Skolestruktur i listerregionen

Side 1 av 26 Skolestruktur i listerregionen Rapport 10.11.08

2 av 26 Innhold 1. Innledning 1.1 Mandat 1.2 Mål 1.3 Organisering 1.4 Prosess 2. Nå situasjon 2.1 Befolkningsutvikling 2.2 Arbeidslivets behov 2.3 Utdanningsnivå 2.4 De videregående skolene 2.5 Opplæringstilbudet med elever og skoler 3. Føringer 3.1 Nasjonale føringer 3.2 Fylkeskommunale føringer 3.3 Styringsgruppas føringer 4. Forslag til organisering 4.1 Samordning av skoletilbudet i listerregionen 4.2 Lokalisering av utdanningsprogram 4.3 Alternativ organisering 4.4 Konklusjon Kristiansand 10.11.08

3 av 26 1. Innledning 1.1 Mandat Fylkestinget behandlet denne saken som sak 59/2006 i møte 12.-13.2006 og fattet slikt vedtak: Det delegeres til HKU å følge opp saken. Behandlingen i fylkestinget baserte seg bl.a. på oppdrag fra fylkesutvalget, sak 115/2006, hvor fylkesrådmannen ble bedt om å framlegge sin vurdering av vedtak i HKU, sak 49/2006. HKU behandlet på nytt saken om skolestruktur i listerregionen 15.02.2007, sak 10/2007. Her ble følgende vedtatt: 1. Fylkeskommunen gir tilbud om videregående opplæring ved 6 opplæringssteder i Listerregionen. Sammenslåing av de videregående skolene i regionen utsettes til reformen er gjennomført. 2. Utdanningssjefen legger frem en sak for hovedutvalg for kultur og utdanning der en ser på ulike modeller for fastsettelse av tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i Vest-Agder fylkeskommune. I møte 22.11.2007 behandlet HKU igjen skolestrukturen i listerregionen, nå som en prosjektbeskrivelse. Iverksettelsen av prosjektet ble begrunnet i ovennevnte vedtak i HKU fra møtet 15.02.2007. HKU gav sin tilslutning til prosjektbeskrivelsen som var skissert i saken og ba fylkesrådmannen iverksette utredningsarbeidet. Følgende politiske representanter ble valgt til å sitte i styringsgruppa: Melinda Kvinlaug (V) og Christian Eikeland( Frp). Listerrådet ble gitt mulighet til å delta i styringsgruppa med en representant. 1.2 Mål Organisering av de videregående skolene i regionen som gir best mulig tilbud for elevene og dekker arbeidslivets behov for kompetanse 1.3 Organisering Styringsgruppe Representanter for: HKU: Melinda Kvinlaug (V) og Christian Eikeland(Frp). Listerrådet: Ordfører Ingunn Foss/varaordfører Magne Havaas Rektorene: Rektor Per Birkeland Sentraladministrasjonen: Ass. fylkesrådmann Tore Berntsen, utdanningssjef Kjellbjørg Auestad/Arly Hauge, regionalsjef Kjell Abildsnes, seniorrådgiver Wenche Bustø, rådgiver Svein Bratberg, trainee Kjell Sverre Drange Arbeidst.org.: Eskil Berggren/ Mai Britt Holljen-Thon, UNIO Prosjektleder: Ass.rådmann Tore Berntsen Fagmiljø: Analyse og konsekvensvurdering er utført av fagmiljøer i sentraladministrasjonen fra utdanning, personal, bygg, samferdsel og regionalutvikling. Referansegruppe Rektorene: A.Frøsland, Lista vgs, Ø. Sødal, Eilert Sundt vgs, J.Ø. Reinertsen, Lyngdal vgs, B.Aslaksen, Kvinesdal vgs, P. Birkeland, Flekkefjord vgs, A. H. Haugen, Sirdal vgs, S. Andersen KVS Lyngdal Arbeidsl. org: F. Skagestad, NHO Agder, K. Vetland, LO Listerrådet: M. Havaas, Listerrådet, Arbeidst.org. O. Larsen, Akademikerne, T.B. Johansen, Utdanningsforbundet, Elevene: S.K. Kalleberg, Eilert Sundt, Gyda Ulleberg, EO

4 av 26 1.4 Prosess Møter Styringsgruppa har hatt 8 møter: 16.01,12.02, 11.03., 5.- 6.05, 25.06, 21.08., 19.09 og 4.11.08 I tillegg har arbeidsgruppa fra sentraladministrasjonen hatt møter med følgende organisasjoner: Sirdal vgs: 6.05.08. Sirdal behandles særskilt i slutten av rapporten. Sirdal kommune 6.05. og 29.10.08 Referansegruppa: 2 møter: 23.05, 11.09. og 4.11.08 Listerrådet: 3 møter 23.06., og 8.09. Møte med representanter for næringslivet i listerregionen 05.05.08 Underveisorienteringer: HKU i møte 15.05. og 18.09.08 Drøftingmøte med organisasjonene: orientering 29.05. Drøftinger 09.09. og 30.10.08 Orienteringsmøte for personalet og elevrådsstyret på hver av skolene: 16., 17. og 19. 09.08 En målrettet høring ble sendt til Listerrådet innen 15.08. for behandling i møte 31.10 Politisk behandling: Y-nemda 13.11.08 Administrasjonsutvalget 18.11.08 HKU 20.11.08 Fylkesutvalget 25.11.08 Fylkestinget 16.- 17.12.08

5 av 26 2. Nå-situasjon 2.1. Befolkningsutvikling Befolkningsstatistikken for16-18 åringer viser en nedadgående tendens for listerregionen som helhet i perioden 1990-2021 som vist i diagram 1. Fallet er på ca. 400 personer. I 2008-1213 er det en liten vekst på ca.200 personer som så faller tilbake igjen mot 2021. Diagram 1: Prognose 16-18 åringer etter kommune i Listerregionen, 1990-2021 Sum 16-18 åringer i Listerkommunene, 1990-2021 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Kilde: Statistisk sentralbyrå Diagram 2 viser også utviklingen for perioden 1990-2021, men tallene er fordelt på de enkelte kommunene. I 20 års perspektivet vises et befolkningsfall for alle kommunene. Fallet er sterkest for Farsund og Flekkefjord og minst for Sirdal og Hægebostad. Diagram 2: Prognose 16-18 åringer etter kommune i listerregionen, 1990-2021 Sum 16-18 åringer per kommune i Listerregionen, 1990-2021 600 500 400 300 200 Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal 100 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Kilde: Statistisk sentralbyrå I perioden 2006-2021 viser utviklingen av 16-18 åringer en fallende tendens for hele listerregionen totalt som vist i tabell 1. Toppårene er i perioden 2008-2013 før det faller mot 2021. Nedgangen gjelder for 4 av kommunene og sterkest for Farsund og Flekkefjord. Lyngdal og Hægebostad har en liten vekst i perioden.

Side 6 av 26 Tabell 1: Prognose 16-18 åringer etter kommune i listerregionen, per 31.12.2006-2021 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Farsund 359 367 400 394 391 384 398 407 407 387 392 365 362 333 320 319 Flekkefjord 359 372 378 377 381 373 372 366 356 335 309 312 309 321 318 321 Lyngdal 339 325 348 353 360 337 350 351 361 347 357 356 357 346 344 348 Hægebostad 55 60 60 68 72 76 78 75 77 70 68 70 69 72 73 76 Kvinesdal 260 259 272 253 263 254 244 236 225 234 229 237 241 231 241 234 Sirdal 81 87 71 61 65 73 79 72 69 68 71 75 72 70 69 68 Sum Lister 1453 1470 1529 1506 1532 1497 1521 1507 1495 1441 1426 1415 1410 1373 1365 1366 Vest-Agder 7119 7249 7331 7214 7166 7111 7261 7229 7117 6952 6864 6845 6730 6628 6619 6647 Kilde: VAF prognose med Panda Prognosen er kun basert på historiske data som fremskrives i modellen. Grunnlaget for de historiske data er 10 år tilbake i tid. Det betyr at flytterater er laget på grunnlag av gjennomsnittlige flytterater over de ti siste årene. Disse brukes så som flyterater i hvert av de årene prognosen lages for. Dette er etter vår mening en god måte å gjøre dette på, og bedre enn å bruke en kortere tidshorisont for historiske data. En kortere tidshorisont ville gi større usikkerhet på grunn av store utslag i små kommuner i enkeltår. Den viktigste variabelen i befolkningsprognose for 16-18 åringer er antallet som allerede er født og som vokser opp i løpet av prognoseperioden. Ettåringer i dag blir 16 år om 15 år osv. Endringer i prognoseperioden fremkommer først og fremst på grunn av inn og utflytting etter hvert som innbyggerne vokser opp.

