Beitekvalitet og bestandsvariasjoner hos planteetende viltarter Mønstre Prosesser Vidar Selås, Institutt for naturforvaltning
Næring som begrensende faktor for dyrebestander For predatorer er energi den faktoren som oftest begrenser vekst og reproduksjon Mengde mat er avgjørende
Gjelder også dyr som lever av næringsrike og lettfordøyelige vegetabiler, som frø/frukter
Men hva med dyr som spiser selve planta?
Planter tungfordøyelige med lite proteiner, de som finnes er lite tilgjengelige Proteiner derfor begrensende faktor for planteetere Matens kvalitet er avgjørende
Mengde proteiner som kan tas opp per tidsenhet kan være for lav til å gi positivt proteinbudsjett Selv en moderat bedring kan gjøre at man kommer over den kritiske terskelen som avgjør om planta egner seg som basisføde
Plantestress-hypotesen (Thomas C.R. White 1984) Stressfaktorer som krever økt metabolsk aktivitet i en plante gir økt transport av frie aminosyrer, som er den lettest tilgjengelige proteinkilden for planteetere.
Forholdet mellom lettfordøyelige og fordøyelseshemmende proteiner endres i planteeterens favør Kan avgjøre om planta egner seg som mat
Skjer dette samtidig i en populasjon av planter blir resultatet en sterk økning i bærenivået for planteetere som lever av denne plantearten
Haukioja (2005): Det finnes ingen enkel metode for å bestemme nivået av forsvarsstoffer i en plante
Mulige tilnærminger 1) Identifisere aktuelle plantestressfaktorer 2) Sammenligne planteetere med samme næringsvalg, men ulike predatorer 3) Sammenligne dyrearter med samme predatorer, men ulikt næringsvalg
Plantestressfaktorer: 1) Sterk frøsetting 2) Kosmisk stråling + kjølige sommere (sommertørke)
Blåbærplanta høy produksjon av bær med 3-4 års mellomrom
Spesielt viktig for hønsefuglenes reproduksjon
Samvariasjonen smågnagere og småvilt I de aar, lemenvandringene foregaar, er vildtbestanden ofte rik, fordi rovdyr, som ellers herjer blandt smaavildtet, da har letvint og god mat i lemenen (Nordgaard 1924). Konservator Ole Nordgaard 1862 1931
Klatremus
Skogmus
Skogmus og klatremus varierer i takt med hver sin næringsplante Kun skogmus spiser eikenøtter, begge spiser blåbær Kun klatremus spiser bærlyng
Også elgen beiter blåbærlyng
Klatremus og antall kalver per ku
Mer om hønsefuglenes bestandsvariasjoner En kan med en gang slå fast at den stadige påstand: I gamle dager var det fugl nok heller ikke for Telemark stemmer med de faktiske forhold (E. Hegge 1955).
1800-tallet generelt lite hønsefugl Over store landsdele, hvor tiuren blot for 20-25 aar siden var almindelig nok, har man allerede i flere aar kunnet vandre ugevis, ja endog hele maaneder, om i skogene uden at stöde op en eneste storfugl (Barth 1868). Forstmester Jacob B. Barth 1822 1892
1800-tallet generelt lite hønsefugl Vi vet da fra mange beretninger, bl. a. Raschs forarbeider til vor förste jaktlov av 1845, at tilstanden var meget slet i rypebestanden og endu mere blandt det andet smaavildt, fornemmelig skogsfuglen (Dahl 1924). Professor Knut Dahl 1871 1951
Barth skjøt i løpet av hele sitt liv 75 storfugl og 112 orrfugl Dahl skjøt i fireårsperioden 1917 20 145 storfugl og 156 orrfugl
Efter 1905 begynder en stadig og sterk oppgang uten historisk sidestykke (Dahl 1924)
Knut Dahl om kronårene 1906 12 Personlig færdedes jeg i de bedste aar meget i de centrale trakter og havde anledning til saavel om sommeren som om vinteren at se de uhyre rypemasser som særlig i aarene 1911-12 gav et alldeles overvældende indtryk av rigdom. Jeg samtalte da meget med gamle folk, 70-80 aaringer, folk som altsaa i 1850- aarene var unge rypefangere og som hele sit senere liv hadde levet i nærmeste kontakt med fangsten.
Knut Dahl om kronårene 1906 12 De erklærte alle at en slik ryperigdom og en saadan rypefangst som i denne periodes rike aar hadde aldrig forekommet i deres tid. Heller ikke hadde de i sin ungdom hört beretninger om tilsvarende. Da jeg og mine feller overtok jagten hadde der været en udmerket bestand. I 1913 var der imidlertid meget lite fugl.
