BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/13 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Ungdom særlig utsatt i dårlige tider 3. Fagorganisering og LOs andel 4. Litt om enkeltlands økonomi og politikk Juli 2013 Laget i forbindelse med nordisk LO-økonommøte Reykjavik 4.juni

Japan Italia Hellas Portugal USA Belgia Irland UK Frankrike Spania Island Tyskland Østerrike Nederland Australia Sveits Finland ********************* Også Norden er merket av Eurokrisen og ettervirkningen av finanskrisen 2008-2009. Situasjonen er mest forverret i, men ut fra en arbeidsmarkedssituasjon som lenge var bedre enn i andre land. Både den aktuelle situasjon og endringene er påvirket av en kombinasjon av næringsstrukturen i det enkelte land og den politikk som har vært ført i det siste. Landene har i ulik grad motvirket nedgangstidene med en større pengebruk fra statens side. Man har hatt bedre utgangspunkt for dette enn mange andre europeiske land. har hatt en særstilling når det gjelder statens økonomiske soliditet, men alle de nordiske land er preget av sterkere statsfinanser enn i de fleste andre land. Offentlig tilgodehavender, pst av BNP 2012,netto ifølge OECD juni 170 130 90 50 10-30 -70-110 -150 Figuren viser statens finansielle stilling per 2012. Alle landene har hatt positiv balanse eller mindre underskudd enn ellers i verden og rom for mer ekspansiv finanspolitikk (budsjettpolitikk).

1. ARBEIDSLØSHETEN I NORDEN STABIL PÅ ET HØYERE NIVÅ Arbeidsledigheten vil stå i fokus i lang tid fremover. De siste OECD-data gjengitt i den etterfølgende figur viser at de nordiske land før finanskrisen startet på ulike nivåer for arbeidsløsheten, og at den har utviklet seg noe ulikt siden 2006. 12,0 Arbeidsløshet i pst. av arbeidsstyrken. 2006-2012 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Finland Island Euroområdet 0,0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: OECD Economic Outlook 92 Hittil i år har arbeidsløsheten i de nordiske landene vært relativt stabil, men på et høyere nivå enn før finanskrisen. Bildet fremover fremstår som usikkert, blant annet som følge av en uløst Euro-krise. Tallene som uttrykker arbeidsløshetsnivået kan lett undervurdere omfanget av den reelle ledigheten, særlig i dårlige tider. Dårlige utsikter for å få jobb medfører at flere unnlater å søke jobb, og vil dermed ikke regnes med i ledighetsstatistikken. En annen indikator for situasjonen på arbeidsmarkedet er hvor stor andel som er jobb. Da tallfester man indirekte også det motsatte: hvor stor andel som ikke er i arbeid enten de telles som ledige arbeidssøkere eller ikke. Andelen sysselsatte er fortsatt høyere i Norden enn i andre land, men finanskrisen medvirket til at nivået fikk en knekk nedover.

90,0 Sysselsettingsnivå (Sysselsatte i pst. av befolkning 15-64 år) 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Eurostat Euroområdet Finland Island En viktig årsak til relativt sterke negative utslag i arbeidsmarkedet under finanskrisa var at produksjonsnedgangen var sterk i de nordiske land (med unntak av ). Da veksten kom tilbake var den også noe sterkere i Norden (bortsett fra ) enn i Euroområdet. Økonomisk vekst, pst. endringer i BNP 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 3,4 1,6-0,8-5,7 1,6 1,1-0,5 0,4 1,7 Finland 4,4 5,3 0,3-8,5 3,3 2,8-0,2 0,0 1,7 Island 4,7 6,0 1,2-6,6-4,1 2,9 1,6 1,9 2,6 4,8 5,3 1,5-1,6 1,7 2,5 3,4 2,4 3,0 4,6 3,4-0,8-5,0 6,3 3,8 1,2 1,3 2,5 Euroområdet 3,4 3,0 0,3-4,3 1,9 1,5-0,5-0,6 1,1 Kilde: OECD Economic Outlook nr. 93. SSB for Fastlands-, mai 2013.

