MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: 27.11.2012 Tid: 12.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. 75/12 Arkivsaksnr. Tittel 11/818 2. GANGS BEHANDLING; DETALJREGULERING FOR HORVAVEIEN / KROKEN BOLIGOMRÅDE 76/12 12/2434 SØKNAD OPPSTART TATOVERINGSVIRKSOMHET Formannskapets innstilling deles ut i møtet. 77/12 12/2195 NY GIV PROSJEKTET 78/12 12/1105 KLAGE PÅ KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2012 79/12 12/2316 BUDSJETTREGULERING 2012 - INVESTERINGSBUDSJETT 80/12 12/127 HØRING - FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL218 OG PL218B AASTA HANSTEEN 81/12 12/2039 GASSTRANSPORT FRA NORSKEHAVET KONSEKVENSUTREDNING FOR GASSTRANSPORT FRA NORSKEHAVET - NORWEGIAN SEA GAS INFRASTRUCTURE - NSGI PROSJEKTET Referatsak
Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på www.alstahaug.kommune.no Sandnessjøen, 20.11.2012 Bård Anders Langø ordfører
Alstahaug kommune Sak nr.: 18/11 36/12 61/12 75/12 Behandlende organ i saken: Fast utvalg for plansaker Fast utvalg for plansaker Fast utvalg for plansaker Kommunestyret Dato: 05.05.2011 28.06.2012 15.11.2012 27.11.2012 Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 11/818 Klageadgang: Etter FVL: X Nei Etter Særlov: X Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: RNR 20110028 SAK: 2. GANGS BEHANDLING; DETALJREGULERING FOR HORVAVEIEN / KROKEN BOLIGOMRÅDE I Saksdokumenter (vedlagt): Innspill etter offentlig ettersyn Innspill etter begrenset høring Planbeskrivelse, datert 06.07.12 Ros-sjekkliste, datert 08.06.12 Forslag til reviderte bestemmelser, datert 02.10.12 Forslag til revidert plankart, datert 02.10.12 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 11/818 III Saksutredning: Saken gjelder 2. gangs behandling av privat forslag til detaljreguleringsplan for Horvaveien / Kroken boligområde. Det vises til planbeskrivelsen for nærmere informasjon. Planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 10.07.12 30.08.12 Kommunen har mottatt i alt 7 innspill etter offentlig ettersyn. Som en følge av innspill ble det foretatt en begrenset høring av forslag til endringer av planen. Begrenset høring av foreslåtte endringer ble gjennomført i perioden 03.10.12-24.10.12. Nordland fylkeskommune har etter forespørsel fått utsatt frist til 29.10.12. Innspill er fortløpende referert og kommentert i det følgende med saksbehandlers kommentarer i kursiv. NVE, 04.09.12 Ingen merknader. 3
Sak 75/12 Beboerne i Horvaveien 15,17 og 19, 19.07.12 Det godtas ikke en regulering som fratar dem garasjetomter som er regulert i området. Det vises til at da boligtomtene ble kjøpt var det regulert garasjetomter på ca 300 m2. Kommentar: Det totale området som er avsatt til garasjer for Horvaveien 15, 17 og 19 i gjeldende reguleringsplan er på ca 425 m2. Tomteutnyttelse er satt til 30 % noe som medfører at det kan bygges totalt 127,5 m2. I det nye planforslaget er det avsatt ca 280 m2 og det er åpnet for en bebyggelse på totalt 135 m2. Det nye planforslaget åpner dermed for høyere utnyttelse enn gjeldende plan. I tillegg bemerkes det at det nye området er i kommunalt eie mens området i gjeldende plan til dels er eid av tiltakshaver for det nye planarbeidet og dermed ikke tilgjengelig på samme måte. Det er administrasjonens vurdering at beboerne får en høyere utnyttelse av tomta gjennom det nye planforslaget, og bedre forutsigbarhet ettersom dette er i offentlig eie. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å utvide området. Nordland fylkeskommune, 26.07.12 Ingen spesielle merknader men det gjøres oppmerksom på tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jfr. kulturminnelovens 8. Kommentar: Tas til etterretning. Sametinget, 31.07.12 Ingen spesielle merknader men det gjøres oppmerksom på tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jfr. kulturminnelovens 8. Kommentar: Tas til etterretning. Alstahaug kommune, samfunnsmedisinsk avd. 30.07.12 På generelt grunnlag bør gang- og sykkelveger reguleres inn og det pekes spesielt på sikring i forhold til fylkesvegen som har mye trafikk og tungtransport mellom industriområder. Det gjøres oppmerksom på at boligområdet ligger i nærheten til flere industriområder med påfølgende støv og støyplager. Støydempende tiltak i området må være prioritert. Det påpekes videre at det ikke er tidsfestet når masseuttak vil være erstattet med industriområder slik at støv/støyplager reduseres. Det forutsettes at retningslinjer for støy i arealplanleggingen blir hensyntatt. Kommentar: Det reviderte planforslaget har fått en bedre løsning for gang- og sykkeltrafikk. I bestemmelsen framkommer det at bolig og oppholdsplass skal prosjekteres slik at de tilfredsstiller kravene til grenseverdier for støy i henhold til retningslinje T-1442. Terje Aakvik, 22.08.12 Det vises til at byggefelt B5 med leiligheter som er tilhørende parkeringsplass f_p5 ogf_p6 blir liggende veldig nære og i høyde over plan for eksisterende leiligheter i Horvaveien 2 og 3. Spesielt for Horvaveien 3 blir dette merkbart sjenerende da dette blir rett utenfor stuevinduene. Dette er noe som også delvis gjelder Horvaveien 7. O_veg 6 vil krysse en åpen grøft for drenering av området. Denne bør være åpen også for ettertiden eller et tilsvarende alternativ for å unngå at grunnvannsspeilet blir økt rundt eksisterende bebyggelse. Side 4 av 35
Sak 75/12 Det kan ikke sees at tiltaket vil øke verdien av eksisterende bebyggelse, heller tvert i mot. Det stilles spørsmål vedrørende vei til eksisterende bebyggelse og dens eierforhold. F_veg 3 til og med 5 bør reguleres om til offentlig veg og vedlikeholdes på lik linje med som de andre. Kommentar: Det er korrekt at område B5 kan komme i en høyde noe over plan for Horvaveien 2 og 3 og at dette kan være sjenerende. Dette er imidlertid en konsekvens som følger av fortetting og intensiv utnyttelse av boligområdene. Ulempene vurderes samlet å ikke være av en slik karakter at område B5 bør reduseres. Ved prosjektering og utbygging av O_veg 6 må dette gjennomføres på en slik måte at det ikke gir negative konsekvenser for området i forhold til overvannshåndteringen. Adkomstvegen internt i områdene er i gjeldende reguleringsplan regulert som felles private veger og dette foreslås videreført. Alstahaug kommune, kommunalteknisk, 18.09.12 Det anbefales breddeutvidelse av offentlig veg, justering av vendehammer sammenknytting av vei 2 og Horvaveien. I tillegg gjøres det oppmerksom på behov for utbyggingsavtale og plan for vann- og avløpsledninger og gatelys som må godkjennes av kommunen. Utfordringer med selvfallsledning fra B1, støyvurderinger og navnebruk innenfor området. Kommentar: Som en følge av innspillet fra kommunalteknisk, samt plansektors egen vurdering av behov for gang- og sykkelveg som forbinder veg 2 og busslomme ved fylkesvegen, ble tiltakshaver anmodet om å innarbeide endringer av planforslaget. Endringen er gjennomført, og som en følge av at disse framstår som vesentlige, ble det foretatt en begrenset høring av disse. Etter begrenset høring har kommunen mottatt 2: Nordland fylkeskommune, 16.10.12 Ber om utsatt frist tom 29.10.12. Kommentar: Det er ikke registrert innspill fra fylkeskommunen etter begrenset høring. Sametinget, 19.10.12 Ingen spesielle merknader men det gjøres oppmerksom på tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jfr. kulturminnelovens 8. Kommentar: Tas til etterretning. Etter en samlet vurdering anbefales planforslaget godkjent slik det nå foreligger. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 jfr. 12-3 godkjenner kommunestyret forslag til detaljreguleringsplan for Horvaveien / Kroken boligområde slik denne framkommer i plankart og bestemmelser datert 02.10.12 med følgende mindre vesentlige endring: Reguleringsbestemmelser 1.7 tilføres Før byggetillatelse gis skal det framlegges en samlet plan for vann- og avløpsledninger og gatelys Planbeskrivelsen oppdateres mht til korrekt navnebruk. Side 5 av 35
