Innspillsnotat Ny FoU-strategi for Nordland og det Regionale Forskningsfondet Nord Norge. Innspillsnotat:

Transkript

1 Innspillsnotat: Innledning Fylkeskommunen skal utarbeide ny FoU-strategi for Nordland for kommende planperioden. Det er viktig at FoU strategien utvikles i en prosess sammen med forsknings- og utdanningsmiljøene i fylket. Møtet 18. juni er oppstarten for dette arbeidet og det som kommer frem igjennom dette arbeidsmøtet vil danne grunnlag for en første skisse. Den videre prosessen vil både omfatte regionale dialogmøter og et nytt fellesmøte i løpet av høsten. Et ferdig utkast til strategi skal behandles i Fylkestinget i februar Status for FoU i Nordland Nordland fylkeskommune har arbeidet systematisk med FoU siden I 2005 utarbeidet Nordland, som første fylke i Norge, en FoU-strategi for næringsutvikling. Satsingen var begrunnet i regionale utfordringer som lavt utdanningsnivå, svake FoU-miljø samt behov for nyskaping og styrking av næringslivet, og hadde som hovedmål å øke FoU-aktiviteten i Nordland i næringsliv og FoU institusjoner slik at den kommer opp på gjennomsnittet for landet i løpet av Strategien la til rette for å jobbe helhetlig, systematisk og mer målrettet for å bedre grunnlaget for innovasjon og kunnskapsbasert næringsutvikling i fylket gjennom en langsiktig og bred satsing på FoU. En regional satsing på FoU er nødvendig, og et supplement til nasjonal FoU-politikk. Erfaringen viser både at det nytter, og at det er langsiktig arbeid som må til. Dette krever politisk vilje til å satse over tid og stå i lengre løp. Den politiske ledelsen i Nordland har tatt inn over seg betydningen av kompetanse og kunnskap for at regionen skal ha et konkurransedyktig og innovativt næringsliv og en velfungerende offentlig sektor. «En videre vekst i Nordland er helt avhengig av at flere tar mer utdanning og større tilgang på personer med høy utdanning. Fylkesrådet mener derfor at fylkeskommunen må være aktiv i å tilrettelegge og støtte prosesser som kan gi robuste utdanningsstrukturer, mer forskning i fylket og effektiv arbeidsdeling.» (Politisk plattform, Fylkesrådet i Nordland ). Evalueringen av gjeldende FoU-strategi viser at det har vært en positiv utvikling i Nordland siden oppstarten i 2003, og at delmål er nådd på viktige områder (Oxford Research, 2012). Det har i perioden vært en årlig vekst i FoU-utgiftene i fylket på nær 10 %, noe som er den høyeste veksten i landet i perioden. Nordland har også økt sin andel av søknader til Forskningsrådet, og har opplevd en sterk vekst i antallet utførte FoU-årsverk. Flere strategiske mål er nådd, slik som etablering av Universitetet i Nordland, etablering av nye utdanningstilbud på Helgeland, og styrking av sentrale forskningsområder for regionen, herunder reiseliv, solcelleteknologi, kaldt klimateknologi, havbruk og entreprenørskap. Imidlertid er det fortsatt langt igjen før Nordland når gjennomsnittet for landet. Det har samtidig vært en positiv utvikling også i resten av landet, slik at Nordlands relative posisjon bare marginalt er endret. Nordland scorer over landsgjennomsnittet når det gleder andel FoU utført i næringslivet og andelen bedrifter med innovasjonssamarbeid. Nordland ligger imidlertid fortsatt langt under landsgjennomsnittet når det gjelder FoU-utgifter per innbygger, FoU-utgifter i instituttsektoren per sysselsatt og antallet forskere per 100 sysselsatte. Dette bør således være et viktig utgangspunkt også for den neste FoU-strategien. 1

