Sammen med Sametinget utgjør fylkeskommunen den regionale kulturminneforvaltningen.

Transkript

1 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Innlegg Høyskolen i Nesna som kulturarv Nesna, 16.oktober 2015 Høgskolen i Nesna som kulturarv Innledning Glad for å bli invitert hit for å informere om fylkeskommunens rolle og den rolle vi har som både kulturminneforvalter og kulturminnemyndighet. Vi har mange viktige og formelle oppgaver i denne sammenheng, men også noen like viktige oppgaver av mer uformell karakter. Jeg vil også benytte denne anledningen til å påpeke kommunens svært viktige rolle som kulturminneforvalter. Og ikke minst understreke at godt kulturminnevern fordrer samarbeid mellom kommune og fylkeskommune og en rekke andre kulturminneaktører. Kulturminneforvaltningen Jeg vil starte med det første; de lovpålagte og formelle oppgavene i til fylkeskommunen. Vi har nemlig forvaltningsansvar for både arkeologiske kulturminner og det som vi kaller for nyere tids kulturminner. - Fylkeskommunen er her en del av et forvaltningskjede, hvor Klima- og miljøverndepartementet er øverste ledd. - Det nærmeste leddet i kjeden, og som fylkeskommunen samarbeider mest med, er Riksantikvaren. Som fagdirektorat skal de sørge for at den nasjonale politikken som er besluttet av Stortinget og regjeringen blir gjennomført. Langt på vei er det derfor Riksantikvaren som også legger premissene for fylkeskommunens forvaltning av kulturminnene. Sammen med Sametinget utgjør fylkeskommunen den regionale kulturminneforvaltningen. Det er en rekke oppgaver som fylkeskommunen er satt til å ta seg av 1

2 * Vi er sektormyndighet med ansvar for å ivareta nasjonale og regionale kulturminneinteresser i plan- og byggesaker. Dersom store regionale eller nasjonale interesser er truet, har vi anledning til å fremme innsigelse til planforslag. Vi har en sentral rolle som veileder overfor kommuner og tiltakshavere. Mye av vårt arbeid går ut på å gi innspill og uttalelser til plansaker og byggesaker, og å bidra med veiledning i bygningsvernprosjekter. Fylkeskommunen har bl.a. tett samarbeid med eiere av fredete kulturminner, og er ofte ute og rådgir «i felt». (SLIDE) * Vi fører tilsyn med fredete kulturminner * Vi arbeider med skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner, både arkeologiske og bygninger. * Vi har anledning til å sette i gang fredning, og til å foreta midlertidig fredning etter kulturminneloven, om det skulle vise seg nødvendig. * Nordland fylkeskommune har også i mange år hatt en særskilt satsing på konservering og restaurering av interiører og interiørdetaljer i fredete og verneverdige bygninger, spesielt kirkebygg. * Fylkeskommunen har også en rolle i å utrede og vurdere objekter og områder for mulig nominering til verdensarvstatus. Dette skjer i nært samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Vern av kulturminner (SLIDE) Én viktig del av kulturminneforvaltningen er å sikre viktige kulturminner formelt og juridisk. Når det gjelder kulturminner går det et viktig skille mellom kulturminner fra før 1537 (reformasjonen) og de som er fra nyere tid. Kulturminner fra før reformasjonen er automatisk fredet etter kulturminneloven, og har på denne måten et automatisk juridisk vern. (Dette henger sammen med at mye gikk tapt i reformasjonsprosessen.) Bortsett fra at stående bygninger fra før 1650 også er automatisk fredet, gjelder dette 2

3 ikke nyere tids kulturminner. Skal disse gis en formell juridisk beskyttelse, må det foretas en aktiv handling. Kulturminner og kulturmiljøer kan vernes juridisk etter to lover: kulturminneloven og plan- og bygningsloven. o Gjennom vedtak etter kulturminneloven kan kulturminner fredes. Dette er den «strengeste» form for vern, og er forbeholdt kulturminner som er av nasjonal verdi. Det er Riksantikvaren som vedtar fredning, men fylkeskommunen forbereder saken og forelegger den for fylkestinget før den oversendes Riksantikvaren som forslag om fredning. Riksantikvaren kan frede kulturminner gjennom enkeltvedtak eller forskriftsfredning. o Den andre muligheten for formelt vern er gjennom planer etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven gir flere muligheter til formelt vern, både i overordnete planer som kommuneplanens arealdel og gjennom regulering til bevaring i reguleringsplan. Vernet skjer først og fremst gjennom planbestemmelser som legger føringer for hva som tillates og ikke tillates av tiltak på kulturminner og i kulturminnenes omgivelser. Her er vi tilbake til den svært viktige rollen kommunen har i kulturminnevernet, ved at det er kommunen som planmyndighet som har anledning til å verne kulturminner gjennom sine arealplaner. Dette er en mulighet som fylkeskommunen ikke har. Vår rolle er å veilede og å anbefale, samt at vi som nevnt har muligheten til å fremme innsigelse til planforslag som er i konflikt med store regionale eller nasjonale kulturminneinteresser. Dette var altså en rask gjennomgang av den formelle rolle som fylkeskommunen har. Eksempler Det andre jeg ville snakke om er fylkeskommunens viktige rolle som veileder i ulike saker, og her skal jeg gi dere noen eksempler på det. Kirkesaker: (SLIDE) 3

