Matsikkerhet, det vil si nok mat, er fortsatt et sentralt mål i norsk landbrukspolitikk. Regjeringen har 5 delmål relatert til dette hovedmålet: økt bærekraftig matproduksjon, trygg mat og fullverdig kosthold, ivareta forbrukerinteresser, Norge som konstruktiv internasjonal aktør og videreutvikle Norge som matnasjon. Økt bærekraftig matproduksjon: Regjeringen mener det er viktig å legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer. Det legges spesielt vekt på at denne veksten må baseres på produkter som det er et naturgitt grunnlag for å produsere og som markedet etterspør. På den måten skal selvforsyningsgraden opprettholdes på om lag dagens nivå. Med dagens befolkningsvekst tilsier det en økning av matproduksjonen på 20 prosent frem mot 2030. For å nå dette målet er det bl.a. behov for dyktige bønder, god driftsledelse og god agronomisk kompetanse. Side 8

2.2. Landbruk over hele landet Regjeringen har som ambisjon å gjøre det attraktivt å drive landbruk over hele landet. Dette målet skal nås ved gjennomføring av delmålene; sikre bruk av landbruksarealer, styrke og bidra til sysselsetting og bosetting, og politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer. Sikre bruk av landbruksarealer: Regjeringen slår fast at bønder, skogbrukere og reindriftsutøvere har et stort ansvar når det gjelder å forvalte ressursene på en bærekraftig måte. Regjeringen ønsker å endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom. Hensynet til bosetting tilsier at det bør gjøres enklere å kunne beholde eller dele fra romslige tomter eller bolighus som ikke ligger i tunet. De ønsker samtidig å ivareta jordvernet og en delingspraksis i tråd med målene i landbruks- og matpolitikken (se kap. 2.4). Dersom selger ønsker å beholde bygninger og tun, må det stilles vilkår om at både jord, skog og utmark selges som tilleggsjord til nærliggende bruk i drift. Bruk av arealer til landbruksnæring skal uansett skje innenfor det til en hver tid gjeldende regelverk, som for eksempel jordloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, Landbruk Pluss og vernebestemmelser. Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer: Regjeringen ønsker at de regionale mulighetene skal utnyttes best mulig. For å få til dette vil de styrke det regionale handlingsrommet ved at næringsutviklingsmidlene i større grad forvaltes regionalt. Det er opprettet regionale bygdeutviklingsprogram som består av allerede eksisterende ordninger rettet mot næringsutvikling. Programmet omfatter ordninger rettet mot miljøtiltak på regionalt nivå. 2.3. Økt verdiskaping Landbruket bidrar med stor verdiskaping og, hvis man inkluderer hele verdikjeder, mange arbeidsplasser (ca 123 000 årsverk på landsbasis). Regjeringen slår fast at målet om økt matproduksjon ikke oppnås uten økt verdiskaping. Delmålene for å få til dette er: konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter, gode kompetansemiljøer, konkurransedyktige inntekter. Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter: Det er et avhengighetsforhold mellom primærproduksjon og industri. En konkurransedyktig næringsmiddel- og skogindustri som sikrer avsetning for størsteparten av råvarene, og dermed en stor og viktig andel av inntektene i primærnæringene, er nødvendig for å ha en råvareproduksjon. Samtidig, uten norsk råvareproduksjon ville norsk næringsmiddel- og skogindustri vært betydelig mindre, dette fordi foredlingen/prosesseringen trolig ville bli flyttet til land med lavere lønns- og kostnadsnivå. Regjeringen er tydelig på at det er interessemotsetninger mellom primærproduksjon og industri. Landbruks- og matpolitikken må balanseres slik at den både gir forutsigbarhet og bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for industrien, og gode rammevilkår for råvareproduksjonen. Gode kompetansemiljø: Regjeringen slår fast at tilgang på nok og kompetent arbeidskraft er en forutsetning for en konkurransekraftig landbruks- og matsektor: Næringens evne til å bygge gode kompetansemiljø, utvikle nye produkter, tjenester og virksomheter samt å ta i bruk nye muligheter knyttet til teknologi og organisering er avgjørende for å kunne nå målene om økt matproduksjon, landbruk over hele landet og for å skape konkurransekraftige verdikjeder. Side 9

2.4. Bærekraftig landbruk Landbruket skal sikre at dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat, tømmer, energi og andre varer og tjenester, samt ivareta natur og miljø. Det er derfor nødvendig med et langsiktig perspektiv og et landbruk som drives på en miljømessig bærekraftig måte. For å lykkes med dette har regjeringen satt opp fem delmål: beskytte arealressursene, produksjon av miljøgoder, sikre naturmangfold, klimautfordringer - landbruket en del av løsningen og redusere forurensningen fra jordbruket. Beskytte arealressursene: Kun 3 prosent av norsk areal er jordbruksareal, og da vil både mengde og kvalitet på jord være avgjørende for norsk landbruk og matproduksjon. Det gjelder ikke minst produktive arealer egnet for korn og andre vekster som grønnsaker og poteter. For å nå målet om økt matproduksjon og et mer klimavennlig jordbruk må arealressursene beskyttes gjennom bl.a. å hindre nedbygging og gjengroing av dyrket og dyrkbar matjord. I den sammenheng understrekes det at det er viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealene. Produksjon av miljøgoder: Landbrukets rolle som produsent av miljøgoder er spesielt relevant når det gjelder skogen og jordas rolle som karbonlager i klimasammenheng, bevaring av biologisk mangfold og pleie av kulturlandskap. I den sammenheng er løpende jordbruksdrift og spesielle skjøtselstiltak viktig. Regjeringen ønsker å bygge videre på dagens modell hvor de økonomiske miljøvirkemidlene forvaltes på tre forvaltningsnivå. I Meld. St. 9 (2011 2012) heter det: I Norge legger allemannsretten til rette for at hele samfunnet kan ta del i landbrukets fellesgoder i skogen og i kulturlandskapet. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom landbruket, kommunene og frivillige organisasjoner, for å videreutvikle friluftslivstilbud i kulturlandskap, skog og utmark. Sikre naturmangfold: Mange naturtyper og arter er avhengig av aktivt jord- og beitebruk for å leve, samtidig vil landbruksaktivitet også påvirke det biologiske mangfoldet i negativ retning. Skjøtsel og andre målrettede miljøtiltak som gjennomføres i et aktivt jordbruk er viktig for å sikre en miljømessig bærekraftig næring. Naturmangfoldloven inneholder blant annet en rekke bestemmelser om bærekraftig bruk, som landbruksforvaltningen, inkludert kommunene skal ta i bruk når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet. Klimautfordringene landbruket en del av løsningen: Landbruket er en del av løsningen på klimautfordringene gjennom produksjon av fornybar energi og ved at sektoren bidrar til lagring av karbon. Regjeringen ønsker bl.a. å styrke oppbygging av skogressursene, å legge til rette for økt bruk av skogsråstoff til bioenergi og arbeide for å utvikle storskala pilotprosjekter for biovarme nær viktige befolkningskonsentrasjoner. Redusere forurensningen fra jordbruket: Norsk landbruk er en kilde til forurensning, både til luft, jord og vann. Det må derfor legges miljøbegrunnede begrensninger på sektoren. Slike utfordringer må håndteres gjennom bruk av juridiske og økonomiske virkemidler rettet mot de aktuelle miljøutfordringene. Side 10

