Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus
Utgangspunkt: Konsekvenser for praksis Fall er ikke normalt for eldre! (Weigard & Gerson 2001) Deltagerorientering Tverrfaglig - oppgave Etiske aspekt: Beskytte individet mot å falle vs. individets integritet
http://www.who.int/ageing/publications/act ive/en/index.html http://www.who.int/ageing/publications/falls_prevention7march.pdf WHO s globale rapport om fall 2007
Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon som gjør at personen lander på et lavere nivå uten å ville det (Lord et al., 2007)
Tilføyelse.annet enn som en konsekvens av støt, tap av bevissthet, plutselig paralyse eller epileptisk anfall (Kellogg International Working Group 1987)
WHO Global Report on Falls Prevention in Older Age http://www.who.int/ageing/publications/falls_prevention7march.pdf
Systemtisk oversikt Cochrane Metanalyser/ review
Litteratur om effekt av tiltak The Cochrane Colloboration : http://www.cochrane.no
Evidens basert helsetjeneste? Evidence fra forskning Klinisk erfaring EVIDENCE BASED DECISION Pasient referanser/ verdier Tilgjengelige ressurser
Forekomst Hjemme boende -eldre 30% av >65 år Konsekvenser for praksis?
FALL Gammel Ung Konsekvenser for praksis?
Økonomi Kostnader til hoftebrudd : nagling, grei rehabilitering og rett hjem: 236000 til mer kompliserte operasjon evt re-operasjon 675000kr Sykehjem 600000-800000- koster å bo hjemme 220000kr Sette ut fra fordeling av skader ved fall alvorlighetsgrad : gjennomsnittsfall 11250 kr Kostnadene til et Otagoprogram vil i Norge være 3160 kroner per år per deltager Reduksjonen i antall fall var på hele 40 prosent. Overført til Norge vil sluttsummen bli at det koster stat og kommune 1,85 ganger mer å behandle skaden fra et fall enn å investere i et forebyggende program for kvinner over 80 år- en gevinst på minst 70 prosent i løpet av ett år.
Konsekvenser Mest alvorlige og oftest forekommende hjemmeulykke Innleggelse på institusjon (40%:sykehjem) En sykehjemsplass koster ca 50000-700000 For tidlig ulykkes forårsaket død for mennesker 65 (halvparten av disse skjer i eget hjem) (Tinetti et al 2003, American Geriatrics Society, British Geriatric Society and American Academy of Orthopaedic Surgeons Panel on Falls Prevention 2001, Lord et al 2007)
90 % av hoftebruddene skyldes fall
Konsekvenser 20-30 % av de som faller får redusert mobilitet og uavhengighet (Tinetti & Speechley 1989; Freeman et al., 2002)
Konsekvenser Depresjon, frykten for å falle og ande psykiske problemer- post-fall syndrome - ved gjentatt Depresjon, fall frykten for å falle og Tap av tillit til egen mestring, sosial tilbaketrening, forvirring og ensomhet til tross for ingen skade (Feder et al. 2000, Tinetti et al., 1988, Tinetti 1987, Bergland et al 2008).
Forhindre fall: redusere risiko for nye tilfeller?
JA!
Vellykket intervensjon-forebyggingmodell (Boers et al., 2001) Identifisere risikofaktorene Redusere antall fall Redusere fallskade Forbedre mobilitet Reetablere tillit til egen mestring/uavhengighet Livskvalitet Lett å anvende Frafall / oppfølging Samarbeid Evaluere
R I S I K O F A K T O R E R
Utgangspunkt Individ Handling Fall QuickTime och en Foto - JPEG-dekomprimerare kräv s f ör att kunna se bilden. Omgivelser
Fall og fallskade- mange ansikter Hjemmeboere vc Institusjonsbeboer?? Hjemmehjemsmottakere vc Ikke hjemmehjelpsmotaktere Skrøpelige vc Spreke? Ulike diagnosegrupper
Hjemmeboende eldre som som hjemmehjelp??
