Verdighet- senteret. Omsorg for gamle

Like dokumenter
Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle

Aldersutvikling - Norge

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

VERDIGHET FOR SÅRBARE GAMLE KHSO

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Kurs i Lindrende Behandling

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Hva er en god eldreomsorg? Hva er en god eldreomsorg? Hva er en god eldreomsorg? Alderdommen > 70 år De siste 20 leveår

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Forhåndsamtaler. Pål Friis

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Behandling når livet nærmer seg slutten

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når er en pasient døende?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Ditt medmenneske er her

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Ungdommers opplevelser

Samarbeide med pårørende...?

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

«Den gode død i sykehjem»

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

En verdig alderdom? Stein Husebø

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Avslutte livsforlengende behandling?

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Omsorg ved livets slutt

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Sorgvers til annonse

Borte bra, men hjemme best?

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Når en du er glad i får brystkreft

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

First Hotel Ambassadør, Drammen

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

De 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen. Hvem er personen?

Alterets hellige Sakrament.

Respekten for livet nær døden

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Skrøpelige syke eldre

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Omsorg ved livets slutt

Mot til å møte Det gode møtet

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn som pårørende fra lov til praksis

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Mot til å møte Det gode møtet

Sjømannskirkens ARBEID

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Transkript:

Verdighet- senteret Omsorg for gamle

De fire globale utfordringer Fred og frihet Fattigdom Miljø Eldreomsorg

www.verdighetsenteret.no = Eldreomsorg + Demensomsorg + Palliasjon + Frivillig innsats

Konseptet Sosial solidaritet = å ta vare på de svakeste gamle Opprette kompetansesenter for eldreomsorg På sykehjem, for kommunal eldreomsorg Dra nytte av nasjonale og internasjonale konsepter og utfordringer Gi kompetanse og påfyll til fotfolket Sette Bergen og Norge på verdenskartet for optimal eldreomsorg

Store prosjekter: Ett-årig opplæring 3 seminarer a 3 dager: Omsorg ved livets slutt en verdig alderdom Frivillighetskoordinering eldreomsorg Lokale prosjekter i >120 kommuner Lokale dagsseminarer > 3000 deltakere årlig

Utfordringen er Å sikre god palliasjon for alle Uavhengig av alder / diagnoser eller oppholdssted = Kompetanse til alle døgnets tider, året rundt Men de sårbare gamle trenger ikke bare palliasjon de siste uker og dager av sine liv De trenger god eldreomsorg, med kompetent vurdering, behandling, omsorg og aktivitet I sine siste leveår

Frivillige til eldreomsorg Pensjonister - 0.5 millioner i dag >1,5 millioner i 2050 Skolebarn/ Ungdommer og voksne Psykiatriske pasienter Rusmiddelavhengige / Straffedømte

Skolen møter sykehjem

Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø

Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

Løgstrup. Den etiske fordring. Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, en opplagthet man får til å visne, eller som man vekker, en lidelse som man fordyper eller lindrer. Men det kan også være mye, slik at det simpelthen står til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke.

Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

90 Hvor dør vi? 80 70 60 50 40 Hosp NursH Home Pall 30 20 10 0 N D SP RO

1915 2015 Levealder 49 år 30 % døde før alder av 20 år Alle familier erfaring med dødsfall hjemme Liket var hjemme til begravelsen Levealder over 80 år Vi tok livet av døden! Den flyttet inn på institusjon Barn og voksne har sjelden eller aldri opplevd at farmor døde hjemme Få har sett et lik

Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

Informert samtykke Pasienter med samtykkekompetanse Forklar utrednings- og behandlingsalternativ Innhent informert samtykke Pasienten avgjør hvilket alternativ han ønsker Vi avgjør hvilke alternativ som er medisinsk forsvarlig

Håpets fotskifte Det er håp: Om å overleve Om å gjenvinne helse Da kjemper vi sammen Og aksepterer det meste av belastninger Det er ikke håp: Om å overleve Om å gjenvinne helse Da kommuniserer vi sammen Om håp, om tvil, om tro og mening, holdning, verdighet Og farvel

Alvorlig syke og døende Spørsmål Hvilken informasjon har du fått om sykdommen/ situasjonen? Er du engstelig for hvordan det vil gå med dine barn?...si mer om det... Jeg vil gjerne snakke åpent med deg om tiden du har fremfor deg...?