2 Forskningens rolle for regional utvikling Hvorfor er satsing på forskning av betydning for målsettingen om å øke sysselsettingen og opprettholde bosettingen i fylket? Forskningens rolle kan sies å være tredelt: For det første vil forskningsaktivitet i regionen kunne bidra til at det utvikles kunnskap på områder som er viktige for regional utvikling, både når det gjelder nærings- og samfunnsliv. Satsingen på forskningsaktivitet innen solcelle, havbruk og reiseliv, samt på det lulesamiske, er eksempler på en slik tenkning. Samtidig er det åpenbart slik at selv på disse områdene, skjer det meste av den relevante kunnskapsutviklingen utenfor fylket, og utenfor Norge. Forskningen er internasjonal og kunnskap spres på tvers av landegrenser. Bedrifter og offentlige organisasjoner må nødvendigvis gjøre bruk av den siste, beste og riktige kunnskapen uavhengig av hvor den skapes. Dette leder til en annen hovedrolle for forskningen i fylket, nemlig å være mottaker og oversetter av kunnskap som utvikles andre steder. Uten forskningsmiljøer som har kompetanse på relevante områder, vil det være svært krevende å kunne tilegne seg den nyeste kunnskapen. Denne formidles både gjennom samarbeid mellom forskningsmiljøer og regionalt samfunns og næringsliv, samt, ikke minst, gjennom utdanning av gode kandidater til jobber regionalt. Utdanning av kandidater som er relevante regionalt, krever forskningsbasert undervisning slik at kandidatene sitter inne med den nyeste kunnskapen på relevante områder. Et fjerde moment er Nordlands posisjon nasjonalt. Gode forskningsmiljøer som tar nasjonale posisjoner setter Nordland på kartet, bidrar til rekruttering av kvalifiserte personer til fylket, og bidrar til at kunnskap utviklet med Nordlands-perspektiv formidles og brukes nasjonalt og internasjonalt. Det er makt i kunnskap, og gode kunnskapsmiljøer kan derfor bety noe for Nordlands rolle i de nasjonale maktstrukturene. Finansiering av FoU Offentlig finansiering av FoU i Norge er i hovedsak nasjonal og gjennom EU-systemet. For å kunne nå landsgjennomsnittet for FoU-aktivitet er det derfor nødvendig å få tilslag på en større andel nasjonale og europeiske forskningsmidler. Å bidra til at regionale miljøer kvalifiserer seg til nasjonal og internasjonal forskningsfinansiering har derfor vært en viktig del av strategien. Utviklingen i forskningsfinansieringen er preget av følgende forhold: - En stor andel av offentlig finansiering av forskning går direkte til institusjonene uten eller med begrenset konkurranse (grunnbevilgning til UH-sektoren, basisbevilgning institutter, med mer), og størsteparten av økningen av FoU-ressurser har også kommet her. Fordelingen er preget av historiske forhold, innførte konkurransemekanismer favoriserer de store og sentrale miljøene, og det er krevende å øke sin andel av FoU-ressursene på bekostning av andre institusjoner/regioner. - Det har vært en økning i konkurranseutsatte midler til forskning nasjonalt, men konkurransen om midlene er likevel blitt hardere. Dette skyldes blant annet at UH sektoren er kommet vesentlig sterkere på banen med krav om ekstern finansiering. De gamle universitetsmiljøene mottar en meget stor andel av midlene. - En økende andel av norske forskningsmidler kanaliseres gjennom EU-systemet. Norge henter i dag hjem betydelig mindre midler fra EUs forskningsprogrammer enn vi betaler inn. Det er vilje nasjonalt til å bidra til større uttelling for norske forskningsmiljøer og næringsliv i EU-systemet. - I Forskningsrådet skjer det en dreining i retning av færre og større programmer, noe som fører til satsing på større prosjekter og bredere samarbeidskonstellasjoner. Vitenskapelig kvalitet blir stadig viktigere som tildelingskriterium, og mindre vekt legges på vurderinger knyttet til ulike kriterier for relevans. Nesten ingen vekt legges på geografisk spredning. Faktorer som forskningsmiljøenes størrelse og nivå, forskernes og institusjonenes track record, internasjonale publiseringer og internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere. 2