3 Rammebetingelser for landbruket i Østre Toten Dagens norske landbruk er et resultat av naturgitte forhold, den generelle samfunnsutviklingen og landbrukspolitikken. 3.1. Naturgitte forhold Arealer Østre Toten har i følge Statens Kartverk et areal på totalt 562,58 km 2. Skogareal utgjør 323 km 2 (58,4 %) og dyrket mark og jordbruksareal 114 km 2 (19,6 %). Jordbruket i kommunen er svært variert og de fleste produksjoner er representert. Jordbruksarealene strekker seg fra 130 meter til opp mot 500 meter over havet, og dette fører til en stor variasjon i veksttid og dyrkingsvilkår. Bilde 3.1. Kart over arealressursene i Østre Toten. Kilde: Skog og landskap Det foregår produksjon av grovfôr, korn, potet og grønnsaker i hele kommunen. Andelen av grovfôr- og husdyr-produksjon er størst i de høyereliggende områdene. Hele 57 % av jordbruksarealet brukes til kornproduksjon, 30 % av arealet brukes til grovfôr, 8 % til grønnsaker og 5 % til potetproduksjon. Figur 3.1. Arealfordelingen av ulike planteproduksjoner i Østre Toten i 2012. Kilde: SLF Side 11

Jordsmonn, klima og topografi Berggrunnen fra kambriumsilur er opphavet til det næringsrike og fruktbare jordsmonnet i bygda vår. I store deler av kommunen er morenemassene svært tykke, men i området rundt Haug, Starum, Hveemsåsen og deler av Kolbu er morenemassene tynnere. Morenejorden kjennetegnes med at den er rik på stein, noe som fører til store kostnader i steinfjerning og ekstra maskinslitasje. Østre Toten har et typisk innlandsklima med mindre nedbør, lavere luftfuktighet og større årlige temperaturforskjeller enn i et kystklima. På tørkeutsatte arealer med grønnsaks- og potetproduksjon er det i stor grad vanningsanlegg. De to siste vekstsesongene har det vært mer nedbør enn normalt, noe som har gjort innhøstningen krevende og gitt kvalitetsproblemer på produktene. Dette blir spesielt tydelig der grøftebehovet er stort. Landskapet på Toten heller i hovedsak mot nord og nordøst, men i Kolbu og områdene Lena og Balke er det også store arealer som heller mot sør. Terrenget er kupert, både i større målestokk og på skiftenivå. Hellingsforholdene påvirker temperatur og veksttidens varmesum, og varmesummen er høyest i lavereliggende og sørvendte områder av kommunen. Det er i disse områdene forholdene ligger best til rette for å dyrke mathvete og seine sorter av grønnsaker og poteter. 3.2. Økonomiske rammebetingelser De økonomiske rammebetingelsene er av stor betydning for landbruket. Selv om landbruket mottar overføringer fra staten er makroøkonomiske utviklingstrekk som kostnadsutvikling, rentenivå, lønnsutvikling og utvikling i arbeidsmarkedet viktig for utviklingen av næringen. Internasjonale forhold påvirker også i stadig større grad landbruket. Under vil vi se nærmere på de viktigste økonomiske virkemidlene i norsk og internasjonal landbrukspolitikk. Internasjonale avtaler WTO-avtalen og EØS-avtalen er viktig for den nasjonale landbrukspolitikken. Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en verdensomfattende organisasjon og et av hovedmålene til WTO er å liberalisere handel mellom land. Handel med jordbruksvarer reguleres i en egen landbruksavtale i WTO. Dagens avtale legger viktige føringer for Norges landbrukspolitikk gjennom forpliktelser og rettigheter på områdene innen markedsadgang, eksportstøtte og jordbruksstøtte. WTO- avtalen innebærer begrensninger på importvernet, samt begrensninger på hvor mye overføringer over statsbudsjettet som kan gis til landbruket. Norge er bundet av disse forpliktelsene inntil en ny landbruksavtale eventuelt kommer på plass. EØS-avtalens artikkel 19 omfatter en avtale om handel med landbruksvarer mellom Norge og EU. EØS-avtalen har som utgangspunkt at handelen mellom Norge og EU på sikt skal bli mer liberal. EØSavtalen harmoniserer også regelverket innen mattrygghet i EØS-området. Importvern Importvernet er et viktig virkemiddel i norsk landbrukspolitikk. Importvernet er med på å sikre avsetningen av norske landbruksvarer og at bøndene oppnår fastsatte priser i jordbruksavtalen. Det er høy toll på råvarer som er av stor betydning for norsk landbruksproduksjon som melk og kjøttprodukter, og lavere toll på produkter som det produseres lite av og sesongprodukter. Tollvernet bidrar til at norske råvarepriser er høyere enn verdensmarkedsprisene, og i perioder med lave priser på verdensmarkedet settes det større press på det norske importvernet. Prisutviklingen nasjonalt og internasjonalt vil ha betydning for hvor solid importvernet er, og dermed inntektsutviklingen til jordbruket. Side 12

Norge har stor import av landbruksvarer, og i løpet av de siste ti år har importen av landbruksvarer økt med rundt 40 prosent. Norge har importkvoter gjennom avtaler med WTO og EØS som utgjør de viktigste avtalene, men det er også en rekke avtaler med enkeltland og landegrupper. Nasjonale rammebetingelser Norsk landbrukspolitikk regulerer de fleste forhold som er viktige i landbrukssektoren, og endringer i politikken kan få direkte konsekvenser i inntekt og utviklingsmulighetene for brukerne. Meld. St. 9 2011-12, om Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords, er det politiske grunnlaget for landbrukspolitikken som føres av Regjeringen Stoltenberg II. Landbruksmeldingen gir føringer for hele landbruks og matsektoren, i tillegg til verdikjedene på landbruks- og matområdet. Jordbruksoppgjøret er forhandlinger mellom staten og jordbruket om priser på jordbruksvarer og andre bestemmelser for næringen. Statens tilbud til jordbruket ved næringsorganisasjonene er basert på den til en hver tid sittende regjerings landbrukspolitikk. Forhandlingen er en naturlig del av den norske samhandlingen mellom det offentlige og arbeids- og næringslivet. Målet er å oppnå bedre matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk, og det forhandles om: Prisbestemmelser og målpriser Nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger Markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser De senere årene er det gjennomført endringer både i målprissystemet, markedsordningene og budsjettstøtten som en tilpasning til internasjonale avtaler. Regionale rammebetingelser Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for oppfølging av nasjonale vedtak, mål og retningslinjer og forvalter flere tilskuddsordninger innen jord- og skogbruk. Innen jordbruk er de viktigste ordningene produksjonstilskudd, avløsertilskudd og regionale miljøtilskudd. Innen skogbruk er tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og skogfond blant de største tilskuddsordningene. Fylkesmannen forvalter også bygdeutviklingsmidler (BU-midler) til utviklings- og tilretteleggingstiltak. Innovasjon Norge Oppland forvalter de fylkesvise bedriftsrettede BU-midlene; etablererstipend, bedriftsutviklingstilskudd og investeringsstøtte. Fylkeskommunen har ansvar for tiltak som bedrer rekruttering, kompetanseutvikling og likestilling i landbruket. En viktig oppgave framover er å utvikle naturbruksutdanningen og sikre fortsatt rekruttering til utdanningen. Lokale rammebetingelser Kommunene har relativt få økonomiske virkemidler til landbruket. Landbrukspolitikken, inkludert virkemidler, besluttes og styres nasjonalt, og til en viss grad regionalt. Følgende virkemidler forvaltes lokalt av kommunen: Regionalt miljøtilskudd (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Infrastruktur - pakkerier/foredling Side 13

