for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli



Like dokumenter
Grunnleggende immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar Generell Immunologi

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

B celler og antistoffer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

5. T cellers effektorfunksjoner

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

c) Beskriv mekanismen(e) som under B-cellemodningen sikrer at B-celler ikke blir autoreaktive og gjenkjenner kroppens egne strukturer.

Grunnleggende cellebiologi

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss?

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

FYS3710 Molekylærbiologi

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

idet, en eller flere innskuddshendelser anvender den setespesifikke rekombinasjonen,

1 FYS3710 Immunologi

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of

Fremgangsmåte for å produsere en gnager med evne til å produsere et repertoar av kimære antistoffer eller tunge antistoffkjeder, idet fremgangsmåten

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Utvikling av kreftvaksiner

Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning

BIOS 1 Biologi

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

Kapittel 24: TUMOR CELLER OG STARTEN PÅ KREFT

Vaksineprinsipper og immunrespons

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

Lymfom i GI-traktus

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Barn påp. reise. 8. sept Harald Hauge overlege

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

KG Jebsen senter for myelomforskning. Anders Sundan, IKM

Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

ML-208, generell informasjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Cøliaki. En vanlig sykdom. En kompleks sykdom med en autoimmun komponent

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Evolusjonens master-design : Samliv og helhet

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

Cøliaki. Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

Myelomatose -sett fra et cellebiologisk ståsted

Stiftelsen KG Jebsen Senter for B-cellekreft

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Materiale/ Beskrivelse Metode Markør for MRD

Alkoholens effekter på immunsystemet

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende:

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

SENTER FOR SJELDNE SYKDOMMER OG SYNDROMER Smågruppesenteret VEILEDER. Antistoffsvikt. En gruppe primære immunsviktsykdommer

Transkript:

Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1

Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer på peptider på antigenpresenterende celler T-celle Produserer og utskiller antistoff (Ig) som beskytter mot infeksjoner og kreft ved å gjenkjenne fremmede molekyler B-celle 2

~10 10 forskjellige antistoff molekyler kan produseres i en person; variasjonen genereres i tre trinn på gennivå Stamcelle Ig locus 51 27 6 S Cµ Cδ S Cγ3 S Cγ1 1. V(D)J rekombinasjon S Primær Ig V D J S Cµ Cδ S Cγ3 S Cγ1 IgM (IgD) 2. Somatisk Hyper Mutasjon 3. Klasse Switch Rekombinasjon Kuttes ut! Sekundær Ig * V D J S Cγ1 Ig (IgA, IgE) Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 3

1. V(D)J rekombinasjon Skaper variasjon ved å kombinere forkjellige gensegmenter fra et stort utvalg Benmarg Ikke antigen-avhengig Tung (IgH) og lett kjede (Igλ/Igκ) > 1 mill forskjellige IgM (primær repertoar) Ig Krom Komb. λ 22 30 0 4 120 κ 2 40 0 5 200 H 14 51 27 6 8262 (120 + 200) x 8262 = 2.6 X 10 6 IgH locus V J IgH gen S Cμ IgM protein IgL gen V J Cλ/Cκ Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 4

Defekt V(D)J rekombinasjon SCID (Severe Combined Immunodeficiency) Mangler sirkulerende B- and T-lymfocytter Behandling: benmargtransplantasjon David fra Texas Bubble baby Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 5

2. Somatisk hypermutasjon (SHM) Formål: Øke affinitet for antigen! enererer mutasjoner i V(D)J regionen Sekundært lymfoid vev Tung (H) og lett kjede (λ og κ) Antigen-avhengig V J Ig protein V H C H Lav affinitet IgH gen S Cμ SHM V J Antigen IgH gen * S Cμ Høy affinitet Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 6

3. Klasse switch rekombinasjon (CSR) Formål: Ny effektor-funksjon, samme affinitet! Rekombinasjon mellom gensegmenter som koder for konstant region ( f.eks. Cμ og Cγ) Sekundært lymfoid vev Tung kjede (IgH) Antigen-avhengig V J Ig protein IgH gen * S Cμ Cμ IgM Antigen CSR V J IgH gen * S Cγ Ig Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 7

Defekt CSR og SHM Hyper IgM syndrom (HIM) Primær immunsvikt diagnostisert ved: Høyt serum IgM Lavt serum Ig, IgA and IgE Behandling: Intravenøs Ig V J V J SHM CSR V J IgM Ig (IgA, IgE) 8

Hvordan genereres mutasjonene i Ig genene (SHM)? Hvordan skjer rekombinasjon mellom genfragmenter som koder Ig isotype (CSR)? Mysterium? Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 9

Oppdagelsen av (Aktiverings-Indusert Deaminase) ; nøkkelen til ervervet immundiversitet essensiell for både SHM og CSR Identifisert i 1999 Uttrykkes spesifikt i aktiverte B-celler Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 10

er en cytosin deaminase (198 AA) In vitro, deaminerer cytosin til uracil i ssdna N NH 2 C HN O U ATACATAT O N O N ATAUATAT In vivo, deaminerer cytosin i Ig variabel (V) og switch (S) regioner initierer SHM og CSR i aktiverte B-celler Ig gen S Cµ Cδ S Cγ3 S Cγ1 11

