HELSE- OG OMSORGSPLAN 2025 O P P D A T E R T J A N U A R 2 0 1 4



Like dokumenter
FRAMTI DAS HELSE - OG OMSORGSKOMMUNER. Tema i eldrerådene

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

HELSE- OG OMSORGSPLAN 2025 OPPDATERT 2016/17 MAI 2017

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

HELSE- OG OMSORGSPLAN 2025 OPPDATERT 2016 HØRINGSFORSLAG

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Temaplan habilitering og rehabilitering

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Høringsutkast til planprogram

Omsorgsplan

Temaplan habilitering og rehabilitering

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar

Ledelse og samfunnsoppdraget

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning Foredrag på KBLs boligkonferanse i Tromsø 30. Mai 2018

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Tildelingsbrev 2016 pkt Omsorgsplan Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 1

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Eldre, tenner, kropp og hode

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

Omsorg hvor står vi hvor går vi?

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Sentrale styringsdokumenter

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

Helse- og sosialetaten

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Samlet saksfremstilling

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune. Mestring for alle. vedtatt , sak 54/14 Kortversjon

Folkehelse og morgendagens omsorg

Årsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

Kommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Åpen spørretime Verdal kommunestyre

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten

ORIENTERING. HOKU 26.februar 2019

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Kultur og miljø STRATEGIER

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Transkript:

HELSE- OG OMSORGSPLAN 2025 O P P D A T E R T J A N U A R 2 0 1 4 1

INNHOLD 0. FORORD... 3 1. INNLEDNING... 3 Formål med planarbeidet... 3 Statlige styringsdokumenter... 3 Kommunale styringsdokumenter... 4 2. MÅL... 5 Mål for utvikling av Gjøvik som helse- og omsorgskommune:... 5 Mål for utvikling innefor folkehelseområdet:... 5 3. STATUS OG UTFORDRINGSBILDER FRAM MOT 2025... 7 Befolkningsprognose mot 2040... 7 Eldrebølgen... 8 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg... 9 Folkehelsebarometer Gjøvik 2014... 9 Utvikling innen tjenester i hjemmet... 10 Hovedutfordringer for Helse og omsorg... 13 Yngreomsorg hovedutfordringer... 13 Eldreomsorg hovedutfordringer... 13 Dekningsgrader innen tilbud til eldre... 14 Morgendagens omsorg... 15 4. BESKRIVELSE AV SATSNINGSOMRÅDER OG ØNSKET UTVIKLING FRAM MOT 202016 1. Aktivt liv... 17 2. Brukermedvirkning... 19 3. ReHabiliteringsfokus i tjenestene... 20 4. Bo lengst mulig i eget hjem... 21 5. Tilrettelagte tjenester til yngre med funksjonsnedsettelser... 22 6. Desentral modell 6 helse- og omsorgssenter... 23 7. Utvikling av tilbud i sykehjem... 24 8. Heldøgns tjenester i omsorgsboliger... 25 9. Spesialisering av demensomsorg... 26 10. Organisering, utvikling og innovasjon... 26 5. ØKONOMISKE KONSEKVENSER - ANSLAG... 28 VEDLEGG 1: Politisk behandling av revidert Helse- og omsorgsplan 2025... 29 VEDLEGG 2: STATUS FOR GJENNOMFØRING AV GJELDENDE HELSE- OG OMSORGSPLAN... 33 VEDLEGG 3: KOSTRA-statistikk 2010-12... 38 Gjøvik, 18.02.14, Eli Linnerud 2

0. FORORD Helse- og omsorgsplan 2025 ble først vedtatt i 2009 og er en overordnet plan som angir retningen for framtidig utvikling av helse- og omsorgstilbudene i Gjøvik. Tiltakene i planen besluttes i forbindelse med årlig behandling av styringsdokument med økonomiplan. Formål med revidering av planen er å sikre at mål og vedtatte prinsipper og innsatsområder er i tråd med ny kommuneplan, endrede avtaler i forbindelse med samhandlingsreformen, politiske vedtak og nye statlige målsettinger og styringssignaler. Det tas sikte på å revidere planen hvert 4. år. Leseveiledning: Kapittel 1 og 2 inneholder vedtatte styringssignaler fra statlig og kommunalt hold. Kapittel 3 er helse- og omsorgssjefens vurdering av status og utfordringsbilder i 2013. Kapittel 4 er organisert ut fra de 10 prinsippene fra opprinnelig Helse og omsorgplan, med angivelse av sentrale tiltak og hendelser fra 2009 som fortsatt er aktuelle, og forslag til ønsket utvikling mot 2020. Noen av prinsippene har fått endret ordlyd for å svare bedre til en ønsket utvikling. Som vedlegg finnes statusrapport for gjennomføring av tiltak i gjeldende Helse- og omsorgsplan, oppdatert pr. januar 2014 1. INNLEDNING Formål med planarbeidet Hovedformål med revidering av vedtatt Helse- og omsorgsplan 2025 er å sikre at mål og vedtatte prinsipper og innsatsområder er i tråd med ny kommuneplan, endrede avtaler med Sykehuset Innlandet i forbindelse med samhandlings-reformen, politiske vedtak og nye statlige målsettinger og styringssignaler. Planen skal sikre At Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv. Statlige styringsdokumenter Gjøvik kommunes helse- og omsorgstjenester ytes etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, gjeldende fra 01.01.12. En rekke forskrifter og andre lover regulerer driften, og tjenestene er stadig gjenstand for ulike statlige tilsyn. Gjennomføring av Samhandlingsreformen (St.meld. 47 (2008-2009)) preger i stor grad utviklingen av tjenestene. Reformens siktemål er å svare på følgende hovedutfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne Våren 2013 har Regjeringen lagt fram Meld. St. 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg Omsorgsplan 2020. Dette er en plan som legger vekt på å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. Tiltak skal iverksettes innenfor følgende områder: 3

Morgendagens omsorg et innovasjonsprogram fram mot 2020 Morgendagens omsorgstjenestebrukere med et ressursorientert perspektiv Morgendagens omsorgsfellesskap med et pårørendeprogram, en nasjonal frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private tjenesteleverandører Morgendagens omsorgstjeneste med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid Morgendagens omsorgsomgivelser med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger Kommunale styringsdokumenter Kommuneplanens samfunnsdel Langtidsplan 2013 - presenterer følgende mål: Mål for utvikling av Gjøvik som helse- og omsorgskommune: Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv. Revisjonen bygger på evalueringsrapport som ble behandlet høsten 2012. Det finnes i tillegg flere fagplaner som Helse og omsorg berøres av: Gjeldende Helse- og omsorgsplan 2025, ReHabiliteringsplan 2011-2014, Demensplan 2009-2012 (evalueres 2013), Boligsosial handlingsplan og tiltak i forbindelse med BoSo (boligsosialt utviklingsprogram). 4