God infrastruktur er viktig for å få en effektiv og lønnsom distribusjon. Fv 33, Fv 244 og Rv 4 er de mest sentrale veistrekningene for kommunen, og en god standard på disse veiene er avgjørende for all varetransport. Sentralisering av makten i dagligvarekjedene har også ført til krav om mer sentralisert og effektiv varelevering. De få, men store matvarekjedene er sterke i forhandling, styrer sortiment og har stor kontroll med både grossistvirksomhet og distribusjon. Det er en betydelig foredlingsvirksomhet av landbruksprodukter i vår kommune. Det er bl.a. flere store pakkerier i tillegg til en del små gårdspakkerier. De store pakkeriene har konkurransefortrinn i levering til de store dagligvarekjedene. 3.3. Juridiske rammebetingelser I tillegg til importvern og budsjettstøtte er jordbruket underlagt juridiske virkemidler i form av lover og forskrifter. Viktige lover og forskrifter er: Odelsloven og konsesjonsloven: Lovene regulerer omsetningen av landbrukseiendommer Jordloven: Loven omhandler vern av dyrka og dyrkbar jord, deling av landbrukseiendom, driveplikt, nydyrking med videre. Plan- og bygningsloven loven omhandler bl.a bruk og vern av arealer Lov om dyrevelferd Skogbrukslova regulerer forvaltning av landets skogressurser Forskrift om produksjonstilskudd: regulerer tilskudd til jordbruksareal, grønt- og potetproduksjon og husdyrhold etter satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.: Loven regulerer buskapsstørrelse i svine- og fjørfehold. Forskrift om kvoteordningen for melk: Forskriften regulerer produksjonen av ku- og geitemelk. Lov om naturmangfold Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav omfatter bl.a lagring og bruk av husdyrgjødsel og silopressaft. Kommuneplan Kommuneplanen, som er en lovbestemt plan etter plan og bygningsloven, består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens arealdel er det overordnede styringsverktøy for all arealforvaltning i kommunen. Planen skal angi hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas sett i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanen er rettslig bindende, det betyr at grunneier ikke kan benytte eiendommen til annet formål enn det som er fastsatt i planen. Side 14

4 Jordbruket i Østre Toten- utviklingstrekk og status I dette kapittelet presenteres data fra jordbruket i Østre Toten. Jordbruk omfatter dyrking av jordbruksvekster, dyrking av hagebruksvekster eller husdyrhold. De fleste tallene er hentet fra Statens landbruksforvaltning (SLF), fra søknader om produksjonstilskudd, Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Statistisk sentralbyrå (SSB). 4.1. Jordbruksareal og jordbruksforetak den største jordbrukskommunen i Oppland Østre Toten har nesten 11 prosent av Opplands totale jordbruksareal i drift, og er dermed den kommunen i fylket med mest jordbruksareal. Tabell 4.1. Antall dekar jordbruksareal i drift, antall jordbruksforetak, antall landbrukseiendommer og folketall i Østre Toten 2012. Kilde: Statistikkbanken i SSB og SLF. Antall dekar jordbruksareal i drift 2012 Antall jordbruksforetak i drift Totalt antall landbrukseiendommer Folketall per 01.01.2013 Østre Toten 109586 365 1097 14766 Andel av Oppland 10,9 % 7,4 % 8,0 % 7,9 % Andel av landet 1,1 % 0,8 % 0,7 % 0,3 % I følge tall fra SSB og Landbruksregisteret har antall landbrukseiendommer i Østre Toten blitt redusert med over 8 prosent på 6 år. SSB s definisjon på landbrukseiendom er eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Eiendommer i Landbruksregisteret er utgangspunktet, og alt landbruksareal som har samme eier regnes som én landbrukseiendom. Forklaringen på nedgangen er at landbrukseiendommene kjøpes som tilleggsareal til en eksisterende landbrukseiendom. Selv om det blir færre landbruks-eiendommer, øker avviket mellom antall landbrukseiendommer med jordbruksareal og antall jordbruksbedrifter. Tabell 4.2. Antall landbrukseiendommer fra 2006 til 2012. Kilde: SSB tabell 06520 2006 2010 2012 Østre Toten 1201 1118 1097 Oppland 15449 14998 12985 Side 15

antall dekar jordbruksforetak 600 500 400 300 548 Eiendoms- og bruksstruktur Østre Toten 2012 353 200 100 0 134 149 109 47 27 37 47 12 5-49 daa 50-199 daa 200-399 daa 400-599 600 + jordbrukseiendommer jordbruksforetak Figur 4.1 Eiendoms- og bruksstruktur i Østre Toten 2012. Kilde: SLF Antall foretak som mottar produksjonstilskudd har sunket hvert år. I 2002 kom det endringer i omsetningskravet for å søke produksjonstilskudd, dette førte til en noe kraftigere nedgang i antall jordbruksforetak. Det er en nedgang i antall foretak fra 1996 til 2012 på 30 prosent, mens fra 2010 til 2012 er antall jordbruksforetak redusert med 6,6 prosent. Tallene fra 2010 viser at Østre Toten hadde en sterkere reduksjon enn resten av fylket og landet. Areal og foretak - utvikling i Østre Toten 140000 120000 100000 80000 60000 40000 526 523 491 450 447 434 414 391 365 600 500 400 300 200 20000 100 0 0 jordbruksforetak jordbruksareal i drift Figur 4.2. Utvikling i antall jordbruksforetak og antall jordbruksareal i drift for Østre Toten i perioden 1996-2012. Kilde: SLF Figur 4.2 viser antall jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd og antall dekar jordbruksareal i drift i Østre Toten. Tallene er hentet fra søknad om produksjonstilskudd, og antall foretak tilsvarer antall søkere av produksjonstilskudd. Side 16

