SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad

Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto: skog fra Åsnes. Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway

FORORD Det er i dag økt fokus på bruk av bioenergi for å løse verdens energisituasjon, og samtidig hindre et økende utslipp av karbondioksyd til atmosfæren. Skogen er i denne sammenheng svært verdifull, både fordi den kan bidra til økt tilgang på bioenergi og samtidig binde karbondioksyd fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Skogbruksjefene i Elverum, Åmot, Trysil, Stor-Elvdal og Engerdal (Sør-Østerdal) har derfor tatt initiativ til å utrede hvilke potensial som ligger i skogressursene i kommunene for å lage en strategi for utnyttelse av disse sett i forhold til eksisterende skogindustri og nye muligheter for bruk til bioenergi. Norsk institutt for skog og landskap gjennom Landsskogtakseringen har et landsdekkende nett av flater som beskriver skogens utvikling for større områder. Resultatene fra disse registreringene er brukt til å analysere potensialet for fremtidig bruk av skogressursene i Sør-Østerdal sett i forhold til et bærekraftig perspektiv. Arbeidet er finansiert av de berørte kommuner. Ås, 9.11.27 Kåre Hobbelstad Norsk institutt for skog og landskap

SAMMENDRAG Sør-Østerdal er definert som kommunene Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Dette er aktive skogkommuner som har behov for å lage en strategi for utnyttelse av skogen til ulike formål. Som grunnlag for en slik strategi er det gjennomført en del analyser for en potensiell utnyttelse av skogen. I analysene er det lagt vekt på å vise de totale muligheter ved intensiv utnyttelse av ressursene, og en analyse der en har tatt inn økonomiske begrensninger. En analyse av skogens utvikling de senere år viser at granvolumet som kan utnyttes til skogbruk, har holdt seg relativt stabilt på 21,5 mill. m 3 under bark fra 1989 fram til i dag, mens furuvolumet har økt fra 15,2 mill. m 3 til 18,1 mill. m 3 og lauvvolumet fra 3,4 mill. m 3 til 4, mill. m 3. Balansekvantum er det høyest mulige kvantum som kan avvirkes i dag uten at det må senkes i fremtiden, gitt en bestemt skogbehandling. Brutto balansekvantum for alt areal viser hvor mye en kan avvirke ved å ta alle arealer i bruk. Kvantumet er her gitt ved total stammemasse. Det gir et brutto kvantum på 1,245 mill. m 3 under bark. Det økonomiske arealet vil imidlertid være lavere. Hvor stor reduksjonen blir, vil til enhver tid være avhengig av prisen på virket og de rammebetingelser som myndighetene gir. Tabell 3 viser her de forutsetninger som er brukt når det gjelder økonomiske forhold. Analysene viser da en reduksjon av brutto kvantum på ca. 1 m 3 under bark til 1,142 mill. m 3. En må imidlertid redusere et beregnet brutto kvantum for å komme fram til det kvantum som kan avvirkes for salg eller brukes til hjemmeforbruk. Det må her reduseres for topp og avfall og for miljøhensyn som må tas ved slik hogst. Hvilke reduksjoner en skal bruke her, vil avhenge av skogens kvalitet både når det gjelder virke til treindustri og arealenes miljømessige kvaliteter. Ved hjelp av noen enkle kalkyler på landsbasis har en kommet fram til et reduksjonsbehov på 1% for hver av disse elementene, altså 2% til sammen. Dette gir da et netto salgskvantum på,925 mill. m 3. Gjennomsnittlig avvirkningskvantum for salg og hjemmeforbruk i perioden 1996-25 har ligget på,743 mill. m 3. Altså ligger det en mulighet for en økning på 18 m 3. Mulighetene for økning varierer mye mellom treslagene, og hoveddelen av økningen må skje på furu. Når det gjelder bioenergi kan en her også utnytte GROT og stubber/grove røtter. Med GROT forstås greiner og topper. Her er også avfall (bult og mindre dimensjoner) regnet inn i GROT. Analysene viser at hvis en driver ut GROT og stubber/grove røtter der det er teknisk og biologisk mulig, vil dette gi et merkvantum på 28 m 3 med GROT og 183 m 3 med stubber/grove røtter. Kostnadene ved drift av GROT og stubber/grove røtter er lite utprøvd i Norge, og en må støtte seg til svenske og finske undersøkelser. En må her ta i betraktning at en i Norge har et mer krevende terreng enn i Sverige og Finland. Tabellene 4 og 5 viser de begrensninger for økonomiske drift som er brukt i analysene. Disse beskrankningene inneholder imidlertid et visst element av skjønn. Resultatene viser da at det økonomisk skulle være mulig å drive fram 143 m 3 med GROT og 69 m 3 med stubber/røtter. Bruk av stubber/røtter er lite utprøvd i dag, så det er mest naturlig å starte med å utnytte GROT. Det skulle gi et bidrag på 143 m 3 trefiber som i forhold til potensielt balansekvantumet vil gi et merkvantum på 15%. I forhold til avvirkningen i 1-årsperioden 1996-25 vil det være et betydelig potensial for økt uttak av biomasse. Dette summeres opp i underliggende tabell.