2. MÅL Det vises til Kommuneplanens samfunnsdel: Mål for utvikling av Gjøvik som helse- og omsorgskommune: Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv! Strategier: Bevisstgjøre innbyggerne i forhold til eget ansvar for tilrettelegging for egenomsorg, ved å benytte hjelpemidler, teknologiske muligheter og frivillige omsorgsressurser. Legge til rette for at innbyggerne skal få bo lengst mulig i eget hjem. Spille på de muligheter og ressurser brukeren, familien og nærmiljøet rundt har. Utvikle omsorgssentrene som en sentral plass i de lokalsamfunn de er en del av med vekt på å få til enda bedre samspill og godt partnerskap i nærmiljøet. Vektlegge rehabilitering slik at brukerne blir mest mulig selvhjulpne Legge til rette for et godt samarbeid og dialog med de ulike nivåene for helsetjenester, og medvirke til interkommunal og offentlig-privat samhandling. Sette fokus på flere tiltak for å møte morgendagens utfordringer som folkehelsearbeid og forebyggende tiltak, investeringer i universell utforming av boliger og bedre omgivelser. Bidra til å sikre kommunens innbyggere gode sykehustjenester. Kommunal oppfølging: 1. Sikre hjemmetjenestetilbud, sykehjemsplasser og plasser med heldøgns omsorg i takt med befolkningsutviklingen. 2. Ha desentraliserte tjenestetilbud knyttet til omsorgssentrene, med supplerende spesialiserte tjenester sentralt plassert. 3. Videreutvikle spesialiserte tilbud ved Haugtun i samarbeid med sykehuset og andre aktuelle aktører. 4. Delta i utvikling og bruk av velferdsteknologi i samarbeid med blant andre Høgskolen i Gjøvik og NAV Hjelpemiddelsentralen. 5. Tilrettelegge og bemanne flere bokollektiver og opprette egne tilbud til grupper av omsorgstrengende med særlige behov. 6. Sikre tjenestetilbudet tilstrekkelig tilgang av kompetent helse- og omsorgspersonell. 7. Legge forholdene bedre til rette for frivillig deltakelse og innsats i helse- og omsorgsvirksomhet. 8. Arbeide for å øke arbeids- og aktivitetstilbud til ulike brukergrupper. Mål for utvikling innefor folkehelseområdet: (jfr. Langtidsplan 2013) Gjøvik skal fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller! Dette innebærer at helsefremmende og forebyggende arbeid må tydeliggjøres som et prioritert satsingsområde i lokalsamfunnet og kommunen og det skal legges til rette for samarbeid. Effekten av arbeidet skal kjennetegnes ved en positiv utvikling av de sentrale folkehelseindikatorene. 5

Strategier for målrettet utvikling innenfor plantemaet folkehelse: Stille krav og tilrettelegge for befolkningens helse med den enkeltes ansvar for egenomsorg og det offentliges ansvar for helseopplysning og ulike velferdstilbud. Utarbeide oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer og identifisere utfordringer som krever spesiell innsats. Utvikle møteplasser og fora for å fremme samhandling på tvers av sektorer og nivåer. Redusere ulykkesrisiko, helseskadelig støy, luftforurensning, stråling og smittespredning gjennom bl.a. interkommunalt samarbeid mellom planmyndigheter og Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn. Folkehelsearbeidet er et ansvar for hele kommunen, og det er en målsetting i denne planperioden å få på plass et systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Styringsdokument for 2014 angir følgende prioriteringer for Helse og omsorg 2014-2017: DRIFT: 1. Helse og omsorg skal ha fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak slik at flest mulig klarer seg selv. Dette iverksettes med tiltak i alle seksjoner. 2. Styrke brukermedvirkning 3. For personer som får funksjonsfall skal vi sette inn tiltak slik at de blir mest mulig selvhjulpne 4. Fortsatt styrke hjemmebaserte tjenester og tiltak som bidrar til å bo lengst mulig i eget hjem 5. Øke grunnbemanningen i sykehjem UTVIKLING: 1. Etablering av kommunale akuttplasser, planlagt oppstart mars 2014 2. Møte samhandlingsreformen med bredere tjenestetilbud, mer forebyggende aktivitet 3. Styrke tverrfaglig samarbeid i kommunen overfor barn og unge 4. Utvikling av tjenestene til psykisk syke 5. Videreutvikle samarbeidet med fastlegene 6

3. STATUS OG UTFORDRINGSBILDER FRAM MOT 2025 Kommuneplanens samfunnsdel peker på følgende Kommunale utfordringer Med de utviklingstrekk og rammebetingelser som foreligger, stilles kommuneorganisasjonen overfor en rekke utfordringer. To sentrale arbeidsgiverutfordringer er evnen til utvikling og nyskaping, samt tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft. Målet er blant annet å yte tjenester med riktig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk, ha fornøyde brukere av tjenester, samt være en attraktiv kommune som klarer å rekruttere, beholde og utvikle sine medarbeidere. Det er en utfordring å gi og videreutvikle kvaliteten på tjenester innenfor eksisterende økonomiske rammer. Disse forventes å bli strammere. Gjennom nytenking, kvalitetsutvikling og tverrfaglig samarbeid, er det et mål å sikre en god faglig og økonomisk bærekraftig tjenesteproduksjon. Overfor innbyggere og interessegrupper er det en utfordring å skape realistiske forventninger til hva kommunen skal løse og hva hver enkelt av oss må ordne og ta ansvar for. Kommunens servicetilbud og bruk av informasjonsteknologi skal utvikles slik at innbyggerne enkelt får kontakt med kommunen. I forhold til både utvikling av Gjøvik som samfunn og som kommune ligger det flere utfordringer og muligheter på den regionale arena. På flere områder har samhandling, interkommunalt samarbeid og felles regionale prioriteringer og løsninger blitt stadig viktigere og nødvendig. Befolkningsprognose mot 2040 (Kilde: Nøkkeltallshefte 2013) (SSB, mellomalternativet, dvs med middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, mobilitet og innvandring) 7

Eldrebølgen Planlegging av helse- og omsorgstjenester har i flere år hatt fokus på at andelen av eldre i befolkningen vil øke sterkt. Andelen av personer 80 år og over øker særlig etter 2025. Innenfor eldrebefolkningen vil imidlertid andelen av personer 90 år og over ha en markant økning fram mot 2020. 8