antall dekar i drift per jordbruksforetak Utviklingen i arealtallene må ses over tid. Endringene i antall dekar fra år til år har flere forklaringer: Nye målemetoder av areal i gårdskartprosessen førte til reduksjon i registrert jordbruksareal i Østre Toten. De redigerte arealtallene ble gjort gjeldende i 2009. Areal det ikke søkes tilskudd for, inkluderes ikke i denne statistikken. Enkelte brukere driver i et så lite omfang at de faller utenfor kriteriene for å ha rett til produksjonstilskudd. Arealer leid i andre kommuner teller med i statistikken for Østre Toten. Noen store produsenter leier arealer i andre kommuner. Arealer som leies i Østre Toten, av produsenter som har driftssenter utenfor kommunen, er ikke med i statistikken. Bruk av innmarksbeite varierer omdisponering fra skog til innmarksbeite utgjorde ca 700 dekar økt areal fra 2010 til 2012. Areal går ut av drift på grunn av manglende vedlikehold. Jordbruksareal går ut på grunn av omdisponering og/eller nedbygging, pga veg, næringsvirksomhet og boligbygging. Når man leser arealstatistikk, må man ikke bare se blindt på tallene. Det er viktig å være klar over at nye innmarksbeiter og nydyrking pynter på arealregnskapet, og bidrar til å skjule det faktum at arealer blir omdisponert og nedbygd. Når antall dekar fulldyrket areal med godt jordsmonn bygges ned, minker antall dekar kvalitetsjord, selv om totalregnskapet viser at antall dekar jordbruksareal øker. 350 300 300 250 200 150 100 50 226 205 Østre Toten Oppland Landet 0 1996 2000 2004 2008 2012 Figur 4.3. Antall dekar i drift per jordbruksforetak i perioden 1996 2012. Kilde: Egne beregninger basert på tall fra SLF Brukene som er i drift har blitt større, og det er dermed færre jordbruksforetak på om lag samme areal. Med en gjennomsnittsstørrelse på jordbruksforetak på 300 dekar, er Østre Toten den kommunen i Oppland med størst bruk. Tall fra SSB sin jordbrukstelling viser at 31 % av jordbruksarealet i Østre Toten var leid i 1999. I samme telling i 2010 var andelen leiejord steget til 43 %, og 65 % av jordbruksforetakene i kommunen leide jordbruksareal. Side 17

antall dekar Utvikling i innmarksbeite Innmarksbeite defineres som jordbruksareal som kan nyttes til beite, og som ikke kan høstes maskinelt. Innmarksbeite skal bestå av minst 50 prosent grasarter og skal være ryddet for kratt. Fra slutten av 90-tallet og fram til 2012 har bruk av innmarksbeite økt og utgjorde 4041 dekar i 2012. 4.2. Planteproduksjon den største kommunen i Norge på produksjon av grønnsaker på friland Poteter og grønnsaker på friland Østre Toten var i 2012 landets 5. største potetkommune. Figur 4.5 viser at potetarealet i kommunen har blitt nesten halvert de siste ti årene. Antall potetprodusenter er redusert med 61 prosent i samme periode (figur 4.6). Det er ikke bare produsenter med små arealer som gir seg, men også store og mellomstore produsenter har redusert arealet eller avviklet potetproduksjonen. De siste ti årene har grønnsaksarealet økt med over 50 prosent, samtidig som det har blitt 32 prosent færre produsenter. Østre Toten er den kommunen i Norge som har mest areal til grønnsaker på friland med over 13 prosent av Norges totale grønnsaksareal. I hovedsak dyrkes grønnsaker her i kommunen til fersk konsum. I forhold til grønnsaker til industri, stilles det høyere kvalitetskrav til grønnsaker innen fersk konsum. Det har vært fokus på å styrke produsentmiljøene som igjen har ført til at grønnsaksdyrkerne har fått økt produksjonskunnskap og varer av høy kvalitet. 12000 10000 8000 Utvikling i potet- og grønnsaksareal i Østre Toten 6000 4000 2000 0 2002 2006 2010 2012 Potet 10105 9367 6501 5625 Grønnsaker på friland 5585 6676 7602 8468 Figur 4.4: Utvikling av potet- og grønnsaksareal i Østre Toten for perioden 2002-2012. Kilde: SLF Side 18

160 140 120 100 80 60 40 20 0 2002 2006 2010 2012 53 46 antall potetprodusenter antall grønnsaksprodusenter Figur 4.5. Utvikling i antall potet- og grønnsaksprodusenter Østre Toten, 2002-2012. Kilde: SLF Arealfordeling grønnsaker Østre Toten 2012 gulrot løk kålrot brokkoli redikk nepe hodekål purre sellerirot blomkål isbergsalat sukkererter diverse 366 267 257 169 100 90 80 60 139 983 927 2471 2280 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 antall dekar Figur 4.6. Fordeling av grønnsaksareal til produsentene i Østre Toten 2012. Leid areal i andre kommuner er medregnet, areal som drives i Østre Toten av produsenter utenfor kommunen er ikke inkludert. Kilde: Egne tall fra produsentene og fra søknad om produksjonstilskudd 2012 (SLF). Side 19

antall dekar antall dekar Korn og grovfôr På 10 år har kornarealet på Østre Toten gått ned med ca 3900 dekar, noe som utgjør ca 6 prosent. Det er i hovedsak hvetearealet som har gått ned, spesielt siden 2004. I 2012 ble det dyrket rug, oljevekster, engfrø og erter på totalt 1177 dekar. Antall dekar med grovfôr har økt med over 5000 dekar. Økningen i antall dekar med grovfôr henger sammen med at det har blitt flere storfe i kommunen, samt at noen produsenter har økt satsingen på hestefôr. Utvikling i korn- og grovfôrareal 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2002 2006 2010 2012 Korn 65517 65466 63079 61632 Grovfôr 28041 31410 30162 33195 Figur 4.7. Utvikling av kornareal (inkludert oljevekster, erter, engfrø) og grovfôrareal i Østre Toten 2002-2012. Kilde: SLF 60000 50000 40000 Utvikling i antall dekar hvete, bygg og havre 30000 20000 10000 0 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Hvete 12695 15062 13937 14594 12652 11922 Bygg 47495 49227 47550 46616 46437 46161 Havre 3263 4341 2711 2759 2951 2367 Figur 4.8. Arealfordeling mellom bygg, hvete og havre i Østre Toten 2002-2012. Kilde: SLF Side 20

Bær Både bærarealet og antall produsenter har gått ned i Østre Toten. Dette er ikke samme trend som i andre produksjoner der færre produsenter driver et større areal. I 2012 var det kun igjen to jordbærdyrkere på Østre Toten. Samme år var det er registrert 5 dyrkere av bringebær. Jordbærproduksjon er arbeidskrevende og sammen med ustabilt vær er dette kritiske faktorer for produksjonen. Det er avgjørende for lønnsomheten at det ikke er for mye nedbør eller for varmt, og varierende jordbærsesonger de siste årene kan være en del av årsaken til at produsentene gir seg. Importen av jordbær øker for hvert år, noe som også presser ned prisen for produsenten. Tabell 4.1: Utvikling i bærproduksjonen i Østre Toten 2002-2012. Kilde: SLF 2002 2012 Antall dekar 705 175 Antall produsenter 17 7 Veksthus Antall m 2 er nokså uendret de siste ti årene. Produksjonen har dreid seg mer bort fra oppvarmede veksthus til andre veksthus og drivbenker som ikke er oppvarmet. Mange små produsenter har avviklet. Tabell 4.2. Utvikling av produksjon i veksthus i Østre Toten 2002-2012. Kilde: SLF 2002 2012 Antall m 2 veksthus 19322 20778 Antall produsenter 23 9 Birøkt I 2012 var det innrapportert 3 honningprodusenter her i kommunen, med til sammen 173 bikuber. Det kan i tilegg være flere hobbybirøktere som ikke søker om produksjonstilskudd og som derfor faller utenfor tellingen. Side 21