Formidle dårlige nyheter Tid/ tillit/ rom/ basal vennlighet Aldri samtaler om pasienten uten pasienten Unntak: bevisstløs, dement, døende Optimalt: Lege og en pleier Senest i 3. setningen hovedbudskapet Pause/ avvent reaksjoner, følelser, spørsmål Stopp når det er nok og avtal neste samtale Dokumenter samtalen

Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

Formodet samtykke Pasienter uten samtykkekompetanse Pårørende kan ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten Utfordringen er formodet samtykke Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? De pårørende er sentrale informasjons- kilder til formodet samtykke Også: personale, lege, vennner Mitt Livstestamente, Formynder

1967 William Utermohlen

1996

1997

1998

1999

2000

Hos demente med kognitiv svikt Er autonomi ofte marginal Det blir da å lese, forstå, og ta hensyn til, respektere deres Livsprosjekt Som blir grunnlaget for deres verdighet

Respekt for livsprosjektet Kartlegge livsprosjektet hos alle alvorlig syke og døende pasienter Spesielt hos alle gamle som er avhengig av langtids omsorg og pleie Dokumentere det Aktivt bruke livsprosjektet som referanse for daglig omsorg og pleie

Verdighet (Status) En medfødt verdi - (ghet) som er ukrenkelig Verdighet som holdning, adferd, karakter Møter som er «dignified»=verdighetsskapende Å behandle noen med verdighet Moody / Rosen

Laila «Ellers pleier jeg å gjøre slik...[laila stryk intervjuar over kinnet]. Og så spør jeg om lov etterpå. Og det er ingen som sier nei, de bare takker og bukker. Slik burde dere også gjøre, sier jeg da.»

Fanny Franzen «Tenk å få smøre sin egen skive en gang i blant. Det hadde vært deilig...»

Caroline Clausen «Eg får ein tablett så eg ikkje skal gråte for at mannen min døde.»

Hva med Gud? «Eg snakkar ofte med personalet. Ingen har avvist meg endå. Dei veit at eg er kristen. [...] Eg pratar til ho ved sida av ôg [romkameraten], og minner ho om at Gud er nær og kjær. Ho kan ikkje snakke, men ho knip handa mi medan eg pratar.» (Caroline Clausen)

Hva med Gud? «Jeg synes det er veldig rart når det går en søndag og en vet ikke av at det har vært en helligdag.» (Fanny)

Mine refleksjoner Når vi møter mennesker slik de er, med deres svakhet og mangler: Gjør vi dem mindre Når vi møter mennesker med det de har lykkes med, deres godhet og mål: Gir vi dem verdighet og vekst

Elsket er du kun, Når du kan vise Svakhet Uten å provosere styrke Theodor Adorno

Immanuel Kant Det som har en pris Kan erstattes av noe tilsvarende Det som er hevet over enhver pris Har sin verdighet

Kant - Autonomi Kant baserte verdighet på Autonomi / selvbestemmelse Forutsetningen for autonomi er å forstå situasjonen og valgmulighetene uten undertrykkelse/ manipulasjon utenifra.