7 av 26 2.2 Arbeidslivets behov En stor andel av befolkningen i listerregionen arbeider innen industrien. Denne andelen er større enn andelen i Vest-Agder fylke og landet som helhet. Nær 22 prosent av befolkningen i listerregionen sysselsettes innen industri, noe som er høyt sammenlignet med Vest-Agder fylke med 15,7 prosent og landet som helhet med 13,5 prosent i følge Statistisk sentralbyrå. Det er ikke urimelig å anta at næringsstrukturen i listerregionen med mye industri gjenspeiler seg i utdanningsnivået i befolkningen. Industrien etterspør i stor grad personell med videregående utdanning og fagbrev. I Listerplanen 2006 sies det at: Den videregående opplæringen i området må bidra til å skaffe nødvendig kompetanse. Tilbakemelding fra næringslivsmøtet i Flekkefjord er at det er til dels godt samsvar mellom etterspørsel av kompetanse i forhold til utdanningstilbudet ved de videregående skolene i regionen. Særlig innen sveis og mekanisk industri er det større etterspørsel enn det blir utdannet elever til disse fagområdene ved de videregående skolene. Dette knytter seg i større grad til valg hos elevene enn at tilbudene ikke gis i regionen. Balansen mellom yrkesfag og studiespesialiserende er et diskusjonstema i forhold til regionens behov og etterspørsel etter arbeidskraft. Yrkesfaglig utdanning har en større andel i listerregionen i forhold til studiespesialiserende utdanning. Dette kan gjenspeile det vi ser i forhold til næringslivets sammensetning i regionen hvor vi har en særlig overvekt av ansatte innenfor industri, og dermed er det større etterspørsel etter yrkesfaglig utdanning. Et hovedproblem og utfordring knytter seg til studiespesialiserende videregående utdanning. Etter endt høgskole- og universitets utdannelse er det et mindretall som vender tilbake til regionen. Dette gir seg utslag i en lav andel av befolkningen med høgskole/universitet utdannelse, og det er ikke minst behov for personell med høy utdanning. Regionen har stor etterspørsel etter arbeidskraft. Behovet har vært konstant over lengre tid, uavhengig av den generelle tendensen i etterspørsel i arbeidsmarkedet. I denne situasjonen ønsker representanter fra næringslivet ideelt sett et bredere opplæringsstilbud på videregående nivå. Men gitt elevmassen synes det å være samsvar mellom omfang og tilbud av utdanningsprogram og arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse. 2.3. Utdanningsnivå i Listerregionen Diagram 3 viser at alle kommunene i Listeregionen skårer lavere når det gjelder sluttkompetanse på utdanningsnivå enn gjennomsnittet både nasjonalt og i fylket. Omtrent halvparten av innbyggerne i alle listerkommunene har videregående skole som sluttkompetanse, en tredjedel og mer har grunnskole som endelig kompetanse. En femtedel og under har universitet - og høgskoleutdanning. Når det gjelder universitet - og høgskolenivå ligger listerkommunene godt under både nasjonalt og fylkesnivå. Diagram 3. Utdanningsnivå for personer 16 år og over.2006. Prosent 60,0 Utdanningsnivå, prosentvis fordelt, personer 16 år og over, 2006 50,0 40,0 30,0 20,0 Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskole 10,0 0,0 Norge Vest-Agder Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Kilde: Statistisk sentralbyrå *Utdanning på universitet - og høgskolenivå er i statistikken definert som at en minst har fullført 60 studiepoeng.

8 av 26 2.4 De videregående skolene Lokalisering, antall elever og personale Listerregionen har 6 offentlige skoler og 1 privat. Skolene er plassert i 5 av de 6 kommunene i regionen. I Lyngdal kommune ligger 2 skoler, en offentlige og en privat. De offentlige skolene har til sammen et elevtall på 1284 og et personale på ca. 215. Flekkefjord vgs er den klart største skolen med Eilert Sundt som nest størst. De andre skolene er små i fylkeskommunal sammenheng. Kristen videregående skole, Lyngdal er privatskole. De har godkjenning til 300 elevplasser på 3 utdanningsprogram i tillegg til påbygning til generell studiekompetanse. Tabell 2: Antall videregående skoler med kommunetilhørighet, søkere, antall elever og personale. 2008 Type Antall Skoler Kommune Antall søkere Antall elever Offentlige Antall pedagogisk/ ikke pedagogiske personale 1 Flekkefjord Flekkefjord 381(451) 456 61/16 2 Kvinesdal Kvinesdal 186 189 29/9 3 Sirdal Sirdal 32(62) 90 9/5 4 Lista Farsund 152 135 17/6 5 Eilert Sundt Farsund 238 285 24/9 6 Lyngdal Lyngdal 153 129 21/7 Totalt 1142 (1242) 1284 213 Private 1 KVS-Lyngdal Lyngdal 326 220 35/30 Begge Totalt Alle vgs 1504 Kilde: VAF, kurstilbudet ved de videregående skolene 2008-09. Tallene i klamme inkluderer søkere fra Rogaland og andre fylker Personale: Vikarer,midlertidige og lærlinger er ikke medregnet i oversikten. Totalt utgjør dette 32 personer; Flekkefjord vgs (3), Kvinesdal vgs (10), Sirdal vgs (1), Lista vgs (6), Eilert Sundt vgs (3), Lyngdal vgs (9). Kilde: Agresso per 14.oktober 2008. Elevene kommer først og fremst fra skolenes hjemkommuner. Dernest synes kommunene Farsund/Lyngdal og Flekkefjord/Kvinesdal å være to inntaksområder. Samtidig krysser mange elever også disse kommunegrensene, og flere skoler har elever fra de fleste kommunene i regionen. I tillegg henter Lyngdal vgs ca. 10 elever fra vestre del av Lindesnesregionen. Ca. 50 elever kommer fra Rogaland og andre fylker fortrinnsvis til Flekkefjord og Sirdal vgs. KVS, Lyngdal har elever fra hele landet. Halvparten kommer fra listerregionen, og ca. en femtedel kommer fra Lyngdal kommune. Tabell 3 : Hjemsted til elevene på KVS, Lyngdal 2008/08 Hjemsted Antall Lyngdal kommune 41 Listerregionen 110 Vest-Agder fylke 140 Resten av landet: 80 Rogaland 56 Aust-Agder m.fl 24 Kilde: KVS Lyngdal Personalet Totalt på listerskolene er det 213 personer fast ansatt hvorav 161 lærere og 52 personer i ikke -pedagogiske stillinger som renholdere, assistenter og administrativt personale m.fl. Vaktmestrene, med unntak av Sirdal, er ansatt i seksjon for bygg og innkjøp og arbeider i team ute på skolene. Disse er derfor ikke med i oversikten over ansatte ved skolene. Det er foretatt en gjennomgang av bosted for personal på den enkelte skole. På hver skole er ca. halvparten av personal fra samme kommune som skolen ligger i. Videre synes det som øvrig personal på den enkelte skole i all hovedsak har bostedsadresse i nærmeste nabokommuner. I praksis betyr dette at Eilert Sundt og Lista har noe personal fra Lyngdal kommune. Lyngdal vgs har øvrig personal fra Farsund og nabokommuner