antall melkekyr antall produsenter antall dyr 4.3. Husdyrhold 4.3.1. Grovfôrbasert husdyrhold 7000 Utvikling i antall kyr og storfe 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 4751 4135 3748 477 607 586 1241 1188 1259 2002 2006 2012 Antall andre storfe Antall ammekyr Antall melkekyr Figur 4.9. Utvikling i antall kyr og storfe 2002-2012 i Østre Toten kommune. Kilde: SLF I Østre Toten har det blitt over 1000 flere storfe og kyr på 10 år, økningen er hovedsaklig på storfe for kjøttproduksjon. Antall melkekyr er stabilt, samtidig som det i samme 10-års periode har blitt 30 færre melkebruk, og antall melkeforetak er nå 36. Det var i januar 2013 registrert 6 samdrifter i Østre Toten kommune, det er 4 færre enn i 2009. Reduksjon i antall samdrifter skyldes i hovedsak at det ble tillatt med leie av melkekvote. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Utvikling i antall melkekyr og melkeprodusenter 66 1241 1188 1259 49 36 2002 2006 2012 70 60 50 40 30 20 10 0 melkekyr melkeprodusenter Figur 4.10. Utvikling i antall melkekyr og melkeprodusenter 2002-2012. Kilde: SLF. Side 22

slaktegris foretak med slaktegris antall vinterfôret/voksne og > 1 år antall dyr per besetning Utvikling i antall vinterfôret/voksne sauer > 1 år, og antall per besetning 6000 5800 5600 5400 5200 5000 4800 4600 4400 4200 2002 2006 2010 2012 80 70 60 50 40 30 20 10 0 antall dyr antall dyr per besetning Figur 4.11. Antall voksne vinterfôra sauer i Østre Toten fra 2002-2012. Kilde: SLF (PT-søknad 20.aug.) Gjennomsnittsbesetningen på sauebruk i Oppland er 70 vinterfôra sau, mens Østre Toten ligger noe under snittet med 64 vinterfôra sauer. Antall vinterfôra sau i Østre Toten har gått ned med nesten 1000 på ti år, og det har blitt 31 færre sauebruk (106 søkere i 2002, 75 søkere i 2012). Nedgang i antall sau og sauebruk er også en tendens på landsbasis. 4.3.2. Kraftfôrbasert husdyrhold Svineproduksjon Figur 4.11 og 4.12 viser at antall bruk med svineproduksjon har holdt seg relativt stabilt de 10 siste årene, samtidig som størrelsen på besetningen har økt. Det er særlig i slaktegrisproduksjonen at antall dyr per besetning har gått kraftig opp. I 2004 ble konsesjonsgrensen for slaktegris økt fra 1400 til 2100 slakt per år. Det har blitt bygd noen nye grisehus i Østre Toten de siste årene. De nye grisehusene bygges med besetningskapasitet opp mot konsesjonsgrensen, og antall dyr per besetning har derfor økt. Utvikling i antall slaktegris per besetning 1000 800 30 25 600 400 200 20 15 10 5 0 2002 2006 2012 0 antall slaktegris per besetning antall produsenter Figur 4.12: Utvikling av slaktegrisbesetninger i Østre Toten i perioden 2002-2012. Kilde: SLF Side 23

verpehøner foretak med eggproduksjon avlspurker pr. besetning foretak med avlspurker 60 50 40 30 20 10 0 Utvikling i antall avlspurker per bestning 2002 2006 2012 10 8 6 4 2 0 avlspurker pr. besetning antall produsenter Figur 4.13: Utvikling i antall avlspurker og antall produsenter i Østre Toten i perioden 2000-2012. Kilde: SLF Fjørfe- og eggproduksjon Antall eggprodusenter har holdt seg stabil, mens antall verpehøns per besetning har blitt tredoblet. Fra 2012 kom nye regler i verpehønsehold som innebar at de gamle nettingburene ble forbudt. Noen la ned drifta da det ble for ressurskrevende å imøtekomme nye krav, mens flere valgte å satse og bygde nytt hønsehus. Det er i alt 12 eggprodusenter på Østre Toten, hvorav 10 nye hønehus siden 2007. De nye hønehusene har 7500 høner hver, som er konsesjonsgrensen. En av hovedårsakene til at mange har satset på egg her på Toten er etableringen av Toten Eggpakkeri i 2009. I kommunen vår er det i tillegg en produsent som har livkyllinger (til verpehøner), og en slaktekyllingprodusent. 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Utvikling i antall verpehøner per besetning 2000 2002 2006 2012 25 20 15 10 5 0 verpehøner per foretak antall produsenter Figur 4.14. Utvikling i antall verpehøner per besetning i Østre Toten for perioden 2000-2012. Kilde: SLF. Side 24

4.4. Økologisk landbruk i Østre Toten Det er et nasjonalt mål å ha 15 prosent økologisk matproduksjon innen år 2020. I følge tall fra Debio var det 9 husdyrprodusenter som drev økologisk og 19 produsenter som dyrket totalt 2097 dekar økologisk areal i 2012. Dette utgjør 1,9 prosent av det totale jordbruksarealet i drift. For ti år siden utgjorde det økologiske arealet 1,2 prosent i Østre Toten. Halvparten av det økologiske arealet er grovfôr og grønngjødsling. SLF rapporterte 1. halvår i 2012 om en betydelig salgsvekst i økologiske egg. I Østre Toten er det 3 produsenter med økologisk eggproduksjon. På landsbasis er 5,1 % av det totale jordbruksarealet økologisk. På grunn av nedgang i karensarealer, vil det bli lavere vekst i økologiske arealer de nærmeste årene. 4.5. Økonomi og jordbruk 4.5.1. Førstehåndsverdi, inntekt og verdiskaping Førstehåndsverdi Førstehåndsverdi defineres slik: Verdien som produsenten får for salg av sine varer (første ledd i salgskjeden). I Østre Toten har jordbrukets varer en anslått førstehåndsverdi på mellom 350-400 mill. kr. Verdien er tilnærmet jevnt fordelt mellom varer fra planteproduksjon og husdyr. Inntekt Det er stor variasjon i jordbruksforetakenes produksjon og størrelse, og næringsinntekten varierer deretter. Her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Næringsinntekt, gjennomsnitt per jordbruksbedrift 2010 500 dekar og mer 300-499 dekar 200-299 dekar 100-199 dekar Østre Toten Oppland 50-99 dekar 0-49 dekar 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 kr Figur 4.15. Gjennomsnittlig næringsinntekt for jordbruksbedrifter i 2010. Kilde: SSB Side 25