Netto driftsutgifter til pleie og omsorg (Kilde: Nøkkeltallshefte 2013) 2012 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet 20 000 18 000 16 000 14 000 Kroner pr. innbygger 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 0 Gjøvik Lilleha mmer Hamar Larvik Vestre Toten Ringeri ke Grupp e 13 Gj.snitt landet uteno m Oslo 14858 18348 18651 15181 14850 15562 13912 15073 Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov 13783 16777 16013 13622 13063 14049 14700 14759 Tabellen viser at det er få kommuner som kan vise til lavere netto drifftsutgifter til pleie og omsorg enn Gjøvik, justert for behov. Tendens de siste årene er at også Gjøvik nærmer seg andre kommuners utgiftsnivå. Det fremkommer av figuren at Gjøvik sine netto driftsutgifter utgjør kr. 13.783,- pr innbygger justert for behov. Dette er av de laveste i utvalget, omlag kr. 917,- lavere enn snitt for kommunene i gruppe 13. (Dette betyr at Gjøvik ville ha brukt i underkant av 27 mill. kr. mer på pleie- og omsorgstjenester dersom man la seg på snitt for kommunene i gruppe 13). Folkehelsebarometer Gjøvik 2014 Kilde: Folkehelseinstituttet (http://khp.fhi.no/pdfvindu.aspx?nr=0502&sp=1&pdfaar=2014 ) Utfordringer områder der Gjøvik kommune ligger dårligere an enn gjennomsnittet for Norge: Husholdninger med lav inntekt Uføretrygdede i alderen 18-44 år Barn av enslige forsørgere Frafall i videregående skole Røyking, kvinner Overvekt, inkl fedme, menn Psykiske lidelser Hjerte- og karsykdommer Bruk av kolesterolsenkende legemidler Muskel og skjelettrelaterte plager 9

Utvikling innen tjenester i hjemmet Mottakere av hjemmehjelp og helsehjelp i hjemmet 1100 1000 900 800 700 600 500 833 916 971 1033 1032 575 560 509 468 441 2009 2010 2011 2012 2013 400 Mottakere av helsehjelp Mottakere av praktisk bistand Vedtakstid helsehjelp i hjemmet og praktisk bistand 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 5537 5540 5806 4879 4125 817 856 763 697 699 2009 2010 2011 2012 2013 0 Tildelte timer helsehjelp Tildelte timer praktisk bistand 10

PSYKISK HELSEARBEID 1200 1000 800 600 400 200 274 293 289 328 345 425 552 547 581 1008 2009 2010 2011 2012 2013 0 Brukere 31.12 Vedtakstid pr. uke 31.12 Mottagere av praktisk bistand opplæring (Miljøarbeidertjeneste) 160 140 120 100 80 60 40 20 0 143 125 126 133 110 Praktisk bistand opplæring 31.12 2009 2010 2011 2012 2013 Praktisk bistand oppl - vedtakstimer pr. uke 4000 3500 3000 2500 2952 3392 3440 3501 3661 2009 2010 2011 2012 2000 2013 1500 Praktisk bistand oppl - vedtakstimer pr. uke 31.12 11

Antall BPA brukere 651 687 510 528 2010 2011 2012 2013 13 14 20 21 Brukere Timer Oversiktene over de ulike tjenester som ytes i brukers eget hjem, viser at det har vært en jevn økning i årene etter at Helse og omsorgsplan 2025 ble vedtatt i tråd med en målsetting om å være en hjemmetjenestebasert kommune. Innen tradisjonelle hjemmetjenester (hjemmehjelp og hjemmesykepleie) har det vært en dreining til en større andel helsehjelp i hjemmet og mindre andel av praktisk bistand, dvs at oppgaver som krever faglig kompetanse prioriteres framfor praktiske oppgaver i hjemmet. Størst økning har det vært innenfor tjenesten praktisk bistand og opplæring (miljøarbeidertjenester) som følge av at flere yngre med funksjonsnedsettelser er etablert i egne hjem, samt flere brukere med psykiske helseproblemer. Innen psykisk helsearbeid har det vært en stor økning i antall innvilgede timer. De siste åra er det økt fokus på rehabilitering slik at tjenester kan avsluttes etter en periode. Imidlertid er det flere brukere med mer alvorlige tilstander og dermed større bistandsbehov. Fra 2012 økte også antall brukere, som følge av endringer innen spesialisthelsetjenesten; med flere utskrivinger og færre innskrivinger. 12

Hovedutfordringer for Helse og omsorg Samhandlingsreformens krav om enda mer omsorg og behandling på kommunalt nivå vil stille høyere krav til økonomi, kapasitet, kompetanse, utstyr og tidlig innsats Forebyggende arbeid gjennom hele livsløpet vil kreve mer samarbeid med andre tjenesteområder Rekruttering av kompetente medarbeidere Kompetanse og fagutvikling Videreutvikling av tverrfaglig samarbeid Interkommunalt samarbeid Behov for nye bygg, som medfører store investeringer For lite volum og variasjon i tjenestetilbudet innen psykisk helsearbeid overfor alle aldersgrupper Yngreomsorg hovedutfordringer Avlastningstilbud stor etterspørsel; målsetting å ivareta foreldrene og unngå etablering av barneboliger Arbeids- og aktivitetstilbud: Behov for alternativ sysselsetting for personer som av ulike grunner ikke er i stand til å delta i de ordinære arbeidslivet Psykisk helse: Reduksjoner og omlegginger i sykehustilbudet vil kreve mer av kommunen sannsynlig behov for flere tilbud med heldøgns bemanning Kontinuerlig behov for nye, bemannede botilbud Rusomsorg: Behov for styrking av boveiledning og sysselsetting PERSONER MED ANTATT BEHOV FOR BISTAND TIL BOLIG, januar 2013 Fødselsår Antatt behov for heldøgns omsorgsbolig f. før 1980 2 f. 1980-89 5 f. 1990-99 14 f. e 2000 11 Det er usikkerhetsfaktorer knyttet til når/ ved hvilken alder den enkelte ønsker å flytte ut fra foreldrehjemmet. Planlegging av botilbud skjer i dialog med brukerne og deres pårørende. Eldreomsorg hovedutfordringer Store forventninger i befolkningen Lav grunnbemanning Høyere levealder Endret bosettingsmønster Tid og kapasitet til samhandling Investeringsbehov pga utdatert bygningsmasse ved Nordbyen, Biri og Snertingdal 13