9 av 26 østover. Kvinesdal vgs har i hovedsak øvrig personal fra Lyngdal og Flekkefjord. På Flekkefjord vgs har øvrig personal bosted i Kvinesdal og nærliggende kommuner i vest. Det synes totalt sett å være stor mobilitet blant personale på dagens listerskoler, og dette ser vi tydelig da det på enkelte skoler er bortimot halvparten av personalet som kommer fra nabokommuner. Gjennomsnittsalder for lærere i Vest-Agder fylkeskommune er ca. 50 år, mens den på enkelte skoler i listerregionen er høyere. Dette gjelder særlig for Flekkefjord, Eilert Sundt og Lista med gjennomsnittsalder på ca.54 år. Utdanningsprogrammet teknikk og industriproduksjon har den høyeste gjennomsnittsalderen for lærere i regionen med nærmere 60 år og elektrofag er på neste plass. Musikk, dans, drama har den laveste gjennomsnittsalderen på under 40 år. Tabell 4: Gjennomsnittsalder for lærere på listerskolene fordelt på utdanningsprogram: Utdanningsprogram Gj.snittsalder lærere Bygg og anleggsteknikk 53 år Design og håndverk 51 år Elektrofag 55 år Helse- og sosialfag 51 år Idrettsfag 40 år Musikk / Dans / Drama 38 år Medier og kommunikasjon 41 år Restaurant- og matfag 51 år Service og samferdsel 48 år Studiespesialisering 53 år Teknikk og ind. Produksjon 58 år Kilde: VAF, personal. Lærere som underviser i flere utdanningsprogram er medregnet i oversikten på de utdanningsprogram han/hun underviser på. Kommende år vil det være behov for betydelig nyrekruttering av pedagogisk personale, og særlig innenfor enkelte av utdanningsprogrammene. Lærere innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram er den største gruppen, og det er særlig innenfor dette utdanningsprogrammet det vil være behov for nyrekruttering av et stort antall lærere kommende år. På kort sikt er det innenfor teknikk og industriell produksjon og elektrofag det vil bli behov for nyrekruttering av lærere. Lærermiljøene er små og sårbare. For å sikre at skolene ligger faglig i forkant krever det svært aktiv kompetanseheving av den enkelte lærer som ofte må dekke stor bredde innen ulike fagområder. For en del av tilbudene er situasjonen ved skolene svært usikker med hensyn til elevrekruttering. Tilbudene innen samme utdanningsprogram er fordelt på flere utdanningssteder, og hvert programområde har få elever. Dette kan føre til at en innen enkelte utdanningstilbud får en uheldig sammensatt elevgruppe. Dette er slitsomt for personalet, skaper uforutsigbarhet med hensyn til investeringer i utstyr og rekruttering av nye medarbeidere. Det foregår i dag noe samarbeid mellom personalet på skolene i regionen, og fordeling av fagområder mellom skolene diskuteres jevnlig. Eilert Sundt vgs og Flekkefjord vgs samarbeider noe på studiespesialisering hvor de deler likt de 6 parallellene i regionen. Etter høsten 2007 har Flekkefjord vgs og Lista vgs bl.a hatt et samarbeid vedrørende vikartjeneste, spesielt innenfor et av utdanningsprogrammene hvor Lista har hatt behov for vikarer. Bygningsstandard I 2006 gjennomførte fylkeskommunen en kartlegging av oppgraderingsbehovene i alle skolebygg. Prosjekt fikk arbeidstittelen Bedre skolebygg. Kartleggingen vurderte oppgraderingsbehov i forhold til helse, miljø og sikkerhet(hms). En vurderte også behov for bygningsmessige tilpassninger for å ivareta intensjonene i Kunnskapsløftet og elevvekst i regionen.ut fra de beskrivelser den enkelte skole meldte inn har bygg og innkjøpsenheten oppsummert behovene for tiltak når det gjelder HMS tiltak jfr. tabell 5. Tabell 5 viser at HMS tiltakene dreier seg først og fremst om utbedring av ventilasjonsanlegg. Kvinesdal og Lyngdal vgs har behov for store utbedringer, mens behovene til Eilert Sundt og Lista vgs ligger på middels nivå. Sirdal og Flekkefjord har minst behov for utbedringer. Enkelte oppgraderinger ved Kvinesdal vgs

10 av 26 sommeren 2008 er av mindre karakter i forhold til endringer av status for oppgraderingsbehov. Endringer er først og fremst gjort i forhold til tilpasninger for elever med tilretteleggingsbehov. Graderingene små, middels og store tiltak viser til kostnader knyttet til utbedringer som fremkom av kartleggingen i Bedre skolebygg i 2006: - Små < 1 mill. - Middels > 1 mill, < 5 mill - Store > 5 mill. Kalkylene i tabellen må nok økes noe opp pga. større prisstigning enn kalkulert i 2006. Tabell 5: Behov for bygningsmessig tilpasning på skolene i listerregionen slik de fremkom i 2006: Skole: HMS: Eilert Sundt vgs Middels Opprustning av ventilasjon i "gamlebygget". (3,1 mill) Lyngdal vgs Store Utbedring av ventilasjon. (6,1 mill) Lista vgs Middels Utbedring av ventilasjon. (1,8 mill) Sirdal vgs Ingen Kvinesdal vgs Store Ny ventilasjon i store deler av skolen. (6,5 mill) Flekkefjord vgs Små Utbedring av ventilasjon i blokk B. (0,8 mill) Kilde: Vest-Agder fylkeskommune, bygg- og innkjøpsenheten, Bedre skolebygg 2006. Endring av programtilbud på skolene vil få bygningsmessige konsekvenser. Bygg- og innkjøpsenheten har ikke foretatt befaringer ved enkelte skoler som eventuelt vil tilføres nye programområder.for å kunne si noe konkret om arealkapasitet og behov for bygningsmessige endringer, kreves dialog med skoleledelsen. Funksjonene må defineres i samarbeid med skolene. På grunnlag av dette må det settes opp et romprogram. Romprogrammet danner grunnlag for beskrivelse av bygningsmessige grep. Kommentarene nedenfor må derfor oppfattes som grove betraktninger. En eventuell flytting av programområdet alternativ opplæring til Flekkefjord synes å kunne løses innenfor dagens bygningsmasse med kun mindre tilpasninger. En samling av bygg- og anleggsteknikk i Lyngdal vil kunne la seg gjennomføre siden verkstedene sannsynligvis er dimensjonert for økningen i antall elver, men det kan bli noe press på teorirom som kan medføre middels bygningsmessige tilpasninger. Flytting av TIP Vg1 til Lista bør kunne gjøres med kun mindre bygningsmessige tiltak. Derimot vil flytting av Vg2 bilskade, lakk og karosseri til Lista være en omfattende og kostnadskrevende prosess. Det ble for få år siden brukt 22 millioner kroner for å etablere og flytte tilbudet til hovedskolen i Lyngdal fra Kvavik. Etablering av musikk, dans og drama ved Eilert Sundt vil kreve bygningsmessige tilpasninger. Da tilbudet ble etablert ved Lyngdal vgs ble det kun gjort marginale bygningsmessige tiltak. Flytting til Eilert Sundt vil kreve bygningsmessige tiltak knyttet til lydisolasjon, samspillsrom og øvningsrom og liknende. Når det gjelder en eventuell flytting av programområdet medier og kommunikasjon vil dette kreve bygningsmessige tiltak for å kunne etablere lyd- og bildestudio, kontrollrom, redigeringslaboratorier og liknende. Hvor omfattende bygningsmessige tiltak det vil være behov for vil avhenge av hvilke programområder som etableres eller fjernes fra Eilert Sundt. Da tenker man først og fremst på om musikk,dans,drama flyttes til Eilert Sundt og om service og samferdsel opprettholdes ved skolen. Skyssproblematikk Det tas utgangspunkt i at alle elever skal bo hjemme og reise til hvilken som helst av de fem skolene i regionen. Sirdal holdes utenfor i denne sammenheng. En kartlegging av elevenes reiser i 2004/05 viste størst reiseaktivitet mellom Farsund og Lyngdal og Flekkefjord og Kvinesdal. Det var ingen reiser mellom Flekkefjord og Farsund og mellom Flekkefjord og Lyngdal.

