Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret

Transkript

1 By- og boligutstilling Oslo Drammen Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret Innhold 1. INNLEDNING LOKALISERING AV PROSJEKTER KRITERIER KNYTTET TIL KLIMAGASSUTSLIPP GENERELT HOVEDLINJENE I KRITERIENE TOTALT KLIMAGASSUTSLIPP I LIVSLØPSPERSPEKTIV KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORT KLIMAGASSUTSLIPP FRA ENERGIBRUK I DRIFT KLIMAGASSUTSLIPP FRA PRODUKSJON AV BYGNINGER OG ANLEGG (MATERIALBRUK) KRITERIER KNYTTET TIL PROSESS MILJØPROGRAMMERING OG -OPPFØLGING ARKITEKTURKONKURRANSER BIM DOKUMENTASJON LOKALE PREMISSER FOR BYMILJØ- OG BOLIGKVALITETER ANDRE MILJØKVALITETER... 6 VEDLEGG BEREGNET KLIMAGASSUTSLIPP FRA 8 PROSJEKTER

2 1. Innledning Utstillingen skal være en motor for utvikling av klimanøytrale byområder og arkitektur. Et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt. Prosjektene som skal inngå i utstillingen må være ambisiøse og framtidsrettede, ligge godt i forkant av dagens praksis, og fungere som en arena for å teste ut framtidas praksis. By- og boligutstillingen vil foregå over en periode på 10 år. Kommunenes og byggenæringens fokus på klima, deres kompetanse og ambisjonsnivå vil øke i perioden. Det vil bli utviklet ny teknologi og nye verktøy. Dette gjør at kvalitetskriteriene med ambisjonsnivå og innretning trolig også vil endres i perioden. Kriteriene må derfor ses på som dynamiske og et første steg på veien. FN s klimapanel sier at vi på verdensbasis må redusere CO 2 utslippet med 85 % innen 2050 hvis vi den globale oppvarmingen ikke skal bli større enn 2-3 C. Den norske Regjeringens målsetning er maksimalt +2 C global oppvarming. Innenfor de resterende 15 % skal utviklingslandene få sin rettmessige utvikling av levestandard. Det betyr at I-landene må ta en større andel av utslippskuttene. Et utslippsnivå som er 85 % lavere enn i dag betyr i gjennomsnitt ca ½ tonn CO 2 -ekv. per person per år. Dette ½ tonnet skal gi rom for hele vårt forbruk og produksjon av varer og tjenester. Dagens norske nivå er tonn per person. Da er ikke utslipp fra elektrisitet og utslipp fra produksjon utenfor Norges grenser forårsaket av vårt forbruk (indirekte utslipp), inkludert. Regner vi med at elektrisitetsbruk i Norge har et gjennomsnittlig europeisk utslipp per kwh og inkluderer indirekte utslipp, er dagens norske utslippsnivå tonn per person per år. Skal vi følge Regjeringens mål om ikke større global temperaturøkning enn +2 C, betyr det på lang sikt mer enn 95 % reduksjon av utslippene i land som Norge. Utfordringen de neste årene er dermed formidable. Det kreves kreativitet og hardt arbeid. En framtidsrettet by- og boligutstilling må svare på disse utfordringene. Den må vise veg inn i framtiden og demonstrere hvordan byutvikling og byggsektoren kan bidra til et utslippsnivå som gir mindre enn et ½ tonns bidrag per person per år! 2. Lokalisering av prosjekter Beregninger viser at sentralt beliggende bygg og funksjoner har vesentlig lavere klimagassutslipp enn bygg og funksjoner som er lokalisert perifert i forhold til servicefunksjoner og kollektivknutepunkt (se avsnitt 3.2 Kriterier knyttet til transport). For by- og boligutstillingen gjelder derfor at prosjektene skal være lokalisert på aksen Drammen Oslo, ved knutepunktene på kollektivtransportsystemet. Prosjektene vil da ha riktig beliggenhet til overordnet arealutvikling i regionen og god tilknytning til regionens infrastruktur for transport. Prosjektene bør i tillegg være sentralt lokalisert i knutepunktene. For eksempel bør kontorbygg ligge innenfor en gangavstand på ca m fra høyfrekvent kollektivtilbud 1, og boliger bør ligge innenfor 800 m fra både sentrale servicefunksjoner og høyfrekvent kollektivtilbud. Ved bytransformasjon/byutvikling og rehabiliteringsprosjekter i områder hvor høyfrekvent kollektivtilbud ikke er etablert, må utbygger, i samarbeid med kommunene og staten, 1 Med høyfrekvent kollektivtilbud menes 5-10 min. avgangshyppighet på de viktigste relasjonene, bla. med tilknytning til regionalt kollektivnett. 2