Vår verdighet Plikten mot oss selv Består i at vi mennesker bevarer Menneskehetens verdighet I vår egen person Immanuel Kant

Dag Hammarskjöld Den eneste verdighet som er uerstattelig Er den som ikke kan ødelegges Av andres likegyldighet

En sykepleier om verdighet: Dersom jeg på slutten av mitt liv trenger pleie, omsorg og behandling Og ikke lenger kan få det hjemme Er jeg takknemlig for plass på sykehjem Men om noen tar fra meg min BH Uten å vurdere om jeg hadde ønsket det Er jeg i stand til å drepe

Den største krenkelse av verdighet jeg kan forestille meg: At en døende pasient meningsløst blir transportert: til legevakt, sykehus eller sykehjem - i timene eller dagene før de dør

Autonomi Respekt Smertelindring Mening Tro Mat Ære Glede Fred Verdighetsordene Livsprosjekt Håp Frihet Kjærlighet Sorg

Verdighet - motsetninger Selvrespekt Ære Autonomi Privat Aktivitet Stil Likestilt Voksen Integritet Individ Skam Krenkelse Avhengighet Eksponert Oppbevaring Atferdsproblemer Favorisert Barn Fortvilelse Objekt

Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

Smerte og symptomlindring Kommunikasjon Etikk Palliativ Care = Omsorg ved livets slutt Kropp, psyke, sosialt, sjel Døden som en del av livet Ritualer og sorg Pasient og pårørende Hjemme Sykehjem Sykehus Uavhengig av alder og diagnose Tverrfaglig teamarbeid Husebö, Klaschik. Palliativmedisin Eide Forlag 1998

GRO 89 NILS død 46 år siden OLA DØD 8 ÅR Døde 59 år siden LARS 66 ELISABETH - 52 NILS 41 PETRA - 26 Vibeke 39 OLA - 24

Tre gode spørsmål Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? (Formodet samtykke) Hva er et godt liv for mor? (Induksjon) Du er veldig glad i mor, ikke sant? (emosjon)

Plan for Omsorg ved livets slutt Gro Nilsen lider av langt fremskritt demens og alvorlig hjertesvikt Ved alvorlige, livstruende komplikasjoner skal hun ikke innlegges på sykehus, se journalnotat Målsettingen er da god palliasjon og ikke livsforlengende tiltak Ring datter Elisabeth Ved akutt dyspnø eller smerte: 10 mg morfin sc Ved panikk eller uro: 5 mg Dormicum sc Ved dødsralling: 0.3 0.6 mg Scopolamin sc Ved kvalme eller delir: 1mg Haldol sc. Ved spørsmål er legens mobil: 41780007 www.verdighetsenteret.no

Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Pasient og pårørende ved dødsfallet Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

Det finnes ingen håpløse situasjoner. Håpløshet er forutsetningen for håp.

Håp er ikke optimisme Det er ikke overbevisningen om at alt vil ende godt Men bevisstheten om at Noe gir mening Uavhengig av hvordan det ender Vaclav Havel

TOTAL PAIN TOTAL CARE SJELEN PSYKET KROPPEN SOSIALT

Å dø hjemme Bør være målsettingen Det må være et hjem Det må være noen hjemme som ønsker at pasienten kan dø hjemme Kompetent hjemmesykepleie til alle døgnets tider Kompetent lege til alle døgnets tider Frivillig innsats og avlastning

Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Etterpå Pasient og pårørende ved dødsfallet Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

Vi trenger et nytt samfunn Hvor eldre, pensjonister og gamle fortsatt er en aktiv, sentral del av samfunnsaktivitetene Hvor vi får flere barn Hvor unge og gamle lærer av hverandre Hvor omsorg anerkjennes som verdiskapende arbeid Hvor vi lærer av sykdom, svakhet, alderdom, død og sorg som en del av livet

Eldreomsorg/ palliasjon - løsninger Fortsatt sterk satsing på offentlig eldreomsorg Eldreomsorg i familien Omsorgslønn Betydelig oppgradering av sykehjemsleger Kompetanse: palliasjon/ etikk/ kommunikasjon til alle! Forskningssentere på universitetene Frivillig innsats: Eldre hjelper eldre Barn, ungdom, skoler, vanlige folk Planlegge alderdommen= forberedende samtaler NÅ!

De siste ukene av mors liv har vært som en høytid for oss alle

Verdighet- senteret Omsorg for gamle