BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi
|
|
- Magnus Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 16/13 BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi 1. Fagorganisering og LOs andel 2. Litt om enkeltlands økonomi og politikk 3. Arbeidsløsheten i Norden 4. Ungdom Nordisk LO-økonommøte Helsingør, 18. desember 2013
2 1. FAGORGANISERING OG LOs ANDEL En ofte oversett, men avgjørende pilar i den nordiske modellen er et velorganisert arbeidsliv med brede koordinerende organisasjoner. 1 De nordiske land, og særlig Danmark, Finland, Island og Sverige, har lenge vært de landene med høyest organisasjonsgrad på arbeidstakersiden. Organisasjonsgraden i Danmark, Finland, Sverige og Norge er omtrent den samme i offentlig sektor (80-86 prosent i 2008), mens det er store variasjoner både i organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i privat sektor Sverige Kilde: Fafo (K. Nergaard). *Tall fra Tariffavtaledekning og organisasjonsgrad i privat sektor* Finland (ekskl. allm.gjøring) Finland (inkl. allm.gjøring) Danmark Tariffavtaledekning Organisasjonsgrad Norge En viktig forklaring på en organisasjonsgrad som over tid har ligget prosentpoeng høyere enn de fleste andre europeiske land, er ordningen der arbeidsledighetstrygden utbetales fra såkalte arbeidsledighetskasser (a-kasser), administrert av fagforbundene innen den enkelte bransje eller det enkelte yrke. Organisasjonsgraden har imidlertid sunket i Norden de siste årene, og i særlig stor grad i Finland og Sverige. Samtidig har LO-andelen av de fagorganiserte gått ned. Det er altså en dobbel negativ effekt for LO-ene. Andelen LOorganiserte av alle organiserte ligger for 2012 på 45 prosent i Sverige, 50 prosent i Norge, 49 prosent i Danmark og 48 prosent i Finland (2009). 1 Se Jon Erik Dølvik: Grunnpilarene i de nordiske modellene (NordMod Fafo 2013). 2
3 Endring i total organisasjonsgrad og andelen av de fagorganiserte som tilhører et LO-forbund (pst-poeng) Fra 2005-nyeste i 2012 Sverige Total organisasjonsgrad -7-8 LOs andel -6-6 Norge Total organisasjonsgrad -3-2 LOs andel -2-2 Danmark Total organisasjonsgrad -1-2 LOs andel Finland Total organisasjonsgrad -9-1 LOs andel -4-2 Kilde: Fafo (K. Nergaard). Endring i prosentenheter. Nyeste tall 2012, unntatt for Finland med tall tom 2009/2010. Tall for Danmark gjelder pr 1. januar påfølgende år. Endringene skjer i særlig stor grad i privat sektor, der andelen LO-organiserte i utgangspunktet er lavest. Hvis vi bare ser på tjenesteytende sektor, kan andelen i privat sektor som er dekket av en tariffavtale inngått med LO i Norge antas å være rundt 18 prosent, tilsvarende tall for Sverige er 26 prosent. I de siste årene har det vært politiske vedtak om endringer i Danmark og Sverige, og dette er en viktig årsak til at organisasjonsgraden har gått betydelig ned i disse landene. Det har blitt en svakere kobling av forholdet mellom a- kassemedlemskap og fagforeningsmedlemskap. I Finland fikk man tidlig i dette tiåret en a-kasse som er uavhengig av arbeidstakerorganisasjonene, og med ganske lave kostnader for medlemmene. I Danmark har de tradisjonelle a-kassene som dekker en bransje eller et yrke gradvis fått konkurranse fra andre typer a-kasser, som også konkurrerer på pris, og som er koblet til fagforbund som i mindre grad opptrer som kollektive aktører i tradisjonell forstand. I Sverige har omleggingen av finansieringen av arbeidsledighetstrygden gjort medlemskap betydelig mer kostbart ikke minst for arbeidstakere i bransjer med høy risiko for arbeidsledighet, og ført til at flere velger å stå utenfor både a- kasse og fagforening (Reinfeldt-regjeringen har annonsert reversering av dette tiltaket). I Norge har ikke denne typen institusjonelle forhold hatt noen betydning, siden norske fagforbund ikke har noen rolle i administrasjonen av arbeidsledighetstrygden. Organisasjonsgraden har likevel gått litt ned i det norske arbeidsmarkedet. Her må forklaringene søkes i andre forhold. 3
4 LO og de andre. Yrkesaktive i 1000 (Yrkesaktive medlemmer i 1000, selvstendig næringsdrivende unntatt for Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert) Danmark 1 LO Andre Finland 2 SAK 911 Andre 767 Norge LO Andre Sverige LO Andre Island AIS 58 Andre og 1994 i stedet for 1985 og 1995, jf. at det telles per 1.1 (tall for 2012 er f.eks. per ) i stedet for 1995 Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafo-notat 2010:25 og oppdatert per høsten