Sak 75/12 Sandnessjøen, den 04.11.12 V John Mardal Arealplanlegger Enhetsleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den 07.11.12 VI Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den 08.11.12 Børge Toft Administrasjonssjef Fast utvalg for plansaker den 15.11.2012: Arealplanlegger John Mardal orienterte. Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. PLANUTVALGETS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 jfr. 12-3 godkjenner kommunestyret forslag til detaljreguleringsplan for Horvaveien / Kroken boligområde slik denne framkommer i plankart og bestemmelser datert 02.10.12 med følgende mindre vesentlige endring: Reguleringsbestemmelser 1.7 tilføres Før byggetillatelse gis skal det framlegges en samlet plan for vann- og avløpsledninger og gatelys Planbeskrivelsen oppdateres mht til korrekt navnebruk. Side 6 av 35
Alstahaug kommune Sak nr.: 99/12 76/12 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: 27.11.2012 27.11.2012 Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyre Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/2434 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: J47 SAK: SØKNAD OPPSTART TATOVERINGSVIRKSOMHET I Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om godkjenning av lokaler fra virksomhetseier Harald Aa II Saksdokumenter (ikke vedlagt): FOR 1998-05-06 nr 581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoveringsog hulltakingsvirksomhet m.v. III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) BAKGRUNN: I følge Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. fra 1998, skal kommunestyret godkjenne lokaler som skal taes i bruk for tatoverings- og piercingvirksomhet i forhold til forskriftens hygienekrav. Det er spesielle smitteutfordringer med denne typen virksomhet, som innbefatter penetrering av hud og kontakt med blod, som gjør at virksomheter av denne typen er underlagt streng lovregulering. Kommunestyret skal etter forskriften ikke godkjenne innholdet i virksomheten, altså hvordan tatoveringsarbeidet foregår, men lokalene som virksomheten skal drives fra, altså forutsetningene for å drive virksomheten forsvarlig. Innholdet i tjenesten er virksomhetseiers ansvar, men kommunen er tilsynsorgan. SAKSFRAMLEGG Den 6.11.12 mottok Alstahaug kommune en søknad fra huseier Veronica Strand, der hun ber kommunen godkjenne lokalene i Håreksgate 1 for bruk til tatoveringsvirksomhet. Imidlertid skal ikke Strand drive tatoveringsvirksomheten selv, men leie ut lokalene til privat næringsdrivende, Harald Aa, som da er eier av tatoveringsvirksomheten. Alstahaug kommune mottok søknad om godkjenning fra Harald Aae den 15.11.12 (vedlagt). Miljørettet helsevern foretok inspeksjon av lokalene 15.11.12. Virksomhetseier var tilstede under inspeksjonen. Tatoveringsvirksomheten skal foregå i 1. etasje i Velværehuset, med 7
Sak 76/12 adskilte lokaler fra den resterende virksomheten i huset. Per i dag er arealet som er tiltenkt brukt til tatoveringsvirksomhet ett stort areal. Dette skal adskilles med en vegg, planlagt ferdigstilt i slutten av måneden, slik at det skilles ut et rom til venteværelse, og et separat rom til tatoveringsstudio. Ved inspeksjon framkommer arealene som hensiktsmesssige i forhold til planlagt bruk. Vegger, gulv og andre flater er lette å rengjøre. Vann er tilgjengelig i studioet. Arealene er lyse, og ventilasjonen er god. De sanitære forholdene har tilstrekkelig kapasitet. Ved samtale med virksomhetseier gir han god innføring i hygienerutiner. Han utviser god forståelse for viktigheten av rutiner på dette området, og har også skriftliggjort rutiner i henold til hygieneforskriften. Han utviser forståelse for drift av sterilisator, og håndtering av avfall knyttet til driften av virksomheten. Han har erfaring fra tidligere drift av tilsvarende virksomhet andre steder i landet. På grunnlag av søknad, inspeksjon av lokaler og samtale med virksomhetseier, anbefaler Miljørettet helsevern kommunestyret å godkjenne de aktuelle lokalene som her er søkt om i Håreksgate 1, for drift av tatoverings- og piercingstudio. Det minnes om at eventuell godkjenningen er knyttet til denne spesielle virksomheten, og dersom virksomheten skifter eier eller innhold, skal søknad på ny sendes kommunestyret for godkjenning. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre godkjenner deler av lokalene i Håreksgate 1 for bruk til tatoveringsog piercingstudio. Godkjenningen er knyttet til den aktuelle virksomheten og dens virksomhetseier. Sandnessjøen, den 19.11.12 V Kirsten Toft Kommuneoverlege Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den 19.11.12 Hans n Aarsund For Børge Toft Administrasjonssjef Side 8 av 35
Alstahaug kommune Sak nr.: 96/12 77/12 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: 13.11.2012 27.11.2012 Saksbehandler: Erlend Aksnes Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyre Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/2195 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: A00 SAK: NY GIV PROSJEKTET I Saksdokumenter (vedlagt): Alstahaug kommunes søknad om sentralt initiert forsøk i Overgangsprosjektetintensivopplæring på ungdomstrinnet II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjennomføringsbarometret for videregående opplæring 2012 http://www.udir.no/tilstand/analyser-og-statistikk/gjennomforingsbarometer/ III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Ny GIV er et tre-årig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Alstahaug kommune er ifase 3 og dermed siste pulje i prosjektet. Det kommunale prosjektet i består i at en elevgruppe som er vurdert å ha risiko for ikke å makte å gjennomføre videregående opplæring, får en spesialtilpasset styrket opplæring i lesing og skriving og matematikk siste halvår grunnskolen. I tillegg legges det opp til en modell for gjennomføring som bryter noe med tradisjonell skole både når det gjelder omgivelser og innhold. Undervisninga består av en 1,5 klokketimers økt på morgenen og en 1,5 timers økt etter lunsj, med mat og alternativ aktivitet 1 klokketimer i midten. I tillegg avholdes til sammen 3 klokketimer timer ukentlig oppfølging ved den enkelte skole. Alle skolene med ungdomstrinn deltar i prosjektet. De nasjonale sentrene for matematikk, lesing og skriving står i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet ansvarlig for faglig innhold og organisering av skoleringen. Skoleleder på den enkelte skole velger hvilke lærere som stå for den konkrete gjennomføring av prosjektet. Lærerne fra Alstahaug vil delta i Ny GIV-skolering den 10.-12. desember 2012 og 11-12. mars 2013. Skoleringen er finansiert av staten. 9