Dekningsgrader innen tilbud til eldre PLASSER OG DEKNINGSGRADER I SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER FOR ELDRE 2013 A B C D Dekningsgrader Antall innbyggere 80+ 01.01.13 Andel av innbyggere 80+ Antall pl i sykehjem Antall pl i bokollektiv Antall pl i boliger med fast tilkn bemanning hele døgnet Antall pl i boliger med fast tilkn bemanning deler av døgnet Totalt GK 1497 100 % 173 64 60 72 11,6 % 15,8 % 19,8 % 24,6 % Gjøvik/Vard 1157 77,3 % 112 48 60 62 9,7 % 13,8 % 19,0 % 24,4 % Biri 205 13,7 % 27 16 0 10 13,2 % 21,0 % 21,0 % 25,9 % Snertingdal 136 9,1 % 34 0 0 0 25,0 % 25,0 % 25,0 % 25,0 % A/innb 80+ A+B/innb80+ A+B+C/innb80+ A+B+C+D/innb80+ Kolonne A: Plasser i sykehjem Kolonne B: Plasser i bokollektiv, dvs omsorgsboliger med fast tilknyttet bemanning hele døgnet og stor grad av felles aktiviteter. Kolonne C: Plasser i omsorgsboliger med fast tilknyttet bemanning hele døgnet, men liten grad av felles aktiviteter Kolonne D: Plasser i omsorgsboliger med fast tilknyttet bemanning deler av døgnet. Utvalg for helse, omsorg og velferd vedtok april 2013: Planlegging for tilbud på høyeste omsorgsnivå tar utgangspunkt i en dekningsgrad på 17 % for innbyggere 80 år og over. Alle kommunens inntaksområder skal ha differensierte og likeverdige omsorgstilbud. Med høyeste omsorgsnivå menes plasser i sykehjem og bokollektiv med heldøgns omsorg = A+B i tabellen. Dette vedtaket skal legges til grunn ved planlegging av nye omsorgssentre i Biri og Snertingdal. 14

Omsorgstrappa viser et stort mangfold i tjenestetilbudet, og at det er mange ulike hjelpetiltak som kan settes sammen på ulike måter for å nå målet om at Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv! Morgendagens omsorg Stortingsmeldingen som ble framlagt våren 2013 peker på nye muligheter for omsorgsfeltet: Den skal først og fremst gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal den gi grunnlag for å videreutvikle det faglige arbeidet, både for de som har størst behov for lindring og pleie, og de som daglig trenger assistanse gjennom et helt liv. Den skal også skape trygghet for at vi gjennom nyskaping og fornyelse fortsatt kan satse på de fellesskapsløsninger vi har bygd opp i vårt land. Vi skal ikke bare forsvare, men også utvikle velferdsstaten. 15

4. BESKRIVELSE AV SATSNINGSOMRÅDER OG ØNSKET UTVIKLING FRAM MOT 2020 De 10 prinsippene som Helse- og omsorgplan 2025 tar utgangspunkt i, anses fortsatt som relevante og aktuelle. Prinsippene danner en helhet og virker sammen. Helse og omsorgsplanen bygger på prinsippet om en hjemmetjenestebasert organisering i en desentral modell med Helse og omsorgssenter på seks steder. Samtidig tar planen høyde for de krav som stilles til økt kompetanse og spesialisering i samspill med spesialisthelsetjenestene. Dette medfører behov for en viss sentralisering av tjenestetilbudet. Nye og yngre brukergrupper med mer sammensatte behov vil føre til økt press på den tradisjonelle eldreomsorgen. Samtidig vil også gruppen eldre få mer sammensatte behov med bruk for tilsvarende tjenester. Inndeling av tiltakene er forsøkt satt opp slik at en først fokuserer på det forebyggende helseperspektivet og enkeltindividets ansvar for egen helse og alderdom. Innretning av det fremtidige kommunale tjenestetilbudet tar høyde for de utfordringer en vil møte i planperiodens siste år fram mot 2025. På noen områder er utviklingen i ferd med å dreie, slik at det er nødvendig med noen justeringer. Tiltak vil måtte utvikles kontinuerlig og med ulik tidshorisont. Prinsippene er: 1. Aktivt liv 2. Brukermedvirkning 3. ReHabiliteringsfokus i tjenestene 4. Bo lengst mulig i eget hjem 5. Tilrettelagte tjenester til yngre med funksjonsnedsettelser 6. Desentral modell 6 helse- og omsorgssenter 7. Utvikling av tilbud i sykehjem 8. Heldøgns tjenester i omsorgsboliger 9. Spesialisering av demensomsorg 10. Organisering, utvikling og innovasjon 16

Modell som beskriver sammenhengen i tjenestetilbudene 1. Aktivt liv Helse og omsorg skal være pådriver for at innbyggerne i Gjøvik tar ansvar for egen helse gjennom fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og tilrettelegging av egen livssituasjon. For brukere av tjenester skal det legges vekt på selvstendighet og mestring gjennom et variert dag- og aktivitetstilbud i samarbeid med frivillig sektor. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. I 2012 kom ny lov om folkehelsearbeid, hvor det heter at kommunen skal bruke alle sektorer for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Aktiv omsorg Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For å utvikle en framtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større vektlegging av aktivisering både sosialt og fysisk og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. Dagaktivitetstilbud blir ofte kalt det manglende mellomleddet i omsorgstjenestene. (Morgendagens omsorg, 2013) 17

Brukere under 67 år: Arbeid og aktivitet kultur og fritid Prognosene viser at det vil bli en økning i brukergruppene innen yrkesaktiv alder (18-67 år). Dette gjelder personer som ikke er i stand til å konkurrere i det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidslivet er en av de mest sentrale inngangsportene til fellesskap og deltagelse i samfunnet. Arbeidsplassen gir inntekter og er en arena for sosial deltagelse. Mange opplever også at arbeidsplassen gjennom meningsfylt aktivitet bidrar til økt livskvalitet (St. melding 40, 2002-2003: Nedbygging av funksjonshemmende barrierer) Gjøvik kommune har et variert tilbud om arbeid og aktivitet for personer med ulike bistandsbehov, både på ordinær dagtid og på fritid, og tilbudene er under stadig utvikling. En antatt økning i brukergruppene innen yrkesaktiv alder (18-67 år) medfører behov for økt volum av meningsfylt arbeid og aktiviteter. Det må være en målsetting å få til økt samarbeid med NAV og få flere personer med funksjonsnedsettelser over i varig arbeid, og å få opprettet flere tilrettelagte arbeidsplasser innen både arbeidsmarkedsbedrifter og ordinære bedrifter. Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: Rådgivningstjenesten 65+ som ble etablert i 2011 henvender seg til innbyggerne med tilbud om hjemmebesøk og rådgivning, arrangerer kurs i tilrettelegging for egen alderdom og deltar i ulike helsefremmende aktiviteter med sikte på at å sette folk i stand til å klare seg selv lengst mulig. De bidrar også til stimulere folk til å benytte seg av det allsidige tilbudet som finnes i regi av Frivilligsentralen og ulike lag og foreninger og andre kulturtilbud. Frisklivssentralen gir tilbud til ca 150 personer i året som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk, gjennom individuelle samtaler og gruppebasert tilbud. Tilbudet ble i sin tid satt i gang med prosjektmidler, men er nå etablert som et fast, helsefremmende tiltak i forbindelse med Samhandlingsreformen. Aktivitetskoordinator kom på plass i 2009. En ansatt har som oppgave å sette opp aktivitetskalender hver måned for hvert omsorgssenter med bred involvering av frivillige, lag og foreninger. Dagtilbud for eldre ble utvidet med 8 plasser daglig i Åslundmarka fra 2012, for personer med demens. Målsetting er å utsette behov for plass med heldøgns omsorg. Aktivitetstilbud for yngre med funksjonsnedsettelser flyttet inn i nye lokaler ved Kopperud høsten 2011. Funksjon som aktivitetskoordinator er opprettet. Folkehelsestrategi: Forslag til felles strategi for folkehelsearbeid er utarbeidet for kommunene i Gjøvikregionen i forbindelse med prosjekt rundt samhandlingsreformen. Statusdokument for folkehelsearbeidet i Gjøvik ble utarbeidet i 2012 med involvering av alle arbeidsgiverrepresentanter. Ønsket utvikling mot 2020: Gjøre forebyggende og helsefremmende aktiviteter mer kjent for befolkningen Flere plasser i dagtilbud for eldre 18