Tabell 4.3. Skattestatistikk 2010 over jordbruksforetak og inntekt. Kilde: SSB. antall jordbruksbedrifter Bruttoinntekt Næringsinntekt Nettoformue Gjeld per jordbruksbedrift, kr per jordbruksbedrift, kr per jordbruksbedrift, kr Østre Toten 375 484 000 168 100 654 400 1 883 000 Oppland 4 725 452 300 150 200 917 500 1 270 200 Landet 43 615 484 800 154 800 823 000 1 437 500 SSB sine tall over næringsinntekt til jordbruksbedrifter viser at det er brukene som driver mest areal som har en årslønn som er sammenlignbar med andre yrker. SSB oppgir at renteutgiftene ikke er trukket i fra i tallene for næringsinntekt. Svært mange som driver arealer under 200 dekar har arbeid utenfor landbruksnæringen. Frafallet av bønder til andre yrker skjer i samme hastighet som reduksjon i antall søkere om produksjonstilskudd. I for eksempel potet- og grønnsaksproduksjonen har kombinasjonen av høye kvalitetskrav og dårlige forhandlingsvilkår med grossister ført til lavere lønnsomhet, og noen har av den grunn avviklet eller redusert produksjonen for å redusere tap og risiko. For å sikre en bedre lønnsomhet og for å kunne ha mulighet til å drive i jordbruket på heltid, har flere valgt å satse på bygdenæringer (tilleggsnæringer) som for eksempel leiekjøring, vedsalg og utleie av driftsbygninger. Det står mer om dette i kapittel 6. Østre Toten sto for 9,4 prosent av den totale verdiskapningen i jordbruket i Oppland i 2010, og er dermed den kommunen i fylket med høyest verdiskaping. Figur 4.16: Jordbrukets verdiskaping (nettoprodukt) på kommunenivå, mill. kr. 2005 og 2010. Kilde: NILF rapport 2012-1. Side 26

I NILF rapport 2012-1 er verdiskaping beskrevet slik: verdiskaping er forskjellen mellom det som kommer ut av produksjonsprosessen i form av ferdige varer og tjenester og det som anvendes i produksjonen av varer og tjenester. NILF har valgt å ta med alle tilskudd i utregningen av verdiskaping for å få fram hvor mye penger som jordbruket skaffer til kommunen. Tilskudd Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for flere tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på. Formålet med produksjonstilskudd er "å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp". Pristilskuddene utbetales til produsenter av egg, kjøtt, ull og melk. Formålet med pristilskuddene er å styrke inntektene til bonden og jevne ut distriktsforskjeller som skyldes ulike dyrkingsvilkår og ulik infrastruktur. Tall fra SLF viser at i 2011 ble det til landbruket i Østre Toten utbetalt følgende: Produksjonstilskudd: Avløsertilskudd: Pristilskudd: Regionalt miljøtilskudd (2012): Spesielle miljøtiltak (2012): 57,1 mill. kr 6,4 mill. kr 4,9 mill. kr 3,4 mill. kr 0,64 mill. kr Tilskuddene utgjør om lag 1/3 av jordbrukets brutto inntekter. 4.5.2. Økonomiske ringvirkninger av landbruk og landbruksrelatert virksomhet Ut i fra tall fra SSB sin landbrukstelling i 2010 (arbeidsinnsats oppgitt i antall arbeidstimer) er det beregnet at det var 6158 årsverk i landbruket i Oppland i 2010. I 1999 var det 9463 årsverk, noe som betyr at om lag 3300 årsverk har blitt borte fra landbruket i Oppland de siste ti årene. Det er verd å merke seg at hvert årsverk i jordbruket bidrar til 0,83 årsverk i annen virksomhet (jf. NILF rapport 2012-1). Det dreier seg om sysselsatte i foredlingsindustri, tilleggsnæringer, tjenesteytende næring, forskning og det offentlige. Tabell 4.4. Totalt antall årsverk i landbruket, der 1 årsverk = 1845 arbeidstimer. Kilde: SSB Tabell: 08848: Arbeidsinnsats i jord-, hage- og skogbruk. Antall årsverk 1999 Antall årsverk 2010 Østre Toten 738 506 Oppland 9463 6158 I 2010 var det i Østre Toten 506 årsverk i primærlandbruket. Basert på NILF sin beregning vil hver av de 506 sysselsatte i primærleddet i gjennomsnitt generere 1,83 sysselsatte i alle næringer, inkludert den direkte virkningen. For 2010 utgjorde dette 926 årsverk innenfor landbruk og landbruksrelatert virksomhet i Østre Toten. Østre Toten har mange mottak av landbruksprodukter, og flere aktører innen salg av innsatsfaktorer i tillegg til forsknings- og utdanningsmiljø. Dette betyr at indirekte sysselsatte sannsynligvis er høyere i Østre Toten enn gjennomsnittet i Oppland. I 2010 var det 5360 sysselsatte personer med arbeidssted i Østre Toten. Når det anslås at landbruk og landbruksrelatert virksomhet har over 900 årsverk (2010), viser det at landbruket i kommunen har stor betydning. Side 27

5 Skog- og utmarksressursene - utviklingstrekk og status 5.1. Arealer og eierforhold Totalareal med skog i Østre Toten er 325.350 dekar. Når man ser på produktivt skogareal er arealet 251.000 dekar. Forholdet mellom produktivt areal og totalareal gjenspeiler at det er arealer som er uproduktive (produserer mindre enn 1 m 3 /år) og areal som er vernet. Skogeierne består av hovedsakelig private skogeiere (468 stk.) som eier 105.000 dekar og de fire allmenningeneene som eier 146.000 dekar med skog. Allmenningene i Østre Toten er delt opp i ulike lodd. Foruten om lodd nr.1 som ligger i Vestre Toten, ligger lodd nr. 2, 3, 4 og 5 i Østre Toten, der lodd nr. 3 er den største. Fakta skog og skogareal i Østre Toten: Skogareal totalt: 325.350 dekar Redusert for verneareal og uproduktivt areal: 251.000 dekar Gårdsskogbruket: 105.000 dekar Allmenningsskog: 146.000 dekar Antall skogeiere med registrert skogfondkonto: 468 5.2. Volumtall for skogbruket i Østre Toten kommune Skogen i Østre Toten er kjent for å være høyproduktiv og av god kvalitet. Grunnlaget for den høye produktiviteten er at skogen vokser på god jord og har gode klimatiske betingelser. Hvis man ser på tilveksten så er den meget høy i forhold til det produktive skogarealet, og er på hele 115.000 m 3. Volumtall skog Østre Toten: Totalt stående kubikkmasse: 2,60 millioner m 3 Redusert for verneareal: 2,55 millioner m 3 Fordeling: 95 % gran, 3 % furu og 2 % lauv Total tilvekst: 115.000 m 3 Beregnet hogstkvantum: 76.000 m 3 Side 28

