Bruk av verneverdig bebyggelse

Transkript

1 Bruk av verneverdig bebyggelse Fagdirektør Mathys Truyen Bolig og bygningsavdelingen, Kommunal og moderniseringsdepartementet Landskonferansen i plan- og bygningsrett, Bergen, den 11. september 2015

2 Hva skal jeg snakke om? "Bruk" = endret bruk eller tiltak Gjennomgå regler som regulerer bruk i kulturminneloven (kml.) og plan- og bygningsloven Hva betyr verneverdig? Forholdet mellom vern og andre interesser, særlig tekniske krav Noen eksempler 2

3 Kulturminneloven Bruk av automatisk fredede kulturminner Kml. 3 - forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner og sikringssone ( 6) Kml. 8 tillatelse til inngrep fra vernemyndigheten, samordning med pbl. Kml. 9 undersøkelsesplikt ved tiltak og planlegging Kml. 11 vedlikehold og granskning 3

4 Kulturminneloven Bruk av vedtaksfredede kulturminner. 15 Hjemmel for å frede I vedtaket kan man regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke eller påvirke formålet med fredningen. Fredning omfatter fast inventar. Ingen må rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. 19 fredning av område rundt 4

5 Fredning av kulturmiljø 20 9 kulturmiljøer fredet Birkelunden kulturmiljø, Bygdøy kulturmiljø, Havrå kulturmiljø, Kongsberg Sølvverk, Skoltebyen Neiden kulturmiljø, Sogndalstrand kulturmiljø Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Tinfos kulturmiljø og Utstein kulturmiljø Foto: Arve Kjersheim, NIKU 5

6 Kulturminneloven andre bestemmelser som om bruk 16 og 17 pålegg om utbedring av skade og vedlikehold. 21 Hjemmel for å drive skjøtsel av områder fredet etter 19 og 20 Meldeplikt for bygninger eldre enn 1850, Kml. 25 6

7 Kulturminnevern etter pbl. 1 Vedtak om "bruk og vern" 3-1 Planlegging skal sikre vern av "verdifulle kulturmiljøer" og "gjennomføre internasjonale konvensjoner" (3)(c) og 12-6 Arealformål hensynssone bevaring av kulturmiljø 11-9 (7) og 12-7 (6) bevaring av eksisterende bygninger og kulturmiljøer (ikke interiør) 12-7 (1 og 2) estetiske krav, utforming, bruk av bygninger, vilkår for bruk) 7

8 Kulturminnevern etter pbl. (2) Kap 13 om midlertidig forbud mot tiltak Kap 15 om konsekvensutredninger virkninger på kulturminner og kulturmiljø er tema for konsekvensutredning Visuelle kvaliteter i forhold til bebygde omgivelser 31-1 Ivaretakelse av kulturell verdi ved endring av eksisterende byggverk (1) Tiltak på eksisterende bygg skal være i samsvar med senere plan 31-2 (4) og (5) Unntakshjemmel tekniske krav Pålegg om sikring 31-4 (2), jf. SAK kap 19 Forskrift om pålegg om utbedring. 8

9 Kml. vs. pbl. Særlov vs. helhetlig Pbl. bevaring et av flere tema i samme sak. Fredning er tydeligere. Fredning omfatter interiør. I plan samordnes ulike interesser. Pbl. mer fleksibel mht. inngrep, men kml. Har klarere inngrepshjemler overfor bruk. Fredning egentlig en statlig plan? Pbl. mer fleksibel mht. endring. Statlig og kommunal håndheving. 9

10 Munchs atelier på Ekely Formålet er å bevare det landskapsrommet som var en viktig inspirasjonskilde og et motiv for Munch, og at det innenfor det fredede området ikke må settes i verk tiltak som kan forandre områdets karakter. 10

11 Nærmere om : "Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart gjelder tilsvarende." Tema: "Endring" "historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi" "ytre" Kun eksteriør: Vegger, vinduer, dør, tak + omgivelser "Så vidt mulig" Både økonomiske og praktiske hensyn Vurderes opp mot andre krav, f. eks universell utforming Rundkriv H-20/89: Vurderes mot "behovet for endringsarbeider, ombyggingens art og omfang, bygningens alder og omkostninger" RG 1995 side 721 Henvisning til 29-2 visuelle kvaliteter Avslagshjemmel (Ot. pr. 45 side 347) 11

