Verktøy for miljøprogrammering



Like dokumenter
Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM TU LLINKVARTALET

Framtidens byer stasjonær energi nettverkssamling 9. desember 2009

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Hva er miljøprogrammering?

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Miljøriktig materialvalg Fagseminar

FRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel. Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten

Miljøhensyn og fuktsikting siste 10 år

Kan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

målfastsettelse hambra/grønn Byggallianse

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE

RAPPORT. Miljøprogram for detaljreguleringsplan for felt B6-2 på Lillebyområdet. Oppdragsnummer: (21)

Storøya grendesenter

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Undervisningsbygg Oslo Kommune Skt Sektor Gruppen. BundeEiendom Steen & Strøm Entra Eiendom

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

MAI 2015 / APRIL 2016 SYKEHUSET I STAVANGER MILJØPROGRAM

Bakkedalen - omlegging VA og områdestabilisering

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre

Overvik T1 AS. Miljøprogram for detaljregulering for Overvik delfelt B1

Nittedal kommune

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Grønne planer nasjonale føringer

Energieffektivitet i bygg

Klima og energiplaner og planlovverket

Hvordan kan en miljøoppfølgingsplan brukes for å følge opp miljøkrav og sikre at byggherre får det de betaler for

DETALJREGULERING FOR TOROLV KVELDULVSONS GATE 47 OG 49, ALSTAHAUG KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Miljørapport - Rauma videregående skole

Varme i fremtidens energisystem

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR..

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

M U L T I C O N S U L T

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Vestfold energiforum Energien i arealplaner - virkemidler i pbl

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Fokus på miljø og energibruk

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Miljøansvar. i storbedrift

Saksframlegg. Saksb: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/ Dato:

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

By- og boligutstilling Oslo Drammen

Miljøoppfølgingsprogram Lilleby B4 r MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM TIL 1. GANGS BEHANDLING

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Energistrategi for områder

Transkript:

Verktøy for å sikre miljøkvaliteter: Forenkler arbeidet med definere miljømål med gode indikatorer og relevante ytelseskrav Innlegg på Grønn Byggallianses konferanse: Morgendagens eiendomsmarked 19.oktober 2004 Eli Støa, SINTEF

Hvordan sikre miljøkvaliteter i byutviklingsprosjekter? Begrepsdefinisjoner: Miljøprogram: Konkretiserer og prioriterer miljømål for tiltaket Miljøoppfølgingsplaner: Beskrivelse av løsninger, ansvar for oppfølging : Verktøy for utvikling og dokumentasjon av miljømål i byutviklingsprosjekter

Målsetting Utvikle et verktøy som skal gi et bedre grunnlag for å fastsette miljømål og utforme miljøprogram. Lette arbeidet med oppfølging av miljømål og dokumentasjon av måloppnåelse (miljøoppfølgingsplan)

Bruk av verktøyet Verktøy for miljøprogrammering 1. Valg av miljømål 2. Vekting/prioritering 3. Fastsetting av kravnivå 4. Visualisering av miljøprofil 5. Dokumentasjonsgrunnlag Miljøprogram Konkretiserer og prioriterer miljømål for tiltaket (Krav til utbygger) Miljøoppfølgingsplan Beskrivelse av løsninger Dokumentasjon av måloppnåelse (Svar fra utbygger)

Miljøprogram: Utvikling og valg av miljømål Målstruktur HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE: Overordnet mål eksempel BEBYGGELSE ENERGIBRUK Overordnet mål: Redusere energibruken i bygningene og dernest redusere bruk av elektrisitet til oppvarming DELMÅL: Operasjonelle miljømål DELMÅL Lavest mulig netto energibehov i boliger

HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE DELMÅL Område- og infrastruktur Grønnstruktur Bebyggelse Lokalisering Arealbruk og bebyggelsesstruktur Nærmiljøkvaliteter Transport Energiforsyning Vann- og avløp Avfallshåndtering Landskap og naturvern Biologisk mangfold Lokalklima Energibruk Vannforbruk Materialbruk Brukskvaliteter Best mulig tilgjengelighet for alle Størst mulig grad av funksjonsblanding der boliger utgjør en stor andel Mest mulig variert beboersammensetning Best mulig tilgang til offentlige møtesteder Best mulig tilgang til lokalt serviceog tjenestetilbud Mest mulig mangfoldig kulturtilbud Best mulig brukermedvirkning Bygge- og anleggsperioden Forurensing og sikkerhet Avfallshåndtering Miljøsanering og massehåndtering

HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE DELMÅL Lokalisering Arealbruk og bebyggelsesstruktur Område- og infrastruktur Grønnstruktur Bebyggelse Nærmiljøkvaliteter Transport Energiforsyning Vann- og avløp Avfallshåndtering Landskap og naturvern Biologisk mangfold Lokalklima Energibruk Vannforbruk Materialbruk Brukskvaliteter Best mulig bevaring av eksisterende arter Best mulig bevaring av gamle trær Nyetablering eller supplering av gamle arter Ta vare på og utvikle våtmarker og synlig vann i området Arealplanlegging etter mest mulig økologiske prinsipper Best mulig sikring mot fremmede og aggressive arter Bygge- og anleggsperioden Forurensing og sikkerhet Avfallshåndtering Miljøsanering og massehåndtering

HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE DELMÅL Lokalisering Arealbruk og bebyggelsesstruktur Nærmiljøkvaliteter Område- og infrastruktur Transport Energiforsyning Grønnstruktur Bebyggelse Bygge- og anleggsperioden Vann- og avløp Avfallshåndtering Landskap og naturvern Biologisk mangfold Lokalklima Energibruk Vannforbruk Materialbruk Brukskvaliteter Forurensing og sikkerhet Avfallshåndtering Miljøsanering og massehåndtering Lavest mulig netto energibehov i boliger Lavest mulig netto energibehov i kontorbygg Minst mulig bruk av elektrisitet til oppvarming av boliger Minst mulig bruk av elektrisitet til oppvarming av kontorbygg Minst mulig boligareal per innbygger Minst mulig areal per arbeidsplass i kontorbygg

HOVEDTEMA MILJØOMRÅDE DELMÅL Lokalisering Arealbruk og bebyggelsesstruktur Nærmiljøkvaliteter Område- og infrastruktur Transport Energiforsyning Vann- og avløp Avfallshåndtering Landskap og naturvern Grønnstruktur Biologisk mangfold Bebyggelse Bygge- og anleggsperioden Lokalklima Energibruk Vannforbruk Materialbruk Brukskvaliteter Forurensing og sikkerhet Avfallshåndtering Miljøsanering og massehåndtering Minst mulig byggeavfall Størst mulig grad av gjenvinning av byggavfall Ved riving bør størst mulig andel av betongkonstruksjoner, asfalt med mer gjenvinnes innenfor utbyggingsområdet Best mulig håndtering av miljøfarlige stoffer i avfall fra bygge og anleggsvirksomheten

Hvordan dokumentere måloppnåelse? Indikatorer Et forenklet uttrykk for tilstanden for utvalgte områder innenfor miljø, sosial forhold eller økonomi Gjøre det mulig å dokumentere/evaluere måloppnåelsen Gi kunnskap/informasjon Være et hjelpemiddel i beslutningsprosessen Eksempler: Antall kwh/m² /år Avstand til kollektivtransport Grad av integrering og synliggjøring av kulturminner og kulturmiljøer i området/bydelen

Miljøprogram: Fastsetting av kravnivå Eksempel 1: LAVEST MULIG NETTO ENERGIBEHOV I BOLIGER Begrunnelse Indikator Å redusere energibehovet er et overordnet mål fordi den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. Lavenergi boliger er både kostnadseffektive, brukervennlige og robuste. Antall kwh/kvm/år Kravnivåer -1 > 200 kwh/kvm/år 0 150-200 kwh/kvm/år 1 120-150 kwh/kvm/år 2 65-120 kwh/kvm/år 3 < 65 kwh/kvm/år negativ miljøeffekt standard/gjennomsnitt best practise Kommentar Referanser/ kilder Relaterte miljømål Nøkkeltall er hentet fra Enova - gjelder for nye boliger i Oslo klima. Tall for eksisterende boliger er høyere. Gjennomsnittlig energibruk for boligblokker: 210 kwh/kvm/år (Bygningsnettverket, 2002). Bygningsnettverkets energistatistikk (2002). Se: www.enova.no For mer info om lavenergiboliger, se: http://www.lavenergiboliger.no Mest mulig gunstige sol- og lokalklimaforhold m.m