Sak 77/12 Kostnadene for kommunen til gjennomføring vil dreie seg om: Timer til gjennomføring av undervisningen: Klokketimer Uketimer (45 min) årstimepriss Kostnad pr år 6 mnd Antall enheter 4 5,333333333 kr 20 000,00 kr 106 666,67 kr 58 181,82 58181,81818 3 4 kr 20 000,00 kr 80 000,00 kr 43 636,36 kr 174 545,45 Kostn. pr år kr 232 727,27 Leie av alternative lokaler Transport av elever (fra alle skoler) til undervisningsted en gang pr uke. Leie og transport anslås til kr 50 000. Samlet betyr det at det må budsjetteres med 270 000 kr pr år i 2013 og 2014. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommune gjennomfører Ny giv prosjektet i tråd med retningslinjene fra utdanningsdirektoratet og i tråd med søknad om deltakelse. Alle skoler i Alstahaug med ungdomstrinn må delta. Ny giv legges inn som nytt driftstiltak i budsjett 2013 og økonomiplan for 2014 Sandnessjøen, den V Erlend Aksnes Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den 09.11.12 Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den 13.11.2012: Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommune gjennomfører Ny giv prosjektet i tråd med retningslinjene fra utdanningsdirektoratet og i tråd med søknad om deltakelse. Alle skoler i Alstahaug med ungdomstrinn må delta. Ny giv legges inn som nytt driftstiltak i budsjett 2013 og økonomiplan for 2014. Bevitnes: Side 10 av 35
Sak 77/12 Grethe Tønder Sekr. Side 11 av 35
Alstahaug kommune Sak nr.: 91/12 91/12 78/12 Behandlende organ i saken: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Dato: 07.11.2012 13.11.2012 27.11.2012 Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/1105 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: 223 A10 I Saksdokumenter (vedlagt): Klage ang. tilskudd fra Regnbuen barnehage Klage ang. tilskudd fra Posthornet barnehage Klage ang. tilskudd fra Gråkallen barnehage Gjeldende vedtak om tilskudd Regneark for beregning av tilskudd 2012 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyret 14.12.2011,sak 96/11, Barnehageloven med forskrift III Saksutredning: Utgangspunkt for klage Herunder legges det frem kun de forhold i klagene som vurderes som gjenstand for politisk behandling. Gråkallen barnehage, Posthornet barnehage og Regnbuen barnehage har klaget på tildelt kommunalt tilskudd for 2012. Se vedlegg. De tre barnehagene har klaget på grunn av redusert tilskudd fra 2011 til 2012. Reduksjonen utgjør: Gråkallen barnehage kr 513 953 Posthornet barnehage kr 57 047 Regnbuen barnehage kr 377 271 Totalt kr 948 271 Gråkallen og Regnbuen barnehage viser til konsekvensene som peker mot et betydelig underskudd for 2012. Endring i sammensetning i barnegruppa vil påvirke beregnet tilskudd. I dette tilfellet er det imidlertid to andre forhold som er avgjørende for det redusert tilskuddet: 12
Sak 78/12 1. Budsjett for kommunale barnehager ble redusert med 1,7 % fra 2011 til 2012. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager vil bli beregnet tilsvarende reduksjon. 2. I 2011 ble de minste ikke-kommunale barnehagene tildelt tilskudd ut fra en noe høyere sats enn de store ikke-kommunale barnehagene. Dette på bakgrunn av at små barnehager har større enhetskostnader enn store barnehager, uavhengig av om de er kommunale eller private. Denne diferansieringen ble ikke vedtatt i budsjett for 2012. Saksbehandling. Alstahaug kommune er gjennom Barnehageloven 12a forpliktet til å gi barnehageplass for barn over 1 år, etter søknad. Alstahaug kommune ivaretar sine forpliktelser gjennom egne kommunale barnehager og i samarbeid med ikke-kommunale barnehager. Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager er en del av dette samarbeidet. Alstahaug kommunestyre vedtok i budsjett for 2012 følgende føringer for tilskudd til ikkekommunale barnehager: Offentlig finansiering av ikke-kommunale barnehager. I 2011 fikk de ikke-kommunale barnehagene 20,9 mill i kommunalt tilskudd. For 2012 er det beregnet 21 mill. Det er tatt utgangspunkt i en minimumsfordeling til alle de ikke-kommunale barnehagene. ( ) For vår 2012 er prosentsatsen 91 %, for høst 2012 er prosentsatsen 92 %. Kommunale barnehager. Kommunestyrets vedtak om en minimumsfordeling til de ikke-kommunale barnehagene innebærer en tildeling på 91 % / 92 % av snittkostnadene av kommunal drift. Tjøtta barnehage som har et avvik på over 25 % av snittkostnaden i kommunen er tatt ut av grunnlaget. Kommunal kostnad pr oppholdstime i kommunale barnehager er beregnet til Kr 73,85 for små barn 0-2 år Kr 34,56 for store barn 3-5 år. Budsjett for 2012 for drift av de kommunale barnehagene har en nedgang på 1,7 % fra budsjett 2011. Dette vil påvirke beregningen for tilskudd til ikke-kommunale barnehager tilsvarende. En økning i prosentandel av offentlig kostnad i beregningene virket derimot positivt for de ikke-kommunale barnehagene. I tilskudd for 2011 var budsjett grunnlag for beregning og utbetaling. Imidlertid viste regnskap et betydelig mindreforbruk for de kommunale barnehagene. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager ble ikke justert i forhold til dette. Side 13 av 35
Sak 78/12 Regneark for beregninger for tilskudd, samt regnskap for kommunale barenahger er åpne for innsyn. Søskenmoderasjon. Refusjon av tapt inntekt ved søskenmoderasjon beregnes og utbetales halvårsvis i tillegg til dette tilskuddet. Alstahaug kommune vedtok i budsjett for 2012 et tilskudd til ikke-kommunale barnehager ut fra statlige føringer for minstesats. Dette utgjorde totalt kr 21,3 mill. Økonomisk ramme 2012 Alstahaug kommune har i vedtatt budsjett følgende rammer: Ikke-kommunale barnehager kr 20 950 000 Kommunale barnehager kr 15 559 000 Beregning ut fra likeverdige barnehager Kommunens finansieringsplikt overfor ikke-kommunale barnehager begrenses oppad til å sørge for lik offentlig finansiering som i tilsvarende kommunale barnehage. Med tilsvarende barnehage menes at kommunen ved utmåling av tilskudd kan gruppere barnehager ut fra driftsform som har like kostnadssituasjoner. For de ordinære barnehagene kan kommunale barnehager med 25 % høyere driftskostnader enn gjennomsnittet for de kommunale barnehagene holdes utenfor grunnlaget for beregning av driftstilskuddet. Side 14 av 35
