Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Transkript

1 Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN , BRANNVERNKONFERANSEN, 2015

2 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon av heis, løfteplattformer og trappeheis -tilgjengelighet Hva er en omsorgsbolig? Bruksendring, når?

3 Vanlige boligbygninger etter tidligere regelverk -utfordrende Foto: Norsk brannvernforening Thor Kr. Adolfsen Økt tilgjengelighet Økt andel eldre personer med funksjonsnedsettelse Bo hjemme så lenge som mulig Boligmassen fornyes med bare 1% pr. år Kan ikke forutsette beredskapstiltak ( organisatoriske tiltak ) 3

4 Regelverk ved tiltak i eks. bygninger Plan- og bygningsloven - Søknadsplikt og saksbehandling - Hvilke krav som gjelder for ulike tiltak - Materielle krav (avstand, visuelle krav etc) - Krav om utførelse av tiltak i tråd med tilhørende forskrifter (TEK, SAK) Byggteknisk forskrift (TEK10) - Stiller konkrete krav til brannsikkerhet, uu-utforming, energi etc - Skjerpede krav på noen områder i forhold til TEK97 Andre forskrifter til plan- og bygningsloven - Loven gir hjemmel for forskrift gjeldende for eksisterende bygg Annen særlovgivning - Brann- og eksplosjonsvernloven, Kulturminneloven, Forurensningsloven, Eierseksjonsloven 4

5 Søknadsplikt Typiske søknadspliktige tiltak - Innredning av loft - Oppdeling og sammenslåing av f eks leiligheter - Endret eller utvidet bruk - Tilbygg og påbygg - Hovedombygging/totalrehabilitering - Vesentlige fasadeendringer - Installering av større tekniske anlegg 5

6 Søknadsbehandlingen - Kommunen kontroller at regelverket overholdes - Krav på tillatelse om tiltaket ligger innenfor krav i regelverket - Kommunen krever kun at minimumskrav er oppfylt - Løsningsvalg og kvaliteter overlates til tiltakshaver/prosjekterende - Tiltakshaver/aktører bekrefter løsninger iht regelverket ved søknad om ferdigattest - Kommunen fører tilsyn ved behov kommunal saksbehandling har grense mot tilsyn. Over i tilsyn når saksbehandlingen går utover det som er nødvendig for å fatte vedtak. - Kommunen kan involvere seg i løsningsvalg under tilsyn 6

7 Krav for eksisterende byggverk - Nye bygg skal oppføres i tråd med de krav som gjelder på søknadstidspunktet - Eksisterende bygg kan ofte være i strid med dagens krav, men er likevel lovlige - Myndighetene ønsker gradvis oppgradering av eksisterende bygningsmasse - Pbl 31-2, tiltak på eksisterende bygg skal utføres i tråd med dagens krav - I hovedsak er bestemmelsen en videreføring av tidligere praksis (pbl 87) - Kommunen har anledning til å sette som vilkår for å tillatte tiltak at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder, settes i forsvarlig stand i samsvar med tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen finner at byggverket er i så dårlig stand at hensyn til hms ellers ikke vil være tilrådelig å gjennomføre tiltaket. 7

8 Ansvar i forhold til TEK10 For at TEK10 skal komme til anvendelse kreves søknadspliktig tiltak. - Bruksendring Pbl 20-1 (1) bokstav d9, jf SAK 10, jf SAK Restaurering (vesentlig reparasjon) Pbl 20-1 (1) bokstav b) - Ombygging (vesentlig endring) Pbl 20-1 (1) bokstav b) 8

9 Ansvar i forhold til TEK10 Utgangspunkt TEK10 gjelder.. for arbeider på eksisterende bygg. - Pbl 31-2 første ledd, første pkt. Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Hvilke av kravene gjelder: alle krav som er relevante for tiltaket! 9

10 Sikkerhet ved brann TEK10 Kap 11 - Momenter ved tiltak på eksisterende byggverk: - Annen risikoklasse ved bruksendring - Annen brannklasse - Fare for brannspredning - Endret branncelleinndeling - Endrede rømningsforhold (menneskelig forhold, bygningsmessige forhold, branntekniske forhold). Mange krav i TEK (antall utganger, bredde på dører, avstand til sikkert sted osv) - Bedre tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Innstallering av heis - TEK : Universell utforming gjelder for alle bygg for publikum og arbeidsbygninger med mindre byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. 10