Avvirket kvantum og salgbart balansekvantum. Avvirket pr år i perioden 1996-25 (1 m 3 under bark) Salgbart balansekvantum. (1 m 3 under bark) GROT/ stubber og grove røtter (1 m 3 under bark) 467 496 24 373 36 56 GROT 143 Stubber/grove røtter 69 Sum 743 925 212 Tabellen viser at det ut fra en langsiktig balansekvantumsbetraktning er mulig å øke det salgbare kvantumet med 182 m 3 under bark. I tillegg ligger et potensial for utnyttelse av GROT og stubber/grove røtter på 212 m 3. Totalt sett vil denne økningen svare til et økt energiuttak på 788 GWh (Gigawattimer). Ser en bort fra stubber/grove røtter vil en ha en potensiell økning i biomasse på 325 m 3 som tilsvarer en energimengde på 625 GWh (Gigawattimer). Nøkkelord: Key word: Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Skog, prognoser, biomasse, avvirkning, stående volum, tilvekst Forest, forecasting, biomass, harvesting, growing stock, increment Statistikk over skogforhold og ressurser i Hedmark. Landsskogtakseringen 2-24. NIJOS-ressursoversikt 7/6.

INNHOLD DEFINISJONER.. 1 1. INNLEDNING.. 2 2. RESSURSSITUASJONEN...... 2 3. PROGNOSER... 6 3.1 PROGNOSEFORUTSETNINGER... 6 3.2 RESULTATER.. 8 4. LITTERATUR. 13 i

DEFINISJONER Balansekvantum: Høyeste kvantum som kan avvirkes i dag uten at hogstkvantumet må reduseres i fremtiden gitt en bestemt skogbehandling. Barskoggrense: Klimatisk grense som defineres ved at det kan vokse minst 6 bartrær pr dekar som kan nå en høyde på minst 5 m. Bonitet : Angir markas evne til å produsere trevirke. Boniteten knyttes til trelagene gran, furu og bjørk, og angis vanligvis med forventet overhøyde for et bestand ved 4 år i brysthøyde. GROT : Mengde av greiner og topp. Her også inkludert avfall ved hogst av tømmer. Hogstklasse: Et uttrykk for bestandets utvikling i 5 trinn, der hogstklasse I er skog under foryngelse, hogstkasse II er ungskog, hogstklassene III og IV er yngre og eldre produksjonsskog og hogstklasse V er hogstmoden skog. Sammenheng mellom alder og hogstklasse er avhengig av boniteten. Produktiv skogmark: Mark som har potensial for å produsere minst,1 m 3 med bark /dekar og år. Stammemasse: Volum av stamme fra stubbeavskjær til treets topp. Rånetto: Bruttopris minus variable kostnader for å få fram virket fra et bestand. I tillegg til hogst og fremdriftskostnader er inkludert målings- og avsetningsavgifter. 1