Øke antall arbeids- og aktivitetsplasser for yrkeshemmede Få på plass ressurser og struktur for et systematisk folkehelsearbeid for hele kommunen Stimulere til mer frivillighet og samhandling med lokalsamfunnet 2. Brukermedvirkning Tjenesten skal preges av økt brukermedvirkning og bedre informasjon og opplysning om tjenestetilbudet for i større grad å avklare innbyggernes og brukerens forventninger til hjelpeapparatet. Det skal gjennomføres årlige brukerundersøkelser der fremkomne data brukes aktivt til å videreutvikle tjenestene. Brukermedvirkning er brukerens innflytelse på utformingen av tjenester. Brukermedvirkning er lovpålagt og skal være etterspørbart i forhold til hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøverens plikter er ivaretatt. Brukermedvirkning handler om at tjenesteapparatet benytter brukerens erfaringskunnskap for å kunne yte best mulig hjelp. Målet er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenesten og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning foregår på flere nivå: Individnivå: Den som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse på dette tilbudet ved at vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid er tilgjengelige, noe som innebærer større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Systemnivå: Innebærer at brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål. Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike utvalg og råd. System for innhenting av brukererfaringer, brukerundersøkelser m.m. er også brukermedvirkning på systemnivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten. Politisk nivå: Brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i prosesser før politiske beslutninger fattes. På politisk og administrativt systemnivå bør det vurderes en kombinasjon av representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer større brukergrupper i utviklingen av et område eller tiltak. (Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Sosial- og helsedirektoratet Rapport IS-1315, 2006) Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: Individnivå: Mål- og utviklingssamtaler mellom primærkontakt og bruker/ pårørende ved oppstart av tjenester gjennomføres i alle seksjoner. Alle brukere får tildelt primærkontakt som har spesielt ansvar for å tilrettelegge tjenestene i tråd med brukers ønsker og behov. Individuell plan er et sentralt verktøy i brukermedvirkning og benyttes til flere enn tidligere, men det er fortsatt utviklingspotensial på dette området. Tjenestenivå: Innen tilrettelagte tjenester har man i lengre tid arbeidet med et system for brukerråd på tjenestestedene, etter modell fra Bærum kommune. Legges fram for beslutning i løpet av 2013. Systemnivå: Brukerrepresentanter oppnevnes i aktuelle prosjekter og prosesser, og Eldreråd og Råd for funksjonshemmede får jevnlig orientering om drift og får aktuelle 19

saker til behandling. Brukerundersøkelser gjennomføres annethvert år, og resultatene benyttes til forbedringsarbeid. Ønsket utvikling mot 2020: Videreutvikle individuell plan som verktøy i brukermedvirkning Beslutte og iverksette system for brukermedvirkning på systemnivå Gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som grunnlag for forbedring av tjenestetilbudet Prøve ut system med brukerråd Framtidas brukere har andre ressurser å møte sykdom og funksjonsnedsettelse med dette vil åpne andre perspektiver og utfordre tjenesteapparatet til kommunikasjon, omsorg og tjenester på nye måter. Utvikle mer personorientert praksis 3. ReHabiliteringsfokus i tjenestene Habilitering og rehabilitering er et prioritert satsingsområde innen alle tjenester i helse og omsorg og i samarbeid med andre aktuelle sektorer. RO-rapporten (nov 2007) beskriver et inntrykk av at daglig tjenestepraksis i sum har et overveiende fokus på hvordan tjenesten kan kompensere for oppståtte funksjonsnedsettelser, resultat av uhelse og sykdom hos den enkelte innbygger som melder behov for tjenester. Tall tyder på at Gjøvik har en lavere terskel for tildeling av praktisk bistand enn gjennomsnittlig for andre kommuner. Det vil være viktig at tjenestene i større grad orienterer seg mot hvordan den kan støtte opp under brukerens egenmestring og hvordan den enkelte kan tilrettelegge sin hverdag for å gjøre seg minst mulig avhenging av kommunale tjenester. RO påpeker at kommunen har ubenyttet potensial når det gjelder tverrfaglig fokus. Ergoog fysioterapikompetansen kan i større grad benyttes i vurdering av tjenestebehov, og kompetanse, arbeidsformer og metoder innen seksjon tilrettelagte tjenester kan med fordel benyttes også overfor andre tjenestemottakere. Dette kan innebære at flere brukere bør få tidsavgrensede vedtak der det legges opp til målrettede prosesser som har som formål at bruker får opplæring og veiledning til i størst mulig grad å tilpasse seg sin nye situasjon og gjøre seg uavhengig av kommunale tjenester. En slik praksis kan innebære større ressursinnsats over en kortere tidsperiode, framfor å gi lite bistand over lang tid. KOSTRA-statistikk 2012 viser at Gjøvik fortsatt har en større andel av brukere med noe/ avgrenset bistandsbehov enn sammenliknbare kommuner. Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: ReHabiliteringsplan 2011-14 ble utarbeidet i 2011 for å konkretisere et viktig satsingsområde, og legges til grunn for planlegging av tiltak i årlige styringsdokumenter Tverrfaglig vurdering og tjenestetildeling: Lege, fysioterapeut, demenskoordinator og kreftkoordinator deltar nå fast i tjenesteenhetens vurderinger. Individuell plan videreutvikles stadig som verktøy og det gis opplæring og oppfølging av tjenesteytere i rollen som individuell koordinator. 20

