Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012
Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra til å redusere utslippene og legge om energibruken derfor rullerer Fredrikstad kommune nå sin Klima og energiplan fra 2007. Klimagassutslippene i Norge har økt med 7 % fra 1991 til 2009: Fig 1: Nasjonale klimagassutslipp i perioden 1991 2009. Disse gassene er med i oversikten: CO2, CH4, N2O og fluorholdige gasser. (1000 tonn CO2 ekvivalenter) Indirekte utslipp fra forbruk er ikke med i oversikten. Kilde: SSBs statistikkdatabank. I Fredrikstad har vi hatt en nedgang i klimagassutslippene fra 1995 til 2009 på 16,3 %. Ser vi perioden 1991 2009 under ett har vi hatt en svakere økning i utslippene enn på nasjonalt nivå (1,6 %): Fig 2: Klimagassutslipp i Fredrikstad i perioden 1991 2009. Disse gassene er med i oversikten: CO2, CH4, N2O og fluorholdige gasser. (1000 tonn CO2 ekvivalenter) Indirekte utslipp fra forbruk er ikke med i oversikten. Kilde: SSBs statistikkdatabank. De tre største kildene til klimagassutslipp i Fredrikstad er: Vegtransport Stasjonær forbrenning knyttet til energiforsyning Stasjonær forbrenning i industrien 2
Slår vi sammen alle kildene til vegtransport (personbiler, andre lette kjøretøy, tunge kjøretøy og andre) er dette den desidert største kilden til klimagassutslipp i Fredrikstad: Ca 40 %. Fig 2: Klimagassutslipp i Fredrikstad fordelt på kilde i 2009. Formål med planarbeidet Rulleringen av Klima- og energiplan fra 2007 er i tråd med Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene: Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging ( ). Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år ( ). Klima- og energiplanen skal utarbeides som et lokalpolitisk styringsverktøy. Formålet med planarbeidet er å: Redusere utslippene av klimagasser Redusere energibruk Øke andelen energi som kommer fra fornybare kilder Dette vil vi oppnå gjennom å: Kartlegge og fremskrive forventet utslipp av klimagasser og energibruk i Fredrikstad kommune som organisasjon og som samfunn. Definere kommunens mål og tiltak knyttet til kommunens ulike roller som myndighetsutøver, samfunnsutvikler, tjenesteyter, innkjøper, eiendomsforvalter osv. Dette vil kreve en integrering av miljø- og klimaindikatorer i kommunens styringssystem. Planens handlingsdel vil beskrive tiltak som kommunen kan gjøre: Tiltak kommunen kan gjøre i partnerskap med andre Tilrettelegginger kommunen kan gjøre for andre Tiltak kommunen kan gjøre i egen drift ( feie-for-egen-dør ) Avgrensninger i planarbeidet Det er usikkert når regjeringens klimamelding vil foreligge. Denne kan komme til å inneholde føringer for kommunalt klimaarbeid som vi i dag ikke kjenner til. Vi har derfor 3
valgt å gi planen en tidshorisont på fire år: 2013 2017. Etter dette vil planen blir vurdert rullert i henhold til den utvikling som har skjedd på nasjonal klimapolitikk i løpet av disse årene. Dette innebærer at planen vil bli politisk gyldig i 4 år etter vedtak i Bystyret. Tiltak som beskrives i planen vil imidlertid ha en lenger tidshorisont. To viktige aspekter ved klimautfordringene vil ikke bli behandlet i denne planen: 1. Klimatilpasning: Klimatilpasningsarbeidet er så viktig og omfattende at det bør gjøres som en egen plan. En klima og energiplan og en klimatilpasningsplan er to forskjellige faglige planer med ulikt formål: Den førstnevnte handler om hvordan vi skal redusere klimagassutslippene. Den andre handler om hvordan vi tilpasser oss de endringene som allerede er på gang og som vi vet vil øke. 2. Indirekte utslipp knyttet til forbruk: De indirekte utslippene knyttet til vårt forbruk er store og betydningsfulle i klimasammenheng. Metodisk er de imidlertid vanskelig å måle fordi utslippene ofte finner sted andre steder i verden og i en kompleks produksjons- og transportsammenheng. Vi greier derfor ikke å gi en oversikt over de indirekte utslippene verken for i Fredrikstad-samfunnet eller for Fredrikstad kommune som organisasjon med de ressursene vi har til rådighet. Organisering og planprosess Planarbeidet vil bli ledet av Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling. Flere andre deler av kommuenorganisasjonen vil bli involvert i planarbeidet med vekt på Regulering og tekniske tjenester og Seksjon for utdanning og oppvekst. Disse tre seksjonene er valgt fordi de har et relativt stort handlingsrom knyttet til klima og