11 av 26 Ruter til videregående skoler legges opp som ordinære ruter. En forsøker å dekke også andre trafikanters reisebehov i området, ikke minst arbeidsreiser. Det er gjort noen grove betraktninger omkring økonomiske konsekvenser. Anslagene har som forutsetning at antallet skysselever pr. strekning ikke overstiger kapasiteten til en buss. Dubleringer vil gi store ekstrakostnader. Dagens rutetilbud er fullt ut tilfredsstillende på strekningene: - Farsund Lyngdal og Lyngdal Farsund - Flekkefjord Lyngdal og Lyngdal Flekkefjord - Flekkefjord Liknes og Liknes Flekkefjord På strekningen - Lyngdal Liknes og Liknes Lyngdal er tilbudet bare delvis tilfredsstillende. Det koster 1,5 mill.kr i årlig driftutgifter å opprette et tilbud på linje med strekningene over. På strekningene - Farsund - Flekkefjord og Flekkefjord Farsund - Farsund Kvinesdal og Kvinesdal Farsund Eksisterer ikke noe direkte rutetilbud i dag og ut fra grove beregninger vil det koste cirka 3 mill.kr for hver av strekningene i årlige driftsutgifter å opprette tilbudet. De høye kostnadene skyldes at økningen kommer i dimensjonerende time hvor det i dag ikke finnes ledige busser og mannskaper.diagram 4 illustrerer dette. Omfanget av eksisterende ruter er vist med blått og behovet for nye ruteavganger merket rødt. Diagram 4: Oversikt over eksisterende reisetilbud og behov for nye ruter Kilde: VAF, regionalavdelingen Blått: Omfang av eksisterende ruter. Rødt: Behov for nye ruter Regionavdelingen har følgende konklusjon på sin utredning om skoleskyss: Å flytte tilbud fra Farsund til Lyngdal og/eller Flekkfjord/Kvinesdal er kostbart fordi skyssen øker uansett. Det vil antagelig lønne seg å styrke Eilert Sundt vgs fordi elevstrømmen da vil gå motsatt vei av arbeidsreisene. Flekkefjord er sentral i transportsystemet og har godt tilbud til/fra alle områdene (inkl Rogaland) unntatt Farsund. Styrking av Flekkefjord vgs er gunstig. Lyngdal er det stedet som er enklest å reise til for alle når vi ser bort fra Rogalandselevene, men da Lyngdal ligger helt øst i regionen og er plassert skjevt i forhold til folketallet i regionen, vil en styrking av tilbudet ved Lyngdal vgs medføre økt reiselengde for de fleste og dermed økte skyssutgifter for fylkeskommunen. Kvinesdal vgs er ikke gunstig for noen elever utenfor kommunen og er den skolen som i dag har høyest reisefrekvens pr elev. Dersom man vil tilrettelegge for en best mulig skoleskyss for elevene i hele regionen, som også blir det billigste, vil det være klokt å styrke tilbudene ved Eilert Sundt vgs og Flekkefjord vgs. Det vil lønne seg å ha parallelle tilbud i Flekkefjord og Farsund dersom alternativer er å sette opp skoleskyss som ikke går om Lyngdal.

12 av 26 2.5 Opplæringstilbudet Alle 12 utdanningsprogram ligger i regionen. Som vist på tabell 6 finnes de fleste program på Vg1 på to-tre offentlige skoler med unntak av de fire programmene musikk, idrett, design og håndverk, medier og kommunikasjon som bare er på en skole. Naturbruk ligger kun på den private skolen KVS Lyngdal, som også har idrett og påbygning til generell studiekompetanse jfr.tabell 7. Utdanningsprogrammene bygg og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon ligger på de tre skolene Flekkefjord, Lista, Lyngdal. Studiespesialiserende program ligger i hovedsak på to skoler, Flekkefjord og Eilert Sundt, i tillegg til en halv Vg1 klasse i Lyngdal. Helse - og sosialfag ligger på de to naboskolene Lyngdal og Kvinesdal. Spesialundervisning i store og små grupper er fordelt på Flekkefjord og Kvinesdal vgs. I 2008/09 har Flekkefjord og Kvinesdal til sammen sju av totalt ni yrkesfagprogram samt to av fire tilbud innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram. I tillegg har de opplæring i større og mindre grupper og påbygning til generell studiekompetanse. Til sammen har de 645 elever. Eilert Sundt, Lyngdal og Lista har til sammen fire yrkesfaglige retninger, samt to studieforberedende programområder ved siden av påbygning til generell studiekompetanse, til sammen 549 elever. Flekkefjord har tre av de fire yrkesfagene som Eilert Sundt, Lista og Lyngdal har. Tabell 6: Tilbud av utdanningsprogram på skoler med søkere, grupper og elever. 2008-09. NIV Å PROGRAMOMRÅDE SØKER 1.3.08 GRUP- PER ELEVER UNDERVISNINGSSTEDER 2007-2008 1 OPPLÆRING I MINDRE GRUPPER 18 4 18 FLEKKEFJORD, KVINESDAL 1 OPPLÆRING I STØRRE GRUPPER 19 4 19 FLEKKEFJORD, KVINESDAL 1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK 68 4 60 FLEKKEFJORD, LISTA, LYNGDAL 2 BYGGTEKNIKK 37 2 30 FLEKKEFJORD, LISTA 2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKN 5 0,5 8 LYNGDAL 1 DESIGN OG HÅNDVERK 17 1 15 LISTA 2 AKTIVITØR 6 0,3 4 LISTA 2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 9 0,7 11 LISTA 1 ELEKTROFAG 50 2 30 FLEKKEFJORD, LISTA 2 ELENERGI 24 2 30 FLEKKEFJORD, LISTA 1 HELSE- OG SOSIALFAG 69 4 60 KVINESDAL, LYNGDAL BARNE- OG 2 UNGDOMSARBEIDERFAG 30 2 30 KVINESDAL 2 HELSEARBEIDERFAG 25 2 30 KVINESDAL, LYNGDAL 1 IDRETTSFAG 16 1 30 SIRDAL 2 IDRETTSFAG 14 1 30 SIRDAL 3 IDRETTSFAG 14 1 30 SIRDAL 1 MUSIKK/DANS/DRAMA - MUSIKK 18 0,5 15 LYNGDAL 1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 34 2 30 KVINESDAL 2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 18 1,5 23 KVINESDAL 3 STUDIEFORB VG3 MEDIER/KOMM 14 1 15 KVINESDAL 3 PÅBYGGING TIL GSK 76 2 60 EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD 1 RESTAURANT- OG MATFAG 17 1 15 KVINESDAL 2 RESTAURANTFAG 11 1 15 KVINESDAL 1 SERVICE OG SAMFERDSEL 27 2 30 EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD 2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET 11 1 15 FLEKKEFJORD EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD, 1 STUDIESPESIALISERING 129 6 180 LYNGDAL 1 STUD.SPES - FORMGIVINGSFAG 21 0,5 15 FLEKKEFJORD 2 FORMGIVINGSFAG 11 0,5 15 FLEKKEFJORD