Innsatsteam for hjemmerehabilitering ble opprettet i 2012 og har som målsetting å gi personer med funksjonsfall intensiv oppfølging i en periode for at de igjen kan bli mest mulig selvhjulpne. Prosjekt Hverdagsrehabilitering gjennomføres i 2013 og har som formål å dyktiggjøre alle tjenesteytere i å stimulere brukermedvirkning og brukernes egen innsats for egenmestring. Trening i stedet for pleie, selvhjelp i stedet for hjemmehjelp. Ønsket utvikling mot 2020: Utvikle mer ressursorienterte arbeidsmetoder Øke grad av forebygging og tidlig intervensjon ved funksjonsfall Hverdagsrehabilitering skal være en innarbeidet metode i tjenestene Kompetanseheving Etablere lærings- og mestringstilbud Øke stillingsressurser innen fysio- og ergoterapi Øke antall rehabiliteringsplasser i sykehjem Etablere dagtilbud innen rehabilitering 4. Bo lengst mulig i eget hjem I Gjøvik kommune skal det legges tilrette for at innbyggerne skal få bo lengst mulig i eget hjem. Dette betyr at hjemmetjenestetilbudet utvikles i takt med økende behov I dette begrepet ligger det at en ønsker å satse på egen bolig opprinnelig bolig eller omsorgsbolig som boform framfor institusjon. Når bruker bor i egen bolig, bruker kommunen kun ressurser til tjenester, ikke til bo-funksjonen. Institusjon er ikke lenger en naturlig boform, og flere spørreundersøkelser slår fast at sykehjem ikke er et ønsket alternativ for nye generasjoner av eldre. Sykehjemmene må oppgraderes til å drive mer aktiv behandling, mens mer langvarige behov for trygghet og omsorg ivaretas i egen bolig, da gjerne i bokollektive løsninger for de med størst omsorgsbehov. En slik satsing medfører behov for økt volum av heldøgns bemanning i omsorgsboliger. For øvrig er strategiene som er beskrevet under aktivt liv, brukermedvirkning og rehabiliteringsfokus viktige faktorer i forhold til å kunne bo lengst mulig i eget hjem. Universell utforming legger vekt på å utforme omgivelsene slik at de fungerer for alle, også personer med ulike funksjonsnedsettelser. Ved bygging, ombygging og restaurering av private boliger må det stilles krav til livsløpsstandard. For barnefamilier med krevende omsorgsoppgaver, er støttetjenester som avlastning, støttekontakt og tilsynsordning etter skoletid etterspurte tjenester som gjør det mulig for unge med funksjonsnedsettelser å bli boende i familiehjemmet fram til voksen alder. Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: Utvikling av tjenestetilbudet i hjemmetjenesten: Det er gjort en systematisk gjennomgang av arbeidsoperasjoner og ansvar innen hjemmetjenesten, der blant annet 21

primærkontaktenes oppgaver er tydeliggjort, med økt fokus på avklarings- og målsamtaler med bruker, pårørende og nettverk. Ansatte er skolert i bruk av nytt medisinsk-teknisk utstyr, legemiddelhåndtering er omlagt til multidose gjennom apotek, og dokumentasjon skjer ved hjelp av bærbart, elektronisk utstyr. Kommunens hjelpemiddellager er sentralisert og oppgradert. Ønsket utvikling mot 2020: Økt bruk av velferdsteknologi for å styrke brukernes egenomsorg I større grad støtte opp under og utløse ressurser hos brukerne selv, nettverk og nærmiljø Vurdere modernisering og oppgradering av eksisterende omsorgs- og utleieboliger i samarbeid med Gjøvik boligstiftelse Økt satsing på tiltak som utsetter behov for heldøgns omsorg, som for eksempel dagtilbud og avlastning Bedre informasjon til brukere om Husbankens muligheter for ombygging av bolig Øke bruken av omsorgslønn 5. Tilrettelagte tjenester til yngre med funksjonsnedsettelser For yngre funksjonshemmede utarbeides det en fortløpende plan for etablering i egne boliger. Det utarbeides prinsipper for boligetablering og prosedyrer for samhandling med brukerne. Etablering av nye botilbud: Som det framgår i kap 4, har Tjenesteenheten utarbeidet en oversikt over kjente brukere med funksjonsnedsettelser og omfattende bistandsbehov. Det anslås å være behov for etablering av nye samlokaliserte boliger med 4-6 enheter hvert 4. år i fram mot 2025. I denne beregningen inngår ikke boliger til personer med alvorlige psykiske helseproblemer og stort bistandsbehov. Sistnevnte gruppe antas ikke å ha behov for samme grad av tilrettelegging i boligen, så for disse kan det vurderes om noen av eksisterende boliganlegg kan omdisponeres. Ved etablering og tilrettelegging av boliger er utfordringen å optimalisere skjæringspunktet mellom individuelle behov, godt fagmiljø og effektive tjenester: Fleksible løsninger med vekt på individuell mulighet til å velge balanse mellom privatliv og fellesskap Vektlegge grundige prosesser sammen med brukere og pårørende for å komme fram til god beboersammensetning i hvert boliganlegg Universell utforming skal vektlegges Boliganleggene må være store nok til å gi et attraktivt fagmiljø/ arbeidsmiljø De fleste av dagens boliganlegg i Gjøvik er små (3-4 boliger) sammenlignet med andre kommuner Tilfredsstillende fasiliteter for personalet er en forutsetning Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: Dialogmøter med brukere og pårørende er gjennomført jevnlig i forbindelse med planlegging av boliger og aktivitetssenter. Avlastningsenhet og aktivitetssenter er bygget og tatt i bruk 2011. 22

Samhandling med Divisjon psykisk helsevern er i stadig utvikling både på individ- og systemnivå. Planlegging og bygging av nye boliger pågår i en kontinuerlig prosess sammen med Gjøvik boligstiftelse, brukerorganisasjon og brukere/ pårørende. Bygging av et nytt boliganlegg gjennomføres i 2013. Ønsket utvikling mot 2020: Øke kapasitet ved avlastningsenheten Tilrettelegge for at yngre med funksjonsnedsettelser får et individuelt tilpasset bolig- og tjenestetilbud. For personer med behov for heldøgns bistand etableres samlokaliserte boliger i aktiv dialog med brukere og pårørende. Nye boliganlegg skal ha maksimalt 6 boenheter Bygging av nye omsorgsboliger i 2014 Planlegge nye boliganlegg med bygging ca 2016 og 2018 Utvikle tiltak og tjenester innen psykisk helse og rusarbeid for å møte endringer i samfunnsutviklingen generelt og pågående endringer innen spesialisthelsetjenesten 6. Desentral modell 6 helse- og omsorgssenter Helse og omsorgssentrene videreutvikles som en sentral plass i de lokalsamfunn de er en del av, med fokus på å få til enda bedre samspill og godt partnerskap i nærmiljøet. Modellen bygger på gode faglige nettverk og utveksling av personell på tvers av steder. Geografisk tilhørighet er viktig ved ivaretakelse av langvarige bistandsbehov, men vektlegges ikke ved behov for korttidsplass og behov for spesialiserte tjenester som for eksempel rehabilitering og lindrende behandling. Det forutsettes at antallet plasser og boliger til pleie og omsorgsformål og fordeling på ulike typer må være gjenstand for kontinuerlig vurdering. Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: Sammensetning av tjenestetilbud ved omsorgssentrene: I vedtak for Helse og omsorgsplan 2025 ble det forutsatt at antall og typer plasser til pleie- og omsorgsformål skulle være gjenstand for kontinuerlig vurdering. I 2013 er det gjort vedtak om dekningsgrad for tilbud på høyeste omsorgsnivå. I 2010 ble det gjort en forstudie Modell for framtidige helse- og omsorgssenter som legges til grunn for planlegging av nye bygg. Følgende rekkefølge for bygging ble vedtatt: Nordbyen, Biri og Snertingdal. Sykeavdeling A ved Nordbyen ble nedlagt 2010. Antall og typer avdelinger som har base ved omsorgssentrene varierer, og samarbeid i lokale lederteam er derfor utviklet på hvert sted utfra ulike behov. Omsorgssentrene fungerer i økende grad som møteplass i nærmiljøet, blant annet som resultat av organiserte aktiviteter og tilbud ved kafeene. Ønsket utvikling mot 2020: Bygging av nytt omsorgssenter i Nordbyen 2014-15 Felles forstudie Biri og Snertingdal 2013 Forprosjekt Biri 2014-15 23