Tallene for ræven viser ikke den fjerneste antydning til at bestanden er mindre end den har været i de sidste 50 aar (Dahl 1927). Viltforsker Yngvar Hagen påpekte at det også var svært mye mus i perioden 1906 12
Rolf Nordhagen (1928): Rypeår og bærår Professor Rolf Nordhagen 1894 1979
De rike fugleperiodene S-Norge 1906 12 1917 21 1925 30 1940 44 1950 59 7 år 5 år 6 år 5 år 10 år
Elg Rødrev Rådyr Bruttonasjonalprodukt Rødrev BNP Elg Rådyr
Migrasjon Voksendødelighet Kyllingproduksjon
Vær Insekter Predasjon Sykdommer Plantekvalitet
Skogsfuglbestanden Aust-Agder 1920 2010 Tjøstolv Grasaas (1900 1985) ALLE tilfeller med markert økning hadde mye blåbær samme eller forrige år
Men også tilfeller med mislykket produksjon til tross for mye bær
Tilleggsfaktor: kjølige sommere
1933: Rikt blåbærår i år (Agderposten). 1934: Folk som går meget i skogen forteller at det er masse storfugl i år, særlig av årets kyllinger (Tvedestrandsposten, 17.08).
1934: Arendals JFFs formann opplyser at han har fått inntrykk av at bestanden er temmelig dårlig (Tiden 19. september). Fra Aust-Agder meldes middels til under middels, utvilsomt nedgang (NJFF).
1969: Både blåbær- skinntryte- og tyttebærproduksjonen var meget god (Tjøstolv Grasaas). 1970: Etter det inntrykk jeg har nå mener jeg det er god grunn til å regne med en markant oppgang i høststammen av storfugl (Grasaas 4. august).
1970: Mot slutten av august og videre utover i september er kullene imidlertid sterkt redusert, ungfuglen synes praktisk talt å være forsvunnet slik at den forventede markerte oppgang i høststammen helt uteble (Grasaas). Kyllingene forsvant og ble borte, og det på tross av mye smågnagere (Grasaas).
1972: Man må mange år tilbake i tiden for å finne en så enestående rik bærproduksjon (Grasaas). 1973: Viltkonsulent Erling Dalane opplyser at de rapportene man har fått inn kan tyde på en viss lysning når det gjelder fuglebestanden (Tiden 8. august).
1973: I juli hadde man fulltallige stor- og orrfuglkull, men ut på ettersommeren og tidlig på høsten var kullene forsvunnet eller sterkt redusert (Grasaas). Det var stort sett bare gammel fugl igjen.
Det er helt synbart blitt en total ubalanse mellom det matnyttige småviltet og rovviltet (Grasaas 1974).
1977: Et meget godt år for skogsbær, både blåbær og tyttebær (Grasaas). 1978: Blåbær er det massevis av i skogene nå (Agderposten).
I 1978 og -79 har man kunnet registrere framgangen i høststammen av skogsfugl, både storfugl og orrfugl (Grasaas).
.. en rovviltstamme som er fullt intakt (Grasaas 1979)
Orrfugl - jaktstatistikk
Agderposten 1936: Slette utsikter for fuglejakten. Det er da heller ikke annet å vente med den rovdyr- og rovfuglbestanden vi nu har. Harebestanden er dog riktig bra.
Hare - jaktstatistikk 1000 Skien Canada Gjerstad USA 1000 100 100 10 1 0,1 10 1952 1957 1962 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 0,01
Herbert Archibald (1977): Gjennomsnittlig syklusperiode til haren tilsvarer halvparten (9,3) av de 18,6 åra månens baneplan bruker på én omdreining.
Kanadisk gaupe Tjue bestandstopper 1825 2009: 185 år/20 = 9,3
Kanadisk gaupe Tjue bestandstopper 1825 2009: 185 år/20 = 9,3
Fjellbjørkemåler Tretten utbrudd 1888 2008: 121 år/13 = 9,3
Lerkevikler, Alpene (Esper m.fl. 2007) Etthundreogtjuetre utbrudd 840 1985: 1146 år/123 = 9,3
Magnetosfæren stopper kosmisk stråling Posisjonen til månen påvirker den magnetiske forbindelsen mellom jorda og sola
Samlet plantestress kosmisk stråling, frøsetting, lave temperaturer, tørke... kan gi uregelmessige bestandstopper
Mulige variasjoner i bjørkas næringskvalitet Sverre Kobro, Bioforsk, fanger sommerfugler med samme metodikk hvert år på Nesodden, Akershus: Bjørkemåler Blåbærmåler
Bestandstopper hos mange viltarter kan forklares som resultat av midlertidig svekkete plantebestander Predasjon vil kunne være en forsterkende faktor, men ikke årsak til svingningene
Varig gode bestander av disse viltartene er unaturlig! Takk for oppmerksomheten! http://www.umb.no/statisk/ina/publikasjoner/fagrapport/if16.pdf