5 2. LITT OM ENKELTLANDS ØKONOMI OG POLITIKK a) Danmark Kombinasjonen av mer ro i Eurosonen, stigende boligpriser og mindre pessimisme bidrar nå til at utsiktene for dansk økonomi er under bedring. Det ventes nå en vekst på 2 pst i 2014 og 2015, etter nær nullvekst de to foregående år. Både eksport og hjemlig utvikling bidrar til endringen. Arbeidsledigheten i Danmark var i underkant av 4 pst. årene før Nå har ledigheten lagt seg på rundt 8 pst. Dette skyldes en vedvarende svak økonomisk utvikling under og etter finanskrisen i Europa. BNP er fortsatt klart under i 2008-nivå. Regjeringen som kom til makten i 2011 ønsket å stimulere etterspørselen særlig gjennom offentlige investeringer. Den antok også at fremskyndete pensjonsutbetalinger skulle bidra. Dette har foregått gjennom en planlagt utfasing av etterlønnsordningen, som liknet på AFP-ordningen, med pensjon fra fylte 60 år. Reformen ga mer uttak av pensjonsoppsparing. Men det meste ble spart uten å gi noe ekstra forbruk og annen etterspørsel. I offentlig sektor har aktiviteten vært holdt tilbake som følge av innstrammende regler for kommunene under den forrige regjering. Det har bidratt til, fall i den offentlige sysselsettingen; noe som nå kan avløses av en svak vekst. Stagnasjonen i økonomien har gjort at statsfinansene er svekket, men ett hvert fremstår nå Danmark med en av de mest solide statsøkonomier i Europa. EUs krav til landenes budsjetter har vært brukt som begrunnelse for ikke å gi mer kraftfulle stimulanser direkte over budsjettet. Det ville gitt mer fart i økonomien. b) Finland Finland ligger i likhet med Danmark klart under BNP-nivået fra 2008; og med nedgang de to siste år, etter ganske bra vekst i 2010 og Som vist på side 9, har Finland over tid vært landet i Norden med lavest sysselsettingsandel og høyest arbeidsløshet, også før finanskrisen. Finsk næringsstruktur har mange likhetstrekk med den svenske, og landet har blitt særlig hardt rammet av finanskrisen. 5
6 Det største problemet for finsk økonomi er den kraftig reduserte industriproduksjonen. Dette skyldes særlig en raskt krympende IKT-sektor og vanskeligheter for selskapet Nokia. Mobilprodusenten har etter flere runder med kutt i antall ansatte nå ikke lenger produksjon av mobiltelefoner på finsk jord. Eksporten av elektrisk og optisk utstyr, som utgjør en stor andel av finsk eksport, har minsket med 40 pst siden Finland har en bredt sammensatt regjering bestående av seks partier fra både høyre- og venstresiden, inkludert sosialdemokratene. Regjeringen har nylig vedtatt å kutte selskapsskatten fra 24 til 20 pst, for å bidra til økonomisk vekst. Regjeringen hevder at skattereformen delvis finansieres ved hjelp av dynamiske effekter beregnede økte inntekter som følge av økt økonomisk aktivitet. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene, og i norsk sammenheng har slik balansering av budsjettet ikke vært praktisert. Finland har igjen etablert brede avtaler om lønnsutvikling og økonomisk politikk. Disse har prioritert konsolidering bl.a gjennom økte pensjonsavgifter framfor bedringer av lønnstakerens kjøpekraft. Finland har dessuten avstått fra å justere viktige skatteregler for pris- og kostnadsutvikling. Det innebærer reelt sett en viss skatteskjerpelse. Også Finland preges av rigid budsjettpolitikk som holder arbeidsløsheten høyere enn landets relativt sterke statsfinanser ellers skulle tilsi. c) Island Landet hadde en kraftig overopphetet økonomi i 2008 og samtidig en forvokst banksektor som kollapset. Sentralbanken hadde forsøkt å bremse økonomien med høye renter. Husholdningene hadde derfor tatt opp mye gjeld i utenlandsk valuta. Den ble tung å bære da islandske kroner falt kraftig i verdi. Offentlig bruttogjeld er nå rundt 130 pst. av BNP, og kombinert med den høye gjelda i husholdningene innebærer dette innstramminger og fall i forbruket. Island har imidlertid raskt gjenreist veksten etter sammenbruddet. Fallet i verdien til den islandske krona ga gode vilkår for eksporten og bidro til å begrense importen. Island har en positiv handelsbalanse. Dette har vært viktig for økonomisk aktivitet og økonomisk balanse i en ellers vanskelig periode for islandsk økonomi. Partiene som styrte før krisa kom tilbake i regjeringsposisjon i april Deres viktigste løfter til velgerne var at de vil gi gjeldslettelser for boliglån, stoppe forhandlingene om EU-medlemskap og skattelettelser kombinert med fortsatt overskudd på statsbudsjettet. 6
