UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats Innledning I Universitets og høgskolerådet Universitets og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon og et samarbeidsorgan for akkrediterte universiteter og høyskoler i Norge som skal bidra til å utvikle og fremme forskning og høyere utdanning nasjonalt, internasjonalt og regionalt. UHR samarbeider aktivt internasjonalt og er blant annet medlem av Nordisk universitetssamarbeid (NUS) og European University Association (EUA). II III Den norske UH sektoren Den norske UH sektoren består av noen store og mange små aktører i forskning: 7 universiteter, 9 vitenskapelige høyskoler, to kunsthøgskoler og 28 akkrediterte høyskoler. Alle høyere utdanningsinstitusjoner har egen FoU og skal etter loven gi forskningsbasert utdanning. Universiteter, vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler tilbyr utdanning på alle nivåer: bachelor, master og ph.d 1. Akkrediterte høgskoler må søke det nasjonale akkrediteringsorganet om retten til å tildele grader på master og ph.d. nivå. Fire doktorgrader og fem masterutdanninger gir rett til vurdering for status som universitet. 6 akkrediterte høgskoler har per 2010 rett til å tildele ph.d. grad på særskilte områder. FoU i Norge I 2008 utgjorde de samlede utgifter til forskning og utvikling (FoU) 41,2 MNOK eller 1,62 % av BNP. Den offentlige andelen er per 2010 0,76 % av BNP. FoU innsatsen i UH sektoren utgjør nesten en tredel av de totale FoU utgiftene. Næringslivet står for 46 % av utgiftene, mens forskningsinstituttene står for 22 %. Nesten halvparten (45 %) av de som forsker i Norge er ansatt i UH sektoren, og ca en tredel av disse har doktorgrad. I 2009 ble det avlagt 1148 doktorgrader i Norge, av dem ble 45 % avlagt av kvinner. Norske miljøer har god uttelling i EUs RP på innsendte søknader og en samlet returrate for perioden 2007 2008 på 1,6 % av de samlede ressurser i programområdet. Myndighetenes mål er imidlertid en returrate på 2 %. Norges spesielle posisjon som ikke medlem i EU kombinert med en sammensatt UH sektor, en forholdsvis lite forskningsintensiv industri og en stor instituttsektor, understreker betydningen av at det i Norge utvikles nasjonale nettverk og en klar agenda for forskningen. Det krever god koordinering mellom det politiske nivået, Kunnskapsdepartementet og andre departementer, Forskningsrådet, UHR og de forskningsutførende institusjonene. 1 Kunsthøyskolene har et nasjonal stipendprogram på nivå 3. 1
UHRs posisjon i forhold til EU aktivitetene for forskning IV UH sektorens rolle i forhold til Lisboa strategien 1. Kunnskapstriangelet mellom forskning, utdanning og innovasjon tilsier at UH institusjoner spiller en nøkkelrolle i fornyelsen av Europa. UH sektoren er fornøyd med EUs anerkjennelse av UH sektorens rolle som kunnskapsdriver i samfunnet og som viktig samarbeidspart for samfunns og næringsliv. Imidlertid merker vi oss og deler Kommisjonens bekymring for manglende vilje i europeiske land til å omsette erkjennelse til konkret politisk prioritering av høyere utdanning og forskning. 2. Kandidatene fra universiteter og høgskoler er blant de viktigste formidlerne av ny kunnskap i samfunnet. Koplingen mellom utdanning og forskning er vesentlig for Europas konkurransekraft og bør styrkes. 3. Nasjonal og institusjonell diversitet må legges til grunn for måloppnåelse i forhold til Lisboastrategien og strategien Europe 2020. 4. Fremtidig europeisk forskningssamarbeid må bygge på forenkling, forutsigbarhet og transparens. Forutsigbarhet er en forutsetning for forenkling. 