2. UNGDOM SÆRLIG UTSATT I DÅRLIGE TIDER Ungdomsledigheten har blitt et særlig problem i årene etter at finanskrisen inntraff. Det er ikke uvanlig at ungdom rammes særlig hardt i en økonomisk nedgangsperiode. Det er vanskelig å entre arbeidsmarkedet når det er få utlyste stillinger. Unge mister oftere jobben i en nedgangsperiode, blant annet på grunn av ansiennitetsregler. Ungdom er overrepresentert i midlertidige jobber, og jobber oftere i konjunkturutsatte næringer. 30,0 Arbeidsløshet blant ungdom (15-24 år) i pst. av arbeidsstyrken 2006-2012 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Euroområdet Finland Island 0,0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Eurostat Tall for ungdomsledigheten gir imidlertid ikke en dekkende beskrivelse av hvordan ungdoms tilknytning til arbeidsmarkedet har utviklet seg gjennom den økonomiske krisa, og gir heller ikke et fullgodt bilde av forskjeller mellom landene. Ledighet angis nemlig vanligvis i prosent av arbeidsstyrken, og det er store variasjoner i hvor stor andel av de unge som er en del av arbeidsstyrken.

70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 Kilde: Eurostat Ungdom (15-24 år) utenfor arbeidsstyrken i pst. av befolkningen. 2006-2012 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Euroområdet Finland Island Figuren over viser andelen unge som hverken regnes som sysselsatt eller som arbeidsledig, og her er det store forskjeller mellom landene. Mange av disse ungdommene er under utdanning. I nedgangstider kan utdanning fungere som en ventil for unge på arbeidsmarkedet er det vanskelig å få jobb kan et velfungerende utdanningssystem sørge for at det likevel er noe inntektsgivende og nyttig å ta seg til. Et godt supplement til ledighetsstatistikken er derfor informasjon om hvor mange ungdommer som hverken er sysselsatt eller under utdanning. Figuren under viser at denne andelen er på et høyere nivå enn før eurokrisen i alle nordiske land bortsett fra. 14,0 Ungdom (15-24) år som verken er sysselsatt eller i utdanning (NEETs) 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Euroområdet Finland Island 0,0 Kilde: Eurostat 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

3.FAGORGANISERING OG LOs ANDEL De nordiske land, og særlig, Finland, Island og, har lenge vært de landene med høyest organisasjonsgrad på arbeidstakersiden. Organisasjonsgraden i, Finland, og er omtrent den samme i offentlig sektor (80-86 pst i 2008), mens det er store variasjoner både i organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i privat sektor. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Tariffavtaledekning og organisasjonsgrad i privat sektor* Finland (ekskl. allm.gjøring) Finland (inkl. allm.gjøring) Tariffavtaledekning Organisasjonsgrad Kilde: Fafo (K. Nergaard). *Tall fra 2008, 2010 og 2011. Organisasjonsgraden har sunket i Norden de siste årene, og i særlig stor grad i, Finland og. Samtidig har LO-andelen av de fagorganiserte gått ned. Det er altså en dobbel negativ effekt for LOene. Dette skyldes blant annet strukturelle endringer i arbeidsmarked og næringsliv. Politiske beslutninger, og i særdeleshet endringer i systemet for arbeidsløshetsforsikring, har hatt stor innvirkning i Finland, og. Utvikling i total organisasjonsgrad og andelen av de fagorganiserte som tilhører et LO-forbund 1995-2005 2005-2010/2011 Total organisasjonsgrad -7-8 LOs andel -6-4 Total organisasjonsgrad -3-2 LOs andel -2-1 Total organisasjonsgrad -1-5 LOs andel -5-7 Finland Total organisasjonsgrad -9-1 LOs andel -1-2 Kilde: Fafo (K. Nergaard)

Endringene skjer i særlig stor grad i privat sektor, der andelen LO-organiserte i utgangspunktet er lavest. Andelen i privat sektor som er dekket av en tariffavtale inngått med LO anslås i å være rundt 18 prosent, tilsvarende tall for er 26 prosent. I en rapport utarbeidet gjennom det nordiske forskningsprosjektet Nordmod fremheves denne utviklingen som en sentral utfordring for den nordiske modellen: "Hvis fagorganisering i privat sektor fortsetter å synke, kan det bli mer krevende å opprettholde en sterk ansvarlig fagbevegelse, gode partsforhold og kollektiv koordineringsevne i arbeidslivet. Det kan gå på bekostning av ikke bare mekanismer for lønnsdannelse og krisehåndtering, men også av kapasiteten til å opprettholde et ryddig og anstendig arbeidsliv".