Sak 78/12 I Alstahaug kommune i 2012 er gjennomsnittskostnad pr time kr 39,33. 1 barnehage avviker over 25 % fra dette, Tjøtta barnehage. Se tabell under. Ved å ta ut denne barnehagen fra grunnlaget vil satsene bli reduserte. De ikke-kommunale barnehagene har ulike forutsetninger for drift. Alle 5 er ordinære barnehager, men 3 av disse har kun 1-2 avdelinger. Det er kostnadskrevende å drive en barnehage med få avdelinger. Enhetskostnadene er høyere i små enn i store barnehager. Dette gjelder både for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Administrasjone gjorde en beregning av enhetskostnadene i 2009. Da viste 3 av de ikkekommunale enavdelingsbarenhagene å ha betydelig høyere enhetskostnad enn de kommunale sentrumsbarnehagene. Samtidig viste de 2 store ikke-kommunale barnehagene å ha en enhetskostnad lavere eller på samme nivå som de største kommunale sentrumsbarenhagene. Ut fra denne erkjennelsen ble det i tilskudd for 2011 politisk vedtatt å gi de minste ikkekommunale barnehagene tilskudd fra en høyere sats enn de to store ikke-kommunale barnehagene. Tilskudd til enavdelingsbarnehagene ble beregnet ut av alle kommunens barnehager, mens de store barnehagenes tilskudd ble beregnet ut fra likeverdige, dvs kommunes sentrumsbarnehager. På denne måten fikk alle de ikke-kommunale barnehagene det de minimum hadde rett på etter forskriften, med en differansiering for de mest kostnadskrevende barnehagene. Denne differansieringen av tilskudd til barnehager med ulik enhetskostnad ble ikke vedtatt for 2012. Alternative muligheter for videre vedtak A. Kommunen er ikke pliktig å gi tilskudd utover det allerede vedtatte tilskuddet. Vedtaket kan derfor opprettholdes. B. Kommunen kan gi tilskudd ut fra en differansiert sats som i 2011. Da tas kostnadene ved Tjøtta barnehage inn i grunnlaget for tilskudd. Kommunal kostnad oppholdstime blir endrat fra Kr 73,85 for små barn 0-2 år Kr 34,56 for store barn 3-5 år til Kr 95,74 for små barn 0-2 år Kr 44,22 for store barn 3-5 år pr Dette gir et totalt økt tilskudd på kr: Gråkallen barnehage kr 420 867 Posthornet barnehage kr 559 319 Regnbuen barnehage kr 552 191 Totalt kr 1 532 377 C. Det gis et rent skjønnsmessig tilskudd på toppen av det beregnde minstetilskuddet. Kriteriet kan være det beløpet den enkelte barnehage beregner vil være ubalansen for 2012 etter vedtatt tildeling. Side 15 av 35
Sak 78/12 Gråkallen barnehage Posthornet barnehage Regnbuen barnehage Totalt kr 400 000 kr 310 600 (?) kr 268 689 kr 979 289 Vurdering Med dagens situasjon er det i Alstahaug kommunes interesse at de barnehageplasser som ikkekommunale barnehager representerer ivaretas. Kommuneadminstrasjonen har tidligere påpekt de relativt store forskjellene i enhetskostnad mellom store og små barnehager. Uavhenigig av eierform. Det kan derfor være rimelig å ta denne faktoren med ved beregningen av tilskudd. For å gjøre grep om kostnadene ved drift av barnehageplasser må det tas stilling til hvilke løsninger som er politisk ønskelig fremover. Utredning av behov og kostnader for kommende år kan legges frem i egen sak. For situasjonen for 2012 og 2013 vurderes som hensiktsmessig å gi et økt tilskudd til de små og kostnadskrevende barnehagene. Det er ryddig å bruke beregnet sats som i 2011, da dette differensierer i tråd med kommunale små barnehager. En beregnet sats pr time pr barn etter alder gir også et tilskudd som står i forhold til den aktuelle sammensetningen av barn som den enkelte barnehagen har pr telledato. Et skjønnsmessig tilskudd vil kunne ta hensyn til den konkrete økonomiske situasjonen den enkelte barnehage står i pr dato, men vil ikke være basert på endrede driftskostnader med endret alderssammensetning i barnegruppa. Et skjønnsmessig tilskudd er vanskelig å vurdere hvorvidt det ivaretar en likeverdighet og vil være vanskelig å videreføre som prinsipp. IV Fagsjefens innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar å gi et økt tilskudd til de små og kostnadskrevende ikkekommunale barnehagene i 2012 og 2013. Beregning for sats gjøres ut fra et gjennomsnitt av kostnaden ved alle kommunale barnehager (som i 2011). Dette differensierer i tråd med kommunale små barnehager. En beregnet sats pr time pr barn etter alder gir et tilskudd som står i forhold til den aktuelle sammensetningen av barn som den enkelte barnehagen har pr telledato, etter statlige føringer. Dette gir et totalt økt tilskudd på kr: Gråkallen barnehage kr 420 867 Posthornet barnehage kr 559 319 Regnbuen barnehage kr 552 191 Totalt kr 1 532 377 Følgende budsjettregulering foretas: Kto. 14701.2550 settes opp fra kr. 20 950 000 til kr. 22 482 377 Kto. 18700.8000 settes opp fra kr. 138 106 000 til kr. 139 638 000 For å gjøre grep om kostnadene ved drift av barnehageplasser må det tas stilling til hvilke løsninger som er politisk ønskelig fremover. Utredning av behov og kostnader for kommende år legges frem i egen sak. Side 16 av 35
Sak 78/12 Sandnessjøen den 29.10.12 V Connie Pettersen Fagsjef Administrasjonssjefens innstilling: Fagsjefens innstilling tiltres. Sandnessjøen den 31.10.12 Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den 07.11.2012: Representanten Tore Vikedal opplyste at han var bror til styrer i angjeldende barnehage og ba om at hans habilitet ble vurdert. Representanten Tore Vikedal fratrådte. Til stede 6 representanter ved avstemming. Formannskapet vedtok med 5 mot 1 stemme at representanten Tore Vikedal var inhabil i hht. fvl. 6. 2. ledd. Representanten Guri Bosness foreslo saken utsatt til neste formannskapsmøte. Repr. Guri Bosness utsettelsesforslag ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. Side 17 av 35
Sak 78/12 Formannskapet den 13.11.2012: Repr. Tore Vikedal minnet om at han var bror til styrer i angjeldende barnehage, og mente seg inhabil ved behandling av saken. Repr. Tore Vikedal fratårdte. Formannskapet vedtok enstemmig at repr. Tore Vikedal var inhabil ved behandling av saken i hht. fvl. 6 2. ledd. ---------Til stede: 4 representanter. Repr. Guri Bosness satte frem flg. forslag: Alstahaug kommunestyre vedtar å ikke gi økt tilskudd til de små og kostnadskrevende ikkekommunale barnehagene, Aministrasjonssjefens innstilling ble satt opp mot forslag fra repr. Guri Bosness. Repr. Guri Bosness forslag ble vedtatt med 2 mot 2 stemmer. (Ordførerens votering var avgjørende). FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar å ikke gi økt tilskudd til de små og kostnadskrevende ikkekommunale barnehagene. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. Side 18 av 35
Alstahaug kommune Sak nr.: 97/12 79/12 Behandlende organ i saken: Formannskapet Kommunestyret Dato: 13.11.2012 27.11.2012 Saksbehandler: Kjell Erling Bardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/2316 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: 150 SAK: BUDSJETTREGULERING 2012 INVESTERINGSBUDSJETT I Saksdokumenter (vedlagt): Tabell II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) På bakgrunn av nytt regelverk for regnskapsføring av prosjekter i investeringsregnskap må kommunen ved årets slutt foreta en del budsjettendringer for å tilpasse årets bevilgninger til årets forbruk. Nytt regelverk kan sammenfattes slik: 1. Investeringsbudsjettet er ettårig altså årsavhengig. 2. Årsbudsjettet er bindende og årlige bevilgninger er nødvendig for å pådra utgifter i budsjettåret. 3. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille kravet til balanse og realisme. 4. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt midler som er øremerket finansiering fra andre. 5. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året for investeringsregnskapet, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå. Det medfører at lån som ikke benyttes i 2012 på det enkelte prosjekt innarbeides i budsjett for 2013. For prosjekter som har ubrukte lånemidler fra tidligere år - og der disse ikke er budsjettert 19