Den relative betydningen av fall risikofaktorer: en evidencebasert oppsummering Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis Høgskolen i Oslo
Psykososiale og demografiske faktorer assosiert med fall Alder *** ADL/mobilitet begrensning *** Tidligere fall *** Kjønn (kv) ** Rase ** Bor alene ** Inaktivitet ** Hjelpemidler ** Alkohol konsum - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
Balanse og mobilitets faktorer knyttet til fall Forstyrrelse i evne til å reise seg fra stol/ forflytning Redusert ganghastighet/ kadens, skrittlende *** *** Forstyrret stabilitet i stående ** Forstyrret stabilitet når man lener seg ** fremover og ved rekkebevegelse Langsom voluntær stepping ** Økt tid på hvert steg og stegvariasjon ** Ikke adekvat respons på ytre forstyrrelser * Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
Sensorisk og nevromuskulære faktorer Syn: Visuell kontrast sensitivitet *** Syn: Dybde persepsjon *** Syn: visuell skarphet ** Syn: Tab av visuelt synsfelt * Syn: Økt avhengighet av synsfeltet * Hørsel - Redusert vestibular funksjon * perifer sensitivitet: vibrasjonssans *** perifer sensitivitet: taktil sensitivitet *** perifer sensitivitet: propriosepsjon ** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
Sensorisk og nevromuskulære faktorer Muskelstyrke: muskelstyrke *** Muskelstyrke: muskelkraft * Muskelstyrke: muskelutholdenhet * Reaksjonstid: reaksjonstid *** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
Psykologiske risikofaktorer Økt frykt for å falle *** selektiv oppmerksomhet ** Risikotakende adferd * Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
Medisinske faktorer Forstyrret kognisjon *** Slag *** Parkinsons sykdom ** Antall kroniske lidelser *** Depresjon ** Positive nevrologiske tegn ** Akutt sykdom ** Arthritis ** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
Medisinske faktorer, fortsettelse Fot problemer ** Svimmelhet Arthritis ** Ortostatisk hypotensjon ** Vestibulare forstyrrelser - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
Medisiner Bruk av flere medisiner *** S Beroligende ( bensodiasepiner) *** Antidepresiva *** Antipsykotiske medisiner *** Psykostimulerende *** Anti arytmi medisiner * Anti depresiva hypertensiva * Smertestillende (analgetika - Anti-inflamatoriske - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
Faktorer i omgivelsene Dårlig fottøy * Ikke tilpassede briller * Risikofeller i hjemmet - Ytre risikofaktorer - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
Tre stjerners risikofaktorer: mulighet til å forebygge Nei: Høy alder, kjønn, tidligere fall, reduserte sanser Mulig: Bor alene, medisinske tilstander, medikamenter, dårlig syn Ja: Inaktivitet, ADL, svake muskler, redusert reaksjonstid, forstyrret gange, fottøy, risikofaktorer i miljøet (Lord et al. 2001)
QuickScreen Falls Risk Assessment (Lord et al 2007) Number of risk factors 0 1.0 1 1.4 2 2.1 3 4.7 4 8.7 5+ 12 Total risk increase
Lord et al 2007 2007
American Geriatric Society 2010 http://www.americangeriatrics.org/health_care_professionals/clinical_practice/clinical_guidelines_recommendations/2010/ http://www.americangeriatrics.org/health_car e_professionals/clinical_practice/clinical_gui delines_recommendations/2010/
Kilde: American Geriatric Society 2001 Tilfelle / casus i primærhelsetjenesten Spør alle om de har falt det siste året Ingen fall Ingen intervensjon Flere fall Et fall Pasient sykehus etter et fall Gang balanse problem Sjekk gang- og balanseproblem Ikke problem Fall evaluering Vurdering Fallhistorien, medisiner, syn, gang og balanse, benfunksjon, neurologisk undersøkelse, hjertekarlidelser Kombinerte tiltak Gang, balanse, treningsprogram, medisingjennomgang, blodtrykksbehandling, fallerfeller i omgivelsene, hjerte-karbehandling
Risk faktor konklusjon Indre faktorer viktigst for de som er 80+ (Feder et al. 2000) Fall for < 75 år pga ytre faktorer (Feder et al. 2000) Fallrisiko øker med antall risiko faktorer (Tinetti et al., 1988, Nevitt et al., 1989, Lord et al., 2003)
Gillespie LD, RobertsonMC,Gillespie WJ, Lamb SE,Gates S,CummingRG, Rowe BH. Interventions for preventing falls in older people living in the community. CochraneDatabase of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art.No.: CD007146. DOI: 10.1002/14651858.CD007146.pub2.