3 FoU i forskningsmiljøene Det har i løpet av strategiperioden skjedd store endringer i forskningsmiljøene, hvorav den viktigste kanskje er etableringen av Universitetet i Nordland. Det har skjedd en betydelig kompetanseheving og miljøene er mer aktive enn tidligere i forhold til søknader om nasjonale forskningsmidler. Forskningsmiljøene i Nordland er imidlertid fortsatt små og marginale i en nasjonal sammenheng. Oxford Research dokumenterer en forholdsvis lav tilslagsprosent på søknader til Forskningsrådet, noe som stiller spørsmålstegn ved kvaliteten på søknadene og derfor også med miljøene. I tillegg til utfordringer knyttet til finansiering, opplever institusjonene også utfordringer knyttet til rekruttering av kvalifisert forskningspersonell på relevante områder. Det er sannsynligvis fortsatt behov for videreutvikling av fagmiljøene, samtidig som tiden er inne for å sette enda større fokus på den regionale rollen institusjonene har. Dette er imidlertid en balansegang. For å kunne nå fram i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidlene, må miljøene i Nordland være blant de beste i landet på utvalgte områder. Det kreves også synlighet nasjonalt og internasjonalt på disse områdene. Dette krever prioritering og spissing på noen få områder der vi har potensial til å utvikle nasjonale spisser. Samtidig vil de regionale behovene tilsi bredde og anvendbarhet på flere områder. FoU i og for næringslivet Når det gjelder FoU i næringslivet ligger Nordland om lag på nivå med landsgjennomsnittet. Andel FoU utført i næringslivet er noe høyere for Nordland enn for landet, mens andel av FoU i næringslivet utført i industrien er noe lavere. Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet er litt laver enn landsgjennomsnittet, mens andelen innovasjonsbedrifter som samarbeider med andre om innovasjon ligger noe høyere. Rapporten fra Oxford Research peker imidlertid på at det er potensial for å øke omfanget av samarbeid mellom FoU-institusjoner og næringslivet, og at særlig UH-institusjonene og noen av instituttene kan øke sitt arbeid mot det regionale næringslivet. I den forrige strategiperioden er det gjort noen grep på dette området. Det er etablert næringsrettede FoU-sentre på områdene kaldt klima og reiseliv, samt et etter- og videreutdanningssenter for havbruk. Samarbeidsrelasjoner og nettverk mellom bedriftsnettverk, FoU-miljøer og offentlig forvaltning er styrket, med tanke på utvikling av regionale innovasjonssystem. Her har FoU-strategien med tilhørende virkemidler og VRIprogrammet spilt en viktig rolle, sammen med næringsklyngeprogrammene ARENA og NCE. Erfaringene viser at det er mulig å bygge forskningssamarbeid med små bedrifter uten tradisjon for forskningssamarbeid., men at det krever evne og vilje til å ta forskningen i bruk på tilrettelagte måter. Imidlertid er det åpenbart mer å gå på dette området. Viktige spørsmål er både knyttet til hvordan en kan bidra til at næringslivet blir mer forsknings- og innovasjonsmodent, hvordan FoU-miljøene kan bli mer næringsvennlig og hvordan samspillet mellom sektorene kan styrkes. FoU for offentlig sektor Nordlandssamfunnet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Vi står ovenfor store samfunnsutfordringer som krever kunnskapsutvikling og innovasjon også i relasjon til offentlige tjenester og samfunnsutvikling. Innovasjon i offentlig sektor er derfor blitt satt på dagsordenen nasjonalt og internasjonalt. Det er behov for et slikt fokus også i Nordland. Det er behov for forskning og innovasjon blant annet relatert til utfordringer knyttet til en aldrende befolkning, økende mangfold i befolkningen, endret geografisk struktur og tjenestetilbud, behovet for en enda bedre skole og behovet for å videreutvikle og effektivisere velferdstjenestene, med mer. For å lykkes med innovasjon i offentlig sektor kreves samarbeid mellom forskningsmiljøene og offentlige aktører som bruker forskning i sin egen utvikling. Et viktig spørsmål for FoU-strategien blir hvordan vi kan stimulere til innovasjon og FoU knyttet til Nordlands samfunnsutfordringer og offentlige institusjoner. 3

4 Spørsmål til refleksjon for en ny strategi: Hva er de viktigste barrierene for økt FoU-aktivitet i Nordland? I UH-institusjonene? I instituttene? I næringslivet? I tilknytning til offentlig sektor (kommuner) Hva skal til for å øke tilslaget på FoU-finansiering fra Forskningsrådet og andre nasjonale kilder, samt fra EU og andre internasjonale kilder? For UH-institusjonene For instituttene For bedriftene og næringsklyngene Nordland kan ikke bli god på alt hva skal vi være god på? Spiss vs bredde? På hvilke områder kan/skal vi være nasjonalt i toppen? Ulike strategier for spissområder og andre områder? 4

5 Vedlegg: Eksempler på tiltak gjennomført eller iverksatt i perioden Erkjennelsen av at dette er langsiktig arbeid og at det er nødvendig å jobbe i bredden gjenspeiler seg i tiltakene: Pedagogisk entreprenørskap (Tiltak mot alle nivå, fra barnehage - høgskole. Forskerutdanning knyttet il alle tre utdanningsinstitusjonene. Videreutdanning for lærerne.) Satsingen videreføres. Studiesenter Samarbeidsløsning for tilrettelegger for fleksible utdanningstilbud i samsvar med regionens behov. Det er etablert 5 (og ytterligere 2 er under etablering) studiesenter i Nordland. Karrieresentre sentre i 8 regioner som gir individuell karriereveiledning for unge og voksne i og utenfor arbeidslivet. Realfagssatsingen fra 2011 videreføres tidligere satsinger sammen med nye tiltak som en egen realfagssatsing frem til Satsingen skal stimulere interessen for realfag og teknologi, styrke kompetansen og gjennomføring på alle nivå. (Omfatter: Realfaglig satsing i grunnskolen, forkurs ingeniør Rana / Bodø, og andre tiltak for kvalifisering til ingeniørutdanning, Newton rom / First Lego League). Egne tiltak og satsinger for å styrke utdanningsinstitusjonene: Utvikling av Universitetet i Nordland, Næringsretting av Høgskolen på Helgeland og Høgskolen i Narvik til Vitenskapelig høgskole med egen dr.gradsrett. Prosjekter som Næringsrettet høgskolesatsing, Forskningsbasert kompetansemegling, Verdiskapingsprogrammet 2010 har sammen med næringsprogrammene NCE og ARENA også vært viktige bidrag for å styrke instituttsektoren. Stimuleringsmidler for FoU- i Nordland: Søknadsbaserte virkemidler som legger til rette for samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljø, og for å styrke forskningskompetansen i fylket. Nettverkstiltak: Forum for kompetanse og arbeidsliv VRI Nordland: Samarbeid mellom Norges Forskningsråd og fylkeskommunen om regional utvikling gjennom nettverkstiltak og lavterskel FoU-prosjekter. Videreføres til