1. INNLEDNING Sør-Østerdal er her definert ved kommunene Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Dette er typiske skogkommuner der det i lang tid har vært drevet et aktivt skogbruk, og der skogen har en høy næringsmessig verdi for lokalsamfunnet. Under dagens energisituasjon er det også naturlig at det blir satt fokus på skogen som aktuell energikilde. I tillegg til skogens store betydning som energileverandør bidrar den til senking av utslipp av drivhusgasser. Dette har stor betydning i forhold til de klimaforandringer en i dag observerer, og som mange mener er menneskeskapt gjennom økt utslipp av karbon. Metoder for effektiv bruk av bioenergi vil også kunne bidra til økt næringsutvikling i lokalsamfunnet. 2. RESSURSSITUASJON Nåværende takstopplegg i Landsskogtakseringen med permanente prøveflater ble etablert i 1989 i Hedmark. Fylket har senere blitt taksert 2 ganger, i perioden 1995-1999 og 2-24. Utviklingen i stående volum for denne perioden ses av figur 1. Sør-Østerdal. Utvikling i stående volum på produktiv mark. 1 m3 u.b. 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 3 422 3 6 4 18 15 217 16 75 18 13 21 993 21 562 21 534 1989 1996 22 Figur 1. Utvikling i stående volum på produktiv skogmark. Figuren viser at det stående volumet har øket fra 4,6 mill. m 3 u.b i 1989 til 43,7 mill. m 3 i 22. En ser at granvolumet har vært ganske stabilt og at økningen i volum har kommet på furu og lauv. Ved vurderingen må en ta i betraktning at datamaterialet er noe tynt. Videre er noen arealer vernet og disse er ikke med i beregningene. Når det gjelder avvirkning fra 199 til 25, vises den i figur 2. 2

Avvirkning av stammemasse fordelt på treslag 1 m3 u.b. 12. 1. 8. 6. 4. 2.. 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 Figur 2. Avvirkning fordelt på treslag. Figuren viser at avvirkningen har falt fra over en million kubikkmeter i 199 til ca. 7 kubikkmeter i 23 for deretter å stige sterkt i 24 og 25. Det er særlig gran- og furuvolumet som svinger mye, mens lauvvolumet har vært stabilt eller hatt en liten økning. Sett i forhold til utvikling i stående volum for gran, virker det som granavvirkingen lå noe høyt i begynnelsen og slutten av perioden, mens det er grunnlag for økt hogst når det gjelder furu og lauv. Det må understrekes at når det gjelder salg av ved og hjemmeforbruk er statistikken meget usikker, og det kan være noe underestimering av avvirket kvantum. Landsskogtakseringen takserer alt areal under barskoggrensen. Barskoggrensen er en klimatisk grense som defineres ved at det skal være minst 6 bartrær pr dekar som når en høyde på minst 5 m. Fordelingen av totalarealet på ulike arealgrupper kan for deler av fylker bli noe unøyaktig, men vil antyde størrelsesorden på de ulike arealgruppene. Fordeling av areal og stående volum i Sør- Østerdal vises i tabell 1. Tabell 1. Areal og volum under barskoggrensa fordelt på markslag Markslag Areal i hektar Stående volum i mill. m 3 u.b. Produktiv skogmark 558 66 43,68 Uproduktiv skog 49 21 1,5 Myr, trebevokst 66 683 1,2 Myr, ikke trebevokst 36 676 Produktiv skog, ikke skogbruk 9 912,74 Impediment 11 895 Vann 48 48 Annet areal 28 474 Sum 89 27 46,49 3