12 Hvordan fastlegge kulturverdien? Uklare grenser for hva som er verneverdig.. og å avgjøre om kulturminneverdien må eller bør tas hensyn til i planlegging og byggesaksbehandling. "Historisk, arkitektonisk og annen kulturell verdi" Registreringsstatus kan være uklar. Selv om SEFRAK, Askeladden, NB!-registeret eller Gul liste (Oslo) ikke noen formell status, får de i praksis stor betydning. Hvilken saksbehandling ligger til grunn for registrering? Er det for stort rom for "saksbehandlerskjønn"? Er dette et problem i forhold til legalitetsprinsippet? Bør det være klageadgang på listeføring? Bør satses på veiledning. Mye bra er laget. 12

13 NB!-registeret Fra veiledningen for registeret: de avgrensede delområdene forstås som et fokusfelt, der delområdet fremheves mer enn en nøyaktig avgrensning. I plansammenheng setter vi søkelys på et område og fremhever det. Det blir derfor viktig at brukerne leser kartet med en forståelse av at avgrensningene ikke skal tolkes som en nøyaktig avgrensning på eiendomsgrenser. 13

14 Danmarks plass i Bergen Utdrag fra punkt 12 i bestemmelser og retningslinjer for kulturminner og kulturmiljøer i kommuneplan for Bergen: I fet skrift (bestemmelse?): I arealplanlegging skal kulturminnemiljøet dokumenteres og det skal vises til hvordan man har søkt å ivareta dette gjennom planforslag og plantiltak. I plan og byggesaker som berører kulturminnemiljøer skal uttalelse fra Byantikvar innhentes. I normal skrifttype (retningslinje?): I områdene definert som "Nasjonales kulturminneinteresser i by" skal det tas særlige hensyn til at det foreligger nasjonale interesser knyttet til kulturminneverdiene, både enkeltbygg og miljøer. Området skal forvaltes og utvikles slik at kulturminneverdiene ikke svekkes eller forsvinner (jamfør Riksantikvarens "NB! Register"). Byantikvarens kulturminnegrunnlag skal legges til grunn i plan- og byggesaksbehandling, disse finnes på Byantikvarens egen nettside. I tillegg kan følgende registre og oversikter være til hjelp: SEFRAK registeret (Eiendomsmatrikkelen), Antikvarisk register (Fortidsminneforeningen), "NB! Registeret" (Riksantikvaren), Riksantikvarens kulturminnesøk (Riksantikvaren). 14

15 Tekniske krav gjelder ved endringer - Pbl første ledd Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. 15

16 TEK gjelder ved endringer (2) TEK er laget med tanke på nye bygg. De fleste bygg står lenge. Dagens 31-2 er strengere enn tidligere lovs 88 mht. tekniske krav til eksisterende bygninger. Tekniske krav er stadig strengere (f. eks. energieffektivitet, tilgjengelighet, brann) og derfor vanskelig å tilpasse eldre bygg. Samfunnsambisjoner om strengere tekniske krav i fremtiden. F. eks. energikrav? 16

17 Tekniske krav vs. verneverdier Bevaringsregulering og tekniske krav er ikke alltid kompatible. To alternativer for å løse dette: Tillate avvik med hjemmel i 31-2 (4) Tillempe tekn. krav og verneverdier. Eks annen løsning på energikrav enn skifte av vinduer. 17

18 Tilpasning TEK og bevaring - eksempler Å krysse den akseptable tålegrensen for endring: Denne rampen på Harald Hardrådes plass bidrar til å skape økt tilgjengelighet. Materiale, form og manglende forsøk på tilpasning til bygningen, bidrar likevel til å forringe bygningens verdi, da rampen overskrider tålegrensen for endring. Samlet sett kan endringen gi redusert verdighet både for bygningen og brukerne av rampen. I veilederen vil tilgjengelighet handle om å komme seg til og inn i en bygning. Bydel Gamle Oslos ungdomsmottak holder til i verneverdig, eldre industribebyggelse. Den er gjort tilgjengelig ved hjelp av ledelinjer med taktile markeringer og plattinger i betong med fall som utligner høydeforskjellen mellom bakken og døren. Begge foto: byantikvaren i Oslo 18