SHM Ig gen IgV S Cµ V J SHM 1. C Antistoff med lav affinitet U 2. UN2 SHM Seleksjon Repl. DNA pol TLS DNA pol * T A C A T V J Transitions at C: Mutert Ig gen Transversions at C: * S Cµ Antistoff med høy affinitet 12

CSR IgM gen * S Cµ S Cγ3 V J C C C C U U U U IgM * UN2 * * UN2 * CSR NHEJ V J CSR Ig gen * S Cγ3 Ig 13

er et mutatorprotein; regulert på mange nivå 1. mrna: Transkripsjonsregulering (uttrykt i aktiverte B-celler) mrna stabilitet er regulert ved micro RNA (mir-155 og mir-181b) 2. Protein: nivået i kjernen reguleres ved ubiquitinylering og proteosomal degradering. Ustabilt, høy turnover! T27 3. Intraksjoner og aktivitet: Fosforylering av regulerer interaksjon med andre faktorer og muligens deaminerings-aktivitet. (-S38A transgene mus; 20-30% SHM og CSR aktivitet) T140 Y184 4. Celle lokalisering: er i hovedsak i cytoplasma og må transporteres til kjernen for å initiere SHM and CSR. 5. en- og region-spesifisitet: muterer Ig genet i bestemte regioner (V og S) S38 P-seter 14

Prosjekt: Kartlegge med hensyn på regulering av intracellulær lokalisering og targeting til Ig V og S regioner Eksempel: Mutasjon av R19 slår ut import av til kjernen! -WT-CFP R19 -R19E-YFP Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 15

muterer Ig genene, men også andre gener blir mutert (oncogener, tumor-suppressor gener). Mutasjonsfrekvensen i gener in WT (over) og -/- (under) i aktiverte B-celler fra mus knockout Liu m et al nature 2008 16

; potensiell risikofaktor for utvikling av kreft Punktmutasjoner/rekombinering Ig gener Bekjempelse av infeksjoner! Punktmutasjoner/rekombinering Fare for kreft! Tumor-relaterte gener 17

Kreft i lymfoid og hemapotisk vev 8% av alle kreftdiagnoser i Norge i 2009 >20% for aldersgruppen 15-24 år 95 % av alle lymfomer har B-celle opprinnelse (modne B-celler, germinal senter eller post-germinal senter). De fleste lymfoide leukemier har også B-celle opprinnelse Myelomatose; plasmaceller som har differensiert fra B-celler 8% 43-46% 16-17% 40-35% Kreftregisteret 2009 18

i utvikling av B-celle relatert kreftsykdom ekspresjon er funnet i de fleste krefttyper med B-celle opprinnelse (Unntak!!! chodgkin s lymfom, Myelomatose) Kjennetegn B-celle lymfom; Kromosomale translokasjoner som ofte involverer Ig lokus og protooncogener Hyper-muterte onkogener/ tumor-suppresorgener Sannsynlig årsak: Uregulert aktivitet, feil under CSR og SHM!!!! IgH/c-myc translokasjonen karakteristisk for BL er avhengig av (forekommer ikke i -/- mus) 8 X 14 Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 19

er involvert i både tumor-initiering og tumor-progresjon Mutasjoner i proto-onkogener Translokasjon B-celle lymfom B-celle 1. Initiering 2. Progresjon Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 20

Kan også spille en rolle i utvikling av andre krefttyper? Mus: transgene mus (konstitutiv ekspresjon) utvikler T-celle lymfom, lungeadenom og levertumorer kan forårsake kreft i andre celler!!!! Menneske: ekspresjon i lever fra pasienter med kronisk leversykdom (post Hepatitis B-C) og levertumorer. protein ble detektert i 78% av Helicobacter pylori-infisert gastrisk kreftvev. ekspresjon i en rekke epiteliale brystkreft-cellelinjer. Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 21

kan induseres i naive B-celler og i ikke-lymfoide celler (epitel celler, hepatocytter) ved virus- og bakterie-infeksjoner (generell inflammasjon). Patogen: 1. 2. 3. EBV H.pylori HCV Cytokiner Proinnfl. cytokiner Proinnfl. cytokiner Celle: NF-κB NF-κB B celle (ikke C) astrisk epitelcelle Hepatocytt Trans./mut. Trans./mut. Trans./mut. Kreft: B-celle lymfom (BL, non-hl?) astrisk cancer Lever cancer H.pyroli: Helicobacter pylori EBV: Epstein-Barr virus 22 HCV: Hepatit C virus

Kan også spille en epigenetisk rolle? Viktig ved kreftutvikling? Ofte reprogramering av genomisk imprinting (mc) i kreftceller Regulere genutrykk ved metylering ( )/demetylering ( ) av C/5-mC i DNA Mekanisme for demetylering i mammalske celler er ukjent uttrykkes i pluripotente celler (embrionale stamceller, oocytter, spermatocytter) hvor reprogramering foregår Studier i sebrafisk og mus indikerer en rolle for i DNA demetylering N NH 2 5m-C O N C* CH O 3 CH 3 HN O T N metylert Cp T C* T umetylert Cp C C DNA reparasjon (TD, MBD4) 23

Hvorfor har evolusjonen valgt et mutatorprotein som i forsvar mot infeksjoner? Effektiv beskyttelse av unge reproduserbare individer mot infeksjoner Risiko for genetisk ustabilitet kreftutvikling (langsom prosess, inntrer vanligvis sent i livet) Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 24