Sak 79/12 brukt - tas midlene inn i årsbudsjettet (for 2012) i den grad det er behov for det. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar budsjettreguleringer i investeringsbudsjett 2012, i henhold til vedlagte tabell. Sandnessjøen, den 08.11.12 V Kjell Erling Bardal Kommunekasserer Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den 09.11.12 Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den 13.11.2012: Administrasjonssjefen orienterte og svarte på spørsmål. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt: FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar budsjettreguleringer i investeringsbudsjett 2012, i henhold til vedlagte tabell. Bevitnes; Grethe Tønder Sekr. Side 20 av 35
Alstahaug kommune Sak nr.: 22/12 80/12 Behandlende organ i saken: Kommunestyret Kommunestyret Dato: 14.03.2012 27.11.2012 Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/127 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: U22 &13 SAK: HØRING - FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL218 OG PL218B AASTA HANSTEEN I Saksdokumenter (vedlagt): Brev datert 17.09.12.Høring- konsekvensutredning for PL218 og PL218B Aasta Hansteen II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen Del II Konsekvensutredning (dokumentet er tilgjengelig på www.statoil.com under Miljø og samfunn og Konsekvensutredninger og myndighetssøknader (111 sider). III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Sammendrag Statoil har lagt fram «Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen». Dette var det tidligere Luva-feltet. Alstahaug Kommunestyre har tidligere behandlet forslaget til program for konsekvensutredning for dette gassfeltet. Forholdene knyttet til samfunnsmessige forhold, herunder subsea (undervannsinstallasjoner), driftsorganisasjon, forsyningsbase og engineering bør fortsatt få økt fokus. Bakgrunn Statoil har lagt fram «Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen» (PL 218 og PL 218B). Aasta Hansteen-feltet er et gassfelt sørøst i Norskehavet, 140 km nord for Norne og vel 300 km vest for Bodø. Feltet omfatter blokk 6706/12 og 6707/12 og består av Aasta Hansteen som er det største funnet, og de to mindre funnene Snefrid Sør og Haklang (heretter kun referert til som Aasta Hansteen). 21
Sak 80/12 Konsekvensutredningen for Aasta Hansteen avgrenser seg til utbyggingen av selve feltet med havbunnsanlegg, rørledninger, produksjonsplattform og fiberoptisk kabel. Utbyggingen av eksportrørledningen og utvidelse på Nyhamna dekkes av separate konsekvensutredninger. Totale utvinnbare reserver for Aasta Hansteen er foreløpig anslått til om lag 47 GSm3 gass og 0,8 MSm3 kondensat. Produksjonsstart er planlagt til 2016, med en antatt produksjonsperiode på samlet åtte år. Det meste av gassen tas ut i løpet av de første seks årene. Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsenhet med kondensatlagring og lossing. Flyteren skal omfatte boligkvarter og prosessområde. Planen er framsatt i et dokument som gjennomgår prosjektet og inneholder et sammendrag, innledning, plan for utbygging og drift, områdebeskrivelse, utslipp til luft, utslipp til sjø, avfallshåndtering, miljøkonsekvenser ved nedstengning og fjerning, akutte utslipp og beredskap, arealbeslag og fysiske inngrep, samfunnsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak og miljøovervåking. Planen gjennomgår i detalj de planlagte aktivitetene gitt prosjektet blir vedtatt av Stortinget samt av eierne ExxonMobil, ConocoPhillips og Statoil. Figur 1 Plassering av Aasta Hansteen-feltet (PL218 og PL218B) i forhold til nærliggende felt og eksisterende infrastruktur Side 22 av 35
Sak 80/12 Alle høringsuttalelser er tatt med i utredningen og kommentert. Med hensyn til Alstahaug kommune sin uttalelse er den svart på følgende måte : Det vises til svar til Nordland fylkeskommunes uttalelser. Følgende svar er gitt til Nordland Fylkeskommune; Aasta Hansteen som fremtidig nytt feltsenter o Det vises til svar til Norskehavsrådets uttalelser: Per i dag foreligger det ingen full oversikt over aktuelle felt i området. Eventuelle nye tilknytninger er underlagt krav om egne konsekvensutredninger i den grad de ikke allerede er beskrevet i eksisterende konsekvensutredninger. Lokalisering av støttefunksjoner o Det vises til svar til Norskehavsrådets uttalelser: Alle relevante vurderinger for lokalisering synliggjøres i lokaliseringsstudien. Sammendrag og konklusjon fra denne studien vil presenteres i konsekvensutredningen og studien i sin helhet legges ved konsekvensutredningen. Ringvirkninger etablering av subseabase på Helgeland o Regularitet og operasjonskostnader har blitt tatt hensyn til i konseptvalget og valg av lokasjon for subsea-base vil bli evaluert gjennom lokaliseringsstudien som vil presenteres i konsekvensutredningen. Ringvirkninger utvikling av kompetanse o Det vises til svar til Norskehavsrådets uttalelser: Konsekvensutredningen vil belyse effekten av ulike aktivitetsetableringer deriblant vedlikeholds- og modifikasjonskontrakten regionalt. Det henvises til kapitlet om samfunnsmessige konsekvenser i konsekvensutredningen. Følgende plan har Statoil for det videre arbeidet: Beskrivelse Høring PUD/PAD Del 2 KU Godkjenning i Stortinget Boreoperasjon Marine operasjoner Produksjonsstart Tidsplan Desember 2012 Juni 2013 Oppstart juni 2015 2014 2016 Desember 2016 Totalt skal det investeres 32 milliarder i prosjektet. Med hensyn til næringsfordeling av vareog tjenesteleveransene, ventes industriproduksjon å få den største norske verdiskapningen i leveransene med vel 4,7 milliarder 2011-kr. Andre næringer som ventes å få stor verdiskapning er boring med vel 2,6 milliarder 2011-kr og oljevirksomhet med omtrent det samme. I tillegg ventes forretningsmessig tjenesteyting å få en verdiskapning på nær 2,2 milliarder 2011-kr, transportvirksomhet får nær 1,3 milliarder kr, mens bygge- og anleggsarbeid får en verdiskapning på 0,4 milliarder kr og varehandel, hotell og restaurantvirksomhet får en verdiskapning på 0,2 milliarder 2011-kr. Regional andel av verdiskaping i utbyggingsfasen er estimert til vel 450 millioner 2011-kr, eller 3,2 % av den norske verdiskapningen i prosjektet, hvorav det meste fra Helgeland. For å få dette til sier konsekvensutredningen (KUen) at det kreves «en betydelig innsats fra regionalt og særlig lokalt næringsliv for å kvalifisere seg for oppdrag.» Side 23 av 35