3 sørge for at det blir etablert kollektive transporttjenester og sentrale servicefunksjoner slik at disse avstandskriteriene oppnås. 3. Kriterier knyttet til klimagassutslipp 3.1 Generelt Livsløpsberegning av klimagassutslipp for byggeprosjekter er et relativt umodent fagområde. Spesielt hvis det også skal inkludere utslipp fra produksjon av materialer og transport i driftfasen. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til slike beregninger. By- og boligutstillingen skal gi et bidrag til å øke kunnskapsnivået og kompetansen i bransjen, blant brukere av byggene, kommunene som planmyndighet og forvaltningen forøvrig. Målene knyttet til reduserte klimagassutslipp er formulert i forhold til prosentvise reduksjoner sammenlignet med dagens praksis. Dagens praksis vil bli fastsatt ved innhenting av statistikk og gjennomføring av beregninger ved bruk av beregningsverktøyet Beregninger gjennomføres nå for et utvalg nylig ferdigstilte byggeprosjekter (av bla Statsbygg). Disse vil bli brukt som referanseprosjekter. I tillegg vil også de prosjektene som inngår i by- og boligutstillingen bli brukt til å etablere de nødvendige referansene. Prosjektene i by- og boligutstillingen skal foreta beregninger av utslippene fra et standardbygg/-prosjekt som tilfredsstiller minimumskravene i lover og forskrifter (for eksempel TEK07/09 når det gjelder energibruk). Dette indikerer nivået på dagens praksis og er utgangspunkt for utslippsreduksjonene. 3.2 Hovedlinjene i kriteriene Hovedlinjene i kriteriene er: Klimagassutslipp skal regnes som CO 2 -ekv. Klimagassutslipp skal beregnes over prosjektenes livsløp og omfatte alle utslippskilder knyttet til konstruksjon og bruk av bygg og annen infrastruktur Kriteriene knyttes til både sluttresultat, arbeidsprosess og dokumentasjon Kriteriene knyttes opp til både byutvikling/transformasjon og til enkeltprosjekter (bygg) Kriteriene er dynamiske, dvs. de kan endres, fortrinnsvis skjerpes, underveis i prosjektperioden fram til Totalt klimagassutslipp i livsløpsperspektiv Med totalt klimagassutslipp i livsløpsperspektiv menes utslipp fra produksjon av byggematerialer, transport av byggematerialer, konstruksjon av bygget, bruk av bygget inkl. både stasjonær energibruk og transport, rehabilitering eller avhending. Tilsvarende også for infrastruktur i forbindelse med byutvikling og/eller transformasjon. En rekke nye by- og bolig prosjekter omtales ofte som tilnærmet klimanøytrale eller CO2- frie. Det unnlates som regel å nevne at det kun dreier seg om den stasjonære energibruken i drift av bygget/bydelen. Inkluderes også produksjon av materialer og transport i driftsfasen, så er det så langt vi har brakt i erfaring, ingen prosjekter som er nullutslippsløsninger. Mange prosjekter har imidlertid svært lave utslipp sammenlignet med dagens norske praksis. For første periode av utstillingen skal alle byggeprosjekter ha et totalt klimagassutslipp som ligger under 50 % av dagens praksis for gjeldende bygningstype/funksjonsgruppe og sett i forhold til andre bygg med samme beliggenhet. Gjennom utstillingsperioden økes 3

