11. 7 8 mai desember2010 Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord Grete K. Hovelsrud CICERO Senter for klimaforskning Nordlandsforskning
Effekter og tilpasning Store naturlige variasjoner Vi står han av Hva slags effekter ser vi nå? Hva vil mer av det samme eller nye endringer bety? Tilpasning til hva, og av hvem? Ingen enkle svar Lokale forhold helt nødvendig men kun et helhetlig bilde er godt nok for å forstå klimatilpasning
Stor naturlig variasjon i temperatur Luft Variasjon rundt Normalen Source: Norwegian Meteorological Institute
Hav temperatur Lys grå årlig Mørk grå- 5 år Sort gj-snitt - 30 år Data from PINRO, Murmansk. (Graphic courtesy: Bjørn Ådlandsvik, Institute for Marine Research, Norway)
Kystfiske: Lokale observasjoner Endringer i fiskebestanden (arter og utbredelse) endringer i teknologi og reguleringer Ekstreme hendelser øker ising på utstyr, stormflo, bølgehøyde Samfunnsendringer: tilgang til marked, redusert rekruttering, arbeidskraft, mindre bruk av lokal kunnskap om vind og forhold på havet
Vindretning Kystfiskere og været Polare lavtrykk - dårlig varslet, lokale og kommer raskt Temperaturen i sjøen - påvirker tilgangen til og mengder fisk Temperatur i luft koblet mot nedbør spesielt ising Ekstremvær - sikkerhet til havs
Endringer i Lofoten Observasjoner: Skreien gyter i mindre grad i Vestfjorden Mye makrell, men ikke kvoter Taskekrabbe, men ikke mottak Aktiviteten flytter seg nordover og vestover Kvotesystemet bidrar til et tidligere lofotfiske Fiskerne kan følge etter skreien, men de kan ikke ta med seg fiskebrukene
Landet torsk i Lofoten og Vesterålen Havforskningsinstituttet 2008
Historisk tilpasningskapasitet i Lofoten Historien viser at en ikke alltid har klart å tilpasse seg når skreien har uteblitt hungersnød og fraflytting Petter Dass. Nordlands Trompet, Lofodens beskrivelse Krise i nyere tid: Innføring av kvoter i 1989-90 Opprinnelig liten tro på omstilling Førte ikke til fraflytting Vellykket tilpasning og omstilling?! 2009 ny krise
Tørrfisk i Lofoten Flere dårlige år 2003-2007 våte og milde vintre produsenter i Vesterålen konkurrerer med Lofoten? Bransje preget av risiko og usikkerhet Utfordringer Skaffe råstoff Produksjon Marked Tilpasning: Avtale med hjemmeflåte om levering; Allianse med produsenter lenger nord i tilfelle dårlige år for tørking
? Foto: Songa Offshore
Tilpasning til fremtidige endringer Mer effektivisering i fiskerisektoren: små sjarker eller større effektive fartøy Kommunens tiltak: Sikre gode havner og god tilkomst med trailere. Investerer i kystfiskefartøy for å holde kvotene i kommunen Tørrfiskprodusenter: samarbeider med produsenter lenger nord for å være leveringsdyktige. Nyskapning og produktutvikling
Lauvmakk i Finnmark -36 C i 3 dager så dør lauvmakken problem: det blir varmere Dreper bjørkeskogen, bær og lyng OG gjødsler bakken Øker tilgangen til gress for sau og rein i en kort periode Reduserer habitat for rype og elg Snarefangst materiale mister elastisitet Hege Molvig-Finnmarken CICERO, West CICERO, J.West
LANDBRUKET: Vekstsesong 1961-1990 2071-2100 Ytre/lavere strøk: 1-2 mnd. lengre Indre fjellstrøk: 2-3 mnd. lengre
Planter og effekter: muligheter Forlenget vekstsesong og flere høstinger Mulighet for dyrking av nye arter Mindre vinterstress og bedre overvintring
Planter og effekter Redusert beitekvalitiet Økt vekst av ugras Økning i skadeorganismer/plantesykdommer Jordtemperatur kan begrense spiring og vekst om våren Vannmettet jord om høsten
Planter og effekter: Tilpasninger Behov for nye plantesorter tilpasset nordlige lysforhold, og med større produksjonspotensial
Husdyr og effekter Beitesesong lengre og på større areal Bedre beitekvalitet, MEN også gjengroing Ekstensiv kjøttproduksjon på kjøttfe og småfe? MEN: Større fare for smitte av dyresykdommer/parasitter
Tuktoyaktok, NWT Canada Permafrosten smelter Økt stormaktivitet har ført til økt erosion Sjøisen har endret sesong og forhold Konskevenser for ferdsel, fangst, fiske, helse velvære
Sjøisen i endring I: Endringer i artsutbredelse og tilgang, uforutsigbart vær, og utryggeisforholdgirstore utfordringerfor ferdsel, helseog matsikkerhet. Dette truer mange kulturer.
Isenleggersegsenerepåhøstenog Fangst smelter tidligere på våren forhold Isen er tynnere og svakere
Sjøisen i endring II: Økt skipstrafikk
Også over Polhavet?
Distanse redusert med 40% - (Polhavet?) Økt trafikk langs hele kysten i Arktis Utfordringer for internasjonal havrett Internasjonale sikkerhetsspørsmål Manglende beredskap
Flere skip og mere vær Værvarsling og overvåking tilstrekkelig? Mangler kunnskap om fremtidig vind, stormflo - bølgehøyde? Økt ising bekymrer Polare lavtrykk flytter seg Miljøsikkerhet Lokal sårbarhet påvirkes
Åpning av polhavet: Internasjonale utfordringer påvirker lokalsamfunn Rettigheter og tilgang til nye ressurser AMSA CICERO Grete K. Hovelsrud
Åpning av polhavet: Internasjonale utfordringer påvirker lokalsamfunn Rettigheter og tilgang til nye ressurser Beredskapen mot ulykker god nok? Hvordan ivaretar vi ressursgrunnlag og kultur? Må øke tilpasningskapasiteten og redusere sårbarheten, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. CICERO Grete K. Hovelsrud
Det vi ikke har snakket om: Reindrift
Det vi ikke har snakket om: Havnivåstigning
Detvi ikkeharsnakketom: turisme
Ok, tilpasning er viktig, men hva så? Lokalsamfunn trenger kunnskap om konsekvenser på nærmiljø og samfunn Trenger verktøy for å vurdere sårbarhet og muligheter nedskalerte scenarioer av klima- og samfunnsutvikling Knytte klimatilpasningsarbeid mot etablerte prosesser som arealplanlegging og fiskeriforvaltning Kommuner mangler kapasitet: både folk og penger Oppskalering fra lokalt til nasjonalt nivå Tydelige nasjonale signaler og tilpasningspolitikk limaendringer i norsk 31 Arktis
NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimautsleppa. NOU 2010:10 handler om konsekvensene av klimaendringene og hva vi som samfunn kan gjøre for å møte disse. limaendringer i norsk 32 Arktis
Takk for at dere hørte på! Takk for at dere hørte på! Foto S. Rybråten