13 av 26 2 REALFAG 61 2,5 75 EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG 2 ØKONOMI 79 3 90 EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD 3 FORMGIVINGSFAG 13 0,5 15 FLEKKEFJORD 3 REALFAG 54 2,5 75 EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD SPRÅK,SAMFUNNSFAG OG 3 ØKONOMI 50 1,5 45 EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD 1 TEKNIKK OG IND.PRODUKSJON 55 5 75 FLEKKEFJORD, LISTA, LYNGDAL 2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI 8 0,5 8 LYNGDAL 2 KJEMIPROSESS 3 0 0 LISTA 2 KJØRETØY 10 0,5 8 LYNGDAL 2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKN 37 2 30 FLEKKEFJORD, LISTA Kilde: VAF, utdanning 15.05.2008 1179 1284 Tabell 7: Tilbud av utdanningsprogram på Kristen videregående skole, Lyngdal med søkere, og elever. 2008-09. NIV Å 1 2 2 3 3 1 2 3 2 3 SØKER 1.3.08 GRUP- PER PROGRAMOMRÅDE ELEVER NATURBRUK 66 47 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING 25 22 HEST OG HOVSLAGER 17 13 STUDIE.FORB..NATURBRUK 22 31 LANDBRUK OG HUSDYRHOLD 10 0 IDRETTSFAG 69 30 IDRETTSFAG 33 30 IDRETTSFAG 36 30 IKT-DRIFTSFAG 20 17 PÅBYGNIING GENERELL STUDIEKOMPETANSE 28 0 TOTALT 326 220 Kilde: KVS, Lyngdal KRISTEN VIDEREGÅENDE SKOLE, lyngdal 3. Føringer 3.1 Nasjonale føringer I perioden 2006-08 er reformen Kunnskapsløftet gjennomført i skolene. Reformen har ført med seg strukturelle, innholdsmessige og økonomiske endringer som er av betydning for organisering av opplæringstilbudene i videregående opplæring. Reformen har redusert antall utdanningsprogram fra 15 til 12. På Vg2 er 102 VKI tilbud redusert til 53 programområder. Det betyr at innholdet i flere kurs er slått sammen. Dette har ført til større faglig bredde innenfor hvert programområde. Som eksempel kan nevnes at studieretning for kjemi og prosessfag er slått sammen med studieretning for mekaniske fag til utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon. VKI hjelpepleierfag er slått sammen med VKI omsorgsarbeiderfag til Vg2 helsearbeiderfag. Dette fører til at lærerkompetansen må dekke større fagområder, og det er nødvendig med mer utstyr for å gjennomføre undervisningen. Studiespesialiserende utdanningsprogram har fått ny struktur, og elevenes mulighet til å velge ulike fag etter eget ønske er innskrenket. Programmet har nå 3 alternative programområder: Formgivningsfag, realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. De nasjonale satsingsområdene på realfag og språk stiller krav til større programtilbud til elevene. Dette gjelder også faget prosjekt til fordyping på yrkesfaglige retninger. Konsekvensene er behov for større opplæringssteder

14 av 26 Kravet om tilpasset opplæring i opplæringsloven er presisert i prinsipper for opplæringen. I lovens 1-2 femte ledd står det: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette innebærer at alle skoler må kunne ta i mot og tilrettelegge god opplæring for elever med svært ulike og sammensatte behov. Innenfor hvert enkelt tilbud bør det være så mange elever at elever med spesielle behov ikke i for sterk grad preger arbeidsmiljøet. Det er heller ikke ønskelig å organisere tilbudet så smalt at en enkelt elev er alene om å ha behov for spesialundervisning. 3.2 Fylkeskommunale føringer Regional utvikling, høy kompetanse og kvalitet presiseres sterkt i de overordnede fylkeskommunale styringsdokumentene som Regionalplan Agder 2010 og Økonomiplanen 2008-2011. I sin presentasjon av dokumentene presiserte fylkesrådmannen at kompetanse er en nøkkel for utvikling av landsdelen. Det er viktig å få opp andelen som tar høyere utdanning, samtidig som dette er ikke til hinder for å ha en meget god fagopplæring. Økonomiplanen understreker også behov for endring av tilbudsstrukturen i forbindelse med Kunnskapsløftet. Hensikten er å få større fagkonsentrasjon på den enkelte skole, samtidig som en viderefører utviklingen mot kombinerte skoler. Kombinerte skoler som både har studieforberedende og yrkesfaglige tilbud er idealet både fra nasjonalt og fylkekommunalt hold. Elev- og lærermiljøet blir både bredere og bedre ved å ha en stor blanding av teoretiske og praktiske fag. Strategiplan for utdanningssektoren 2003-12 presiserer betydningen av å ha en brukerorientert og attraktiv opplæringsstruktur, tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Utfordring å beholde og rekruttere nye medarbeidere med høy faglig - og rett kompetanse i alle stillinger i opplæringssystemet står også sentralt. Behovet for at skolene har spisskompetanse på prioriterte områder framheves, og at det er kultur for at de ansatte deler kompetanse med hverandre. I følge reglene for inntak til de videregående skolene i Vest-Agder skal elevene innenfor en region søke opptak til kurs ved den skolen som ligger nærmest den ungdomsskolen de har gått på, så lenge skolen tilbyr de utdanningsprogram de ønsker seg. Fritt/karakterbasert skolevalg skal behandles i fylkestinget høsten 2008 på grunnlag av en ny utredning fra Rogalandsforskning. 3.3 Styringsgruppas føringer Styringsgruppa har lagt følgende prinsipper til grunn for sitt arbeid for å realisere målet om best mulig tilbud for elevene og dekning av arbeidslivets behov for kompetanse. Tilbudet av utdanningsprogram ses samlet Alle 12 program skal være i regionen 2 opplæringssteder pr. program maksimalt Bosted hjemme med mulighet for å reise til 5 opplæringssteder 4. Forslag til organisering 4.1 Samordning av skoletilbudet i listerregionen Sirdal videregående skole skal utredes spesielt. På bakgrunn av nasjonale og fylkeskommunale føringer og skolenes nå - situasjon har styringsgruppa en rekke argumenter for samling av utdanningsprogram og omorganisering av skolestrukturen. Bredere og mer forutsigbart tilbud av programfag for elever Målet er å få forutsigbarhet for elevene og stabile læringsmiljøer. Flere programområder innenfor et utdanningsprogram på en eller 2 skoler vil føre til at elevene kan fullføre i ett miljø. De kan også være tryggere på at tilbudet vil fortsette på samme skole fra det ene året til det andre. Elevene ønsker å fortsette på den skolen de har begynt på. De kan lettere få de fagene de ønsker seg. Samtidig kan miljøet bli tryggere og

15 av 26 samholdet bedre. Det er også viktig for elevdemokratiet og elevrådene at elevene er på samme skole i flere år. Bredere fagmiljø for lærerne Strukturendringene og nytt faginnhold i Kunnskapsløftet forutsetter større fagmiljøer enn tidligere. Færre utdanningsprogram og kurs innebærer større bredde i det faglige innholdet, mer rigide valgmuligheter innen studiespesialiserende utdanningsprogram krever flere paralleller om elevene skal gis valgmuligheter til fordypning. Et bredere elevgrunnlag og gode sosiale forhold stimulerer også lærerne. I tillegg er det inspirerende å ha gode kolleger både når det gjelder faglig samarbeid og utvikling i tillegg til det sosiale. Undersøkelser har vist at skoler i utvikling har jevnt tilsig av nye lærere, mens for liten eller for stor utskifting hemmer utviklingsarbeid. Når miljøet er større vil det være lettere med noe utskifting av personalet. Lettere å rekruttere og beholde undervisningspersonell Brede og kompetente fagmiljøer vil også være mer attraktivt for rekruttering av nye lærere. Som tabell 4 viste, har skolene en utfordring når det gjelder rekruttering de nærmeste årene. Dette gjelder både på grunn av lærernes alder, og den store etterspørselen generelt etter arbeidskraft i regionen. Utnytting av den digitale verden /kunnskapsdeling Fjernundervisning og læring på IKT er i sterk vekst i takt med dekning av PCer til elever og lærere og utvikling av programvare. Dette gir store muligheter for samarbeid internt på skolen selv om det er avstand mellom opplæringsstedene. Det er lettere å samarbeide innenfor en organisasjon enn mellom selvstendige organisasjoner. Det dreier seg om felleskap innenfor skolens planer og organisering som gir mulighet for tettere samarbeid. En lærer kan for eksempel brukes på 2 steder innenfor samme stilling og arbeidsplan uten for mye reising. Dette gjelder ikke minst 2 fremmedspråk og realfag. I tillegg kan skolen lettere utnytte den tekniske kompetansen for drifting av nettverk og ansette mer spisskompetanse på området. Administrasjon og stabsoppgaver kan også fordeles effektivt tross ulikt opplæringssted f. eks. legging av timeplan og eksamensplanlegging. Rasjonell drift med bygninger, utstyr, støttefunksjoner, vedlikehold Større faglig bredde, krever bygnings- og utstyrsmessige endringer om læreplanmålene skal innfris. Utstyrsbehovet innen enkelte utdanningsprogram forandres ikke proposjonalt med antall elever. Fylkeskommunens ressursfordeling skjer ved at det tildeles midler til hver elevgruppe som settes i gang innen hvert fagområde. Antall elever pr faglærer er av stor betydning for ressursfordelingen En lærertime koster det samme om det for eksempel er 9 eller 15 elever i gruppa. Utstyr, lokaler må fornyes selv om bruksfrekvensen er lav. Utstyrsbehovet vil i de fleste fag være tilnærmet det samme om det er små eller større elevgrupper. Det er ikke forsvarlig at små elevgrupper får redusert kvaliteten på opplæringen fordi skolen mangler det utstyret læreplanene forutsetter. Kortere reiseavstand Ny E39 fører til at elevene i regionen kan nå flere opplæringssteder på kortere tid. Konklusjonene fra regionalavdelingens utredning vise at det ikke er mer enn 30 minutters reiseavstand mellom alle de eksisterende skolene bortsett fra Sirdal. Dette muliggjør samling til færre skoler og konsentrasjon av utdanningsprogrammene. Det dreier seg også om lettere samarbeid om ulike funksjoner som administrasjon, IKT - personale, bibliotek, karriereveiledning mm. Økonomi I kristiansandregionen er det 4780 elever fordelt på 6 skoler i 2008/09. Det betyr fulle elevgrupper, god utnyttelse av utstyr og svært høy arealutnyttelse i skolebyggene. I listerregionen er det 1474 elever delt på 6 fylkeskommunale skoler og en privat. Det samme tilbudet er fordelt på flere utdanningsprogram på ulike skoler. Med nåværende tilbudsstruktur vil flere av elevgruppene være små, og en elevplass i listerregionen koster i mange tilfelle langt mer enn en skoleplass i andre deler av fylket. Ved sammenslåing kan det bli færre halve grupper, og ressursene kan brukes på andre måter. Større mulighet for langsiktig planlegging og profesjonell endringskompetanse Muligheter for planlegging og større forutsigbarhet har vært en utfordring ved dagens skolestruktur i regionen. Ved innføring av de nye utdanningsprogrammene vil skoleeier måtte vurdere omfanget av hvert utdanningsprogram for å imøtekomme de ulike bransjer og det offentliges behov for lærlinger og regionens