11 Unntak fra TEK10 Det kan gjøres unntak: - TEK ledd, unntaksbestemmelse om energi - Pbl ledd, bestemmelse om fravik - Pbl 19-2, dispensasjon 11

12 Unntaksbestemmelsen 3 vilkår: - Uforholdsmessige kostnader - Forsvarlig - Nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk Vilkårene er kumulative - Det er søkers ansvar å sannsynliggjøre at vilkårene for unntak er oppfylt 12

13 Unntaksbestemmelsen Forsvarlig: - I forsvarlighetsvurderingen må helsemessige, brann- og bygningstekniske, arkitektur- og kulturhistoriske og estetiske hensyn vurderes 13

14 Unntaksbestemmelsen Nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk: - Forarbeidene antyder at det kun er der bygget vil bli stående som ubrukt, at unntaket vil komme til anvendelse - Kommunen bør foreta en konkret vurdering av om tiltaket etter en objektiv vurdering vil innebære en hensiktsmessig bruk av de aktuelle arealer Bruksendring nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk: - Må dokumenteres - F eks at bygget har stått tomt over lengre tid, dagens bruk ulønnsomt. 14

15 Søknad om fravik fra TEK10 Redegjøre for: - Hvorfor kravene ikke kan oppfylles - Avbøtende/kompenserende tiltak for å redusere effekten av at kravene fravikes Dersom det gis unntak etter pbl 31-4, 4.ledd, kan kommunen stille vilkår. Vilkår må stilles på grunnlag av en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som vil kunne ha en positiv effekt på byggets energiforbruk, varmetap og beskaffenhet. 15

16 Hvilke byggearbeider omfattes Begrensninger i adgangen til å stille krav: - Er det tekniske krav som gjelder for tiltaket og som kan hjemles Er kravet relevant i forhold til tiltaket? - Kun relevante krav kan stilles, selv om det utføres tiltak som utløser tekniske krav - Kreves en saklig sammenheng - Eks: fasadeendring skal normalt ikke utløse krav om heis - Det tekniske kravet må ha en effekt i bygget - En vurdering av hvilke behov som utløses av det nye tiltaket - Funksjon og effekt vurderes konkret av tiltakshaver/prosjekterende og av kommunen bør avklares i forhåndskonferanse 16

17 Hvilke byggearbeider omfattes Begrensninger i adgangen til å stille krav forts: - Utgangspunktet er at de krav som stilles kun gjelder for det aktuelle tiltaket - Bruksendring av en seksjon vil som hovedregel ikke utløse tekniske krav til andre seksjoner - Fasadeendring skal heller ikke utløse krav til utearealer - Det kan tenkes unntak der en bruksendring eller et byggearbeid utløser krav som gjelder hele bygget (innredning av loft kan medføre økte krav til brannsikkerhet og rømning for hele bygget) - Hovedombygging, alt gjelder 17

18 Dispensasjon pbl 19-2 Dersom det ikke er grunnlag for å gjøre unntak etter pbl 31-2 fjerde ledd, kan det vurderes om det er grunnlag for å søke dispensasjon etter

19 Løfteplattform, heis og trappeheis 19

20 Løfteplattform, heis og trappeheis TEK/VTEK stiller krav til heis i boligbygninger: - Tre eller flere etasjer - Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med 3 etasjer - Løfteplattform for maks. 6 boenheter - Er det krav til heis er det krav til slokkeanlegg - VTEK har ingen krav om trappeheis 20

21 Eksempel Bygårder, blokker og branntekniske krav ved loftsutbygning - TEK krever at bygning med tre etasjer eller flere skal ha heis, mens TEK krever slokkeanlegg hvor det er krav til heis. 1) Eksisterende leiligheter utvides opp til loft - Dette er en bruksendring av loft hvor TEK10 gjelder. Ved utvidelse av eks boenhet til å omfatte overliggende loft vil ikke atkomsten fra bygningens inngangsparti og fram til boenheten endres, og krav om heis er ikke relevant. Det utløser da heller ikke krav til automatisk slokkeanlegg. - Andre relevante krav til bl a brannsikkerhet må oppfylles, spesielt rømningsveier 21

