Insektlivet i Færder nasjonalpark Arne Fjellberg
Strandflatbukedderkopp (Haplodrassus minor - CR) Fynstranda, Hvasser 1984 Tjøme kommunes ansvarsart fra 2008 3-4 mm
Strandflatbukedderkopp (Haplodrassus minor) Status 2014 Arten var regnet som kritisk truet (CR), men alle disse nye lokalitetene går i retning av at den kan «nedgraderes» ved neste rødlisterevisjon.
Vårsilkebie (Colletes cunicularius) flyr i april-mai og graver ut reir i sand, gjerne i kanten av stier og veier der sanda er fast. Gode områder er Sandø, Hvasser syd og Moutmarka. Den er litt mindre enn honningbia og henter pollen/nektar fra blomstrende selje og vier (Salix spp.). Når blomstringen slutter er sesongen over for bia.
Billen Apalus bimaculatus (NT) klekkes allerede i mars og kryper omkring i sandområder der vårsilkebie har sine reirplasser. Arten er parasitt i biereira der den eter opp mat og yngel. Når biene klekkes i april sitter billelarvene klare i vegetasjonen og henger seg fast i pelsen til bia for transport inn i reiret der de starter en ny generasjon biller.
Blomstereng på Sandø. Fagerknoppurt (Centaurea scabiosa)
Stor bladskjærerbie (Osmia lagopoda - CR) flyr på blomster av fagerknoppurt på Sandø, Hvasser syd og Moutmarka. Arten er i tilbakegang i N.Europa. I dag finnes den bare på Tjøme her i landet. I 2013 var det gode forekomster av bia, året før var den svært fåtallig. Dette tyder på at den varierer mye fra år til år.
Sandområdene nord på Sandø har forekomster av en rekke rødlistearter. Bildet viser ei grop etter et sanduttak. På sikt vil gropa bli dekket av vegetasjon, men i mellomtiden utgjør den en «hotspot» for en rekke termofile insekter og edderkopper som forsvinner når mose og humuslag gjør undergrunnen fuktigere og isolerer mot solvarmen.
Små runde hauger av sand viser at bia er i aktivitet. Hun graver opp fuktig sand nedenfra og lager en kanal ned til yngelkamrene 15-20 cm. nede i sanda. Den fuktige sandkanalen står som et «rør» ned gjennom tørr sand. Når alt blir tørt vil den rase sammen. Her er røret delvis gravd fram. Yngelceller gravd opp av sanda. De to til høyre er fylt av pollen/nektar med en liten bielarve i hver, og vil klekke neste år. Den til venstre er fjorårets. Sandbien Andrena barbilabris er i stand til å grave seg ned gjennom løs sand for å finne reiret sitt. Sandø.
Sandø, åpne sandfelt mellom buskfuru på nordstranda. Lokalitet for strandmaurløve (Myrmeleon bore - CR).
Strandmaurløve (Myrmeleon bore - EN), larve og voksent insekt Strandmaurløva forekommer i små populasjoner på sandstrender fra Jomfruland til Tjøme, og videre på Østfoldkysten fra Larkollen til Hvaler. Larva ligger i bunnen av fangstgropa og hogger tak i små insekter som ramler nedi. I nasjonalparken finnes den bare på Sandø, men det er også observert noen få fangstgroper på Lilleskagen på Hvasser. Den vanlige maurløva (Myrmeleon formicarius) foretrekker tørre skogstrakter og finnes i store deler av lavlandet i S.Norge. Den legger gjerne fangstgropene innunder en busk, trerot eller stein, slik at den ligger beskyttet mot regn ovenfra. Strandmaurløva legger gropene helt åpent.
Ulveedderkoppen Alopecosa fabrilis (VU) skjuler seg under kreklingmattene. Sandpauropoden Amphipauropus rhenanus (NT) finnes i mose/strø under buskfuruene. Den er mindre enn en millimeter lang og er bare funnet noen få ganger i Norge (Lista-Jæren). Dette fotoet er antagelig det eneste i verden gjort på et levende individ! Skyggebillen Phylan gibbus (EN) graver i sanda mellom røttene på krekling. Trolig en art med liten spredningsevne. Ikke sett hverken på Lilleskagen eller Fynstranda rett over sundet. Tørrmarkene på Sandø har en rekke rødlistearter.
Stranda ved Tjønneberget, Hvasser. Strandflatbukedderkoppen forekommer øverst på stranda, i sonen som er avmerket. Her vokser også krushøymole (Rumex crispus) som er vertsplante for flere sjeldne snutebiller.
Utgnag av snutebillen Lixus bardanae og larvekammer i fjorårsstengel av krushøymole. Den hvite larva er fra en parasittveps som akkurat har spist opp snutebilla, men ennå ikke forpuppet seg. Når snutebillene klekkes om høsten går de ned i sanda rundt planterøttenen der de overvintrer.