4 dette ambisjonsnivået gradvis fra 50 % til 95 % utslippsreduksjon i forhold til dagens praksis. Klimagassutslipp skal beregnes med verktøyet Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter utviklet av Statsbygg. Verktøyet angir ikke løsningsforslag men dokumenterer klimagassutslippene av foreslåtte/valgte løsninger for både materialbruk, stasjonær energibruk i drift og transport i drift. Se dokumentasjon av beregningsverktøyet på Verktøyet er gratis tilgjengelig på Klimagassutslipp fra transport Transport i drift av bygg bidrar i dag vesentlig til byggeprosjekters totale klimagassutslipp. Lokalisering av byggene med kort avstand til sentrumsfunksjoner og knutepunkt for kollektivtransport er kanskje det viktigste virkemiddelet for å redusere motorisert individuell transport. Byggeprosjektene skal ha et klimagassutslipp knyttet til transport som ligger under 50 % av dagens praksis. Gjennom utstillingsperioden økes dette ambisjonsnivået gradvis fra 50 % til 95 % utslippsreduksjon i forhold til dagens praksis. Se vedleggsfigur som illustrere forskjellen mellom prosjekter med ulik beliggenhet og prosjektspesifikke tiltak. Reduksjonsmålene kan nås ved å gjennomføre prosjektspesifikke og stedstilpassede tiltak som for eksempel: - Etablering av parkeringsnorm knyttet opp til maksimalt antall parkeringsplasser. - Kjøp av parkeringsplass bør være økonomisk adskilt fra kjøp av leilighet. - Etablering av parkeringsnorm for sykkel, og etablering av god sykkelparkering i tilknytning til byggets hovedinngang - Ved arbeidsplasser skal det være begrenset antall parkeringsplasser med betaling for ansatte - Andre mobility manangement tiltak knyttet til byggeprosjektene, for eksempel bildelingsordninger, stimuleringstiltak til miljøvennlig transport på arbeidsplassene, mv. 3.4 Klimagassutslipp fra energibruk i drift Utslipp av klimagasser fra stasjonær energibruk er avhengig av samlet energibehov og valg av energiforsyning (primær energikilde). Siden all energiproduksjon medfører miljøbelastning er det et politisk uttalt mål at bygg skal være energieffektive og forsynes med fornybar energi. Forslag til kriterier omfatter derfor både krav til energibehov og CO 2 - utslipp (per m 2 bruksareal). Energiløsningene skal være enkle, robuste og langlivede og det skal legges vekt på passive løsninger knyttet til utforming og detaljering av bygningskropp. Byggeprosjektene skal som minimum oppfylle norsk passivhusstandard (foreligger etter planen høsten 2008). Det betyr for nye boliger <15 kwh/m 2 til oppvarming/kjøling, for andre nye bygg kwh/m 2 /år. Klimagassmålet er for alle prosjekter 25 kg CO 2 - ekv./m 2 /år, inkl. utslipp fra elektrisitetsbruk med en utslippsfaktor for gjennomsnittlig elproduksjon i Europeiske OECD-land. I 2004 var denne 357 g CO 2 /kwh. Rehabiliteringsprosjekter skal ha et energiforbruk under 25 kwh/m 2 /år. Alternativt kan det benyttes et sammenveid mål for energibruk i drift og materialbruk på 35 kg CO 2 - ekv./m 2 /år. Dette for å stimulere til gjenbruk av bygningskonstruksjoner og elementer. 4