Sak 80/12 Av den regionale verdiskapingen forventes 88 % å bli lokal på Helgeland. Den største summen knytter seg til transport med ca. 250 millioner, men også den regionale industrien forventes å få en omsetning på ca. 100 millioner. Bygg og anleggsbransjen i regionen forventes å få en omsetning knyttet til Aasta Hansteen på ca. 50 millioner kroner. Lokal verdiskapning i vare og tjenesteleveranser til Aasta Hansteen i driftsfasen beregnes til å bli i overkant av 60 millioner i Harstad og i overkant av 100 millioner til Helgeland. Problemstilling Forslaget til program baserer seg i stor grad på at viktige avgjørelser allerede er tatt knyttet til blant annet valg av plattform for etablering av et feltsenter. Ilandføring til Nyhamna er nevnt som eneste alternativ. Det er verd å legge merke til følgende punkter: Aasta Hansteen som fremtidig nytt feltsenter Statoil og lisensdeltakerne på Aasta Hansteen argumenterer for at utbyggingen må vurderes som en enkeltstående utbygging. Feltet er tenkt bygd ut med en viss overkapasitet. Videre legges det opp til å utvinne hele feltet i løpet av seks til syv år. Dette betyr at kommende utbygginger vil kunne benytte infrastrukturen rundt Aasta Hansteen utbyggingen som en type feltsenter. Dette betyr at innretningen er bygd for at nye felt kan fases inn. Dette er imidlertid ikke tatt med i konsekvensutredningen. Det er viktig at dette utredes slik at en ser hva dette feltsenteret kan få av betydning for framtidige felt i området. Lokalisering av støttefunksjoner Fylkestinget og Alstahaug Kommune har poengtert viktigheten av å etablere en framskutt driftsorganisasjon i Sandnessjøen. Utredningen tar ikke for seg dette. Det eneste som står om dette er at Drift Nord og driften av Aasta Hansteen skal legges til Harstad. Ringvirkninger etablering av subseabase på Helgeland En har ikke tatt stilling til dette i planen, men Statoil har bestemt å etablere et verksted og lager for undervannsinstallasjoner i Sandnessjøen. Dette ble kunngjort i Sandnessjøen 03.10.12. Ringvirkninger utvikling av kompetanse Planen trekker fram viktigheten av å ha lokale leveranser, men det går er ikke klart fram hvordan en eksempelvis ser for seg at engineering skal gjøres. I dag krever Statoil at størstedelen av engineeringen knyttet til Norne-feltet skal gjøres i Harstad. Det må klargjøres at det forventes at størstedelen av engineeringen knyttet til Aasta Hansteen gjøres fra SandnessjøenIHelgeland i nær kontakt med en framskutt driftsenhet der. Vurderinger Statoil og lisensdeltakerne på Aasta Hansteen argumenterer for at utbyggingen må vurderes som en enkeltstående utbygging. Feltet er tenkt bygd ut med en viss overkapasitet. Dette betyr at kommende utbygginger vil kunne benytte infrastrukturen rundt Aasta Hansteen utbyggingen som en type feltsenter. De valg som tas her vil derfor kunne påvirke fremtidige valg uten at dette blir en del av konsekvensutredningen. Det er derfor viktig at en i konsekvensutredningen redegjør for de miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene ved etablering av et feltsenter på Aasta Hansteen. Dersom dette hadde vært utredet kunne en sett hele dette området i Side 24 av 35
Sak 80/12 sammenheng og en kunne dermed muligens kunne sett andre utbyggingsløsninger der ringvirkningene også hadde vært større. Med etableringen av Norne og Skarv og nå Aasta Hansteen, begynner aktiviteten knyttet til petroleum å nærme seg et nivå som gjør at nye selskaper ser Nordland som det naturlige stedet å etablere seg. Denne utviklingen er det viktig å arbeide for å styrke. Av mer konkrete saker som det er viktig å vurdere relatert til ønsket om økte ringvirkninger, vil dette kunne være; Oppdeling av kontrakter. Se på hvilke kontrakter som åpnes for lokal/regional deltagelse. Å utarbeide en utviklingsplan for å få lokalt og regionalt næringsliv til å kunne ta en større andel av utbygging- og driftskontraktene. Å be om en beskrivelse av anbudsprosesser og hvordan det kan legges til rette for deltagelse av lokalt og regionalt næringsliv Å be om en utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv som inkluderer hvordan operatører og hovedkontraktører kan bidra Å få utarbeidet en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor I tillegg til dette er det å se på hvilke funksjoner som legges til regionen sentralt. Det som til nå har vist seg å virke som en driver for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv er tilstedeværelse av innkjøpspersonell fra operatør og hovedkontraktører. Det at denne funksjonen flyttes ut fra hovedkontorene og etableres lokalt gjør at det bygges opp kompetanse både hos lokalt- og regionalt næringsliv om hva som forventes av leverandører. Videre gir det også operatører innsikt om hva som kan leveres lokalt og regionalt. Her må imidlertid Statoil utfordreres til å gi reelle fullmakter til en slik lokal funksjon, noe Statoil så langt har liten erfaring med å gjøre. Erfaringen viser at den sentrale anskaffelsesavdelingen i Statoil gir små muligheter for innkjøp fra andre leverandører enn de en har sentrale avtaler med. Dette gir utfordringer til regionale leverandører uavhengig om Statoil har lokalt plasserte innkjøpere. Av større betydning kan det være å få Statoil til å etablere en framskutt driftsenhet i Sandnessjøen som legger til rette for lokal engineering. Aibel har etablert en relativ stor organisasjon i Harstad med bakgrunn i behovet for engineering knyttet til vedlikehold og modifikasjon til Norne. Dersom den samme løsningen velges for Aasta Hansteen vil det være svært vanskelig å få ny engineeringvirksomhet langt til Sandenssjøen utover det BP og Skarv legger opp til. Dersom en får engineering knyttet til vedlikehold og modifikasjon på Aasta Hansteen vil det også gi større muligheter for lokal og regional industri. Dette på grunn av at en i arbeidet med vedlikehold og modifikasjon på offshoreinstallasjoner trenger å få laget ulike større og mindre komponenter. En lokal engineeringvirksomhet i Sandenssjøen tilknyttet Aasta Hansteen vil derfor både selge tjenester til Statoil, samtidig vil de kunne være kunder til lokal og regional verkstedindustri. Aasta Hansteen-utbyggingen vil være førende for lang tid fremover for hvordan Norskehavet blir utbygd. I Statoil sin Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen så heter det at: Med produksjonsprofilene som er lagt til grunn for utbygging vil Aasta Hansteen gå av platå etter relativt kort periode, hvilket betyr at eventuelle nye funn i området trolig vil bli Side 25 av 35
