Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning

Transkript

1 Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning Tom Tonheim, Anne Ingeborg Myhr og Terje Traavik

2 GEAQUA; Hovedformålet Å identifisere risikoer og usikkerhets-momenter ved bruk av genteknologi innen akvakultur DNA vaksiner som case Eksperimentell analyse på laks og torsk Teoretisk tilnærming til hva det innebærer å anvende FVP Samarbeid med Jarl Bøgwald og Roy Dalmo ved IMAB, NFH

3 Genteknologi -regulering Bærekraftig utvikling (Norge) Samfunnsmessig nytteverdi (Norge) Etiske hensyn Føre-var-prinsippet Miljø- og helsemessige skadevirkninger Det kan være vanskelig å få tilstrekkelig informasjon til å vurdere disse forholdene samt sette en standard for hvordan disse aspektene skal vurderes

4 Føre var - prinsippet Rio deklarasjonen om miljø og utvikling (1992) : Der det er trusler om uopprettelig skade, skal mangel på full vitenskapelig sikkerhet ikke brukes som grunn for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre miljøforringelse

5 Vitenskapelig usikkerhet Mangel på forskning Mangel på observasjoner / data Mangel på gode metoder Naturlig variasjon Komplekse systemer med interaksjoner Vitenskapelig uenighet Relevans av metode, resultater, implikasjoner Konkurrerende disipliner Språk Lav risiko = lav sannsynnlighet/ ikke alvorlige effekter

6 Vitenskapelig usikkerhet Risiko; kjente K og P Usikkerhet; kjente K Uvitenhet; ukjent K /P Total ignoranse "Known unknowns" "Unknown unknowns" ????????? Mer forskning kan både redusere og øke den vitenskapelig usikkerhet

7 Føre-var-basert forskning Studier med åpne problemformuleringer som går over lang tid Interdisiplinære forskningsprosjekter Kommunikasjon av vitenskapelig usikkerhet, verdier og interesser som ligger til grunn for forskningen Finansiering av risiko assosiert forskning i forkant av kommersialisering av et produkt og krav til overvåkning etter kommersialisering

8 DNA vaksiner for bekjempelse av Bruker fiskens egen proteinsyntese for utrykk av antigen Relativt billig og enkelt å produsere og administrere En DNA vaksine som beskytter mot infectious haematopoietic necrosis virus (IHNV) er godkjent for kommersielt bruk av Canadiske myndigheter. virussykdommer

9 Mekanisme for beskyttelse Antibody production pdna Specific protection! mrna Transgene product

10 Hva skjer etter injisering av pdna? Opptak i celler?

11 Hvor stabilt er pdna etter intramuskulær r injeksjon? QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Intact supercoiled pdna Fig. 1. Southern blot detecting open circular and supercoiled pdna at the injection site days after intramuscular injection. M: DIG labeled DNA Molecular Weight Marker II (Roche( Roche). N: Muscle tissue DNA from control fish. C: Genomic DNA from control fish spiked with w20 pg of pdna.

12 Hvor lenge kan en detektere pdna aktivitet? Luc mrna ved injeksjons sted Luciferase aktivitet ved injeksjons sted

13 Usikkerhet ved bruk av DNA vaksiner Immunrespons Ødeleggelse eller skade på celler, vev eller organer forårsaket av den induserte betennelsesreaksjonen Autoimmune reaksjoner Utvikling av nye sykdommer eller økt sårbarhet overfor nye sykdommer Distribusjon/ lagring/ ekspresjon av injisert DNA-vaksine Fragmenter av vaksinen integreres i fiskens genom eller taes op av mikroorganismer (tarmsystemet) Rekombinasjon/ mutasjoner Miljøutslipp Spredning av DNA-vaksine til andre organismer Opptak av -vaksine hos mennesker og dyr som spiser vaksinert fisk

14 Usikkerhetsanalyse Walker&Harremöes Rammeverk -Identifisere usikkerhet -Kommunikasjon -Veilede beslutninger -Peke ut kunnskapshull QuickTime og en TIFF (ukomprimert)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet.

15 Takk til NFR Finansering av dette prosjekt + nye prosjekt