16 av 26 behov for arbeidskraft med høyere utdanning. Når tidligere studieretningstilbud utgår eller slås sammen med andre nye utdanningsprogram, vil det kunne kreve endring i fagtilbudene ved de enkelte opplæringssteder om regionens samlede tilbud skal imøtekomme robuste fagmiljøer og den kompetansen regionen trenger. Ny ledelsesstruktur og nødvendig samarbeid kan gi mer profesjonell endringskompetanse i forhold til tilbudsstruktur, lokalisering av utdanningsprogram, felles støttefunksjoner, rekruttering av personale og elever. Dette gjelder ikke minst håndtering av konsekvensene av fallende elevgrunnlag i forhold til tilbud av utdanningsprogram og opplæringssted. 4.2 Lokalisering av utdanningsprogram Tabell 8 viser forslag til fordeling av utdanningsprogram på de seks offentlige opplæringsstedene. Regionens eneste privatskole, KVS Lyngdal, er ikke med i tabellen. Denne skolen har utdanningsprogrammene naturbruk og idrett i tillegg til alternativ opplæring og påbygning til generell studiekompetanse. De tre følgende utdanningsprogram foreslås fordelt på to opplæringssteder i stedet for tre. Utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk foreslås samlet i Flekkefjord og Lyngdal. Programmet foreslås flyttet fra Lista. Flekkefjord vgs har det største byggmiljøet i dag med to grupper på Vg1. Lyngdal vgs og Lista vgs har bare en gruppe hver. I Lyngdalområdet er det et stort miljø både når det gjelder firmaer og utbyggingsaktivitet. Skolene har to ulike programområder på Vg2 med byggteknikk i Flekkefjord og klima-, energi-, og miljøteknikk i Lyngdal. Dersom det opprettes to grupper på byggteknikk, kan det vurderes å legge den ene til Lyngdal. Dette vil styrke byggmiljøet på Lyngdal, men Flekkefjord vil samtidig miste fordelen med to paralleller i faget. Bransjen etterspør ikke flere lærlinger i regionen, og tilbudet er redusert på bygg- og anleggsteknikk i 2008/09. Lista/Farsundområdet har også et miljø innen bygg- og anleggsteknikk med flere større og mindre firmaer som tilbyr lærekontrakter. Utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, TIP, foreslås samlet i Flekkefjord og Lista. Programmet foreslås flyttet fra Lyngdal med to unntak på Vg2. Både bilskade, lakk, karosseri og kjøretøy foreslås opprettholdt på Lyngdal. Flekkefjord med skipsindustrien og Lista med tungindustrien er naturlige steder for TIP. Skolen på Lista er bygget opp rundt mekaniske fag og samarbeider i dag nært med bedrifter som Elkem Aluminium og Alcoa Automotive Castings SCC, Einar Øgrey m. fl. Elevene utplasseres i bedriftene bl.a.i forbindelse med prosjekt til fordyping. Der får de prøvd seg på det nyeste utstyret som skolen ikke har råd til å anskaffe. Bedriftenes ansatte besøker ofte skolen og presenterer bl.a.utsiktene i bransjene. Flekkefjord og Lista vgs samarbeider også godt når det gjelder studietilbudet på TIP. Kjemiprosess på Lista hadde bare tre søkere til kurset 2008/09, så tilbudet gis bare på Kvadraturen skolesenter dette året. Industrien i listerområdet etterspør lærlinger i faget, men de understreker samtidig at lærlinger fra produksjon og industriteknikk også er godt egnet for oppgavene. Det er ikke søkergrunnlag for 2 opplæringssteder i fylket når det gjelder dette programfaget. Bilskade, lakk og karosseritilbudet i Lyngdal har lav søkning, og kommende skoleår opprettes bare en halv gruppe. Da tilbudet ble bygget opp med et moderne anlegg for noen år siden, var dette det eneste på fagområdet i begge agderfylkene. I 2007 opprettet HKU et likeverdig tilbud ved Kvadraturen skolesenter. I vedtaket 23.11.07 står det i tilegg: Dersom søkertallet samlet i fylket ikke blir mer enn 1 gruppe, skal den lokaliseres til Lyngdal. Aust-Agder har i mellomtiden også opprettet dette programområdet, og nå synes det som markedet ikke etterspør så mange lærlinger som det utdannes. Bransjen i listerregionen melder om vansker med å skaffe læreplasser. Dersom fylkets eneste tilbud på bilskade, lakk og karosseri skal ligge i Lyngdal, er det grunn til å frykte for rekrutteringen. Lang erfaring viser at elever fra Kristiansand ikke søker tilbud i listerregionen.

