Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2008. Tannpuss i barnehagen s. 2 4 Barn og kosthold s. 8 11 Tobakk og tannhelse s. 12 13

Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2008 Tannpuss i barnehagen s. 2 4 Barn og kosthold s. 8 11 Tobakk og tannhelse s. 12 13

Tenner for livet ruller videre i Møre og Romsdal Tekst og foto: Bente Stuveseth...vaske hender Å være skeptisk til noe nytt er lov. Men når gode pussevaner bedrer tannhelsen på sikt, måtte vi la egen skepsis vike, og si ja takk til tilbudet fra tannhelsetjenesten. Dette var svaret helsesøster Lisbeth Hoggen Totland fikk fra noen barnehageledere da de ble bedt om å legge forholdene til rette for at barna i Volda og Ørsta skal få gode tannpussevaner. Åtte av elleve barnehager i Ørsta og tre av femten i Volda har tatt utfordringen....spise sunt...pusse tenner Ørsta og Volda ligger ved hver sin fjordarm med de vakre Sunnmørsalpene i ryggen. Helsesøster Lisbeth Hoggen Totland tar i mot Munnpleien en varm aprildag på tannklinikken i Volda, og hun forteller om sin spesielle stilling: Da jeg fikk vite at det var umulig å skaffe vikar for tannpleieren her i distriktet, sa jeg hvorfor ikke. Jeg arbeider med helsefremmende saker hele tiden og å lære mer om tannhelse, er bare nyttig. Overtannlegen i Søre Sunnmøre distrikt, Gunnar Eikrem, har ansatt henne som vikar i 20 prosent av tannpleierstillingen Pedagogisk leder Beate Bjerkvik viser hvordan Lisbethhylla er hengt opp i Mosmarka Barnehage. Hylla er av metall og oppfyller hygienekravet. Den henger i voksen høyde, slik at barna ikke når opp til tannbørsten. og øremerket den for prosjektet «Tannhelsen i barnehagene i Ørsta og Volda.» Lisbeth har fått opplæring i tannhelse, både i teori og praksis, slik at hun kan ha undervisning for barna, lederne og andre ansatte i barnehagen pluss barnas foreldre. Hun tar også imot barna på tannklinikken for å gjøre tannhelsen enda mer integrert i barnehagenes hverdagspedagogikk. Markedsføring Prosjektet har fått presseomtale lokalt, og administrasjonen i begge kommunene og barnehagestyrerne har fått skriftlig tilbud om samarbeid med Tannhelsetjenesten. Overtannlegen og «helsesøstertannpleieren» har presentert samarbeidsmodellen i flere møter. I juni 2007 startet første barnehage med tannpuss. Da Mosmarka barnehage i Ørsta kom i gang med tannpuss, laget lokalavisen en reportasje med bilder av pussende barn. Med Lisbeth som frontfigur, ble publikum informert om at målet med prosjektet var å bedre tannhelsen for 5-åringene. Tannhelsen og kostholdet 2 MUNNPLEIEN NR 1/2008

Bronto med to gode samarbeidspartnere, daglig leder i Mosmarka barnehage Arnt-Helge Bjerknes og helsesøster Lisbeth Hoggen Totland. er dårligere nå enn for 10-15 år siden, og det er viktig å redusere sukkerinntaket, blant annet ved å drikke vann i stedet for saft og brus. Siden Ørsta og Volda er i den heldige situasjon at vi har så å si full barnehagedekning, vil dette prosjektet nå ut til nesten alle barn i distriktet, forteller hun. Tannpuss og håndvask Tannhelsetjenestens tilbud er at alle barnehagene skal få hjelp til å innføre tannpuss med fluortannpasta én gang om dagen, på lik linje med håndvask. Tannpussen sklir naturlig inn uten at det går ut over andre gjøremål i barnehagene, men det er viktig at ikke foreldrenes rolle blir overtatt, sier Lisbeth og forteller at barnehagen ifølge loven skal Puss så svetten siler, puss til alle smiler. Styrer i Kvitveisen barnehage Janne Kristine Spjutøy har alle med seg på Brontosangen. være et supplement til hjemmet og hjelpe og støtte familien. Dette gjelder blant annet læring om egen kropp og å utvikle forståelse for å sikre egen helse, for eksempel ved å spise sunn mat, pusse tennene, holde kroppen ren, vaske hendene osv. Målet er at tannpuss og riktig kosthold skal bli en helt naturlig del av rutinen i barnehagene, og at vi skal få med oss alle. Min jobb er å «selge» prosjektet, forteller hun og synes de er kommet godt i gang med de barnehagene som har takket ja til tilbudet. «Lisbethhylla» Lisbeth forsto tidlig at hvis det skulle bli gjennomslag for tannpuss i barnehagene, måtte rutinene gjøres så smidige og enkle som mulig. Hun designet og fikk produsert en hylle hvor det er plass til alle tannbørstene og tannpastatubene, med navnelapper. Barnehagene bestiller og kjøper «Lisbethhylla» av en