5.3. Avvirkning På grunn av den høye produktiviteten er ikke skogeierne nødt til å avvirke store arealer for å kunne selge et gangbart volum. Det er ikke uvanlig med en avvirkning på 10 15 dekar som gir et volum på 300 500 m 3. Tabell 5.1. Avvirkning i perioden 2007 2012. Kilde: Skogdata AS. År Totalvolum (m 3 ) Sagtømmer (m 3 ) Massevirke (m 3 ) Snittpris (kr) Sagtømmer % Massevirke % 2007 82735 42433 37847 382,00 51,3 % 45,7 % 2008 77752 35044 40580 375,00 45,1 % 52,2 % 2009 53442 24610 26947 318,00 46,0 % 50,4 % 2010 68034 35730 29363 363,00 52,5 % 43,2 % 2011 79834 40021 33973 350,00 50,1 % 42,6 % 2012 70683 36078 31349 345,00 51,0 % 44,3 % Gj.snitt: 72359 35568 33742 357,60 49,0 % 46,8 % Generelt kan det sies at det er en god fordeling mellom sagtømmer og massevirke, der det er mest gunstig med en overvekt av sagtømmer. I 2009 slo finanskrisa til for fullt og gav et merkbart fall i avvirkningen. Tallene viser er forsiktig økning siden da. Det er ofte endring i virkespris som avgjør om skogeiere avvirker eller ikke. 5.4. Nyplanting og suppleringsplanting Skogloven gir skogeiere anledning til å vente inntil 3 år etter avvirkning å forynge arealet. Det er vanlig å la hogstfeltet ligge en vinter over for at kvist skal synke sammen for å lettegjøre plantingen. Det blir stadig mer vanlig å hente ut hogstavfallet og markberede etterpå for å gi de nye plantene best mulig levegrunnlag. Tabell 5.2. Plantetall i perioden 2002 2012. Kilde: Skogfondregisteret. År Nyplanting (stk) Suppleringsplanting (stk) Areal tilplantet (daa) 2002 393230 58230 2037 2003 333691 17810 1778 2004 390695 20696 2123 2005 135500 4200 812 2006 222345 6300 1135 2007 171110 6100 808 2008 282514 2300 1442 2009 218270 7635 1110 2010 194685 1125 1107 2011 272884 4320 1348 2012 296020 8990 1407 Sum: 2910944 137706 13070 Gj. snitt pr. år 291094 13771 1307 Side 29

Som tabell 5.2. viser er plantetallet redusert fra starten av siste 10- årsperiode til i dag, og det supplerplantes betraktelig mindre. En utvikling er at skogeierne velger å plante tettere etter at det kom en ny standard for utplantingstall på ulike boniteter i 2010. Standarden ble utarbeidet av Skogbrukets Kursinstitutt og er i dag en god tommelfingerregel for skogeierne ved nyplanting. Det er også i de siste tre årene lagt vekt på å få tilplantet felt som ikke tidligere har vært forynget etter hogst. Det er gjennom Skogfrøverkets foredlingsstrategi hentet fram planter fra gode mortrær som viser opp til 10 prosent ekstra vekst. Dette foredlede frømaterialet er i dag dominerende innen nyplanting i skogene i Østre Toten. 5.5. Skogkulturtiltak grøfterensk, markberedning og ungskogpleie I de siste ti årene har skogkulturinnsatsen variert fra år til år. Dette gjenspeiler seg i skogeiernes villighet til å investere i skogen sin. Gjennom økt skogkultur blir skogen en større ressurs i framtida og kvaliteten fra tømmeret fra Toten blir bedre. Tabell 5.3. Skogkultur i perioden 2002-2012. Kilde: Skogfondregisteret År Grøfterensk (m) Markberedning (daa) Ungskogpleie (daa) 2002 500 20 4430 2003 770 29 1471 2004 300 196 2011 2005 30 219 1267 2006 50 150 2488 2007 250 60 1910 2008 1050 798 1787 2009 0 319 1121 2010 100 409 4917 2011 0 282 2734 2012 1025 527 3174 Sum: 4075 3009 15643 Gj.snitt 408 301 1564 Grøfterensk gjennomføres etter endt sluttavvirkning og gir et positivt utslag på produksjonen. Markberedning gjennomføres også etter endt sluttavvirkning og gjerne i sammenheng med grøfterensk. Markberedningens formål er å øke overlevelsesgraden på utsatte planter ved å gi dem best mulig start. Markberedningen gjennomføres med skogsmaskin som vender humus og torvlag og blottlegger mineraljord til fordel for skogsplantene. Det er en positiv trend at det i de seneste årene markberedes mer. Ungskogpleie er muligens det viktigste en skogeier gjør som ressursforvalter, for uten å tilplante avvirket areal. Ungskogpleiens formål er å optimalisere tettheten av et skogsbestand gjennom å fjerne uønskede trær og trær med kvalitetsfeil i bestandet. Ungskogpleien er et prioritert område for kommunen. Etter ny skogtakst i 2009 og en rekke andre tiltak gikk arealet med gjennomført ungskogpleie betraktelig opp og førte til en rekord i 2010 på hele 4917dekar med ungskogpleie. Side 30

5.6. Bioenergi skogen som råstoffkilde til energi I takt med endringer i samfunnet har skogen funnet sin plass som råstoffkilde til energi. Det er særlig virke av dårlig kvalitet (energivirke), rydding av beiter (heltrehogst) og uttak av greiner og topper (GROT) etter vanlig avvirkning som har blitt en kilde til energi. Virke fra disse kategoriene tørkes i all hovedsak i omtrentlig ett år, for så å bli fliset opp til fyringsflis i større bioenergisentraler. Lena Fjernvarme har blant annet vært mottaker av slikt virke i en årrekke og bidratt til oppvarming av offentlige bygg, skoler og næringsbygg i Lena sentrum. Staten innførte i 2009 tilskudd til uttak av skogsvirke til flisproduksjon, noe som resulterte i at næringen responderte på dette og kunne tilby avvirkning av skogsvirke til flisproduksjon. I Østre Toten er dette et populært tilskudd til tradisjonell avvirkning og mange har fått ryddet lauvskog langs åkerkanter og på tidligere beitemark. Tabell 5.4. Uttak av skogsvirke til flisproduksjon (løskubikkmeter) i perioden 2009-2012. Kilde: Skogfondregnskapet. År Bioenergiuttak (lm 3 ) 2011 4772 2012 16396 Sum: 21168 Gj.snitt 2117 Andelen greiner og topper (GROT) øker årlig og vil nok være en av de største bidragsyterne til bioenergi framover i Østre Toten. 5.7. Skogens infrastruktur traktorveier og skogsbilveier Veitettheten på skogsbilveier i Østre Toten er godt over landsgjennomsnittet og betjener i dag skogbruket i Østre Toten på en god måte. Det er i all hovedsak hovedplan for skogsbilveier som har ført til den store utbyggingen av skogsbilveier og fungerer i dag som en helhetlig utbygging. De senere årene har andelen nybygd skogsbilveier gått betraktelig ned, og utviklingen går i retning av at traktorveier bygges ut for å få tatt ut tømmeret i Totenskogene. Skogsbilveiene frakter årlig ut omtrentlig 70.000 m 3 med skogsvirke. Grovt regnet tilsvarer dette omtrentlig 2000 lass med tømmerbil per år. Det er per dags dato behov for opprusting og vedlikehold av den veimassen vi har i skogene. Mange av de viktigste veien ble bygd på 1960 80 tallet og har en standard som ikke er tilfredsstillende for dagens tømmertransport. I løpet av sommeren 2012 ble alle veiene som skal holde skogbilveiklasse 3 registrert digitalt for å skaffe informasjon om veistatus og ulike utbedringspunkt. For Østre Totens del ble det i alt registrert 238,4 kilometer med skogsbilveiklasse 3. Av disse var flesteparten (99 %) i en slik skikk at de må gjøres noe med. Nær 30 prosent av veiene er ikke kjørbare og trenger opprusting. Som følge av disse registreringene ble aksjon revitalisering av skogsbilveiforeninger initiert av kommunen høsten 2012 Det ble skaffet opplysninger om de fleste skogbilveiforeningene i kommunen. Med dette som utgangspunkt vil kommunen bidra til å utvikle skogsbilveiforeningene. Side 31