17 av 26 Dersom tilbudet skal beholdes i regionen, bør Lista vgs vurderes. Dette er en konsekvens av prinsippet om 2 opplæringssteder pr. program. Vg2 tilbud på TIP bør ligge på samme opplæringssted som utdanningsprogrammet TIP forøvrig. Problemet er at flytting av bilskade, lakk og karosseritilbudet vil medføre store kostnader ved flytting av det nye utstyret. Lyngdal vgs har hatt tilbudet bilskade, lakk og karosseritilbudet i ca. ti år. Fylkeskommunen har gjort investeringer på ca.22 mill.kr, og det er blitt et tidsmessig verksted som er svært godt utstyrt. Dette kan være en grunn til å opprettholde Vg2 bilskade, lakk og karosseri på Lyngdal vgs, selv om det vil bryte prinsippet om to opplæringssteder pr. program. TIP vil med dette få tilbud på tre steder, men det presiseres at Vg1 og andre Vg2 tilbud legges til Lista og Flekkefjord vgs. Vg2 kjøretøy har ligget på Lyngdal med en halv klasse. Dette tilbudet har vært kombinert med den halve klassen bilskade, lakk, og karosseri. I undervisningen kombineres disse programområdene i fellesfag, men de har flere forskjellige programfag. Mange av de samme lærerne benyttes på begge tilbud. Kjøretøy på Lyngdal benytter en nybygget hall med nyeste utstyr. Utdanningsprogrammet studiespesialisering foreslås samlet på Eilert Sundt og Flekkefjord. Den halve gruppen på Vg1 foreslås flyttet fra Lyngdal. Programmet forutsetter at det er et stort nok elevgrunnlag slik at skolene kan tilby bredde i valgmulighetene på de tre programområdene formgivning, realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Ideelt sett bør det være fem grupper Vg1 på en skole, mens tre grupper bør være et minimum. Fremmedspråk er et nasjonalt satsingsområd, og bare store skoler kan tilby alternativer på to nivåer blant tysk, fransk, spansk m.fl. I forbindelse med Kunnskapsløftet vil elevene ha mer fremmedspråk fra grunnskolen, og de bør kunne fortsette med samme språk på nivå 2 på videregående. Innenfor programområdet språk, samfunnsfag og økonomi er en rekke programfag samlet fra flere studieretninger. Realfag bør kunne tilby fagkombinasjoner til spesiell studiekompetanse bl.a til medisin og sivilingeniørstudiet. I dag blir det gitt ekstraressurser til delingstimer til små skoler for å opprettholde tilstrekkelig med programfag og dermed gi elevene valgmuligheter i studiespesialisering. Av økonomisk grunner anbefales det ikke å sette i gang halve grupper. Dersom halve grupper settes i gang, bør de være innenfor samme utdanningsprogram slik at gruppene kan kobles i fellesfagene. I 2008/09 hadde Lyngdal 30 søkere til Vg1 studiespesialiserende. Det ble bare opprettet en halv gruppe med 15 elever for at disse kan samkjøres med en halv gruppe på musikk, dans, drama i fellesfagene på Vg1. to halve grupper i ulike studieprogram vil koste det samme som to hele grupper minus fellesfagene, noe avhengig av program og nivå. Elevene på begge utdanningsprogram bytter skole på Vg2 etter dagens opplegg. De fleste elever vil helst gå på samme skole gjennom tre år. Det gir best skoletilhørighet og best vilkår for elevrådsarbeid. Denne konsentrasjonen vil styrke studiespesialisering som utdanningsprogram. På sikt kan dette være et bidrag til å øke andelen innbyggere med høyere utdanning i landsdelen jfr, Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2008-2011. De to følgende utdanningsprogram finnes bare på ett opplæringssted i regionen og flytting vurderes. Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon, MK, foreslås opprettholdt i Kvinesdal. Medier og kommunikasjon ble opprettet på Kvinesdal vgs skoleåret 2003/04. Første året fikk skolen kun tildelt en klasse på grunnkurs, noe som førte til at de mistet tilbudet på videregående kurs et år. Skoleåret 2008/09 hadde skolen følgende søkere Vg1 32, Vg2 19 elever og Vg3 14. Elevene kommer fra hele listerregionen. Kvinesdal vgs samarbeider med de to andre MK - skolene i Vest-Agder og tilbyr samme progresjon og valg- muligheter. Elever kan uten videre flytte mellom disse skolene, for eksempel gå Vg1 i

18 av 26 Kvinesdal og Vg2 på Tangen. Vennesla har studiespesialisering, men de gir ikke noe annet tilbud enn Kvinesdal selv om de har en teoretisk mulighet til det. Elevene velger mediefag i programfag til valg. Sarons dal bidro ved oppbyggingen av MK ved skolen. Nå har skolen selv bygd opp en faglig kompetanse og skaffet nødvendig utstyr/spesialrom. Kvinesdal samarbeider fremdeles med Sarons dal når det gjelder bl.a fjernsynsproduksjon. Utstyr og drift i forbindelse med dette er for kostbart for skolen å ha selv. På alle tre trinnene brukes fjernsynsstudioet til innføring eller produksjon fra ca.12t til 35t pr.år. I tillegg har skolen bygd opp et faglig nettverk med andre samarbeidspartnere eks. Radio Kvinesdal, avisen Agder, Aeston, IDE m.flere. Skolen tar oppdrag fra bedriftene, og bedriftene tilbyr lærlingeplasser og utplassering av elever. Elevtallet på Kvinesdal ville gå fra189 til 121, dersom MK blir flyttet fra skolen. Medier- og kommunikasjon er et yrkesfaglig program, men elevene kan velge medier og kommunikasjon studieforberedende tredje året. Dersom programmet legges til et opplæringssted med studiespesialisering kan de samordne fag. MK elever kan bl.a. velge real-, språk og samfunnsfag på studiespesialisering. Studiespesialisering kan utnytte lærernes mediekompetanse i programfag som medie - og informasjonskunnskap og IKT - fag. Eilert Sundt tilbyr allerede i dag programfaget medie- og informasjonskunnskap innenfor studiespesialisering. Skolen har en sterk kultur for digital læring, bl.a. gjennom tidligere tilbud om IKT - servicefag. Det gamle datarommet kan ominnredes til medier- og kommunikasjon. Under Reform 94 samarbeidet skolen med Farsund Avis om Avis valgfag, og journalister var lærere i faget. Skolen har partnerskapsavtale med avisen, og elever får sommerjobb der. NRK er representert med kontor og journalist i Farsund, og det finnes produksjonsbedrifter innen medie- /trykkeribransjen. Eilert Sundt vgs /Farsund Gymnas var tradisjonelt det utdanningsstedet ungdom valgte som ønsket allmennfaglig utdanning. Med Kunnskapsløftet ble det flere studieforberedende utdanningsprogram som alle ga studiekompetanse. Når disse studieforberedende programmene er lagt til ulike opplæringssteder i regionen, er elevgrunnlaget ved Eilert Sundt vgs blitt sterkt svekket. En samling av studieforberedende tilbud vil derfor ha positiv virkning på fagbredde og fagmiljø. Likeledes er det bra at skolen styrkes som en kombinert skole med et yrkesfaglige program som medie - og kommunikasjon Vg1 og Vg2. Utdanningsprogrammet musikk, dans, drama, MDD, foreslås flyttet til Eilert Sundt. Den halve gruppen på Vg1 foreslås flyttet fra Lyngdal. Det politiske miljøet i Lyngdal kommune har et sterkt ønske om at musikk, dans, drama skal ligge i Lyngdal. Programmet bør ligge sammen med studiespesialisering for at programmene kan få gjensidig nytte av hverandre. Dette gjelder både tilbud av programfag og lærerkompetanse i fellesfag. Studiespesialiserende Vg2 og Vg3 kan bl.a. få mulighet til programfag musikk. Musikk, dans, drama har valgfritt programfag på 140t på hvert av de tre trinnene til sammen 420t som de kan velge fra andre studieforberedende program. Her kan elevene f.eks velge realfag, språk- og samfunnsfag fra studiespesialisering. Eilert Sundt har lenge hatt et musikkmiljø og har en visjon om at musikkfagene skal være tilgjengelig for alle elevene, også de som velger andre linjer enn musikk, dans, drama. I Reform 94 har de hatt musikk valgfag med skolekor, men dette er nå falt bort i Kunnskapsløftet. Skolens aula er planlagt og akustisk tilrettelagt for korsang og konserter, og Vest-Agder kammerkor øver ukentlig ved Eilert Sundt. Farsund kommune har et rikt kulturliv innenfor musikk og dans. Flere musikklærere bosatt i Farsund betjener musikklærerstillinger på nabokommuners kulturskoler og på MDD - programmet i Lyngdal. Lyngdal fikk en halv gruppe musikk, dans, drama med 15 elever skoleåret 2007/08 som et helt nytt tilbud på skolen. Bruken av Lyngdal kulturhus er blitt som forutsatt fra skolens side. Hver uke benyttes scene og garderobe til fellesfaget musikk, dans, drama. I tillegg benyttes kulturhuset til opptredener, revy/ forestillinger både på dagtid og kveldstid gjennom året. Skolen fikk bygd nødvendige isolerte øvingsrom før oppstart etter en minimumsløsning. Disse brukes 2 dager pr uke til samspill og individuell instrumentopplæring. Elevene kommer fra mange kommuner i regionen, og noen kommer også fra Mandal og Lindesnes.