19 For hvilke tiltak gjelder de materielle kravene i 31-2? For tiltak som er omfattet av byggesaksbestemmelsene, jf Både søknadspliktige tiltak og tiltak som er omfattet av byggesaksbestemmelsene, men unntatt søknadsplikt (f. eks. etter 20-5) For bruk vil særlig følgende tiltak være aktuelle: Bokstav b vesentlige endringer eller vesentlige reparasjoner Bokstav c fasadeendringer Bokstav d bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift Bokstav e riving Bokstav f oppføring, endring, reparasjon av tekniske installasjoner Bokstav g oppdeling og sammenføyning Bokstav h, i og j gjerde, skilt/reklame, midlertidige bygninger 19

20 Når gjelder de materielle kravene ikke? Kilder: Ot.prp. nr. 45 ( ) side Departementets uttalelse 10/2102/3 Vedlikehold og oppussing som etter loven ikke vedkommer bygningsmyndighetene. Tiltak under tiltaksgrensen i 20-1 Med andre ord - ikke alle 1-6-tiltak Men hvis ikke i samsvar med plan her bevaringsformål? 20

21 Tekniske krav vs. bevaringsplan 21-4 krav til samsvar med bl. a. plan 20-5 første ledd: Søknadsfrihet forutsetter samsvar med plan. Ellers ikke søknadspliktige tiltak må vurderes pga. bevaringsreguleringen. Typisk mindre tiltak, f. eks. mindre fasadeendringer som skifte av vinduer. Søknadsplikt ikke lik avslag. Avhengig av plan og planbestemmelser. Avveining mot andre interesser. Hva med bruksendringer? Er ny bruk i samsvar med planformålet? 21

22 Kommunen kan gjøre unntak for tekniske krav fjerde ledd "Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter leddet her." Ikke mulig Uforholdsmessige kostnader Nødvendig og forsvarlig Hensiktsmessig bruk Vilkår Kommunalt skjønn? Forskriftshjemmelen 22

23 Når blir tiltak vurdert etter Tiltak omfattet av byggesaksbestemmelsene ( 20-1). Søknadspliktige både 32-2 og 31-1 vurderes av kommunen Bygg omfattet av bevaringsregulering Utvidet søknadsplikt både 31-2 og 31-1 Ikke søknadspliktige ( 21-5 flg) - Tekn. Krav skal ivaretas av tiltakshaver. Ingen 31-1 vurdering. Tiltak utenfor byggesaksbestemmelsene Ingen 31-1 vurdering. Gjelder også "bruk".

24 Forskriftshjemmelen i 31-2 fjerde ledd siste punktum Tatt inn i 2012 Begrunnelse Planer for forskrift 24

25 Andre hjemler for lempeligere krav TEK 14-1(4) Motstrid energikrav og bevaring av kulturminner. Energikrav gjelder så langt det passer. TEK 9-10(2) - ildsteder 25

26 31-3 og 31-4 Påleggshjemler 31-3 Plikt eier eller ansvarlig begrenser seg til ikke fare for, skade eller vesentlig ulempe. "Person, eiendom og miljø" Ikke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene Pålegg sikring og istandsetting 31-4 Forskriftshjemmel for pålegg om dokumentasjon og utbedring der (bl. a.) bevaringsverdi blir vesentlig ivaretatt. Forskrifter gitt i SAK kap

27 Oppsummering av kommunale virkemidler mht. bruk av verneverdig bebyggelse Planlegging som vurderer bevaringsverdier Midlertidig forbud mot tiltak Pålegg om sikring og istandsetting etter 31-3 Pålegg om dokumentasjon og utbedring, 31-4, jf SAK Kap Pålegg om og forbud mot riving Tilsyn etter kap. 25 og 31-7 Ulovlighetsoppfølging kap

28 Utviklingsarbeid Departementet skal bestille et konsulentarbeid om forholdet 31-2 er satt til å ivareta. Doffin fra neste uke? 28

29 Noen personlige tanker til slutt Forutsigbarhet Bevaringshensyn må være dokumenterte, tydeligere og gjenstand for saksbehandling Bruke plan Avklaringer mellom gode formål gjøres best i plan. Veiledning fremfor tvang - Mye kan gjøres ved veiledning Praktiske hensyn og økonomi Verden endrer seg. Bevaringshensyn må ikke gjøres for vanskelig 29

30 Takk for oppmerksomheten.