5 Gjennom utstillingsperioden økes dette ambisjonsnivået gradvis til nullutslippsbygg mht. stasjonær energibruk i drift, inkl. elektrisitet kjøpt fra offentlig forsyningsnett. Dette forutsetter trolig at prosjektene er energiprodusenter og får anledning til salg av varme/el til det offentlige FV/el-nett. I de tilfeller der det foreligger tilknytningsplikt til fjernvarmesystem skal kommunen sammen med fjernvarmeselskap, sørge for en nærmest mulig klimanøytral varmeforsyning til byggeprosjektet. 3.5 Klimagassutslipp fra produksjon av bygninger og anlegg (materialbruk) Beregninger av noen eksempler viser at det er stor variasjon i klimagassutslipp fra materialbruk avhengig av bygningens volum/areal-forhold, samt antall rom og etasjer. Eksemplene viser samtidig at utslippene av klimagasser fra bygg med samme funksjon, kan halveres ved bevisst materialbruk (se vedleggsfiguren). I første periode av utstillingen skal produksjon av bygninger og anlegg gi et klimagassutslipp som ligger under 50 % av dagens praksis. Klimagassutslipp fra materialbruk skal inkludere både produksjon og transport fra produsent til byggeplass. Gjennom utstillingsperioden økes dette ambisjonsnivået gradvis til 95 % utslippsreduksjon i forhold til dagens praksis ( praksis). 4. Kriterier knyttet til prosess 4.1 Miljøprogrammering og -oppfølging For å sikre måloppnåelse skal det utarbeides miljøprogram for prosjektene, samt oppfølgingsplaner for ulike faser og aktører. 4.2 Arkitekturkonkurranser Det skal gjennomføres arkitekturkonkurranser for valg av prosjekterende, rådgivere og eventuelt utførende. Det er nærmere redegjort for dette i eget notat om Arkitekturkonkurranser i by- og boligutstillingen. 4.3 BIM For å sikre tilstrekkelig informasjonsflyt og dokumentasjon skal det i prosjektene benyttes bygningsinformasjonsmodeller (BIM) basert på åpne internasjonale standarder (IFC). 4.4 Dokumentasjon Alle prosjektene skal dokumentere og beregne klimagassutslipp for hele bygget/prosjektet i dets livsløp. Beregningene gjøres for 1) et standardbygg/- prosjekt (fungerer som referanse), 2) et modellert bygg/prosjekt som tilfredsstiller kriteriene og 3) bygget/prosjektet as built Dokumentere løsninger som bidrar til lave/null utslipp fra transport Dokumentere løsninger som bidrar til lave/null utslipp fra stasjonær energibruk Dokumentere løsninger som bidrar til lave/null utslipp fra materialer som inngår i bygget Produkter (faste) som benyttes i byggeprosjektene skal ha miljødokumentasjon i form av Environmental Product Declaration (EPD). Produktene skal vurderes i henhold til ECOproduct metoden. Produktene skal i utgangspunktet ikke få dårligste karakter (rødt) for noen av parametrene innemiljø, miljø- og helseskadelige stoffer, ressursforbruk og klimagassutslipp. 5

6 5. Premisser for bymiljø- og boligkvaliteter Både Oslo og Drammen kommuner har egne kvalitetsnormer for bymiljø- og boligkvaliteter. Disse normene gjelder alle utbyggingsprosjekter i kommunene, herunder også prosjektene i by- og boligutstillingen. Oslo kommune er i ferd med å revidere sine kvalitetsnormer for å sikre god boligkvalitet. Dette omfatter blant annet følgende nøkkelelementer: Tilknytning til byen (funksjonelt og fysisk) Prosjektets byplangrep og utearealer Boligens planløsning I den grad gjeldende kommunale kvalitetsnormer og planer strider imot kvalitetskriteriene som omhandler klima (ref. kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.) er kommunene innstilt på å gå i en dialog med utbyggerne for å drøfte mulige løsninger. Alle bygg og anlegg i utstillingen skal tilrettelegges for universell utforming i henhold til gjeldende regelverk. 6. Andre miljøkvaliteter Kriteriene knyttet til klima (ref. kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.) gjelder alle byggeprosjektene i by- og boligutstillingen. Det er imidlertid også ønskelig at de enkelte prosjektene implementerer andre miljøkvaliteter. Miljøprogrammeringsverktøyet (utviklet av Statsbygg, Oslo kommune og SINTEF) gir en god oversikt over aktuelle miljøkvaliteter. Dette gjelder for eksempel forhold som: Lokal håndtering av vann Avfallshåndtering (både forbruksavfall og bygge- og anleggsavfall) Grønnstruktur og biologisk mangfold Landskap og rekreasjon Miljøvennlig materialbruk (i tillegg til klimaegenskaper) Innemiljø Forurenset grunn Miljøsanering 6

7 kg CO 2 -equiv./m 2 /yr Vedlegg Beregnet klimagassutslipp fra 8 prosjekter Kilde: Selvig m.fl. 2008, på oppdrag av Statsbygg (under publisering) 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Transport Energy use Materials 7