5. Som plattform for globalt samarbeid setter EU dagsorden og er en pådriver for å løse de store, globale utfordringene. Det er viktig at EU inngår i et bredere globalt samspill. V Fremragende forskning og innovasjon som bærende prinsipp 6. Fremme av fremragende forskning og innovasjon bør være et bærende prinsipp ved fordeling av ressurser. Fremragende miljøer og resultater vil i fremtiden bli avgjørende for Europas rolle blant de fremste forskningsregioner. 7. I Norge stimuleres kvalitet ved forskjellige virkemidler, blant annet gjennom ulike typer av sentre for eksellensforskning (SFF, SFI, FME) og satsing på yngre, fremragende forskere. Det har bidratt til at flere miljøer hevder seg internasjonalt og er attraktive for utenlandske samarbeidspartnere. VI 8. Mekanismer som stimulerer det fremragende bør styrkes både i nasjonal og europeisk forskning, blant annet gjennom ulike former for samspill og konsentrasjon. European Research Council (ERC) 9. UHR støtter ERC som overnasjonal mekanisme for forskningsfinansiering og kvalitetskriterier for finansiering av forskning. ERC ordningen er viktig for å sikre kvalitet og prosjekter med mulighet for banebrytende ny innsikt, og mekanismen bør vokse. 10. I utformingen av virkemidler er det viktig å ivareta en god balanse mellom politisk prioriterte programområder og finansieringsordninger med kvalitet som viktigste kriterium. 2
VII 11. Ph.d. utdanning av høy kvalitet er et viktig bidrag for å løfte europeisk forskning og UHR støtter planer om å etablere nye mekanismer for å styrke ph.d. utdanningen. En europeisk satsing på ph.d. utdanningen bør vektlegge fremragende forskerutdanningsmiljøer. Det bør fastsettes klare kriterier for hva som kjennetegner fremragende ph.d. utdanning. Gode, sterke og innovative forskningsmiljøer som basis for ph.d. utdanning er et grunnleggende kriterium. Andre kriterier kan være: a. utdanningen har en klar organisering som blant annet omfatter kurs og faglig veiledning b. ph.d. utdanningen munner ut i et selvstendig forskningsarbeid c. i tillegg til å stimulere faglig bredde og dybde må utdanningen også sørge for at kandidaten tilegner seg bestemte generiske ferdigheter d. faglig og administrativ oppfølging og prosedyrer til å fange opp eventuelle problemer i utdanningsløpet er på plass e. ph.d. utdanningen er et institusjonsansvar f. ph.d. utdanningen må ha tilstrekkelig finansiering EUs rammeprogrammer 12. UHR støttet utvidelsen av 7. rammeprogram. Det 8. rammeprogrammet bør videreføre de aktivitetene som i dag omfattes av de fire hovedprogrammene i 7RP (Cooperation, People, Ideas, Capacities). Det er særlig viktig for UH sektoren at de tematiske programmene under Cooperation beholdes fordi disse sikrer finansiering av forskningssamarbeid på tvers av landegrenser. Capacities programmet bidrar i tillegg til å styrke infrastruktur for den langsiktige grunnforskningen. Mobilitetsprogrammet People bør sees i sammenheng med andre programmer og initiativ som for eksempel Erasmus Mundus og Marie Curie. 13. Nasjonal og europeisk finansiering av grunnforskning bør styrkes og spille sammen, både gjennom videreutvikling av EUs forskningsprogrammer og ved å se på mulige nasjonale ordninger for å støtte opp om norsk ERC deltakelse. I tillegg bør man innenfor de tematiske delene av Cooperation programmene vurdere å innføre åpnere utlysninger for sciencedriven forskning. Det vil kunne bidra til en bedre balanse mellom relevance driven og science driven forskning, noe som vil gjøre det lettere å mobilisere universitetenes forskningskapasitet. 14. Langsiktig posisjonering og nettverksbygging er avgjørende for at norske miljøer skal nå opp i konkurransen om forskningsmidler og for å kunne påvirke kommende utlysninger. Kontinuitet i rammebetingelsene er viktig for å sikre forutsigbarhet. Innføring av nye regelverk eller nye tolkninger av regelverkene bør være vel begrunnede og ikke skje for ofte. Også nasjonale virkemidler og tiltak for økt EU deltakelse bør følge samme prinsipp. 15. UHR støtter EUs innsats for å forenkle arbeidet knyttet til søknad og rapportering. Forenkling av prosedyrer må skje i dialog med relevante aktører og ikke medføre fragmentering og ulike tolkninger av regelverket. 3