Miljøprogram: Fastsetting av kravnivå Eksempel 2: STØRST MULIG TERSKEL FOR BRUK AV PRIVATBIL PÅ REISER TIL, FRA OG INNEN BYDELEN Begrunnelse Indikator Kravnivåer Transport utført av personbiler er en viktig kilde for utslipp av klimagassen CO2 og lokale forurensingsproblemer (luft og støv). Det er derfor et mål å redusere omfanget av privatbilisme Planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil på reiser til, fra og innen bydelen/andel reiser med privatbil av alle reiser til, fra og innen bydelen (%) -1 Ingen planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ > 70 % 0 Få planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ 50-70 % 1 Noen planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ 40-50 % 2 Ganske mange planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ 10-40 % 3 Mange planlagte tiltak som innebærer en terskel for bruk av privatbil/ < 10 %

Temaer og miljømål må vektes Verktøyet foreslår en vekting, men denne kan endres Miljømål vektes med terningkast hvor antall øyne tilsvarer vekten. Vektingen for et miljømål er relativ i forhold til andre miljømål for samme tema. Vektingen for hovedtemaer og undertemaer gis i prosentpoeng. Dette betyr at de fire hovedtemaene har 100 prosentpoeng til fordeling. På samme måte har undertemaer for hvert hovedområde 100 prosentpoeng til fordeling. Vekting av miljømål

Visualisering av miljøprogrammets profil Bebyggelse Miljøområde: Energibruk

Miljøoppfølgingsplan (MOP): Dokumentasjon av måloppnåelse Når kravet er gitt i et miljøprogram, er det opp til utbygger å svare : Veiledning: Verktøyet vil gi linker til aktuelle tiltak, nøkkeltall og referanseprosjekter Dokumentasjon: Utbyggers forslag til løsning (tegninger, beskrivelse m.m.) med dokumentasjon av måloppnåelsen blir lagt inn som svar Visualisering: Miljøoppfølgingsplanens skår kan vises grafisk parallelt med miljøprogrammets profil

Oppsummering: Krav til verktøyet Åpent og dynamisk: Mulig å tilpasse til ulike prosjekter og prosesser, gi mulighet for ulike prioriteringer Helhetlig: Dekke alle relevante temaer (innenfor et bredt bærekraftsbegrep). Synlige/tydelige koblinger mellom temaer (avhengighet, mulig overlapp, konflikt) Lett å bruke: Enkel struktur, lett tilgang på nødvendig informasjon, brukervennlig og tiltalende layout Tilpasset planprosessen: Skiller mellom områdeovergripende temaer, bygning/prosjekt og bygge/anleggsprosess Troverdig: Foreslåtte miljømål, indikatorer og kravnivå må være godt faglig begrunnet

Resultat Høsten 2004: Prototyp på Web-basert verktøy for miljøprogrammering i byutviklingsprosjekter - klart til uttesting Forslag til ca. 80 miljømål innenfor de fire temaene: Område- og infrastruktur, Grønnstruktur, Bebyggelse og Bygge- og anleggsfasen. Begrunnelse, forslag til indikator og ytelsesskala, referanser og nøkkeltall Koblinger mellom miljømål System for vekting Mulighet for visualisering av miljøprofil (søylediagrammer) Rapport-funksjon Brukerveiledning

Videreføring? Testing av verktøyet i konkrete prosjekter Utvikling av web-verktøyet Modul for oppfølging av miljøprogram (MOP) Linker til aktuelle analysemetoder/verktøy + til aktuelle tiltak/løsninger Videreutvikle linker mellom miljømål, vektingssystem, visualisering, forholdet til planfaser og aktører, konfliktmatrise m.m Basert på testing: Utvikle miljømål og indikatorer, retting av feil m.m Layout og brukergrensesnitt Markedsføring og implementering Etablere et brukerforum (eiendomsutviklere, store byggherrer, grunneiere, stat og kommuner) Seminarer, artikler, foredrag o.l. Etablere plan/organisering for langsiktig vedlikehold/drift Aktører, finansiering o.l.