blikkenslager. Tannhelsetjenesten betaler for startpakken med tannbørster og tannpasta uten laurylsulfat. Med i «pakken» følger Lisbeth, som står for gode rutiner. Tar ikke så mye tid I Kvitveisen barnehage var det en del skepsis i begynnelsen. Personalet trodde de skulle pusse og ha ansvaret for tannhelsen til barna, men fordi Lisbeth viste forståelse for deres usikkerhet, og at de hadde foreldrenes velvilje med seg, satset de på prosjektet. Tanken på en målbar helsegevinst for barna ble motivasjonen for å legge til rette for daglig tannpuss. Dessuten har det vist seg at det ikke tar tid fra andre viktige gjøremål. Hylla henger over vasken og er lett å gjøre ren. Tannbørstene har navn, og henger som perler på en snor. Tannpuss er blitt en hyggelig og naturlig avslutning på måltidet, er vår erfaring i Kvitveisen, forteller styrer Janne Kristine Spjutøy. De startet pusseprosjektet med en temauke om tannhelse og kosthold der Lisbeth og Bronto holdt tannhelseundervisning i «lekeform» på alle avdelingene. Ett årskull fikk også besøke Lisbeth og Bronto på tannklinikken. De fikk prøve stolen og leke med speil og sonde. Med seg tilbake til barnehagen fikk de forskjellig engangsutstyr, og lederne laget en fotomontasje fra besøket. Barna lærte Brontosangen og lekte tannlege i lang tid etterpå. Til ære for Munnpleien tok Lisbeth en reprise på undervisningen, og hun fikk barna til å fortelle om hvordan gode tannhelsevaner skal være. Barna kjente både Bronto og sangene hans, og det var en fornøyelse å være med på samlingsstund om tannstell og sunt kosthold. Fra skepsis til hygge og nytte I Mosmarka barnehage fikk Munnpleien være med på et måltid sammen med «Småtrolla» (1 3 år). Pedagogisk leder Beate Bjerkvik fortalte om hvordan de lærer barna å vaske hender, spise sunt og så pusse tenner. Om det blir tannpuss MUNNPLEIEN NR 1/2008 3

Tenner for livet ruller videre i Møre og Romsdal etter frokost eller lunsj, er avhengig av om barna er på utegruppe eller innegruppe. Daglig leder Arnt- Helge Bjerknes sa at de takket ja til tannpusseprosjektet med én gang de fikk tilbudet og at han kunne se bare positive sider ved at familiene får hjelp til tannpuss en gang om dagen. Barnas Vel i Ørsta var den første barnehagen som startet med prosjektet. Munnpleien var innom så vidt og hilste på her også. Pedagogisk leder Liv Kristin Moe innrømmet at hun var litt skeptisk i starten, men sa at de ble fort overbevist om at dette var både hyggelig og nyttig for barna. De startet med én avdeling, og utvidet etter hvert med de andre. Her fikk Munnpleien se det store fotoalbumet de hadde laget fra klinikkbesøket hos Lisbeth. Krangler ikke om tannpuss Barnehagene får mye positiv tilbakemelding fra foreldrene. De opplever at barna ikke krangler om tannpuss før leggetid lenger. Tannpuss er blitt en naturlig og morsom rutine for barna. Tannlegene på stedet kan også fortelle at undersøkelsen på tannklinikken går raskere og lettere enn tidligere. Nå er barnehagepersonalet stolte over å kunne gi barna dette tilbudet i sin barnehage. De anbefaler alle kolleger i Ørsta og Volda å gjøre det samme. Munnpleien avslutter sitt besøk med en lekestund på tannklinikken. Tre barn fra Mosmarka barnehage sitter i stolen, gaper og leker tannpleier. Lisbeth finner sin naturlige rolle ved stolen. Ingen tvil om at hun har full tillit hos barna. Flere som vil være tannpleier! Bedre helse gjennom bedre tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal har sitt eget Tenner for livet-prosjekt. Arbeidet er systematisert og basert på avtaler mellom tannhelsetjenesten og helsestasjonene og pleie- og omsorgstjenesten. Målet er å få til ensartede rutiner og tiltak i alle kommunene, slik at tilbudet til småbarn, eldre og funksjonshemmede blir mest mulig likt i hele fylket. I Søre Sunnmøre tannhelsedistrikt som består av kommunene Volda, Ørsta, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande og Vanylven, ble prosjektet ledet av overtannlege Gunnar Eikrem (bildet). Munnpleien finner ham på hans kontor, hvor han forteller at Den offentlige tannhelsetjenesten ga en skriftlig presentasjon av prosjektet og hadde møter med ledelsen i kommunene i 2007. Vi har satt i gang systematisk opplæring i tannog munnstell, med både teoretisk og praktisk undervisning. Alt pleiepersonell og alle ansatte på helsestasjonene skal ha vært gjennom denne