Med produktiv skogmark forstås produktiv skog som kan anvendes til normal skogsdrift. Produktiv skog, ikke skogbruk er verneområder, hyttefelt, kraftlinjer etc. Tabellen viser et totalareal på 89 27 hektar under barskoggrensa. Av dette er det et produktivt skogareal anvendt til skogbruk på 558 66 hektar. Total stående volum på produktiv skogmark er 43,7 mill. m 3 under bark. Dagens fordeling av skogarealet på boniteter og hogstklasser, ses av figur 3. Areal fordelt på boniteter og hogstklasser 2 Hektar 15 1 5 6 8 11 14 17 2 Bonitet V IV III II I Figur 3. Skogarealet fordelt på boniteter og hogstklasser. Figuren viser at det for høg bonitet ( H 4 er lik 17 og høyere) er det sterk overvekt av hogstklasse III og noe IV, for middels bonitet (14 og 11) er det overvekt av hogstklassene II og III, mens det for lavere boniteter er mye hogstklasse IV og V. På bonitet 8 er det også betydelig areal i hogstklasse II. Mye av det hogstmodne arealet befinner seg derfor i dagens situasjon på de lavere boniteter. Fordelingen på boniteter og hogstklasser av det stående volumet for ulike treslag ses av figurene 4-6.. Stående volum fordelt på hogstklasser m3 u.b. 7 6 5 4 3 2 1 6 8 11 14 17 2 23 Bonitet V IV III II I Figur 4. Stående volum av gran fordelt på boniteter og hogstklasser. 4

. Stående volum fordelt på hogstklasser. m3 u.b. 6 5 4 3 2 1 6 8 11 14 17 2 23 Bonitet V IV III II I Figur 5 Stående volum av furu fordelt på boniteter og hogstklasser.. Stående volum fordelt på hogstklasser. m3 u.b. 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 6 8 11 14 17 2 23 Bonitet V IV III II I Figur 6 Stående volum av lauv fordelt på boniteter og hogstklasser. Når det gjelder gran og furu, viser figurene at det hogstmodne volumet stort sett finnes på bonitet H 4 er lik 11 og lavere. På bonitet H 4 =14 er det også en god del granvolum i hogstklasse V, ellers ser en at det er mye volum på gang i hogstklassene III og IV for bonitetene H 4 er lik 14 og høyere. På bonitet H 4 =11 er det også en del volum på gang i hogstklassene III og IV. volumet viser en noe overraskende fordeling ved at det er mye lauv i hogstklassene III og IV på alle boniteter fra H 4 er lik 11 og bedre. Dette kan vanskelig forklares med avvirkningen av lauv da den har vært relativt lav. Sannsynligvis ligger forklaringene i at det er en del gjengroingsarealer der lauv har kommet inn. Videre kan det være en del foryngelsesarealer med forsømt skogkultur der lauvet har kommet inn og konkurrert ut barskogen. Den kommende lauvskogen vil imidlertid få en øket verdi hvis etterspørselen etter bioenergi øker. 5