energiarbeidet: Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling legger til en viss grad til rette for hvordan Fredrikstads innbyggere kan opptre klimavennlig gjennom bruk av virkemidler knyttet til areal- og transport. Seksjonen har også en rolle i forhold til kunnskapsbygging om klimautfordringene og -løsningene i Fredrikstad-samfunnet. Regulering og tekniske tjenester har stor påvirkning når det gjelder utslippene knyttet til driften av våre bygg, innkjøp av bilparken vår og tjenester vi leverer knyttet til bl.a. avfall, vann og avløp. Seksjon for utdanning og oppvekst er sentrale i forhold til kunnskapsbygging om klimaproblematikk og løsninger. Ikke bare overfor oppvoksende generasjoner, men kan også nå hjemmene gjennom barna/elevene. Det skal settes ned en prosjektgruppe med representanter fra seksjonene nevnt over. Prosjektgruppa skal danne rammene for arbeidet. Det skal også settes ned åtte arbeidsgrupper: 1. Utdanning og oppvekst 2. Avfall 3. Nybygg, rehabilitering og energi 4. Vann og avløp 5. Kommunale kjøretøy 6. Areal og transport 4
7. Landbruk 8. Kunnskapsbygging / holdningsskapende arbeid Arbeidsgruppene skal: Gjøre opp status for tiltakene fra forrige Klima- og energiplan Bidra med kunnskap og tall som er nødvendig for å gi en god statusbeskrivelse av energiforbruk og klimagassutslipp Definere tiltak og beregne effekter av disse der dette er mulig Medvirkning Et av folkemøtene som ble avholdt under kommuneplanprosessen som ble gjennomført i 2010 hadde bla. fokus på klimaspørsmål. Innspillene fra denne prosessen vil også bli tatt med og vurdert i rulleringen av klima- og energiplanen. Vi vil i arbeidet legge særlig vekt på samhandling med aktører som har et handlingsrom knyttet til klima- og energispørsmål: Lokalt næringsliv som har vesentlige klimagassutslipp og aktører som representerer bedrifter som i sum har store utslipp. Områdekonsesjonærer. Medvirkningen fra det sivile samfunn vil skje gjennom kontakt med lokalsamfunnsutvalgene. Andre aktører kan også på ulike måter bli invitert med i arbeidet. I tillegg blir det gjennomført høring av planforslaget etter bestemmelsene i Plan og bygningsloven 11-14 og 5-2. Tiltak og tema i planen Kommunen vil vurdere ulike typer tiltak som kan føre til reduksjoner i klimagassutslipp, redusert energibruk og økt bruk av energi fra fornybare kilder. Der det er mulig skal mål og tiltak tidfestes, kostnadsberegnes og effekten skal tallfestes (kilowattimer eller tonn CO2- ekvivalenter). Planen skal gi et bilde av eksisterende arbeid innen følgende tema: Areal og transport Stasjonær energi Landbruk Vann og avløp Avfall Klima- og energitiltak knyttet til drift av kommunen som organisasjon Planarbeidet skal styrke pågående prosesser som gir klimagassreduksjoner. Tiltakene skal beskrives i to ulike kategorier: 1. Tiltak Fredrikstad kommune kan gjennomføre innenfor eksisterende organisering og ambisjonsnivå. 2. Tiltak Fredrikstad kommune kan gjennomføre ved et økt ambisjonsnivå. 5
Framdrift Kommunen tar sikte på planvedtak i Bystyret innen 1. juni 2013. Det er ellers satt opp følgende framdriftsplan: Aktivitet Utarbeiding og vedtak av oppstartsnotat og planprogram Møte i prosjektgruppe arbeidsopplegg Behandling av planprogram i RLG, formannskap og Bystyret. Varsle oppstart, sende planprogram på høring (6 uker) Oppsummere høringsuttalelser, fastsette planprogram Arbeidsgruppene: Beskrive STATUS og UTVIKLING Møte i prosjektgruppe planprogram, status, framskr. Beskrive forslag til TILTAK (arbeidsgrupper) Beskrive forslag til MÅL Møte i prosjektgruppe mål, tiltak Kontakt med lokalsamfunnsutvalgene Møte i prosjektgruppe tiltak, h-progr: Planutkast Politisk diskusjon ambisjonsnivå Bearbeiding av politikernes innspill Høring (6 uker) Oppsummere høring, forslag til endringer i planutkast Møte i prosjektgruppe oppfølging av høringen Behandling i Formannskapet Behandling i Bystyret Utarbeide plan, kunngjøring, markedsføring Framdrift - Klima- og energiplan Framdrift 2012 Framdrift 2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 Møter med aktørene beskrevet under Medvirkning er ikke markert her. Tidspunkt for slik dialog vil avhenge av aktørenes interesse og kapasitet. Behov for utredninger Fredrikstad kommune vil selv føre planen i pennen. Når det gjelder utredninger der kommune selv mangler kompetanse, vil vi leie inn konsulentbistand der dette er nødvendig for å kunne definere gode og effektive tiltak. 6