4 - I Nordland er det ca 150 kirker. Halvparten av disse vil vi karakterisere som viktige kulturminner og nesten alle disse er ført opp på Riksantikvarens liste over kirker som skal bevares etter bestemte kriterier. - Det er Riksantikvaren som er forvaltningsmyndighet her, og som gir uttalelse til Biskopen i Sør-Hålogaland, med ett unntak. - Som eneste fylkeskommune i hele landet faktisk, har Nordland fylkeskommune siden tidlig på 1990-tallet bedt om å få behandle disse sakene på vegne av Riksantikvaren. Og fått aksept for det. - Og hvorfor gjør vi det? Jo, fordi kirkene representerer en svært viktig del av kulturarven vår; fra flere hundre år tilbake i tid. Det er ikke naturlig for oss å snu oss rundt og si at dette ikke er vårt ansvar. Vi som bor og arbeider i Nordland kjenner kulturminnene våre bedre enn de som arbeider i Oslo! - Gjennom dette arbeidet har vi gitt råd om hvordan kirkene bør ivaretas og i mange tilfeller faktisk også utført konkrete restaurerings- og konserveringsarbeider i en rekke kirker i Nordland. - De fremste eksemplene på dette er for eksempel Lofotkatedralen i Kabelvåg, Brønnøy kirke, Bodin kirke i Bodø, Leiranger kirke i Steigen, Dønnes kirke på Dønna, og mange flere. Et viktig aspekt er vi også har forsøkt å bidra til kunnskapsoverføring til lokale firmaer i arbeidet. Nesna kirke: - Dere har jo også en flott nygotisk kirke her på Nesna; bygget i Den er et eksempel på at vi har bidratt på en litt annen måte; ved at vi har gitt råd og veiledning ifm. en stor og kostbar rehabiliteringsprosess. - Gjennom våre råd mener vi at vi har spart Nesna kommune for store beløp, ved at man ikke har skiftet ut mer enn det som vitterlig må skiftes ut, og på den måten bidratt til at kirken er bevart som det viktige kulturminnet den er. - For de som ikke vet det, så er det slik etter kirkeloven at det er kommunene som er pålagt vedlikeholdsansvaret for kirkebyggene, men det er Kirkelig fellesråd og kirkevergen som har det lokale forvaltningsansvaret. Sulitjelma: (SLIDE) 4

5 - På Jakobsbakken i Sulitjelma i Fauske kommune kom fylkeskommunen og Fauske kommune i konflikt ved at fylkeskommunen påklaget et vedtak om riving og flytting av det gamle snekkerverkstedet på stedet. - Gjennom en positiv dialog med kommunen, eier og tiltakshaver, har vi nå fått til en god løsning på saken, ved at tiltakshaver får bygge nytt på et litt annet sted, samtidig som de bevarer snekkerverkstedet der det står. Fauske kommune trenger derfor ikke å sende fylkeskommunens klage videre til Fylkesmannen for avgjørelse. - Vi er alltid glade når vi kan greie å få til slike løsninger. I svært mange tilfeller opp gjennom årene har fylkeskommunen også bidratt med råd, veiledning og også penger i tiltak som handler om en kombinasjon av bevaring av kulturminner og verdiskaping. Som et par eksempler kan jeg nevne handelsstedet Støtt i Meløy kommune og Gammelbutikken på Sakrisøy i Moskenes kommune. Men det er mange, mange flere. Henningsvær: (SLIDE) - Henningsvær er et av de best bevarte, større fiskeværene i Nordland. - Med en reguleringsplan fra 1962 sa det seg selv at utfordringene og dispensasjonene ble mange. - Derfor gikk Nordland fylkeskommune inn i et samarbeid med Vågan kommune om å få laget en stedsutviklingsplan, som munnet ut i en ny reguleringsplan. - Selv om ikke alle er like fornøyde med at de ikke lenger får gjøre nøyaktig hva de har lyst til av byggeprosjekter; som det var mye til dels tidligere, har vi nå fått dette inn i mer ordnede former ved at stedet er inndelt i 3 bevaringssoner. - Fylkeskommunen gir råd til kommunen i de fleste saker her. - En annen sak er at Riksantikvaren mener stedet er så viktig kulturmiljø at det bør fredes som et helhetlig kulturmiljø. Dette er det igangsatt et arbeid med, og fylkeskommunen deltar også i dette. Nesna: (SISTE SLIDE) - Til slutt har jeg lyst til å nevne at Nesna kommune nå arbeider med en kommunedelplan som også er sendt på høring, bl.a. til fylkeskommunen. - Den omfatter Nesna sentrum og området som i dag er i fokus - høyskoleområdet. 5