Bygging av nytt omsorgssenter i Biri etter Nordbyen Forprosjekt Snertingdal ca 2016 Bygging av nytt omsorgssenter i Snertingdal etter Biri Dekningsgrad på nivå A+B og behov for plasser i Sentrum må vurderes i perioden Stimulere til mer frivillighet og samhandling med lokalsamfunnet 7. Utvikling av tilbud i sykehjem Sykehjemmenes korttidsfunksjoner sentraliseres med vekt på et helhetlig rehabiliteringstilbud, medisinsk og lindrende behandling i nært samarbeid med sykehus og øvrige omsorgssentre. De øvrige sykehjemsfunksjonene gjennomgås, tydeliggjøres og fordeles. Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: Lindrende enhet åpnet ved Haugtun i 2010, og med det var Gjøvik i forkant av samhandlingsreformen med å bygge opp tilbud som tidligere ble gitt i sykehus. Flere korttidsplasser er en viktig forutsetning for at kommunen skal klare å ta ut pasienter fra sykehuset når de blir meldt utskrivingsklare. Fra 2011 har alle plasser i 3. etasje ved Haugtun vært benyttet til korttidsopphold, og kompetansen er styrket med flere spesialutdannede sykepleiere, fysioterapeuter og leger. Endringer i pasientsammensetningen: Det har vært en økning i andel sykehjemsbeboere med mer komplekse helsetilstander. Som resultat av kortere liggetid i sykehus og at flere brukere betjenes lenger i eget hjem (opprinnelig bolig eller omsorgsbolig) har sykehjemsavdelingene fått nye og utvidede oppgaver. En større andel av plassene benyttes til korttidsplasser hvor det er flere medisinskfaglige oppgaver knyttet til smerte- og symptomlindring, rehabilitering og oppfølging/ viderebehandling etter sykehusopphold, noe som krever en oppgradering av kompetanse, medisinsk teknisk utstyr og ressurser. Planlegging av tjenester til disse pasientene krever en helhetlig tenkning som omfatter både omsorg i hjemmet og sykehjem. Kvalitetsutvikling: Sykehjem har hatt fokus på flere kvalitetsprosjekter, blant andre: Gjennomgang av medikamentbruk hos beboerne i samarbeid mellom lege, farmasøyt og sykepleier Bedret ernæring, i samarbeid med forpleiningstjenesten Tiltak for å forebygge fall Miljøbehandlingsprosjekt aktivisering i hverdagen av pasienter med demens SAM-AKS: Et samhandlingsprosjekt mellom alderpsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet og flere sykehjem i Oppland for å utvikle en modell for oppfølging av pasienter som bor i sykehjem Ønsket utvikling mot 2020: Opprette kommunale akutte plasser for døgnopphold i 2014 Ytterligere spesialisering av plasser i 2. etasje ved Haugtun Benytte flere av sykehjemsplassene til korttidsopphold Unngå å betale for ventedøgn i sykehus Langtidsopphold i sykehjem prioriteres ved tilstander som krever høy faglig kompetanse på heldøgns basis Øke grunnbemanning i sykehjem 24

I fellesskap med Utviklingssenter for sykehjem se på nyskapende løsninger for framtidige sykehjemstilbud FIGUR: Kommunehelseperspektivet 8. Heldøgns tjenester i omsorgsboliger Den hjemmetjenesteorienterte strategien, med stadig flere av tilbudene som heldøgns trygge tjenester i ulike typer boformer utenfor institusjon, videreføres. Det foregår en spennende utvikling i kommunene, der sykehjemsrommene begynner å ligne fullverdige boliger og dagens omsorgsboliger bygges sammen og blir benyttet både som supplement og alternativ til sykehjem. Snart ser vi ikke lenger forskjell på moderne små sykehjemsenheter med høy bostandard og lokale bo- og servicesentra med egne boliger...regjeringen ønsker å ta med det beste fra de to ulike tradisjonene.. (Morgendagens omsorg, 2013, s. 26) Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: Omsorgsboligbegrepet ble gjennomgått og presisert i egen sak i 2010, og siden da brukes omsorgsbolig om boliger som har fast tilknyttet bemanning hele eller deler av døgnet. Bokollektiv er den typen omsorgsboliger som har størst grad av fellesskap og -aktiviteter, blant annet felles måltider. Heldøgns bemanning ble etablert i omsorgsboligene ved Haugtun i 2010. 25

Ønsket utvikling mot 2020: Oppgradering av bemanning til heldøgns omsorg ved eksisterende boliger i Sørbyen, Nordbyen og Furubakken Ta i bruk flere velferdsteknologiske løsninger 9. Spesialisering av demensomsorg Spesialisering av demensomsorg består i å ha egne dagtilbud og døgnenheter for personer med demens, og spesialiserte arbeidslag innen hjemmetjenesten. Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: Demensplan 2009-12 ble utarbeidet i 2009 for å konkretisere et viktig satsingsområde, og legges til grunn for planlegging av tiltak i årlige styringsdokumenter. Denne revideres i 2013. Demenskoordinator, stilling kom på plass i 2010. Demensteam er opprettet ved hvert omsorgssenter og rutiner for diagnostisering av demenssykdom er utarbeidet. Spesialisering av demensomsorg har dreid til å bestå i egne arbeidslag i hvert distrikt i hjemmetjenesten, kompetanseheving gjennom Demensomsorgens ABC, egne dagtilbud, pårørendeskole, bokollektiver og spesialiserte avdelinger innen sykehjem. Demensomsorg Åslundmarka består nå av opprinnelige tre bokollektiv med 17 plasser, dagtilbud med 8 plasser daglig og ytterligere 7 plasser i bokollektiv åpnet i 2013. Ønsket utvikling mot 2020: Flere dagplasser Ytterligere kompetanseheving Tilrettelegging av tilbud ift demens og psykiske lidelser 10. Organisering, utvikling og innovasjon Dagens organisasjonsmodell videreføres som hovedstruktur, med faglig inndeling i seksjoner/ funksjonsmodell. Morgendagens omsorg utfordrer til ytterligere utvikling og innovasjon. Sentrale tiltak og hendelser siden 2009: Ledelse: Fra 2009-2012 har tjenesteområde Helse og omsorg vokst fra 605 til 654 årsverk, ytterligere 23 årsverk planlegges i 2013, og omfang av ledernes ansvar og oppgaver utfordres stadig. Kontorfaglig enhet har forbedret rutiner og styrket støtte til lokale lederteam i betydelig grad. Mange av lederne gjennomfører lederutdanning, blant annet gjennom regionalt opplæringsprogram i samarbeid med Fagakademiet. 26