3. PROGNOSER I dagens skogbruk er det stort sett stammen på treet som blir benyttet. Krav til minste toppmål og krav til kvalitet har også ført til at en del av stammen blir kappet bort og blir liggende igjen i skogen. Når det gjelder bioenergi, kan hele treet stort sett benyttes, dvs. både topp, avfall, greiner, stubbe og grove røtter. Både i Sverige og Finland drives det utstrakt forskning med å finne metoder for å utnytte så mye som mulig av treet til bioenergi. Greiner, stubber og røtter er ikke enkle å måle på en økonomisk forsvarlig måte. Det er derfor utviklet funksjoner for sammenhengen mellom stammens form og mengde greiner og røtter. Her er brukt funksjoner av Marklund (1988) som har utviklet slike funksjoner i Sverige i forbindelse med den økende interesse for hele treets biomasse i forbindelse med bruk av skogen til bioenergi. Fordelingen av biomasen mellom de ulike tredeler vil avhenge av treets størrelse. Ved prognoser for en større region er det estimert gjennomsnittstall som gir et inntrykk av hvordan biomassen for et gjennomsnittlig avvirkningskvantum er fordelt på ulike tredeler for ulike treslag (tabell 2). Tabell 2. Fordeling av biomasse på tredeler. Prosentisk fordeling av biomasse på tredeler Tredeler Bjørk Greiner 17% 14% 18% Stamme med bark 62% 65% 7% Stubbe/grove røtter 21% 21% 12% Nå omsettes ikke hele stammen til tømmer eller ved. Topp og avfall (ikke høy nok kvalitet) blir liggende igjen i skogen. Dette utgjør omtrent 1% av stammen i gjennomsnitt. Denne biomassen kan imidlertid godt brukes til bioenergi sammen med greiner (GROT). Et grovt estimat av biomassens fordeling på dagens utnytting (tømmer) og et øket potensial ved bruk av GROT og stubber og grove røtter vil da bli i størrelsesorden 55% og 45%. Dette gir en betydelig øket utnyttelse av treet til bioenergi enn ved vanlig utnyttelse. 3.1 Prognoseforutsetninger Ved prognoseberegningene har en forutsatt en bærekraftig utnyttelse av skogen svarer til et balansekvantum som er det høyeste kvantum en kan avvirke i dag uten at kvantumet må reduseres i fremtiden (1 år), gitt et bestemt skogbehandlingsprogram. Skogbehandlingen defineres spesielt gjennom tynningsprogram og innsats i skogkultur. Tidligste hogstmodenhetsalder er satt lik alderen ved inngang til hogstklasse V. Tynningsstrategien er basert på Braastads tynningsslips med relativt moderat tynning. Ved et treantall på mer enn 18 trær pr dekar er det for boniteter bedre eller lik H 4 lik 11 forutsatt 1 tynning for gran og 2 tynninger for furu og lauv. For lavere boniteter med samme treantall er det forutsatt 1 tynning. For treantall mellom 12-18 trær pr dekar er det for boniteter bedre eller lik H 4 lik 11 forutsatt 1 tynning for alle treslag. For andre boniteter og treantall er det ellers ikke forutsatt noen tynning. Når det gjelder prognoser for stammevirke, er det beregnet 2 alternativer der det ene forutsetter utnyttelse av alt produktivt skogareal, mens det andre setter visse økonomiske begrensninger på hvilke arealer som kan utnyttes. Disse forutsetningene fremgår av tabell 3. De produksjonsmessige forutsetningene gjelder begge alternativer, mens de driftsmessige begrensningene gjelder alternativ 2. 6

Tabell 3. Prognoseforutsetninger for kvantumsprognoser. Kategori Forutsetninger Tilvekstkorreksjon 1% reduksjon i forhold til tilvekstfunksjoner Skogkultur Høy innsats i skogkultur Driftsveiavstand < 1,5 km Taubanehelling < 9% Rånetto > Når det gjelder utnytting av GROT og stubber/grove røtter, så er det lagt inn ytterligere restriksjoner da det her er en mer komplisert logistikk som nok kan forbedres betraktelig i fremtiden. Her er det også beregnet to alternativer. Det første alternativet beregner biomassen for alle arealer der det er teknisk og biologisk mulig å drive, mens det andre alternativet vurder de arealer hvor en antar det er økonomisk mulig. Når det gjelder arealer som ikke er teknisk eller biologisk mulig, er dette arealer som 2. gangs tynning, frøtrehogst, boniteter lavere enn bonitet H 4 lik 11 når det gjelder GROT og stubber. For stubber er også 1. gangstynning og taubaneterreng en teknisk begrensning. De økonomiske begrensninger avgrenser arealene utover det teknisk mulige og er knyttet til driftsveiavstand og minste stående volum pr dekar når det gjelder GROT, mens det går på driftsveiavstand når det gjelder stubber. Forutsetningen for økonomisk drift av GROT fremgår av tabell 4. Tabell 4. Forutsetninger for estimering av økonomisk drivbar GROT. Kategori Bonitet Stående volum pr. dekar Driftsveiavstand Tynning Uttak Hogstform Forutsetninger H 4 = 11 og bedre > 15 m 3 pr dekar < 5 m Førstegangstynning med heltretynning 7% av beregnet mengde Ikke 2. gangstynning og frøtrehogst Når det gjelder stubber og grove røtter er dette ikke forutsatt utnyttet ved noen tynning. Ved taubanedrift har en forutsatt at GROT kan utnyttes ved at en kan vinsje fram hele treet, mens stubber og grove røtter her ikke kan utnyttes. Forutsetninger for økonomisk drivbarhet ses av tabell 5. Tabell 5. Forutsetninger for estimering av økonomisk drivbare stubber/grove røtter. Kategori Bonitet Terreng Driftsveiavstand Hogstform Forutsetninger H 4 = 11 og bedre Ikke taubaneterreng < 5 m Ikke tynning og frøtrehogst 7