undervisningen i løpet av en toårsperiode. Jeg har også skrevet om Tenner for livet i lokalpressen, slik at befolkningen skulle få vite både om satsingen og hvorfor vi har satt i gang, forteller han. Småbarn Målet for småbarna er å bedre tannhelsen til 5-åringene. Da er det viktig at foreldrene motiveres til å gjøre en innsats. For å få til dette har tannhelsetjenesten forpliktende samarbeidsavtaler med helsestasjonene, og kvalitetssikrer den tannhelseinformasjonen som blir gitt til småbarnsforeldrene. Blant annet har alle helsestasjonene fått flip-over-mappen «Pass og puss» fra Norsk Tannvern, og det blir delt ut gratis tannbørster til barna ved femmånederskontrollen. Helsesøstrene gir alle foresatte samme informasjon og råd om kosthold, munnhygiene og bruk av fluor. Helsestasjonene henviser småbarn til tannhelsetjenesten når de tror at et barn har begynnende karies eller sykdommer som virker inn på tannhelsen til barnet, og vi i Den offentlige tannhelsetjenesten gir tilbakemelding på henvisningene. Tannpuss i barnehagene kommer i tillegg og vil utvilsomt få stor betydning. Overtannlegen sier videre at barnehagene i Møre og Romsdal har fått tilbud om hjelp til å innføre tannpss i barnehagene. Målet er tannpuss to ganger om dagen med fluortannpasta for alle. Én gang i barnehagen og én gang hjemme. Eldre Gunnar Eikrem forteller videre at den offentlige tannhelsetjenesten har utført BSI-registreringer på et utvalg av pasientene. Om tre år skal det registreres på nytt. Det er foretatt en spørreundersøkelse om blant annet tann- og munnstell, tidsbruk og kunnskaper. Dette er gjort for å få en best mulig tilrettelagt undervisning for alt pleiepersonell. Undervisningen skal foregå over en toårsperiode. Tilbakemeldingene fram til nå viser at pleiepersonalet er svært positive til denne satsingen, til tross for nedbemanning og tidsnød i pleie- og omsorgstjenesten, avslutter overtannlegen. 4 MUNNPLEIEN NR 1/2008

MUNNpleien nr 1/2008 Årgang 91 ISSN-0047 8377 Utgiver: NORSK TANNVERN tannvern@tannvern.no www.tannvern.no Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon 22 11 34 40 Telefaks 22 11 34 41 Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Line Schrøder Karlsen, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: 11 000 Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS tsup@broadpark.no Trykk: Merkur Trykk A/S Lisbethhylla folkehelsearbeid i praksis Hvis du ennå ikke har lest artikkelen på de foregående sidene, stusser du sikkert over overskriften jeg har valgt denne gangen. Hva i all verden har en hylle med folkehelsearbeid å gjøre? Og hvorfor Lisbeth? I tannhelsetjenesten har vi alltid i hvert fall helt siden begynnelsen av forrige århundre vært opptatt av å forebygge tannsykdommer. Vi snakket lenge om profylakse, så ble det helsefremmende og forebyggende arbeid. Og i dag er det folkehelsearbeid som gjelder. Vi har en folkehelsemelding som overbygning, og vi har fått en rekke utredninger, stortingsmeldinger og handlingsplaner som omhandler arbeidet for en god folkehelse. Regjeringen er spesielt opptatt av sosial ulikhet, og Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en stortingsmelding kalt nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. I fylkene er både fylkeskommunen og fylkesmannen engasjert i folkehelsearbeidet, og tannhelsetjenesten «banker på døren» og deltar i diverse ressursgrupper, arbeidsgrupper og på ulike møter og konferanser om folkehelsearbeid. Dette er flott! Men så gjelder det å vandre veien fra teorien og alle de fine honnørordene til å sette ut i livet praktiske tiltak som fører til at folk flest foretar de sunne valgene. I Søre Sunnmøre tannhelsedistrikt var det ikke mulig å få tak i en vikar for tannpleier. Hva gjorde overtannlegen da? Jo, han engasjerte en helsesøster i en 20 % stilling, med spesielt ansvar for kontakten mellom tannhelsetjenesten og barnehagene. Her kommer vi til poenget med min overskrift: Helsesøster Lisbeth Hoggen Totland designet en praktisk og hygienisk hylle for tannbørster og fikk en lokal blikkenslager til å produsere den. Dermed ble det straks enklere for barnehagene å ta i mot utfordringen. I dette distriktet er det god barnehagedekning, og det er mulig å nå nesten hele småbarnbefolkningen i distriktet hvis alle barnehagene melder seg på. Egentlig er det litt snevert å snakke om «tannpuss i barnehagen» fordi det dreier seg om sunt kosthold, vann som tørstedrikk og oppmerksomhet omkring tannhelse og gode vaner. Dette eksempelet fra Ørsta/ Volda viser hvor viktig det er å tenke utradisjonelt og praktisk i folkehelsearbeidet. Vi vet allerede nå fra foreldrenes tilbakemelding at barna er blitt tannbevisste og at tannpussen hjemme går mye lettere. Så blir det spennende å se, når de kommer inn til femårskontrollen, om tiltaket har gitt en tannhelsegevinst. h dl ld å Foto: Anne-Line Biberg MUNNPLEIEN NR 1/2008 5