Cochrane -analyser: virkningsfulle tiltak Opptrening hjemme: muskelstyrke, balanse og gåprogram Tai Chi gruppetrening D-vitamin (kunn hos personer som har lavt nivå av vitamin D i blodet) Reduksjon av beroligende medikamenter Fallfeller i hjemmet (synsproblemer, eldre med et fall Tverrfaglige, kombinerte tiltak, screening knyttet til helsesvikt og fallfeller i miljøet for uselekterte grupper, de med et fall eller risikofaktorer for å falle Pace- maker for fallere med en spesiell hjertelidelse
Rekrutering???
Lord et al side 174 Risikofaktor Modifiserbar Intervensjonsstrategi Alder Nei Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon Kjønn Nei Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon Bor alene Mulig 1) Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon 2) Endre bosituasjon Tidligere fall Nei 1) Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon 2) Trolig den beste enkelt prediktive risikofaktoreren Inaktivitet Ja Trening, undervising Begrensninger i ADL Ja Mulig Medisinske faktorer Mulig Medisinsk og kirurgisk intervensjon, tilleggsbehandling av osteoporose for å redusere fallrisiko
Lord et al side 174 Risikofaktor Modifiserbar Intervensjonsstrategi Dårlig syn Mulig Briller, medisinsk og kirurgiske inngrep, omgivelsestilpasning Redusert perifer sensibilitet Nei Muskelsvakhet Ja Styrketrening Se for reversibel årsak. Diskusjon om økt risiko og kompensasjonsstrategier Dårlig reaksjonstid Ja Trening, på rask, koordinert Redusert/forstyrret balanse Ja Trening Forstyrrelse i gange Ja Trening knyttet til underliggende årsak, evt ganghjelpemidler Ikke tilfredsstillende hjelpemidler Risikofeller i omgivelsene (hjem, sykehus, sykehjem og offentlige steder Ja Ja Brilletilpasning, fottøy, ganghjelpemidler, hoftebeskyttere, og andre hjelpemidler Installasjon, korreksjon, fjerning og opplæring i bruk
Eksempel på program Otageo Otago Programmet er dokumentert å øke styrke, balanse og tiltro til egen mestring i å utføre dagliglivets aktiviteter uten å fall, samt redusere antall fall (Campbell et al., 1997, Campbell et al., 1999, Robertson et al., 2001, Robertson et al., 2001b, Gardner et al., 2001, Gilliespie et al. 2004).
Eksempel på program Otageo Programmet består av 4 hoveddeler: 1. styrkeøvelser for hoftens abduktorer og hele underekstremiteten. 2. reise seg fra stol og trappegang 3. balanseøvelser i stående 4. gange med og uten støtte I alle fire gruppene er det øvelser av ulik vanskelighetsgrad.
TRENING FALL FOREBYGGELSE Heterogenitet Initial aktivitets nivå Sykdommer Funksjonsforstyrrelser Mål Trange safety margins Ulykke forebyggelse
Trening fall forebyggelse Forberedelse Pre treningsvurdering Skreddersydde program Evidens basert program Skelton & Dinan Physiotherapy Theory & Practice J. 1999
Trening fall forebyggelse EVIDENS BASERT TRENING Dynamisk balanse Motstand /styrketrening Funksjonelle bevegelser Gange og stillinger /Posture Mobilitet og fleksibilitet Utholdenhet Arbeid på gulvet- Backward Chaining Tai Chi Cool Down Skelton & Dinan Physiotherapy Theory & Practice J. 1999
Min pasient er for skrøpelig? Dose respons kurven The lower the baseline level of physical activity, the greater the health benefit associated with an increase in physical activity. Exercise can be adapted for any medical condition (Haskell 1994)
Fysisk aktivitet doserespons (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000)
Faktorer som positivt påvirker adherence til fall forebyggende trening Ser forbedring/fremgang Gode opplevelser (mindre stiv, mindre smerte, mer mobil, bedre balanse og humør) I stand til å gjøre ting Vedlikeholder/ øker uavhengigheten Sosiale kontakter (knytting av bånd) Trygg/ stolt over prestasjonen (økt selvtillit) Glede over aktiviteten (ut av hjemmet, bruke utstyr)
Toppe med hjemmebasert treing for å øke benefits
Soria moria HVA NÅ?
Takk for oppmerksomheten