3.2 Resultater Kvantumsprognosene er estimert som et balansekvantum. Det er beregnet et alternativ for totalt areal og et alternativ for økonomisk drivbart areal (se tabell 3). Arealer som er vurdert som økonomisk drivverdige, er i figurene betegnet med redusert areal. Virke tilgjengelig for salg eller hjemmeforbruk må videre reduseres for topp og avfall og for miljøhensyn. Det er i prognosene redusert med 1% for topp og avfall. Dette er basert på erfaringstall og kan variere mye fra sted til sted. Når det gjelder miljøhensyn er det også her redusert med 1%. Dette er basert på enkle vurderinger ut fra arealer med kantsoner, biologisk viktige områder m.m. Betydningen av de ulike elementene er avhengig av hvilken skogbehandling de ulike miljøelementer medfører i praksis. Dette har en dårlig kunnskap om i dag. Resultatene for de ulike kvantumsprognosene fremgår av figur 7. Balansekvantum og avvirket pr år 1996-25 1 m3 u.b. 1 4 1 2 1 8 6 4 2 73 66 52 459 56 373 36 24 653 616 496 467 Tot. areal Red. areal Red.areal 1996-25 Brutto Netto Avvirk. pr år Figur 7. Balansekvanta for ulike alternativer og avvirket kvantum pr år 1996-25. Figuren viser at brutto balansekvantum er lik 1,25 mill. m 3 u.b. Reduseres arealet for vanskelig terreng og lange driftsavstander blir kvantumet redusert til 1,15 mill. m 3 u.b. Dette kvantumet må videre reduseres for topp og avfall og miljøhensyn for å bli sammenlignbart med et historisk avvirket salgskvantum. Det reduserte balansekvantumet er lik,925 mill. m 3, mens den gjennomsnittlige avvirkningen i perioden 1996-25 er lik,743 mill. m 3 u.b. En ser at for regionen er granavvirkningen siste 1 år ligget opp mot balansekvantumet, mens det er grunnlag for en økt avvirkning særlig for furu. For 25 har det imidlertid vært en avvirkning omtrent på balansekvantumet (947 m 3 ), men dette var et år med spesielt høy avvirkning. Avvirkningen er her bestemt ut fra salgskvantum, og ikke fra avvirket stammemasse (figur 2). Netto balansekvantum fordelt på tynning og hovedhogst ses av figur 8. 8

Netto ba la ns ekvantum forelt på tynning og hovedhogst 8 7 24 1 m3 u.b. 6 5 4 3 2 1 32 9 74 Tynning 284 421 Hovedhogst Figur 8. Netto balansekvantum fordelt på tynning og hovedhogst. En ser at tynningskvantumet utgjør 195 m 3 u.b. mens hovedhogst beløper seg til 73 m 3 u.b. En fordeling av hogstkvantumet i prosent vil gi 21% tynning og 79% hovedhogst. Relativt sett er det mer tynning av lauv og furu enn av gran. Når det gjelder bioenergi, kan større deler av treet utnyttes som greiner, topp og avfall, grove røtter. Det er beregnet 2 alternativer for tilgang av GROT og stubber og grove røtter. For det første alternativet er all GROT og stubber og grove røtter som er vurdert som teknisk mulig å drive, medregnet. Dette fremgår av figur 9. Redusert areal. GROT og stubber hvor teknisk mulig. Balansekvanum og avvirket kvantum pr år 1996-25. 1 m3 u.b. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 56 373 36 24 496 467 28 183 Balansekv. 1996-25 Stubbe/grot Grot Stubbe/rot Figur 9. Salgbart balansekvantum, GROT og stubber/grove røtter. 9