Lavterskeltilbud for rusavhengige Vi har lykkes når noen går ut herfra litt gladere i seg selv Rune Pedersen, daglig leder Værestedet Arbeideren Munnpleien har tatt turen til Hamar for å møte ledende tannpleier for Mjøsdistriktet tannhelsedistrikt, Hilde Søberg. Siden våren 2007 har hun en dag i uken vært lønnet av NAV for å jobbe blant rusavhengige på Værestedet Arbeideren, et møtested for dem som ikke greier å nyttiggjøre seg andre tilbud i kommunen. På Værestedet stilles det ingen krav om rusfrihet for å komme inn, men brukerne må vise respekt for hverandre og «bråk» tålereres ikke. Brukermedvirkningen er gjennomgående i de fleste spørsmål som omhandler driften og utviklingen av Værestedet. Resultatet er at det nesten ikke har vært konflikter. Og lokalene er like fine i dag som da vi åpnet for et år siden. Brukerne sier at tilbudet på Værestedet fører til redusert rusing, mindre kriminalitet, færre helseplager og at de får det generelt bedre, sier daglig leder Rune Pedersen. Vi ønsker å legge til rette for at brukerne kan komme et steg videre i livet. Her skal de få slappe av, få litt mat, snakke med sykepleier, tannpleier eller gjerne også med pastoren som er tilgjengelig. Vi ønsker å gi dem tro på seg selv: «Du er bra nok!». Her skal de ha et fristed fra en vanskelig hverdag. Vi har lykkes når noen går ut herfra litt gladere i seg selv, sier Rune. 6 000 besøk Det er ca. 6 000 besøk på Værestedet i året ca. 65 % kommer fra Hamar, resten fra nabo-kommunene. Det er stadig nytt klientell de fleste godt voksne. Yngre rusavhengige prøver de å henvise andre steder. Mer enn tannpleier Den dagen vi besøker Værestedet, har Hilde stått hele formiddagen og stekt karbonader. Det er torsdag og den dagen brukerne blir servert middag. Ellers i uken får de brødmat. I 2. etasje har Hilde et flott behandlingsrom bekostet av fylkestannlegen. Hit tar hun med pasientene når de ønsker undersøkelse, men ellers foretrekker hun å hjelpe til på kjøkkenet og vandre rundt blant brukerne. Prate med dem om livet generelt og tannhelse. Har de behov for hjelp utover hennes kompetanse, sørger hun får at de får det gjerne også følger dem til tannlegen. Populær Denne dagen er det uvanlig travelt på Værestedet. De fleste «kjente» er innom, og Hilde får stadig en klem til hilsen. Det er tydelig at hun er populær på Huset. Daglig leder ved Værestedet, Rune Pedersen, og ledende tannpleier Hilde Søberg ønsker å legge til rette for at brukerne kan komme et steg videre i livet. FAKTA OM HAMARTILTAKENE Kirkens Sosialtjeneste Hamartiltakene består av fire virksomheter med tilbud om bolig, arbeidstrening og oppfølging, både av personer som daglig ruser seg og personer som har kommet langt i sin rehabilitering. Hamartiltakene er et samarbeid mellom en ideell stiftelse, kommune, kriminalomsorg, behandlingsinstanser, frivillige organisasjoner, brukerorganisasjoner som RIO (Rusmisbrukernes Interesse Organisasjon) og andre. I 2006 ble det inngått avtale om kjøp av en større bygård i Hamar sentrum, «Arbeideren». Her utvikler de et senter for avhengighetsproblematikk. Formålet er å tilby et helhetlig tiltaksapparat for målgruppen. www.kirkenssosialtjeneste.no 6 MUNNPLEIEN NR 1/2008