7 Planen for gjeldslettelser ble lansert i desember 2013, og beregnes å summeres til om lag 8 mrd. norske kroner i løpet av 4-5 år. Planen møter sterk kritikk fra blant annet LO på Island (ASI), blant annet pga. fordelingsvirkningen til fordel for de som har mest fra før. Islands økonomi anslås å vokse med 2 ¼ pst. i Veksten begrenses av at myndighetene fører en stram økonomisk politikk av hensyn til gjeldsnivået, eksporten av fisk og aluminium begrenses av kapasiteten og privat forbruk vokser svakt. Det ventes imidlertid at næringslivsinvesteringene vil ta seg kraftig opp i 2014 og stimulere resten av økonomien. Arbeidsledigheten var på knapt 6 pst. i 2012, men er på vei nedover og antas å bli 4 ¾ pst. i d) Sverige Det høyet nivået på arbeidsløsheten har vedvart på ca 8 pst både i 2012 og 2013.Antallet sysselsatte har økt de siste årene, etter det sterke fallet i Selv med sterk øking de to neste årene, antas det at ledigheten ikke vil gå ned, og at sysselsettingsandelen i befolkningen fortsatt vil ligge under nivået fra før finanskrisen. Situasjonen på det svenske arbeidsmarkedet har sammenheng med den svake veksten i BNP, som i særlig grad skyldes den svake utviklingen i eurolandene. Den økonomiske veksten anslås til knappe 1 pst. i 2013, men det forventes at denne vil ta seg noe opp i 2014 og Sverige følger også en finanspolitisk regel om et gjennomsnittlig overskudd på statsbudsjettet tilsvarende 1 pst av BNP. Kombinasjonen av denne regelen og de omfattende skattereduksjonene har innskrenket handlingsrommet og redusert muligheten for å drive en politikk som øker etterspørselen og sysselsettingen. 7
8 3. ARBEIDSLØSHETEN I NORDEN Arbeidsledigheten vil stå i fokus i lang tid fremover. De siste OECD-data gjengitt i den etterfølgende figur viser at de nordiske land før finanskrisen startet på ulike nivåer for arbeidsløsheten, og at den har utviklet seg noe ulikt siden Sverige Arbeidsløshet i pst. av arbeidsstyrken Euroområdet Finland Danmark Island Norge * Kilde: OECD Economic Outlook 94 Hittil i år har arbeidsløsheten i de nordiske landene vært relativt stabil, men på et høyere nivå enn før finanskrisen. Bildet fremover fremstår som usikkert, blant annet som følge av en uløst Euro-krise. Tallene som uttrykker arbeidsløshetsnivået kan lett undervurdere omfanget av den reelle ledigheten, særlig i dårlige tider. Dårlige utsikter for å få jobb medfører at flere unnlater å søke jobb, og vil dermed ikke regnes med i ledighetsstatistikken. En annen indikator for situasjonen på arbeidsmarkedet er hvor stor andel som er jobb. Da tallfester man indirekte også det motsatte: hvor stor andel som ikke er i arbeid enten de telles som ledige arbeidssøkere eller ikke. Andelen sysselsatte er fortsatt høyere i Norden enn i andre land, men finanskrisen medvirket til at nivået fikk en knekk nedover. 8
9 90 Sysselsettingsnivå (Sysselsatte i pst. av befolkning år) Danmark Sverige Euroområdet Island Finland Norge 60 * gj.sn kv Kilde: OECD * En viktig årsak til relativt sterke negative utslag i arbeidsmarkedet under finanskrisa var at produksjonsnedgangen var sterk i de nordiske land (med unntak av Norge). Da veksten kom tilbake var den også noe sterkere i Norden (bortsett fra Danmark) enn i Euroområdet. Økonomisk vekst pst. endringer i BNP * 2014* 2015* Danmark 3,4 1,6-0,8-5,7 1,4 1,1-0,4 0,3 1,6 1,9 Finland 4,4 5,3 0,3-8,5 3,4 2,7-0,8-1,0 1,3 1,9 Island 4,7 6,0 1,2-6,6-4,1 2,7 1,4 1,8 2,7 2,8 Norge f.l. 4,8 5,3 1,5-1,6 1,7 2,6 3,4 1,8 2,1 2,5 Sverige 4,6 3,4-0,8-5,0 6,3 3,0 1,3 0,7 2,3 3,0 Euroområdet 3,4 3,0 0,2-4,4 1,9 1,6-0,6-0,4 1,0 1,6 Kilde: OECD Economic Outlook nr. 94. SSB for Fastlands Norge, des