Sak 80/12 prosessert gjennom eksisterende Aasta Hansteen installasjon. Aasta Hansteen vil bli tilrettelagt med plass og vektkapasitet for eventuelle fremtidige funn Dette viser at også Statoil anser at Aasta Hansteen vil være førende for utviklingen i de kommende år i Norskehavet. Dersom man ikke får inn en konkret løsning som muliggjør en landbasert industri i tilknytning til gassressursene i forbindelse med Aasta Hansteen utbyggingen er det vanskelig å se at det vil bli bygget en gassbasert industri i overskuelig fremtid. Dersom det skal inn krav om at noe av gassen skal selges, eksempelvis på en kostbasert prisingsmodell, så må dette sannsynligvis inn allerede når nye arealer lyses ut. Dette betyr at det er lite realisme i å fremsette et slikt krav i forbindelse med Aasta Hansteen utbyggingen. Ilandføringsløsningen på Nyhamna er i allerede valgt gjennom forslaget til program. Gassco (statens selskap for gass-infrastruktur) har tidligere uttalt at en ilandføring til Nordland vil gi til dels betydelige kostnadsøkninger. Myndighetene fremhever i Nordområdemeldingen at industriell anvendelse av gass og infrastruktur knyttet til nye funn er et strategisk satsningsområde. I forbindelse med en industriutvikling med gass som innsatsfaktor så bør dette i følge Handelshøgskolen i Bodø utredes av andre aktører enn petroleumsindustrien og Gassco. Det man kan be om i høringsprosessen for Aasta Hansteen (og andre kommende høringer) er at operatør og lisensdeltakere benytter deler av forskningsandelen til å betale for at en uavhengig FoU institusjon og/eller konsulentselskaper utreder muligheten for en lønnsom satsning på en landindustri hvor gass er en innsatsfaktor. Forskningsrådets Gassmaks program og Gassmaks Nordland har lenge konkludert med at en slik industri vil være lønnsom. Gjennom den vedtatte ringvirkningsstrategien (Fylkestingssak 078/11) er det videre klargjort at logistikk og forsyning skal skje fra Sandnessjøen og Brønnøysund. Her er det også viktig å få lisensen til å utrede samfunnsmessige konsekvenser med å etablere all Subsea-aktivitet (vedlikehold og modifikasjon av undervannsinstallasjoner) i Sandnessjøen. BP ønsker å legge subsea aktiviteten for Skarv-feltet til Sandnessjøen, og etableringen av tilsvarende for Aasta Hansteen vil sikre oppbyggingen av et betydelig kompetansemiljø på Helgeland. Statoil har bestemt seg for å etablere lager og verksted for subesa knyttet til flere felt i Norskehavet inkludert Aasta Hansteen. Dette må inkluderes i konsekvensutredningen. Oljevern og beredskap er planlagt utredet, men forslaget legger i liten grad opp til at dette blir en sentral del av konsekvensutredningen. Nordland arbeider for å få etablert et nasjonalt senter for beredskap lagt til fylket. Hvordan Aasta Hansteen vil være med å bygge opp miljøer knyttet til beredskap bør det derfor også fokuseres på fra lisensen side. Saksbehandlers innstilling til vedtak Alstahaug kommune er tilfreds med at det legges fram en plan for utbygging av Aasta Hansteen (PL218 og PL218B). Det er videre gledelig at kommunen nevnes spesielt med hensyn til regionale ringvirkninger. Aasta Hansteen er derfor et svært viktig felt for Nordland i arbeidet med ringvirkninger av petroleumsvirksomheten. Både Alstahaug kommune og Nordland fylkeskommune har sammenfallende syn i at plassering av driftsorganisasjon og støttefunksjoner vil få stor betydning. Alstahaug kommune ber om at følgende momenter blir vektlagt ytterligere: 1. Statoil har vedtatt å etablere lager og verksted for subsea i Sandnessjøen, dette må utredes i konsekvensutredningen. Planen for utbygging og drift må derfor beskrive Side 26 av 35
Sak 80/12 hvordan valg av subsealøsning vil kunne legge til rette for etablering av en fullverdig subseabase på Helgeland. 2. Konsekvensutredningen må ta stilling til etablering av en driftsstøtteenhet i Sandenssjøen. Et sentralt premiss for kommunen og fylkeskommunen er at den petroleumsrettede industrien i fylket skal få styrket sin kontaktflate mot ledelsen av prosjektet og de sentrale innkjøpsfunksjonene i driftsstøtteenhet. Dette oppnås best ved at disse er lokalisert i Nordland. Med etablering av en driftsstøtteenhet som også har innkjøpsfunksjoner i Sandnessjøen, vil en bygge videre på den positive utviklingen i Sandnessjøen og Helgelandsregionen. 3. Etablering av engineering knyttet til vedlikehold og modifikasjon på Aasta Hansteen er svært sentralt for Alstahaug kommune. Den forventende driftsstøtteenheten i Sandenssjøen må derfor legge til rette for at den kommende engineeringskontrakten legger til rette for at engineeringsarbeidet kan utføres på Helgeland og ikke kun begrenses til den sentrale driftsorganisasjonen. 4. Andre kontraktsstrukturer for blant annet vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter vil ha betydning for videre oppbyggingen av petroleumsrettede miljø i Nordland. Herunder er det viktig å dele opp kontraktene slik at det blir mulig for lokalt og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud. En slik strategi vil også kunne være kostnadsbesparende for lisensen, da det muliggjør flere leverandører enn de som opererer internasjonalt. 5. For å øke de lokale og regionale ringvirkningene må alle kontrakter prises med leveranse i Sandnessjøen eller Brønnøysund. Eventuell frakt til og fra disse basebyene må være en kostnad som ikke kan belastes lisensen direkte, men være en del av anbudet. 6. Det må lages en utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv som viser hvordan operatører og hovedkontraktører kan bidra til lokale og regionale ringvirkninger. Herunder bør det lages beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og hvordan det skal legges til rette for deltagelse av lokalt og regionalt næringsliv. Det bør også lages en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor. Personer tilknyttet den lokale driftsstøtteenheten må få ha en sentral rolle i dette arbeidet. Alstahaug Kommune har jobbet tett opp mot Nordland Fylkeskommune relatert til Aasta Hansteen og viser også til fylkeskommunens høringsuttalelse. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug Kommunestyre vedtar forslag til høringsuttalelse vedrørende Konsekvensutredning for PL218 og PL 218B Aasta Hansteen. Forslaget er som skrevet i kursiv ovenfor. Sandnessjøen, den 06.11.12 Stig-Gøran Olsen Næringssjef Side 27 av 35
Sak 80/12 I møte i Alstahaug Olje- og Gassutvalg 06.11.12 satte repr Hanne Nora Nilssen fram følgende endringsforslag; Pkt 2, 5 linje; Helgeland i stedet for Nordland. Pkt 2 Fortsettelse; Konsekvensutredningen må også ta stilling til om driftsorganisasjonen støttet av områdeledelsen i Harstad kan få en større andel, ca 90 % av verdiskapningen til driftsorganisasjonen Votering; Begge forslag ble forkastet med 4 mot 1 stemme. ALSTAHAUG OLJE-OG GASSUTVALGS INNSTILLING: Alstahaug Kommunestyre vedtar forslag til høringsuttalelse vedrørende Konsekvensutredning for PL218 og PL 218B Aasta Hansteen slik ; Alstahaug kommune er tilfreds med at det legges fram en plan for utbygging av Aasta Hansteen (PL218 og PL218B). Det er videre gledelig at kommunen nevnes spesielt med hensyn til regionale ringvirkninger. Aasta Hansteen er derfor et svært viktig felt for Nordland i arbeidet med ringvirkninger av petroleumsvirksomheten. Både Alstahaug kommune og Nordland fylkeskommune har sammenfallende syn i at plassering av driftsorganisasjon og støttefunksjoner vil få stor betydning. Alstahaug kommune ber om at følgende momenter blir vektlagt ytterligere: 1. Statoil har vedtatt å etablere lager og verksted for subsea i Sandnessjøen, dette må utredes i konsekvensutredningen. Planen for utbygging og drift må derfor beskrive hvordan valg av subsealøsning vil kunne legge til rette for etablering av en fullverdig subseabase på Helgeland. 2. Konsekvensutredningen må ta stilling til etablering av en driftsstøtteenhet i Sandenssjøen. Et sentralt premiss for kommunen og fylkeskommunen er at den petroleumsrettede industrien i fylket skal få styrket sin kontaktflate mot ledelsen av prosjektet og de sentrale innkjøpsfunksjonene i driftsstøtteenhet. Dette oppnås best ved at disse er lokalisert i Nordland. Med etablering av en driftsstøtteenhet som også har innkjøpsfunksjoner i Sandnessjøen, vil en bygge videre på den positive utviklingen i Sandnessjøen og Helgelandsregionen. 3. Etablering av engineering knyttet til vedlikehold og modifikasjon på Aasta Hansteen er svært sentralt for Alstahaug kommune. Den forventende driftsstøtteenheten i Sandenssjøen må derfor legge til rette for at den kommende engineeringskontrakten legger til rette for at engineeringsarbeidet kan utføres på Helgeland og ikke kun begrenses til den sentrale driftsorganisasjonen. Side 28 av 35