Det er utrolig givende å jobbe her, sier Hilde. Erfaringene tar jeg med meg i min øvrige jobb som ledende tannpleier i mitt distrikt. Jeg ønsker å skape en bredere Anne-Lise har fått et nytt liv etter at Hilde sørget for at hun fikk underkjeveprotese. Hun hadde protese i overkjeven, men den var det lite hjelp i så lenge hun ikke hadde tenner i underkjeven. Nå kan hun endelig nyte torsdagsmiddagen på Værestedet. forståelse for denne pasientgruppens behov, sier Hilde. Ruser seg fra smerte Rusmidlene tærer på tennene. I tillegg har de rusavhengige et ekstremt behov for søtt. Den dårlige tannhelsen fører til sterke smerter som gjør at rusmiddeldosene øker. Det er en ond sirkel. Men det er utrolig hvor takknemlige de er over den minste hjelp. De er tydelig opptatt av tennene sine, sier Hilde. Vet du, sier Frode, en av brukerne som gjerne stiller til intervju. For oss er tre ting viktige bortsett fra å «holde oss friske». Det er å ha et eget hjem, familie og gode tenner. Men når du bare såvidt har råd til dosene som «holder deg frisk», kan det være vanskelig å prioritere tennene. Det gratis tilbudet vi får her på Værestedet er derfor flott. Håper det også kommer en tannlege hit, sier Frode. Frode (43) tar gjerne en prat med Hilde om tennene sine. Jeg hadde vært amfetaminmisbruker i 16 år før jeg for to år siden gikk over til heroin. Amfetamin fjerner kalk fra kroppen, og det har gått utover tennene. Jeg prøver å være flink til å pusse tenner og tenke over hva jeg spiser, men før jeg har fått dosen som «holder meg frisk» kan jeg glemme alt annet, sier Frode. For Frode er Hilde ikke bare tannpleier, men også en samtalepartner. Tannlege Vi har søkt etter en tannlege, legger Hilde til, og forhåpentlig får vi en tre timer per uke. Det vil hjelpe mye. Brukerne her går ikke frivillig til tannlege, og det er et stort problem. Men har vi tannlegen her på Arbeideren, så vil terskelen for å gå til ham eller henne være langt lavere, sier Hilde. Tekst og foto: Trine Suphammer MUNNPLEIEN NR 1/2008 7

Mat og aktivitet i barnehager og SFO av ideer I september 2007 ble de nye retningslinjene for mat og måltider i barnehagen utgitt. Gruppen «Smak» i Indre Østfold har laget et idéhefte som skal gjøre de nye retningslinjene lette å følge for barnehagene og SFO. Heftet gir praktiske ideer til sunn og næringsrik mat, samt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Tekst og foto: Line Schrøder Karlsen Med bakgrunn i bekymringen over at flere norske barn blir overvektige, og at det finnes en del ufaglært personell i barnehager og SFO, startet «Smak» allerede høsten 2005 arbeidet med å bedre matvanene på disse arenaene. «Smak» startet med et praktisk kurs om mat og aktivitet i Indre Østfold, men fant fort ut at barnehagene kunne ha nytte av et hjelpe- SMAK står for Samarbeid om Mat, Aktivitet og Kunnskap. SMAK er en arbeidsgruppe med fysioterapeut, helsesøster, folkehelsekoordinator, ernæringsfysiolog og lege i regi av Miljørettet helsevern i Indre Østfold. SMAK har hovedfokus på mat og aktivitet og arbeider for å forebygge overvekt og fedme. 8 MUNNPLEIEN NR 1/2008 middel som kunne gjøre den sunne mathverdagen enklere. Vi vet av erfaring at det ofte blir servert næringsfattig mat som for eksempel puffet ris og corn flakes på SFO og i en del barnehager, sier Irene Teigen Paulsen, ernæringsfysiolog i Miljørettet helsevern i Indre Østfold. Vi vet også at andelen av fysisk aktivitet er lav. For å kunne snu denne trenden ønsket vi å lage et lettfattelig og brukervennlig idéhefte. Alle oppskriftene er tilpasset mengde til 10 porsjoner og ernæringsmessig kvalitetssikret, forsikrer Elsie Brenne, folkehelsekoordinator i Eidsberg kommune. Heftet har også konkrete forslag til ulike aktiviteter som fremmer barns fysiske helse. Bevisste på målgruppen Idéheftet er ment som en inspirasjonskilde for SFO og barnehagene, og det er derfor lagt stor vekt på kombinasjonen bilder og tekst. Heftet er dessuten i robust kvalitet som kan søles på og lett tørkes av igjen. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært meget positive. Smaksgaranti Siden barnehagen og SFO står for en så stor del av barnas kosthold, ønsker vi som foreldre at de blir servert sunn og næringsrik kost. «Smak» garanterer sunne og fullverdige måltider hvis idéheftet blir flittig brukt, sier Brenne. Så langt er heftet delt ut til alle barnehager og SFO i Indre Østfolds 10 kommuner. Ressursgruppe Ernæring i Østfold arrangerte en fagdag i oktober 2007 om temaet, og alle som deltok fikk hvert sitt hefte. I ettertid er det kommet mange henvendelser fra andre kommuner i Østfold, men også fra andre fylker, om å få kjøpe heftet forteller Teigen Paulsen. Ny fagdag til høsten Ressursgruppe Ernæring i Østfold skal følge opp med en ny fagdag til høsten om mat og aktivitet i uterommet. «Smak» ønsker flere praktiske kurs i Østfold, i tillegg til distribueringen av heftene, slik at grunnlaget for et sunt og næringsrikt kosthold fester seg hos de østfoldske barna.