6 - Gjennom fylkeskommunens rolle som myndighet og veileder har vi også uttalt oss i denne saken. Og her så vi at det foreliggende planforslaget hadde mangler ved at høgskolens gamle hovedbygning og den gamle rektorgården ikke var foreslått avsatt til bevaring det var det kun deler av høyskoleparken som var. - Hovedbygningen fra 1921 er selvsagt en viktig bygning på Nesna, både ut fra sin identitetsskapende verdi knyttet til stedets skolehistorie og ut fra sin arkitektoniske verdi og markante synlighet i tettstedet. Rektorgården med uthus og stabbur, opprinnelig et gårdsbruk, ser også ut til å en betydelig verneverdi. - Både hovedbygningen og rektorgården inngår i en sammenheng med parken. - Nordland fylkeskommune anbefalte derfor sterkt i vår uttalelse at den gamle hovedbygningen og rektorgården ble innlemmet i det som kalles «hensynssone for kulturmiljø i kommunedelplanen, og at det ble gitt bestemmelser/retningslinjer for å sikre disse kulturminnene et godt vern. - Og signalene vi har mottatt er at vår merknader til planen vil bli hensyntatt. Det er vi glade for. Unescos verdensarvliste Så helt til slutt Unescos verdensarvliste og mulighetene for eventuelt å innlemme Nesna lærerhøgskole på denne. Det er kulturminner, kulturlandskap og naturområder med fremstående universell verdi i global sammenheng som kan nomineres til verdensarvstatus. Status som verdensarv er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel som et område kan få. Verdensarvstatus innebærer imidlertid ikke et formelt vern i seg selv. En plass på verdensarvlisten innebærer at det må tas lokale valg for areal- og ressursbruk som sikrer at kulturverdiene ikke forringes. Nasjonalstaten påtar seg en forpliktelse til å påse at kulturmiljøet blir ivaretatt på en god måte. Man kan risikere å bli strøket av listen om dette ikke følges opp. Som det for eksempel skjedde i Dresden, byen i Tyskland som hadde status som kulturlandskap på UNESCOs liste, da bygging av motorvei ble viktigere enn å ivareta kulturmiljøet. Verdensarvstatus innebærer at kultur- og naturverdiene fortsatt må ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. Og det er kommunen som plan- og bygningsmyndighet som vil ha en viktig rolle i forvaltningen av verdiene. 6

7 Hvilke muligheter man har får å innlemme Lærerhøgskolen på Nesna på verdensarvlisten er det veldig vanskelig å si noe om. I tillegg til at stedet må identifiseres som et sted med «outstanding values» av både fylkeskommunen, Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet og Unesco, så må det også gjøres et stort arbeid lokalt, ikke minst fra kommunens side. Og her er vi tilbake til verdien av kommunedelplanen og reguleringsplanen. Hvis disse ikke allerede på dette nivået definerer dette området og bygningene som verneverdige så kan dette bli vanskelig. (Dette kan kuttes hvis du vil) Dersom det er en viktig målsetting å gi kulturmiljøet og de fysiske kulturminnene ved høgskolen et formelt vern, bør dette vurderes opp mot de to «vanlige» måtene å verne kulturminner og kulturmiljøer på: Fredning etter kulturminneloven eller vern etter plan- og bygningsloven. Som nevnt kan Riksantikvaren frede kulturminner gjennom forskrift. Det er bygg og anlegg i statlig eie som fredes på denne måten. Høgskolen i Nesna er i statlig eie, og er vurdert for forskriftsfredning i forbindelse med utarbeidelse av Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Denne planen ble utarbeidet av Statsbygg i nær kontakt med Riksantikvaren. I denne planen ble ikke Høgskolen i Nesna valgt ut for fredning, såkalt verneklasse 1. (Eller verneklasse 2, vern etter plan- og bygningsloven.) Jeg tør derfor ikke spå noe om dette på dette tidspunktet, men jeg konstaterer at kunnskapsdepartementet ikke har ført opp Nesna lærerskole i landsverneplanen for skolesektoren. Men jeg vil avslutte med å si vi i Nordland fylkeskommune anser Lærerhøgskolen på Nesna som et betydningsfult kulturminne som forteller en viktig historie, både for alle her lokalt, men også for resten av Nordlandssamfunnet. Og med det vil jeg si takk for oppmerksomheten. 7