22 Eksempel forts. Bygårder, blokker og branntekniske krav ved loftsutbygging - TEK krever at bygning med tre etasjer eller flere skal ha heis, mens TEK krever slokkeanlegg hvor det er krav til heis. 2) Etablering av nye boenheter på loft - Dette er en bruksendring av loft hvor TEK10 gjelder. Dette vil utløse krav om heis og automatisk slokkeanlegg. - Installering av heis vil kunne medføre uforholdsmessige kostnader. Kommunen kan gi tillatelse iht 31-2, fjerde ledd, uten installering av heis. - Krav til automatisk slokkeanlegg bortfaller ikke automatisk av den grunn. - Kommunen må foreta en helhetsvurdering basert på byggets beskaffenhet 22

23 Eksempel forts. frivillig installasjon av heis Bygårder, blokker og branntekniske krav ved loftsutbygging - TEK krever at bygning med tre etasjer eller flere skal ha heis, mens TEK krever slokkeanlegg hvor det er krav til heis. 3) Frivillig installasjon av heis - Dette vil i utgangspunktet utløse krav om automatisk slokkeanlegg. - Installering av heis vil kunne medføre uforholdsmessige kostnader. Kommunen kan gi tillatelse iht 31-2, fjerde ledd, uten installering av automatisk slokkeanlegg. - Kommunen må foreta en helhetsvurdering basert på byggets beskaffenhet Konklusjon: i slike tilfeller som nevnt må kommunen utvise et fornuftig skjønn. Uenigheter kan påklages iht til normal saksgang (kommune-fylkesmann) 23

24 Konklusjon Dersom det legges til rette for økt tilgjengelighet i eks. byggverk ved installering av heis, må konsekvensen av dette vurderes bl.a. med henblikk på brannsikkerhet. Vurderingen skal gjøres av ansvarlige foretak i byggesaken. Økt tilgjengelighet vil kunne få konsekvenser for forsvarlig rømning, herunder personer som må ha assistanse ved rømning. - Spesielt båreheis. Veileder under utarbeidelse for tiltak på eks. bygg. 24

25 Hva er en omsorgsbolig? Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Risikoklassene er primært bestemmende for hvilke tiltak og ytelser som skal til for å sikre rømning og tilrettelegge for redning ved brann. 25

26 Hva er en omsorgsbolig forts.? Veiledningen gir forslag til innplassering i risikoklasse for en del virksomheter, men innplasseringen skal være dokumentert og begrunnet. Kriteriene i forskriften gir nok grunnlag for innplasseringen. Det er derfor ikke nødvendig å angi omsorgsbolig som noen særskilt virksomhet. 26

27 Bruksendring -driftsfase DiBK DSB 27

28 Når bein og armer svikter og sekundene teller - en dårlig kombinasjon! 28

29 Hva når beboerne får nedsatt funksjonsevne? Hvor langt går borettslag eller sameies plikter når det gjelder sikker evakuering? -Som hovedregel er det beboer selv som har ansvaret for å sørge for at boligen er tjenelig for seg og sine. -Dersom det er behov for særskilt utstyr eller bistand til rømning, er dette med andre ord beboers eget ansvar. 29

30 Bruksendring? Når beboere ikke greier å ta seg ut på egen hånd, er det da en bruksendring, risikoklassen endres i forhold til opprinnelig byggesak? - Risikoklasse som begrepet er bare relevant for byggverk oppført etter Formålet er fortsatt beboelse slik at dette som kriterié ikke er nok alene for krav om bruksendring. Jf. høyesteretts uttalelse. - Dvs at brannsikkerheten i slike boliger ikke reguleres ved det bygningstekniske regelverket som gjelder for nye byggverk og i søknadspliktige tiltak. Brannsikkerheten må da ivaretas på andre måter! 30

31 Flyttbart automatisk slokkesystem basert på vanntåke Foto: Q-fog Foto: Q-fog

32 Bruksendring? Hva med boligblokker hvor det etableres vaktrom og rom for betjening? - Dette ligger som hovedregel innenfor hva som kreves for at det anses som bruksendring - Arbeidsplasser som kriterié kan utløse strengere krav på en rekke områder - Dvs at nye krav til brannsikkerhet kan gjøres gjeldende 32

33 Takk for oppmerksomheten!