Bra mat i barnehagen Helsedirektoratet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet utviklet pedagogisk materiell som skal gjøre det enklere for de ansatte i barnehagen å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner. Mange barnehager gjør allerede mye bra. Vi håper at det nye materiellet skal inspirere og motivere enda flere til å arbeide for gode måltider, sier avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet og legger til at et sunt mattilbud i barnehagen også er et godt tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse. Materiellpakken inneholder et veiledningshefte med råd, tips og oppskrifter, plakater og postkort. Myndighetenes generelle anbefalinger for ernæring ligger til grunn. Alt materiellet er gratis og sendes kostnadsfritt til leveringsadressen. Se www.shdir.no/ernaering/barnehage Gruppen «Smak» i Indre Østfold, her representert ved Irene Teigen Paulsen og Elsie Brenne, har produsert og utgitt et idéhefte som skal inspirere ansatte i barnehager og SFO til å servere sunn og næringsrik mat, samt å øke aktivitetsnivået til barna våre Idéheftet fokuserer på: Mer frukt og grønt Mindre sukker Mer fysisk aktivitet Grovt brød og vann Heftet koster kr. 100 og kan kjøpes ved henvendelse til Irene Teigen Paulsen e-post: irene@mhvio.no Sunn mat merkes med nøkkelhull For å gjøre det enklere for forbrukerne å velge e sunn mat i hverdagen ønsker helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad å innføre nøkkelhull som symbolmerking. Sunnhetsmerking på mat er et av tiltakene takene i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007 2011). I en travel hverdag er det viktig å ha et symbol som gjør det enkelt raskt å kunne velge sunt, uavhengig av bakgrunnskunnskaper om ernæring, sa helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad da hun lanserte nøkkelhullmerkingen på en pressekonferanse 5. februar. Ordningen skal være frivillig, men bruk vil utløse krav om fullstendig merking av innhold av de forskjellige næringsstoffene i produktet. Nøkkelhullet brukes i dag i Sverige, og Danmark har også besluttet å ta det i bruk. De tre landene skal nå arbeide videre med felles kriterier, slik at de tilpasses nasjonale kostholdsvaner. Beslutningen om å innføre Nøkkehullet er basert på en anbefaling foretatt av Mattilsynet og Helsedirektoratet. Deres rapport ble fremlagt på pressekonferansen. Her fremgår det bl.a. at matvarebransjen ønsker et positivt merke og støtter innføring av nøkkelhullet, forutsatt at dagens kriterier/produktgrupper justeres. Forbrukerrådet ønsker derimot en gradert merkeordning (trafikklys). Sylvia Brustad håper likevel på godt samarbeid framover. Vi må få til et felles løft for å få ordningen på plass, ikke minst for å nå ut med god informasjon om ordningen, understreket hun. Helse- og omsorgsministeren håper nøkkelhullsordningen kan lanseres som et felles nordisk merke sommer/høst 2008. Tekst og foto: Trine Suphammer MUNNPLEIEN NR 1/2008 9

Blir barn hva de spiser? «Du blir hva du spiser» har etter hvert blitt et vanlig uttrykk. Til tross for at det er en spissformulering, er det noe sant i det også for barn. I grove trekk er barns kosthold bra, men det finnes enkelte forbedringsområder. Artikkelen er skrevet av Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Den landsrepresentative kostundersøkelsen Ungkost undersøkte 4-, 9- og 13-åringers kosthold. Den viste at barns kosthold stort sett inneholder anbefalt mengde av de fleste næringsstoffer, men for mye mettet fett og sukker, og for lite frukt, grønnsaker og grovt brød. Av næringsstoffene var det jern, vitamin D og E som både gutter og jenter fikk for lite av i kosten, og i tillegg fikk mange av de 13 år gamle jentene for lite kalsium. Gamle kostholdstall Ulempen med Ungkostundersøkelsen er at dataene begynner å bli gamle. Undersøkelsen er fra 2000, og det har skjedd en del med matvarene i norske butikker siden den gang. For eksempel er sukkerinnholdet i yoghurt redusert flere ganger. Dersom vi antar at barn spiser like mye yoghurt nå som i 2000, vil yoghurt bidra med en mindre mengde sukker i barnas kosthold nå. myndighetene er bekymret for. Man må ikke bli for fanatisk. Den gylne middelvei er det beste! Sukker og hyperaktivitet Blindtester av barn har ikke funnet noen sammenheng mellom inntak av sukker og hyperaktive barn. Barna som ikke fikk sukker, ble like aktive som barna som fikk sukker. Forskerne foreslår at det kanskje er samværsformen som gjør at barna blir hyperaktive fordi de girer hverandre opp, heller enn hva de har spist. Inntil 10 % sukker Inntil 10 prosent av dagens kalorier kan komme fra tilsatt sukker for både barn og voksne. For et 4 år gammelt barn tilsvarer dette 40 g tilsatt sukker om dagen, mens det for en voksen kvinne tilsvarer 50 g sukker. Bakgrunnen for dette rådet er at sukkerrike matvarer ofte inneholder lite andre næringsstoffer, som vitaminer og mineraler. Barn får i seg nesten dobbelt så mye sukker som de bør. Saft, brus, kaker og godteri bidrar med omtrent 70 % av sukkeret barn får i seg. Denne andelen holder seg relativt stabil Sukkersøte barn Det skrives mye om barn og sukker, og man få inntrykk av at barn bør unngå alt som inneholder sukker. Det er inntaket av tilsatt sukker Et eksempel på«tre om dagen»: De tre porsjonene med meieriprodukter kan være tre glass melk, eller ett glass melk, en yoghurt og en brødskive med gulost. Det går også an å variere med kakao, smoothie eller en raus porsjon grønnsaker med kesam/ yoghurtdip. Foto: Melk.no 10 MUNNPLEIEN NR 1/2008

