Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan?
Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer i lokal forvaltning og utvikling av kulturhistoriske miljøer og dens verdier. Mange byggesaker berører mer eller mindre sårbare og verdifulle områder, disse kan være basert på natur/kulturlandskapsog kulturarvsverdier. Ofte er verdiene kjent men ikke godt nok dokumentert, kartfestet eller ikke godt nok kommunisert lokalt. Dette fører til at mange byggetiltak får signaler i feil retning, konfliktpotensialet er allerede kjent men ikke formidlet før overordnet vernemyndighet blir involvert. Dette krever ofte store ressurser i forvaltning både på kommunal, regional og statlig nivå. Stor uenighet baserer seg på mangel på fellesforståelse av verdier som skal respekteres, påklaging, innsigelser, dispensasjoner fører til mye byråkrati, ofte over mange år. Kulturhistoriske utviklingsprosjekter basert på et felles verdigrunnlag får av den grunn ofte ikke den oppfølging som de fortjener? Nyetableringer i strid med forvaltningsplan og plan og bygningsloven ligger ofte i verdifulle kulturmiljøer og sårbar natur. Åpenbart er disse arealene attraktive fordi til disse knytter seg stedskvaliteter basert på de verdier som først og fremst skal ivaretas gjennom bruk og bevaring av den historiske bebyggelsen/landskapet/miljøet? I kystområder er det ofte kulturminner som ligger i 100 meters belte som «tas i bruk» ved at de skal oppgraderes (ofte med store tilbygg og nybygg). Ofte søkes det om rivning og bygging av en «litt større kopi». Slik forsøker eier å få tilgang til areal som berøres av et generelt byggeforbud i strandsonen. I kulturlandskapet har ofte de gamle gårdstun og setrene en meget tiltalende beliggenhet, solrikt og representativt synlig på høyder for å vise historisk til sin posisjon og makt. Utskifting skjer derfor ofte i konflikt med eksisterende bebyggelse. Det er ofte ønsket om moderne standard som fører til konflikt. Når de materielle og immaterielle verdiene er dårlig kommunisert, dermed en kunnskapsmangel foreligger er konflikten ikke til å unngå.
Hovedmålet med planen er dermed å styrke kulturminnevernet i Trondheim kommune. Formålet er også å bidra til større forutsigbarhet i saker der kulturminner og kulturmiljøer blir berørt. Planens sammenheng med kommuneplanens arealdel Kulturminneplan for Trondheim er en temabasert kommunedelplan. Planen som helhet forutsettes å gjelde i 12 år, mens handlingsdelen forutsettes rullert hvert 4.år, samtidig med kommuneplanens arealdel. De juridisk bindende bestemmelsene for kulturminner og kulturmiljø står i kommuneplanens arealdel 10: 10.1 Tiltak som berører fredede kulturminner/områder skal ikke utføres uten godkjennelse fra kulturminnemyndighetene, jf. kulturminneloven. Kulturminnelovens meldeplikt vedrørende fornminnefunn i grunnen gjelder for hele kommunen. 10.2 Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse A, B eller C på Aktsomhetskart kulturminner skal søkes bevart. Takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger skal søkes opprettholdt for å bevare bygningers og anleggs karakter. 10.3 Ved istandsetting av kulturminner som vil være tilgjengelige for publikum skal kravene til universell utforming oppfylles der dette er mulig. Det er også egne retningslinjer for hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap, samt for hensynssone Midtbyen.
Kommunal planlegging 12-6. Hensynssoner i reguleringsplan 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan 6. å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør,
Plan- og bygningsloven 31-1 Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. 29-2 gjelder tilsvarende.