10 4. UNGDOM Ungdomsledigheten har blitt et særlig problem i årene etter at finanskrisen inntraff. Det er ikke uvanlig at ungdom rammes særlig hardt i en økonomisk nedgangsperiode. Det er vanskelig å entre arbeidsmarkedet når det er få utlyste stillinger. Unge mister oftere jobben i en nedgangsperiode, blant annet på grunn av ansiennitetsregler. Ungdom er overrepresentert i midlertidige jobber, og jobber oftere i konjunkturutsatte næringer Arbeidsløshet blant ungdom (15-24 år) i pst. av arbeidsstyrken * Sverige Euroområdet Island Norge Finland Danmark * * gj.sn. jan.- okt Kilde: Eurostat Tall for ungdomsledigheten gir imidlertid ikke en dekkende beskrivelse av hvordan ungdoms tilknytning til arbeidsmarkedet har utviklet seg gjennom den økonomiske krisa, og gir heller ikke et fullgodt bilde av forskjeller mellom landene. Ledighet angis nemlig vanligvis i prosent av arbeidsstyrken, og det er store variasjoner i hvor stor andel av de unge som er en del av arbeidsstyrken. Ungdom (15-24 år) utenfor arbeidsstyrken i pst. av befolkningen * Sverige Euroområdet Finland Norge Island Danmark * * gj.sn kv Kilde: Eurostat 10
11 Figuren over viser andelen unge som hverken regnes som sysselsatt eller som arbeidsledig, og her er det store forskjeller mellom landene. Mange av disse ungdommene er under utdanning. I nedgangstider kan utdanning fungere som en ventil for unge på arbeidsmarkedet er det vanskelig å få jobb kan et velfungerende utdanningssystem sørge for at det likevel er noe inntektsgivende og nyttig å ta seg til. Et godt supplement til ledighetsstatistikken er derfor informasjon om hvor mange ungdommer som hverken er sysselsatt eller under utdanning. Figuren under viser at denne andelen er på et høyere nivå enn før eurokrisen i alle nordiske land bortsett fra Sverige. Ungdom (15-24) år som verken er sysselsatt eller i utdanning (NEETs) 14,0 12,0 Euroområdet 10,0 8,0 Sverige Finland 6,0 4,0 2,0 Danmark Island Norge 0,0 Kilde: Eurostat
12 VEDLEGG Yrkesaktive medlemmer i 1000, selvstendig næringsdrivende unntatt. For Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert Danmark 1 - LO FTF AC LH Ideologisk alternative Frittstående forøvrig Lønnstakere og arbeidsledige Finland 2 - SAK AKAVA STTK 530 Lønnstakere og arbeidsledige 2137 Norge - LO AF YS Unio Akademikerne Frittstående Lønnstakere Sverige - LO TCO SCAO Frittstående Lønnstakere og arbeidsledige Island - AIS 58 - BSRB 17 - Andre 26 - Lønnstakere og arbeidsledige og 1994 i stedet for 1985 og 1995, jf. at det telles per 1.1 (tall for 2012 er f.eks. per ) i stedet for 1995 Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafo-notat 2010:25 og oppdatert per høsten
13 Det enkelte land i prosent av Norden samlet 2012 Folketall Sysselsetting BNP ekskl. norsk oljerel. virksomhet BNP inkl. norsk oljerel. virksomhet Norge 19,4 21,0 27,8 31,2 Sverige 36,8 36,2 34,4 32,8 Island 1,2 1,3 0,9 0,9 Finland 20,9 19,7 16,3 15,6 Danmark 21,6 21,9 20,6 19,6 13
BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/13 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Ungdom særlig utsatt i dårlige tider
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerJobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerBlikk på Norden. 1. Konjunkturutvikling i Norden. 2. Blikk på arbeidsmarkedene i Norden. 3. Utfordringer for den nordiske modellen
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/17 Blikk på Norden 1. Konjunkturutvikling i Norden 2. Blikk på arbeidsmarkedene i Norden 3. Utfordringer for den nordiske modellen
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
DetaljerFRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerPORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/17 PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Det var en realøkonomisk krise 2. Også en finansiell krise 3. Høy arbeidsløshet 4.
DetaljerBest for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen
DetaljerOppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering
Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerStorbritannia - økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009
Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerTariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard
Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerKonjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge
Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet
DetaljerMakroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november
Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerNorsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerSENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerSituasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
DetaljerET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.
Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden
Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerNordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo
NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix
DetaljerEn ny type arbeidsmarked
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene
DetaljerRegionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner
Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.
Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerEurokrisen et drama fra virkelighetens verden
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene
DetaljerUtsikter for norsk økonomi
Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007
DetaljerNr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011
Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerNorsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo
Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende
DetaljerStorbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/16 Storbritannia - litt om økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.
Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet
DetaljerKommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys
Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi
DetaljerKRISELAND SPANIA LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING. 2. Viktige grunntrekk ved spansk økonomi og arbeidsliv
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/10 KRISELAND SPANIA 1. Jobb- men ikke gjeldskrise ennå i) Stor økning i ledighet men samtidig økt produktivitet ii) Renta har vært
DetaljerNasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009
Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet
DetaljerMakroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009
Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå februar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerAutumn Economic Forecast fra Europakommisjonen
Brussel/Paris 5. november 2013 Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Felles rapport fra EU-delegasjonen og OECD-delegasjonen Utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen i Brussel
DetaljerLøsningsforslag kapittel 14
Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de
DetaljerEuro i Norge? Steinar Holden
Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
Detaljer6. Arbeidsliv og sysselsetting
6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 2012 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerDen økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?
Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerRENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk
DetaljerMarkedsrapport November 2018
Markedsrapport November 218 Det er forventet vekst i alle deler av byggenæringen, bortsett fra nye boliger, men også der forventes det vekst i 22. Nye yrkesbygg skal vokse med 8,8 % i 219, noe som er den
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2007
Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerKonjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018
Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer
DetaljerLØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO
LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerKrise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge
Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr
Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. NOVEMBER OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet
DetaljerLitt om kommunenes betydning for sysselsettingen
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerHøring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )
Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010
Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden
Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene
DetaljerOppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet
Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
Detaljer