19 av 26 Dersom studiespesialisering Vg1 flyttes til Eilert Sundt, blir den halve gruppen på MDD Lyngdal stående alene uten kombinasjonsmulighet når det gjelder fellesfag. Tilbudet er sterkt ressurskrevende både når det gjelder utstyr og timer. De fleste elevene fra Lyngdal fullfører MDD Vg2 og Vg3 på Vågsbygd, mens noen velger å gå over på studiespesialisering i listerregionen. De tre følgende utdanningsprogram finnes på to opplæringssteder og muligheten for ett opplæringssted er med i drøftingen. Utdanningsprogrammet service og samferdsel foreslås opprettholdt i Flekkefjord og på Eilert Sundt. Programmet har lavt søkertall både i Flekkefjord og på Eilert Sundt, men det er dårligst ved sist nevnte skole. I 2008/09 opprettholdes tilbudet på Vg1 på Eilert Sundt tross bare åtte søkere. Samtidig er tilbudet på Vg2 kun lagt til Flekkefjord da det bare er ti søkere totalt fra de to skolene. Service og samferdsel bør legges til en skole med studiespesialisering for å utnytte lærerkompetanse, spesielt i økonomiske fag, som det kan være vanskelig å rekruttere. Begge skolene har et miljø for lærere i økonomiske fag. Ved Eilert Sundt er det noen lærere som tidligere var knyttet til handelsskolen og som har sin undervisningskompetanse hovedsaklig innenfor økonomiske fag. Skolen bør fortsatt være en kombinert skole med minst ett yrkesfaglig program. Dersom medier- og kommunikasjon ikke legges til skolen, bør den beholde det yrkesfaglige programmet service- og samferdsel. Utdanningsprogrammet helse - og sosialfag foreslås opprettholdt i Lyngdal og Kvinesdal. På Vg2 foreslås programområdet helsearbeiderfaget samlet i Lyngdal. Gruppen fra dette programområdet foreslås flyttet fra Kvinesdal. Det vil være en fordel for fagtilbudet å få et større fagmiljø og samle det på ett opplæringssted. På Vg2 kan det være grunnlag for utvidelse av antall programfag, dersom en kan samordne tilbudene. Det foreslås at barne- og ungdomsarbeiderfaget blir liggende i Kvinesdal og at Lyngdal får begge gruppene på helsearbeiderfaget. I tillegg er det aktuelt å opprette hudpleie i Lyngdal. I dag kjøper fylkeskommunen en hel gruppe i faget fra Rogaland. Helse- og sosialfag har vært lengst på Kvinesdal, og elevene kommer fra mange kommuner i regionen. Dersom en skal beholde alle eksisterende opplæringssteder, må de ha et akseptabelt elevgrunnlag. Det synes derfor nødvendig å opprettholde helse - og sosialfagtilbudet både i Lyngdal og Kvinesdal. Alternativ opplæring foreslås opprettholdt i Flekkefjord og Kvinesdal. Dette er et tilbud rettet mot elever som ikke kan nyttiggjøre seg et av de øvrige utdanningsprogrammene. Opplæringen er organisert i større grupper med 4-8 elever for elever med behov for yrkestilpasning. Elever med behov for dagliglivstrening er organisert i mindre grupper med 1-4 elever. Forebygging av bortvalg i videregående opplæring er et sentralt område i St.meld. nr. 31. Fylkeskommunen utvikler, i samarbeid med MMM-prosjektet (Mestring Motivasjon - Måloppnåelse), modeller for planlagte opplæringsløp mot kompetanse på lavere nivå. Et søkbart grunnkompetanseløp prøves ut ved utvalgte videregående skoler. Målgruppen kan i noen grad være sammenfallende med dagens tilbud om alternativ opplæring for elever med behov for yrkestilpasning. Tilbudet rettes mot elever som ønsker dokumentert, yrkesrelatert kompetanse fra videregående opplæring, men som mangler forutsetninger for å ta fag- /svennebrev. Dette tilbudet kommer i tilegg til eksisterende tilbud om alternativ opplæring. Fylkestinget har i strategisaken for 2008 vedtatt at prosjektet utvides til hele fylket og at attføringsbedriftene trekkes inn i arbeidet. Grunnkompetanseløpet skal tilbys innenfor konkrete utdanningsprogram. Dagens alternative grupper knyttes også til spesielle programfag, spesielt de store gruppene. Dette tilsier en spredning på opplæringssteder som har de ulike utdanningsprogrammene.

20 av 26 Samtidig krever alternativ opplæring bred spesialpedagogisk kompetanse. Det er viktig at mange typer elever kan få hjelp til å utvikle sitt potensiale av lærere som har spesialisert seg og som kan ha spisskompetanse på noen områder. I tillegg bør elevene samles i et større miljø slik at det blir en god balanse mellom disse elevene og elevene på ordinære tilbud. Det er like galt at en alternativ gruppe blir en for stor del av skolemiljøet, som at enkeltelever er alene med alternativ opplæring. I 2008/09 har Flekkefjord det største antall elever i alternativ opplæring med 24 elever. Flekkefjord har både god kompetanse og et egnet bygg for å ta i mot denne elevgruppen. Kvinesdal har i år 17 elever på alternativ opplæring, og mange har valgt skolen fordi de ønsker opplæring på de programmene som Kvinesdal har. Skolen har lagt utdanningsløp med tanke på hel -/ delkompetanse innenfor restaurant- og matfag, helse- og sosialfag eller medie - og kommunikasjon. Dersom hele gruppen elever med alternativ opplæring, totalt ca. 36 skoleåret 2008/09, samles på Flekkefjord, vil det utgjøre en mindre andel av den totale elevgruppen der enn det er på Kvinesdal i dag. Dersom tilbudet samles i Kvinesdal, vil det utgjøre en for dominerende gruppe på skolen. Fylkeskommunen ønsker ikke opplegg til spesialskoler. Det er generelt stort behov for lærerkompetanse i spesialpedagogikk, og kompetansen vil også kunne komme de øvrige elevene på den sammenslåtte skolen til gode. Begge skolene har pr. i dag lærere som kombinerer spesialpedagogikk med annen fagkompetanse. Små skoler har sjelden mulighet til å sysselsette en spesialpedagog i full stilling. Mange av elevene med spesielt opplæringsbehov må kjøres til skolen. En forlengelse av kjøreveien bør ikke være et avgjørende argument mot sammenslåing av tilbudet. I arbeidet med å utvikle modeller for planlagte løp mot grunnkompetanse (delkompetanse) vil det bli utarbeidet rammeplaner for alternativ opplæring rettet mot dagliglivstrening og yrkestilpasning (arbeidslivstrening). Rammeplanene skal kvalitetssikre opplæringen for denne elevgruppen ved å tydeliggjøre innhold og rammer. Planene skal også gi føringer for samarbeid internt på skolen og mellom skoler. Det foreslås at både Flekkefjord vgs og Kvinesdal vgs beholder opplæringen etter dagens tilbud inntil ny organisering er aktuell. Forslagene til lokalisering av utdanningsprogram og programområder er presentert i tabell 8. Antall grupper og elever endrer seg hvert år etter vedtak som bygger på søkernes antall og valg. Tabell 8: Lokaliseringsforslag for utdanningsprogram med programområder. NIVÅ PROGRAMMER OPPLÆRINGSSTEDER 1 OPPLÆRING I MINDRE GRUPPER FLEKKEFJORD, KVINESDAL 1 OPPLÆRING I STØRRE GRUPPER FLEKKEFJORD, KVINESDAL 1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK FLEKKEFJORD, LYNGDAL 2 BYGGTEKNIKK FLEKKEFJORD, LYNGDAL 2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKN LYNGDAL 1 DESIGN OG HÅNDVERK LISTA 2 AKTIVITØR LISTA 2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN LISTA 2 FRISØR LISTA 1 ELEKTROFAG FLEKKEFJORD, LISTA 2 ELENERGI FLEKKEFJORD, LISTA 2 IKT-SERVICEFAG LISTA 1 HELSE- OG SOSIALFAG KVINESDAL, LYNGDAL BARNE- OG 2 UNGDOMSARBEIDERFAG KVINESDAL