Personalfasiliteter: Krav til nødvendige fasiliteter for personalet har hatt fokus gjennom samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, og lokaler er oppgradert ved flere boliganlegg. Fagutvikling: Stilling som leder av utviklingsenheten ble fjernet i forbindelse med budsjettsaldering i 2011, likevel ivaretas fagutvikling kontinuerlig i seksjonene. Utviklingsenhet for hele tjenesteområdet er bemannet med 1,5 faste og 1,4 prosjektårsverk, og har ansvar for utvikling og drift av elektroniske pasient- og personaladministrative systemer, samt kvalitetssystem. Utviklingssenter for sykehjem i Oppland, Haugtun, har ansvar for og deltar i en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter og har ansvar for spredningsarbeid til hele fylket. Prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen har pågått siden 2010 med betydelig innsats av ansatte fra Gjøvik kommune. Regionalt samarbeid har ikke hatt stor utbredelse i denne regionen og det byr stadig på utfordringer å finne fram til felles tiltak som det kan oppnås enighet om i fem kommuner. Samhandlingsavtaler med Sykehuset Innlandet, kommunale akutte døgnplasser, interkommunal forsterket skjermet enhet for personer med demens, felles kompetanseplan, felles kursprogram og strategi for folkehelsearbeid er noen områder prosjektet har tatt for seg. Etisk kompetanseheving ble igangsatt som prosjekt i 2009 og etisk refleksjon er innført som system i alle avdelinger. For dette mottok Gjøvik kommune KS og Helse- og omsorgsdepartementets Etikkpris i 2011. Velferdsteknologi kan defineres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. (NOU 2011:11) Helse og omsorg i Gjøvik benytter mange typer av hjelpemidler og teknologi i tjenestene, og deltar også i utvikling av nye produkter og tjenester. Her kan nevnes elektronisk meldingsutveksling mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste og fastleger og sykehus; utprøving av spillteknologi i samarbeid med høgskolen; økt bruk av medisinsk-teknisk utstyr i sykehjem og hjemmetjenester; planlegging av nye omsorgssenter med utstrakt bruk av teknologi. Ønsket utvikling mot 2020: Skape kultur for ytterligere utvikling og iverksetting av nye ideer og kreative løsninger Felles kompetanseplan for Gjøvikregionen Felles kompetanseenhet for Gjøvikregionen Forhold mellom lederressurser og antall ansatte og brukere antall avdelinger vurderes kontinuerlig i takt med utvidet tjenestetilbud Faglig omstillingsarbeid som både foredler omsorgstjenestens pleiefaglige arbeid og tar i bruk bredere tverrfaglig kompetanse på rehabilitering og sosialt nettverksarbeid Styrke og utvikle samhandling mellom fastlegene og øvrige helse- og omsorgstjenester Øke samhandling på tvers av sektorer Legge til rette for inntak av flere lærlinger og styrke oppfølging av lærlingene 27

5. ØKONOMISKE KONSEKVENSER - ANSLAG Oversikten gir anslag på mulige kostnader, uten at det er gjort konkret planlegging/ dimensjonering av tjenester. Lista er ikke komplett, og tiltak er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. (alle beløp oppgitt i tusen kroner, 2013-tall) Mulige tiltak med kostnadsoverslag Invest. Drift pr år Dagtilbud, 2 åv + drift 200 1800 Øke kapasitet ved avlastningsenheten for unge, 2 åv 1300 Økt grunnbemanning i sykehjem, 5 åv. 3250 Stillingsressurser innen fysio- og ergoterapi, 2 åv 1200 Tiltak innen rus og psykiske lidelser, 2 åv 1300 Styrke psykisk helsearbeid, 3 åv 1950 Heldøgns bemanning i omsorgsboliger, f eks Sørbyen 3 åv 1950 Anleggsbidrag og bemanning i samlokaliserte boliger, 10åv 2500 6500 Økte legeressurser 1000 Økte ressurser til internt kursprogram 100 Nytt omsorgssenter Nordbyen 135900* Nye omsorgssentra Biri og Snertingdal 62500* Anleggsbidrag boliger for yngre 11900* Har beregnet 650 pr årsverk i turnus Investeringer er brutto beløp for planperioden 2014-17, hentet fra rådmannens forslag til Styringsdokument 2014. 28

VEDLEGG 1: Politisk behandling av revidert Helse- og omsorgsplan 2025 Løpenr..: 35832/13 Arkivsaksnr.: 12/423 Emnekode: 420 Kommunestyret Saksbehandler: Eli Linnerud Møtedato:12.12.13 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Vedtak 13/39 Utvalg for Helse, Omsorg og Velferd 09.12.13 Vedtatt 13/156 Formannskapet 12.12.13 Vedtatt 13/103 Kommunestyret 12.12.13 Vedtatt Sak 103/13 REVIDERING AV HELSE- OG OMSORGSPLAN 2025 Vedtak: Kommunestyret vedtar Helse og omsorgsplan 2025 revisjon 2013. Det forutsettes at tiltak fra planen besluttes i forbindelse med den årlige behandling av styringsdokument og økonomiplan med følgende tilleggsforslag: Hovedutfordringer for helse og omsorg: Interkommunalt samarbeid Rekruttering av kompetente medarbeidere Legge til rette for inntak av flere lærlinger Utvikling av tjenestetilbudet i hjemmetjenesten, ønsket utvikling Bedre informasjon til brukere om Husbankens muligheter for ombygging av egen bolig Øke bruken av omsorgslønn Tilrettelagte tjenester til yngre med funksjonsnedsettelser, ønsket utvikling Nye boliganlegg skal ha maksimalt 6 boenheter Utvikling av tilbud i sykehjem, ønsket utvikling I fellesskap med Utviklingssenter for sykehjem se på nyskapende løsninger for Framtidige sykehjemstilbud Organisering, utvikling og innovasjon, ønsket utvikling Bedre oppfølging av lærlinger og etablere flere læreplasser i helse og omsorgssektoren Dekningsgraden på nivå A+B i sentrum og behovet for plasser må vurderes i perioden. I avsnittet om Folkehelsebarometeret på side 14 tas punktet om laveste mestringsnivå, lesing, 5kl ut. Behandling i Kommunestyret : Even Solhaug, Ap fremmet innstillingen fra HOV på nytt. 29