Sak 80/12 4. Andre kontraktsstrukturer for blant annet vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter vil ha betydning for videre oppbyggingen av petroleumsrettede miljø i Nordland. Herunder er det viktig å dele opp kontraktene slik at det blir mulig for lokalt og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud. En slik strategi vil også kunne være kostnadsbesparende for lisensen, da det muliggjør flere leverandører enn de som opererer internasjonalt. 5. For å øke de lokale og regionale ringvirkningene må alle kontrakter prises med leveranse i Sandnessjøen eller Brønnøysund. Eventuell frakt til og fra disse basebyene må være en kostnad som ikke kan belastes lisensen direkte, men være en del av anbudet. 6. Det må lages en utviklingsplan for lokalt og regionalt næringsliv som viser hvordan operatører og hovedkontraktører kan bidra til lokale og regionale ringvirkninger. Herunder bør det lages beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og hvordan det skal legges til rette for deltagelse av lokalt og regionalt næringsliv. Det bør også lages en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor. Personer tilknyttet den lokale driftsstøtteenheten må få ha en sentral rolle i dette arbeidet. Alstahaug Kommune har jobbet tett opp mot Nordland Fylkeskommune relatert til Aasta Hansteen og viser også til fylkeskommunens høringsuttalelse. Side 29 av 35
Alstahaug kommune Sak nr.: 81/12 Behandlende organ i saken: Kommunestyret Dato: 27.11.2012 Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/2039 Klageadgang: Etter FVL: Nei Etter Særlov: Nei Ikke klageadgang Arkivnr.: S00 SAK: GASSTRANSPORT FRA NORSKEHAVET Konsekvensutredning for gasstransport fra Norskehavet - Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet I Saksdokumenter (vedlagt): Høringsbrev datert 07.09.12 fra Statoil ASA vedr konsekvensutredning for rørledningsdelen av NSGI prosjektet II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsekvensutredningen i sin helhet (118 sider +vedlegg). Denne er dog tilgjengelig på www.statoil.com under Miljø og samfunn og konsekvensutredninger og myndighetssøknader. III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Sammendrag Med hensyn til ringvirkninger knyttet til bygging, drift og vedlikehold, må dette utredes på en mer grundig måte. Det må også utredes hvordan rørgaten kan legges på en måte som gjør det lettest mulig å ta mindre mengder gass inn til kysten av Nordland for industriell utnyttelse på et senere tidspunkt. Bakgrunn Statoil legger fram konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av NSGI rørledningsprosjekt på vegne av rettighetshaverne (Statoil (48,4 %), Petoro (13,2 %), Shell (8,5 %), Total (6,3 %), ExxonMobil (6,1 %), ConocoPhillips (4,1 %), RWE DEA (3,5 %), Edison (1,7 %), Maersk (1,7 %), OMV (1,7 %), GDF Suez (1,6 %), E. ON Ruhrgas (1,6 %) og Centrica (1,5 %).). 30
Sak 81/12 Rørledningsprosjektet består av 481 km rørledning fra Aasta Hansteen feltet til Nyhamna, med forbindelse til gassfeltene Linnorm, Zidane og Kristin. Tilkoblingen til Kristin inkluderer en rørledning på 31 km. Prosjektet er en del av i alt tre enkeltstående prosjekt: Utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet Utvidelse av gassprosessanlegget på Ormen Lange Nyhamna. Alle de tre prosjektene er avhengige av hverandre, men de er allikevel formelt sett enkeltstående utbygginger. Aasta Hansteen vil produsere gass til NSGI røret, og Nyhamna vil ta i mot gassen. Side 31 av 35
Sak 81/12 Figur 2 Planlagt rørtrase Problemstilling Investeringene i rørledningsdelen av NSGI utgjør 1,5-3,5 % av investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel i perioden 2013-2015. Totale investeringer er satt til 11,1 milliarder kroner. Et prosjekt som NSGI rørledningsprosjektet er derfor viktig for norsk næringsliv, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser og skape verdifulle sysselsettingseffekter i det norske samfunnet. Konsekvensutredningen sier videre at prosjektet også kan gi lokale virkninger rundt forsyningsbaser, på Aukra og i Karmøy/Haugesund. Side 32 av 35
Sak 81/12 I driftsfasen forventes det at omtrent 73 % av verdiskapningen i leveransene til NSGI rørledningen vil tilfalle norsk næringsliv. Samlet ventes en norsk verdiskapning til drift av NSGI rørledningen i et normalår på ca. 17 millioner 2011-kr, med hovedvekt på transportvirksomhet, tjenester til oljevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Transportvirksomhet ventes å få den største verdiskapningen i driftsfasen med vel 6 millioner 2011-kr pr år. Dels vil dette være leie av inspeksjons- og vedlikeholdsfartøyer og dels basevirksomhet. Siden det ennå ikke er bestemt hverken om rørbeskyttelse og/eller mellomlagring av rør skal foregå i Norge, eller hvor dette i så fall skal skje, sier konsekvensutredningen at det foreløpig ikke er mulig å stedfeste lokale virkninger av bygging av NSGI rørledningen. Imidlertid sier utredningen at det er mulig å gjøre noen estimater basert på erfaringstall. Ut fra dette er det estimert at mellomlagring av rør vil kunne gi en lokal verdiskapning på rundt 110 millioner 2011-kr over en byggeperiode på to-tre år. Rørbeskyttelse vil tilsvarende, dersom det gjøres i Norge, gi en anslått lokal verdiskapning på rundt 200 millioner 2011-kr. Videre vil det bli behov for betydelige steinleveranser til underlag og overlegning av rørledningen. Hvor mye stein det dreier seg om er foreløpig ikke endelig avklart, men en norsk verdiskapning på 30-40 millioner 2011-kr fordelt over et par år antydes. Konsekvensutredningen tar derfor i mindre grad stilling til de lokale og regionale ringvirkningene. For NSGI rørledningen viser beregningen nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen på ca. 5 400 årsverk. Disse er beskrevet i figur 2. Figur 3 Nasjonale sysselsettingsvirkninger ved utbygging av NSGI rørledningen fordelt på næring og tid. Årsverk. Konsekvensutredningen sier at lokale sysselsettingsvirkninger rundt landbaserte støttefunksjoner til NSGI prosjektet i utbyggingsfasen foreløpig ikke kan stadfestes. Den beregner imidlertid virkningene løselig til rundt 120 årsverk fordelt over to-tre år for mellomlagring av rør, rundt 240 årsverk for en eventuell norsk rørbeskyttelsesvirksomhet og rundt 40 årsverk for leveranser av stein til å understøtte rørledningen. Side 33 av 35