Det er lurt å introdusere mange matvarer før barnet er 2 år. Når barnet kommer i 3-4-årsalderen blir det ofte mer kresent i en periode. Jo flere matvarer barnet liker før denne perioden, jo større spekter er det å spille på når «liker ikke»-geipen slår til. Foto: Melk.no får gjennom kosten, jo bedre blir grunnlaget for utvikling av hjernen. Umettet fett finnes blant annet i fet fisk, tran, matoljer, majones, oliven, avokado og nøtter. Vitamin E finnes naturlig i matvarer med mye umettet fett. Ved å øke inntaket av disse matvarene, på bekostning av godteri, snacks og fete kjøtt- og meieriprodukter, kan man legge til rette for en god utvikling av hjernen. videre i livet, og utgjør ca. 60 % av voksnes sukkerinntak. Ved å spise mindre av slike matvarer, kan sukkerinntaket reduseres. Større bevissthet rundt sukker Helsepersonell har vært flinke til å anbefale vann fremfor saft til barna, noe som er gunstig både for tennene og resten av kroppen. Men fremdeles er det slik at brus, sjokoladekake og iskrem er vanlig i barnebursdager og ved andre feiringer. Å spise sjokoladekake på bursdagen sin en gang i året er ikke noe problem. Utfordringene kommer når barnet er i en barnehage med 17 andre barn på samme avdeling, som også har bursdag en gang i året. I tillegg kommr jul, fastelavn, påske, 17. mai, og så videre hvor vi også «skal kose oss litt». Sunne, spennende alternativer Med litt kreativitet kan bursdager og andre anledninger markeres med sunnere alternativer som er minst like stas for barna. Fruktspyd, muffins med bær eller fruktbiter, grove vafler og oppkuttet frukt er noen muligheter. Smoothie er en populær drikk som tar kort tid å lage, og mange barn synes det er morsomt at maskinen bråker. Det er så enkelt at barna kan lage det selv når de blir litt eldre. Å spise seg smart! Jern er viktig for barnets kognitive og psykomotoriske utvikling, og spesielt i 2 3-årsalderen er det viktig å få nok jern. Leverpostei, fisk og rødt kjøtt er gode kilder til jern. Hjernen består av 75 % umettet fett. Jo mer umettet fett vi Tre om dagen Et variert kosthold uten melk og meieriprodukter gir omtrent halvparten av det kalsiumet kroppen trenger hver dag. Tre porsjoner meieriprodukter om dagen dekker resten. Det ser ut som skjelettet kan innleire spesielt mye kalsium rett før puberteten. Unge jenter bør derfor være ekstra påpasselige med å få i seg nok kalsium og vitamin D i denne perioden. Ja, man blir hva man spiser! Kroppen trenger en viss mengde av mange forskjellige næringsstoffer hver dag. Jo bredere spekter av matvarer som finnes i kostholdet, jo bedre sjanser er det for å få dekket alle kroppens behov. Dermed legges grunnlaget for en god utvikling gjennom barneårene og en sunn helse videre i livet. I tillegg til å dekke kroppens behov, har mat mange andre funksjoner i samfunnet vårt. Mat brukes også til å vise omsorg, omtanke, høflighet og respekt for hverandre. Det er en del av kulturen vår, samtidig som maten vi vokser opp med ofte preger kostholdet vårt videre i livet. Slik sett kan man trygt si at man blir hva man spiser, på mange måter! MUNNPLEIEN NR2/2007 11

Tobakk og tannhelse Vi bryr oss fortsatt Tannstikka og Tidende nr. 1/2008 hadde som vedlegg en plakat og et visittkort til bruk ved såkalt minimal intervensjon om bruk av tobakk. Vedleggene er resultat av et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Avdeling tobakk, Norsk Tannpleierforening (NTpF) og Den norske tannlegeforening (NTF) for ytterligere opptrapping av tannhelsetjenestens arbeid mot tobakk. Bruker du materiellet? Lise Bjerkemyr, tannpleier Sarpsborg tannklinikk, Østfold Plakaten og visittkortet er flott materiell med mye informasjon utvilsomt et faglig hjelpemiddel og en synlig påminning om mitt ansvar som tannpleier i forhold til pasienter som røyker. Materiellet ligge lett tilgjengelig på kontoret og brukes ved pasientkonsultasjoner der det er naturlig å ta opp tema røyking. Liv Holm, tannpleier Frogn tannklinikk, Akershus Jeg ble overrasket da jeg fikk plakaten med Tannstikka. Må innrømme at den har ligget veldig rolig på skrivebordet mitt, litt usikker på om hvordan/hvor mye den skal brukes. Er nok ikke flink nok til å ta opp temaet med pasienten, men når jeg ser spor av snusbruk, tar jeg det opp så lenge pasienten ikke har med seg foresatte. 