Figuren viser at det er et stort potensial i biomasse fra GROT og stubber/grove røtter. Når det gjelder fordelingen mellom GROT og stubbe/røtter er det omtrent like mye biomasse i hver av disse gruppene. Nå vil det med dagens teknologi sannsynligvis ikke være økonomisk mulig å drive ut all biomasse fra GROT og stubber/grove røtter som det er teknisk mulig å ta ut. En har derfor lagt inn visse restriksjoner på drivbarhet som en antar det vil være økonomisk mulig å drive (se tabellene 4 og 5). Resultatene av disse beregningene ses av figur 1. Redusert areal. GROT og stubber hvor økonomisk mulig. Balansekvantum og avvirket kvantum pr år 1996-25. 1 m3 u.b. 1 8 6 4 2 56 373 36 24 496 467 143 69 Grot Stubbe/rot Balansekv. 1996-25 Stubbe/grot Figur 1. Salgbart balansekvantum, GROT og stubber/grove røtter. Figuren viser at mengden av GROT og stubber/grove røtter reduseres betydelig når det legges inn økonomiske skranker. Den totale mengde slik biomasse vil nesten halveres og ligge på 212 m 3 fordelt med 143 m 3 på GROT og 69 m 3 stubber/grove røtter. Det understrekes at i GROT inngår topp og avfall i tillegg til trærnes greiner. I første omgang vil dette være biomasse fra GROT som det kan være aktuelt å ta i bruk. I forhold til salgbart balansekvantum vil dette gi en økning på 15% biomasse, og i forhold til dagens avvirkning en økning på 19%. Denne biomassen er derfor ikke uten betydning som bioenergi betraktet. Ved å videreutvikle dagens teknologi vil det også være et stort potensial gjennom økte arealer og gjennom å ta i bruk også stubber/grove røtter. Ved tradisjonell hogst i dag leveres stort sett virket på sortimentene skur og slip. Figur 11 viser prognoseresultatene fordelt på disse sortimentene. 1

Balansekvantum fordelt på sortimenter 5 1 m3 u.b. 4 3 2 1 57 223 15 245 25 Skur Slip Sortiment Figur 11. Salgbart balansekvantum fordelt på sortimenter. En ser at grankvantumet fordeles med omtrent 5% skur og 5% slip, mens furua vil gi mer skurtømmer enn slip, ca. 6%-4%. For lauv er det forutsatt at alt virke blir slipvirke eller ved. Det salgbare kvantumet kan brukes til ulike formål, og det er bekymring innen dagens skogindustri om at det kan bli virkesmangel. Dette vil ytterligere forsterkes hvis en stor del av virket skal anvendes til bioenergi. I disse analysene er det forutsatt økt bruk til bioenergi ved at GROT tas i bruk der det er økonomisk mulig. I disse analysene har en forutsatt at all førstegangstynning drives ut ved heltredrift, og at hele treet utnyttes til bioenergi. I sortimentssammenheng har en kalt stammen for slip og greiner, topp og avfall går inn i GROT. I tillegg har en forutsatt at en del virke er av slik kvalitet at det må leveres som energivirke. Figur 12 viser fordelingen på sortimenter for en slik hogst. Balansekvantum. Virke fordelt på ulike formål. 1 m3 u.b. 45 4 35 3 25 2 15 1 5 197 28 17 27 55 225 19 57 24 14 Tynning 1 Energivirke Skur Slip Virke til bioenergi Virke til treindustri Figur 12. Salgbart balansekvantum fordelt på ulik bruk. 11