5.8. Samarbeidstiltak mellom skogeierne Mjøsen Skog SA er den dominerende tømmerkjøperen i Østre Toten. Østre Toten Skogeierlag er et andelslag og en valgkrets i Mjøsen Skog og som sådan velger andelslaget representanter til Mjøsen Skogs årsmøte. Antall utsendinger avhenger av andelseiernes leverte kubikkmasse til Mjøsen siste år. (2013 3 utsend.) Samtidig er skogeierlaget en egen, selvstendig juridisk enhet. Lokallagene i Mjøsen Skog er organisert i medlemsområder. Gjøvik/Toten medlemsområde består av skogeierlagene i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik og Biri. Denne organiseringen har ført til bedre utveksling av erfaringer og skogdager med oppmøte fra alle de nevnte lagene. Kommunens samarbeider med skogeierlaget om å arrangere skogdager og kvelder, samt beslutte hva de oppsparte rentemidlene fra Skogfondet skal brukes til. 5.9. Viltressurser Østre Toten Utmarkslag er en organisering av alle grunneierlag i kommunen. Utmarkslaget er organisert i et vald som dekker hele kommunen. Valdet er videre inndelt i 28 jaktfelt. I 2010 ble det vedtatt ny bestandsplan for elg og hjort. Bestandsplaner fungerer som et rammeverk for utmarkslaget og inneholder en avtale med kommunen om avskytingsplan og kvote. Bestandsplanene fra 2010 gikk ut i 2012 og utmarkslaget må på nytt utarbeide nye bestandsplaner for kommende periode som varer i fra 3 5 år. Bestandsplan for elg 2010 2012 inneholdt en ramme på 375 elg og en avskytingsprofil på 60 prosent kalv og ungdyr, 20 prosent eldre okse og 20 prosent eldre ku. Bestandsplan for hjort inneholdt en ramme på 60 hjort. Det ble det åpnet for jakt på hjort i 2009. Hjort er en ny art i kommunen som det er lite tradisjon for å jakte på. Rådyret er godt tilpasset kulturlandskapet i Østre Toten og det felles årlig i underkant av 100 dyr. Rådyret er mindre i størrelse og er utsatt for predatorer som rev og gaupe. Rådyrbestanden svinger noe fra år til år og kan bli redusert etter strenge vintre. Tabell 5.5. Avskyting av elg i perioden 2003 2012. Kilde: Hjorteviltregisteret År Antall felte elg Elgku Elgokse Ungdyr og kalv 2003 89 7 14 68 2004 89 10 17 62 2005 95 9 12 74 2006 91 10 18 63 2007 104 11 19 74 2008 95 9 18 68 2009 96 10 18 68 2010 110 11 19 80 2011 127 19 22 86 2012 118 16 20 82 Sum 1014 112 177 725 Etter å ha fått godkjent tilskudd fra Oppland Fylkeskommune kunne kommunen i samarbeid med utmarkslaget gjennomføre elgbeiteregistrering sommeren 2012. Registreringen ble gjennomført av FAUN-naturforvalting fra Fyresdal. Registreringene ble tatt i 38 utplukkede ungskogbestand. Det ble registrert siste års beiting på indikatorartene furu, bjørk, rogn, osp og selje. Side 32

Resultatene viser at antallet elg og beitegrunnlaget er i relativ balanse. Det er få områder som har sterk overbeiting. Rapporten fra registreringene viser også et betydelig beitepotensial nede i bygda, mens arealene på Totenåsen er hardt beitet. Arealene på Totenåsen beites også i stor grad av husdyr, som følgelig påvirker beitesammensetningen. Trafikksikkerhet og påkjørsel av vilt Siden 2009 er det registret krysningspunkt der vilt trekker over veg. Denne registreringen viser at det er utallige kryssinger over de vegstrekningene der det ferdes mest biler. Utviklingen i påkjørte dyr har i perioden 2011 til 2012 økt med 271 prosent. Dette er en alarmerende utvikling og det er særlig vegstrekningen Lillo Atlungstad (Fv. 33) og Kiseskogen (Fv.246) som er belastet. Det skal i løpet av 2013 innledes samarbeid med Opplan Fylkeskommune (vegeier) og Statens vegvesen (driftsansvarlig) for å utarbeide en strategi og tiltaksplan for å redusere antallet påkjørsler i Østre Toten. Tabell 5.6. Utvikling av påkjørsler fra 2011 til 2012. Kilde: Hjorteviltregisteret. Viltart Påkjørt 2011 Påkjørt 2012 Økning % Elg 7 26 271 % Rådyr 9 20 122 % Sum 16 46 187 % Side 33

5.10. Verdiskaping og sysselsetting i skogbruket i Østre Toten I 2012 ble NILF-rapporten Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland publisert. Formålet med rapporten er å synliggjøre verdiskapingen landbruket og dets tilleggsnæringer representerer. Figur 5.1. Verdi avvirkning, energiflis, juletre og pyntegrønt, jakt og nettotilvekst ("lagerendring") i 2010. Kilde: NILF-rapport 2012-1. I figur 5.1. er bruttoprodukt/verdiskaping i skogbruket i den enkelte kommune i Oppland presentert. Verdiskapingen i skogbruket i Gjøvikregionen, som Østre Toten er en del av, utgjør hele 33 prosent av samlet verdiskaping i skogbruket i fylket. For Østre Totens del utgjør salg av tømmer mesteparten av beregnet verdi, sammen med nettotilveksten. Verdien av energiflis og jakt omtrent den samme. Sysselsettingen i skogbruket i Østre Toten er registrert til 49 personer i 2010 og er en nedgang i forhold til 1999 jf. figur 5.1. Side 34

Figur 5.2. Samlet antall personer sysselsatt i skogbruket etter arbeidssted og kommune i Oppland i perioden 1999 og 2010. Kilde: NILF- rapport 2012-1. 6 Bygdenæringer status og utvikling av nye næringer 6.1. Jordbruksbedrifter med bygdenæringer Statistisk Sentralbyrå (SSB) definerer tilleggsnæring slik: Tilleggsnæring er en aktivitet som utnytter areal, bygninger eller maskiner som hører til jordbruksbedriften. Samtidig kan begrepet tilleggsnæring være misvisende siden den noen ganger står for hovedinntekten på bruket, og Landbruks- og matdepartementet bruker nå i stedet begrepet bygdenæring. Bygdenæringer bidrar til å gi landbruket bredde, og for mange er slik aktivitet helt nødvendig for å opprettholde jordbruksbedriften, samt at det kan være avgjørende for muligheten til å være heltidsbruker. De som driver et jordbruksforetak har et fortrinn med at de jobber selvstendig, har allsidig kompetanse og i tillegg ofte er kreative og løsningsorienterte for å få lønnsomhet i drifta. Arbeidsmuligheter utenfor garden, det økonomiske grunnlaget for tradisjonell landbruksdrift, samt grad av gründeregenskaper, entusiasme og pågangsmot, er av betydning for om en gardbruker ønsker å satse innen bygdenæringer som f.eks reiseliv, matspesialiteter eller opplevelsestilbud. Side 35