4. LITT OM ENKELTLANDS ØKONOMI OG POLITIKK a) Ledigheten i var i underkant av 4 pst. årene før 2009. Nå har ledigheten lagt seg på rundt 8 pst. Dette skyldes en vedvarende svak økonomisk utvikling. I 2009 falt BNP med nesten 6 pst. Gjennomsnittlig BNP-vekst de siste årene har vært rundt 1 pst. BNP i 2013 er fortsatt rundt 3 pst. lavere enn i 2008. Regjeringen som kom til makten i 2011 ønsket å stimulere etterspørselen særlig gjennom offentlige investeringer. Den antok også at fremskyndete pensjonsutbetalinger skulle bidra. Dette har foregått gjennom en planlagt utfasing av etterlønnsordningen, som liknet på AFP-ordningen, med pensjon fra fylte 60 år. Reformen ga mer uttak av pensjonsoppsparing. Men det meste ble spart uten å gi noe ekstra forbruk og annen etterspørsel. Heller ikke kommunene utnyttet sitt handlingsrom til økt aktivitet. Det skyldes ikke minst, at det under den forrige regjeringen ble vedtatt regelverk med virkning fra 2011, som ga straff til kommuner, som overskred budsjettet. Det har bidratt til, at den offentlige sysselsettingen falt med ca. 20 000 personer i perioden 2010-2012. Det har vært svak vekst i eksporten grunnet den svake økonomiske utviklingen i EU. Stagnasjonen i økonomien har gjort at statsfinansene er svekket. EUs krav til landenes budsjetter brukes av regjeringen som begrunnelse for ikke å gi mer kraftfulle stimulanser direkte over budsjettet. Det ville gitt mer fart i økonomien. b) Finland Som vist på side 2-3 har Finland over tid vært det landet i Norden med lavest sysselsettingsandel og høyest arbeidsløshet, også før finanskrisen. Selv om finsk næringsstruktur har mange likhetstrekk med den svenske, har Finland blitt særlig hardt rammet av finanskrisen. Det største problemet for finsk økonomi er den kraftig reduserte industriproduksjonen. Dette skyldes særlig en raskt krympende IKT-sektor og vanskeligheter for selskapet Nokia. Mobilprodusenten har etter flere runder med kutt i antall ansatte nå ikke lenger produksjon av mobiltelefoner på finsk jord. Eksporten av elektrisk og optisk utstyr, som utgjør en stor andel av finsk eksport, har minsket med 40 pst siden 2008.

Finland har en bredt sammensatt regjering bestående av seks partier fra både høyre- og venstresiden, inkludert sosialdemokratene. Regjeringen har nylig vedtatt å kutte selskapsskatten fra 24 til 20 pst, for å bidra til økonomisk vekst. Regjeringen hevder at skattereformen delvis finansieres ved hjelp av dynamiske effekter beregnede økte inntekter som følge av økt økonomisk aktivitet. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene, og i norsk sammenheng har slik balansering av budsjettet ikke vært praktisert. Noe av den finske skattereduksjonen er finansiert gjennom en tetting av hullene i skattesystemet som utnyttes av multinasjonale selskaper ikke ulikt grepet Stoltenberg-regjeringen gjorde da den nylig kuttet den norske selskapsskatten fra 28 til 27 pst. Finland har dessuten avstått fra å justere viktige skatteregler for pris- og kostnadsutvikling. Det innebærer reelt sett en viss skatteskjerpelse. Også Finland preges av rigid budsjettpolitikk som holder arbeidsløsheten høyere enn landets relativt sterke statsfinanser ellers skulle tilsi. Regjeringen har tatt initiativ til et trepartssamarbeid for et moderat lønnsoppgjør, i bytte mot en justering av skatteopplegget. Det er imidlertid usikkert om en slik avtale kan komme på plass. c) Island Landet hadde en kraftig overopphetet økonomi i 2008 og samtidig en forvokst banksektor som kollapset. Sentralbanken hadde forsøkt å bremse økonomien med høye renter. Husholdningene hadde derfor tatt opp mye gjeld i utenlandsk valuta. Den ble tung å bære da islandske kroner falt kraftig i verdi. Fallet i verdien til den islandske krona ga gode vilkår for eksporten og bidro til å begrense importen. Island har en positiv handelsbalanse. Utviklingen i handelsbalansen var viktig for økonomisk aktivitet og økonomisk balanse i en periode med offentlige innstramminger og fall i forbruket. Offentlig bruttogjeld er nå rundt 130 pst. av BNP. Regjeringen som overtok etter krisa har hatt en heldig hånd med den økonomiske politikken, og håndteringen av bankkollapsen, Økonomien begynte igjen å vokse i 2010. Regjeringen møtte kritikk fordi den var villig til å inngå en Icesave-avtale om å kompensere innskytere i Storbritannia og Nederland for deres tap på innskudd. Dette har vist seg å ikke være nødvendig. Det har også vært en misnøye blant de mange islendingene som har sittet med dyre utenlandske boliglån, for at regjeringen ikke har hatt noen god løsning på dette. Dette er noe av bakgrunnen for at partiene som styrte før krisa er kommet tilbake i regjeringsposisjon i 2013.