I Landsskogtakseringens materiale ligger det ikke informasjon som gir grunnlag for å estimere hvor mye energivirke det blir. Dette er hovedsakelig virke fra hovedhogster der kvaliteten er så dårlig (mye råte) at det ikke er anvendbart til massevirke. En har her tatt utgangspunkt i dagens prosentiske andel av energivirke og forutsatt at denne andelen vil bli den samme i fremtiden. En har antatt at det er særlig ved hovedavvirkningen at en får energivirke. Det er videre forutsatt at ved 1. gangstynning vil alt forbli slipvirke, og dette vil drives fram som heltredrift (inkludert greiner, topp og avfall). Det ligger her til rette for at hele treet stort sett blir brukt til bioenergi. Ellers vil det være grunnlag for at alt energivirke, lauvvirke og en del av resterende massevirke vil bli anvendt til bioenergi. Dette vil være avhengig av den totale markedssituasjonen i regionen. Ved bruk av virke fra førstegangstynning til bioenergi vil det sannsynligvis være lønnsomt med en heltredrift, dvs at en driver fram hele trær med greiner og topp. Hele treet må da brukes til bioenergi. I slik ungskog vil det relativt være mer greiner og topp enn i større trær. Figur 13 viser fordelingen mellom slipvirke og GROT ved 1. gangstynning. Biomasse fra førstegangstynning fordelt på slipvirke og GROT 1 tonn 15 27 24 3 GROT 7 6 5 4 3 2 1 Slipvirke GROT Figur 13. Førstegangstynning fordelt mellom slipvirke og GROT. Biomassen er her angitt i tonn, og en ser at det for unge trær vil det være relativt mye GROT. Det er her forutsatt 1% topp og avfall som inngår i GROT-mengden. Toppen vil her utgjøre mer enn ved større trær, mens avfallet her vil utgjøre dimensjoner som ikke normalt vil inngå i en vanlig hogst, men som vil bli tatt vare på som biomasse. I disse beregningene vil GROT utgjøre ca. 45% av slipvirket. Ved å drive heltredrift vil dette også forenkle både avvirkning og videretransport i forhold til adskilt drift. Det fremgår også at det er relativt mye lauv. Dette kommer av at en har en god del lauvbestand i hogstklasse III, og at det er en del lauvinnblanding normalt i denne hogstklassen. Ved tynning har en forutsatt at det relativt tas ut mer lauv enn gran og furu ved tynning. Det er ikke forutsatt at det tas ut GROT og stubber/grove røtter ved 2. gangstynning fordi kvantumet her forutsettes å ha en god del skurtømmer slik at det er lønnsomt å fjerne topp og greiner på hogstplassen. Det vil da sannsynligvis bli for arbeidskrevende å samle kvisten samtidig som det blir et lite kvantum pr arealenhet. Ved hovedhogst derimot er det i beregningene forutsatt muligheter for GROT og stubber/grove røtter. Total mengde biomasse fra 1. gangstynning og hovedhogst ses av figur 14. 12

Biomasse fra 1. tynning og GROT og stubber/grove røtter 1 tonn 7 6 5 4 3 2 1 15 27 44 24 3 3 Slipvirke GROT GROT Stubbe/rot 1. Tynnig Hovedhogst Stubbe/rot GROT Figur 14. Biomasse fra ulike sortimenter. Figuren viser den store betydningen av førstegangstynning når det gjelder biomasse til bioenergi. Mengde GROT fra hovedhogst er overraskende lav. Dette skyldes at mye av avvirkningen foregår på lavere boniteter i første periode. Videre er det store arealer på bonitet H 4 lik 11 som har et stående volum på under 15 m 3 /daa og derved at GROT ikke er ansett som drivverdig. Frøtrehogst er også inkludert i hovedhogstene, og her er GROT ikke forutsatt drevet. Den relative greinmengde i forhold til stamme er også større for ung skog enn for eldre skog. 4. LITTERATUR Marklund, L.G. 1988. Biomassefunktioner för tall, gran og björk i Sverige. Swedish University of Agricultural Sciences. Institutionen för skogstaxering. Rapport 45: 1-73. 13