VIII Bærekraftig forskningsfinansiering (full kostnadsdekning) 16. UHR ønsker at totalkostnadsdekning skal legges til grunn. For prosjekter der institusjonene har høy egennytte, for eksempel i form av kvalitetsheving, kan det være en viss egenandel. 17. Samarbeidspartene i EU prosjekter bør ha grunnleggende like betingelser, med et visst rom for nasjonale forskjeller. EU bør ha større aksept for nasjonale prinsipper for regnskapsføring enn hva tilfellet er i dag. IX 18. I programmer som bruker rundsumbevilgninger og justering av tildelinger basert på geografi, må tildelinger i størst mulig grad tilsvare kostnadsbildet i det aktuelle land. European Institute of Innovation and Technology (EIT) 19. EIT omfatter i dag store, internasjonale konsortier, men bør i fremtiden også kunne fange opp mindre, nyskapende miljøer. EU bør den videre utformingen av EIT vektlegge at deltakelse ikke blir så kostbart at små land ikke kan delta. 20. Det administrative rammeverket for offentlig private partnerskap bør samsvare med øvrige administrative prosedyrer for EU samarbeid. X Forskermobilitet 21. EU bør videreføre innsatsen for økt mobilitet av forskere, ideer og studenter, og her trengs det flere virkemidler. 22. UHR understreker likevel at mobilitet er ikke et mål i seg selv, men økt kvalitet som følge av mobilitet. UHR savner mer dokumentasjon på effekten av mobilitet på kvalitet. 23. UHR støtter arbeidet for mer transparente og forenlige karriereveier i Europa. XI XII 24. ERA er en viktig pådriver for mobilitet. UHR støtter klart opp under innsatsen for mobilitet og anbefaler at dette fortsatt skal stå høyt oppe på dagsorden. Joint programming intitiatives (JPI) og de store samfunnsutfordringene (Grand Challenges) 25. UHR støtter Joint Programming Initiatives (JPIs) og EUs satsing på Grand Challenges. Hvilke virkemidler som bør legges til GC bør konkretiseres. I disse prosessene er åpenhet og transparens med medvirkning fra forskningsinstitusjonene særdeles viktig. UHR deler EUAs bekymring for at verken europeiske eller norske aktører ser ut til å ha funnet sin rette form for medvirkning ennå. 26. Satsning på JPI og GC bør ikke kreve store strukturer for deltakelse. Dersom bare store miljøer kan delta og samarbeidsstrukturene blir for kompliserte, vil det kunne medføre at mindre fagmiljøer faller fra. Forskningsbasert innovasjon og immaterielle rettigheter (IPR) 27. Forskningsbasert innovasjon avhenger av uavhengige og sterke UH institusjoner i samspill med et dynamisk næringsliv med evne til å omsette ideer og muligheter til nye produkter og 4
prosesser. Europeiske innovatører må inngå i den globale økonomien og ikke bli eurosentriske. 28. Samarbeid mellom UH institusjoner og næringsliv må bygge på klare avtaler om immaterielle rettigheter. UHR støtter en harmonisering av europeiske retningslinjer for kommersialisering og rettighetshåndtering 2, en felles Code of Practice, samt en felles europeisk ankeinstans. Anvendelsen av retningslinjene må avklares før prosjektet starter opp. 2 http://www.eua.be/eua work and policy area/research and innovation/responsible Partnering Initiative.aspx 5