Den nye regjeringen har annonsert at den vil søke å forhandle om og kjøpe islandsk gjeld med de som har kjøpt denne i 2. håndsmarkedet, og la dette komme boligeierne til gode. Venstresiden i Island er svært skeptisk til fordelingsvirkningen av dette. Islands økonomi anslås å vokse med 1 ½ pst. i 2013, og 2 ½ - 3 prosent de neste par årene. Veksten har vært lav fordi myndighetene fører en stram økonomisk politikk av hensyn til gjeldsnivået, eksporten av fisk og aluminium begrenses av kapasiteten og privat forbruk vokser svakt. Det ventes imidlertid at næringslivsinvesteringene vil ta seg kraftig opp i 2014 og stimulere resten av økonomien. Arbeidsledigheten var på knapt 6 pst. i 2012, men er på vei nedover, og antas å bli 5 pst. i 2013 og 4 ½ pst. i 2014. d) Som vist på side 2-3, er arbeidsmarkedssituasjonen i problematisk. I 1. kv. 2013 var arbeidsløsheten 8,6 pst i følge arbeidskraftundersøkelsene. Andelen arbeidsløse har økt de fire siste kvartalene, sammenlignet med ett år tidligere. Det er særlig blant unge at ledigheten vokser. Det har vært en viss bedring etter den sterke sysselsettingsnedgangen i 2009, og fra 1. kv. 2010 til 1. kv. 2013 økte antall sysselsatte med 4 ½ prosentpoeng. Sysselsettingsandelen var i 1. kv. 2013 likevel 1 ½ prosentpoeng lavere enn før finanskrisen inntraff. Situasjonen på det svenske arbeidsmarkedet har sammenheng med den svake veksten i BNP, som i særlig grad skyldes den svake utviklingen i eurolandene. Vareeksporten står for det største negative bidraget. Dette skyldes i særlig grad nedskalering innen bilindustri, maskinindustri, verkstedindustri og elektronikkbransjen. Finanskrisen har gitt merkbare konsekvenser for svensk industri. I 2008 arbeidet 15 pst av alle sysselsatte i i industrien, tilsvarende tall for 2012 var 13 pst. Økt handel med tjenester over landegrensene bidrar positivt til BNP-veksten, og det største bidraget kommer fra såkalt merchanting (trepartshandel) der et svensk selskap handler utenlands med varer uten at varene føres inn i. Mesteparten av denne handelen skyldes at selve vareproduksjonen drives av et datterselskap i et lavkostland, mens morselskapet i teknisk sett kjøper varene av sitt datterselskap og selger videre til en utenlandsk kjøper. Finansielle tjenester og IKT-tjenester bidrar også til veksten innen tjenesteeksport. følger en politisk bestemt finanspolitisk regel om et gjennomsnittlig overskudd på statsbudsjettet tilsvarende 1 pst av BNP. Kombinasjonen av denne

regelen og de omfattende skattereduksjonene har innskrenket handlingsrommet og redusert muligheten for å drive en politikk som øker etterspørselen og sysselsettingen. Svensk LO og økonomer har tatt til orde for finanspolitiske tiltak som kan bidra til økt sysselsetting. VEDLEGG Det enkelte land i prosent av Norden samlet 2012 BNP ekskl. norsk Folketall Sysselsetting oljerel. virksomhet BNP inkl. norsk oljerel. virksomhet 19,4 21,0 27,8 31,2 36,8 36,2 34,4 32,8 Island 1,2 1,3 0,9 0,9 Finland 20,9 19,7 16,3 15,6 21,6 21,9 20,6 19,6