Snutebillen Lixus bardanae i parring om våren, før de har lagt egg i nygrodde stengler av krushøymole.
Snutebilla Apion frumentarium funnet tidlig på våren i grus ved rota av krushøymole. Larvene utvikles i bladstengler på plantene og er strengt knyttet til krushøymole. (Foto: Tor Strøm & Roar Frølandshagen)
Murerbia (Osmia spinulosa) bruker tomme hus av strandsnegl som «kube». Der samler hun pollen og nektar som mat for en eller to larver som klekkes etter ett år. Åpningen på sneglehuset forsegles med plantemørtel.
Karminspinner (Tyria jacobaea - EN) opptrer sporadisk og har larver på landøyda (Senecio jacobaea). Moutmarka 2008.
Tur med Naturvernforbundet i Vestfold til Sørbukta, Ø. Bolæren. Vi fant strandflatbukedderkoppen under tang på stranda, men hva har denne karen funnet?
Jo, det er den rødlistede snutebilla Bothrynoderes affinis (NT)!
Snutebilla Bothrynoderes affinis (NT) lever i røttene av strandmelde der larvene er fullvoksne i august. Etter klekking overvintrer billene i sanda rundt plantene der de kan finnes neste vår. (Foto: Roar Frølandshagen) En av våre største og flotteste snutebiller!
Småguffent vær i Moutmarka!
- men alltids noe å finne og fotografere! Larve av svalestjert (Papilio machaon)
- og her kommer flere insekter man kan lete fram selv om været er dårlig: Larve av oksehodespinner (Phalera bucephala) tygger i vei på et seljeblad (Ø. Bolæren).
Rosegallveps (Diplolepis rosae). Vepsen klekkes tidlig på sommeren og legger egg på skudd av nyperose. Rosen reagerer på «irritasjonen» fra den nyklekte larven ved å danne en artsspesifikk galle. Om vinteren tørker gallen ut og ser ut som en mosedott (øverst til høyre). Larvene overvintrer i separate kamre inni gallen. Blåmeisen er hissig på slike godbiter og kan hakke ut larvene (til høyre). Litt av en godtepose!
Ingen blomst, men en galle dannet av gallmyggen Aceria geranii på blodstorkenebb. Inni denne lever mange larver av gallmyggen (Østre Bolæren).
Galler på eik, dannet av gallveps (Biorhiza pallida og Andricus quercusbaccarum (til høyre)). Gallvepsen har ofte en kompleks livssyklus. Fra de potetliknende gallene over klekkes bittesmå vingete hanner og hunner om sommeren. Etter parring går hunnene ned i jorda og legger egg på eikerøtter der nye galler utvikles. Fra disse klekkes store vingeløse hunner senere på året. Disse ligner på maur og kan observeres på snø sinhøstes. Hunnene utvikler egg uten parring (kjønnsliv blir for kostbart om vinteren og hannene er selektert vekk!) og krabber opp i eiketrærne der de legger egg på kvistene. Her dannes nye galler neste sommer.
Spor etter insekter på eikekvister. Galler av gallvepsen Andricus testaceipes og larvegang etter sommerfuglen Ectoedemia sp. (høyre).
Den beste metoden er ofte bare å legge seg ned og bruke øynene.
Den beste metoden er ofte bare å bruke øynene! Her finner vi snutebillen Apion astragali på lakrismjelt. Arten finnes kun på denne planten.
ETTERSØKT! Ulveedderkoppen Arctosa perita (VU) skjuler seg i silkerør spunnet i løs sand i aktive sanddyneområder. Funnet fra Jæren til Oddanesand sør i Vestfold. Den har antagelig levd på Sandø den gang sanddynene var aktive på øya. Kanskje finnes noen små forekomster ennå!
Arctosa perita er ekstremt godt kamuflert! Hvis du berører den forsiktig kan den «stivne» og la seg skyve sideveis bortover i sanda som et tørt løv før den pluteslig eksplodere og farer i vei til reirhullet sitt.
Tallrike små tuer (over til venstre) av matt heimaur (Formica foreli) ble oppdaget her i 2012, og har også en forekomst på tørrengene ved Hellesmo, Tjøme. Ellers bare kjent fra Skåne og Öland. Krøkle har også en god bestand av fagerknoppurt som tiltrekker den kritisk truete store bladskjærerbia (Osmia lagopoda). Strandenga ved Krøkle, sør på Hvasser. Konfliktområde mellom bruk (kitere!) og hensynet til rødlistearter. Lokaliteten er vernet, men ligger utefor nasjonalparken. Slike konlikter er aktuelle i mange verneområder, også i nasjonalparken.