12 MUNNPLEIEN NR 1/2008 I et intervju i Munnpleien nr. 1, 2007 uttalte direktør Kari Huseby i Avd. tobakk i Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) at de ønsket kontakt med Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen om en felles satsing mot tobakk. Forskning har vist at minimal intervensjon har stor betydning. Tannleger og tannpleiere bør derfor ved hver tannhelsekontroll spørre pasienten om tobakksbruk og notere det i journalen. Dessuten bør de spørre om vedkommende har tanker om å slutte og i så fall gi informasjon om Røyketelefonen 800 400 85. Vi kunne for eksempel produsere et visittkort med informasjon om Røyketelefonen, spesielt for tannhelsetjenesten, sa Kari Huseby blant annet. Et nyttig verktøy I løpet av høsten 2007 ble plakaten og visittkortet produsert og var ferdig til NTFs landsmøte i oktober der materiellet ble presentert på direktoratets stand. Informasjonssjef Morten H. Rolstad i NTF og leder i NTpF, Tove Bakken, har samarbeidet med direktoratet om plakaten og visittkortet. De forteller at det er lagt mye arbeid i utformingen av materiellet. Et lignende opplegg ble utarbeidet for primærhelsetjenesten i forbindelse med Verdens Tobakksfrie dag i 2005. Også her var Tannpleierforeningen og Tannlegeforeningen med, men materiellet traff ikke helt overfor vår målgruppe, forteller Bakken og Rolstad. De håper tannhelsepersonell oppfatter plakaten og visittkort som et bedre hjelpemiddel og bruker dem aktivt i møte med pasientene. Kortene må bestilles fra direktoratet, og meningen er at de skal deles ut etter den lille samtalen. Vi må innrømme at tilbakemeldingene foreløpig har uteblitt, men ved oppfølging i Tidende og Tannstikka

«FRI» nyttig samarbeidspartner Tove Bakken og Morten H. Rolstad håper plakaten og visittkortene blir benyttet ute i kommunene. håper vi oppmerksomheten vil øke, sier Bakken og Rolstad. Minimal intervensjon Tre korte spørsmål er utgangspunktet for samtalen om tobakk: Røyker eller snuser du? Hva tenker du om det? Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg! Røyketelefonens telefonnummer er godt synlig både på plakat og visittkort. Tekst og foto: Trine Suphammer Helsedirektoratets undervisningsprogram, «FRI», bør være en nyttig samarbeidspartner for tannhelsetjenesten. Vel 60 % av elevene på ungdomtrinnet er med i programmet som har eget nettsted, www.fristedet.no. FRI har tobakk som tema, men grunnverdiene mestring, selvstendighet og frihet til egne valg kan brukes på flere livsstilsområder, sier leder i FRIprogrammet, rådgiver Ove Jørgensen i Helsedirektoratet, Avd. tobakk. Påmelding i programmet Lærerne melder på sine klasser. Påmeldingstallene for skoleåret 2007/2008 viser en liten nedgang totalt fra i fjor, spesielt gjelder dette 8. trinn som har færre påmeldte dette skoleåret sammenlignet med fjoråret. Spesielt i Oslo synker tallene mye. Ny rekord i kontraktsinnlevering Det som er ekstra gledelig i år, er at det er ny rekord på kontraktsinnlevering. Hvert år får elever mulighet til å tegne røyk- og snusfri kontrakt med sine foresatte. I år valgte hele 80 % (50 % i fjor) av FRI-elevene å tegne denne kontrakten, forteller Jørgensen. På FRIstedet.no ligger det ute fylkesvise oversikter over hvilke skoler og klassetrinn som er med i programmet. Tannhelsetjenesten kan gå inn på nettstedet, finne sine klasser, banke på døren og invitere seg med... Ove Jørgensen ønsker tettere kontakt med tannhelsetjenesten. Vi utarbeider nye adresselister til tannhelsetjenesten for å komme i dialog for et samarbeid bl.a. om hvordan vi felles kan satse fremover. Stadig færre røykere Når det gjelder ungdom og tobakk så er trenden positiv. Stadig flere velger bort tobakk, men vi har fortsatt en jobb å gjøre. Vi ønsker blant annet tilbakemelding fra tannleger og tannpleiere om hva røyk og snus gjør med tenner og tannhelse. Brosjyremateriell for tannhelsetjenesten kan bestilles på www.tobakk. no. For øvrig er Røyketelefonen 800 400 85 en god tjeneste også for ungdom, sier Jørgensen. Rådgiver i Helsedirektoratet, Ove Jørgensen FRInettverk På www.fristedet.no ligger det ute mye informasjon om temaet røyk og snus og hvordan man skal komme i dialog med ungdommen om temaet. På nettstedet har vi også noe vi kaller FRInettverket et nettverk av ressurspersoner som bidrar til at flere skoler bruker FRI. Her er foreløpig ikke tannhelsetjenesten representert, men de ønskes velkommen. Når et lokalt nettverk engasjerer seg, blir resultatet at flere skoler benytter FRI. Blant elever som deltar i FRI, er det omtrent halvparten så mange som røyker og snuser, sammenliknet med elever som får annen type tobakksundervisning, sier Ove Jørgensen og legger til at man kan ta kontakt per mail FRI@shdir.no. MUNNPLEIEN NR 1/2008 13

Folkehelsekonferanse for tannhelsetjenesten i Helseregion Øst Tannpleiere kan være Tekst og foto: Trine Suphammer nøkkelpersonell Tannhelsetjenestens pådriverrolle i folkehelsearbeidet skal prioriteres. Og ikke minst tannpleierne kan være nøkkelpersonell i dette arbeidet, sa statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Arvid Libak da han 17. april innledet folkehelsekonferansen for tannhelsetjenesten i Helseregion Øst. Tannhelsetjenesten i Oslo var vertskap for dagskonferansen som samlet ca. 130 ansatte i tannhelsetjenesten i regionen; direktører, overtannleger, tannleger og tannpleiere. Helseregion Øst består av fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Sosial ulikhet og tannhelse Statssekretær Arvid Libaks innledningsforedrag hadde som tema «Konsekvenser og forventninger til tannhelsetjenesten i folkehelsearbeidet. Hvordan Kunnskapsutvikling og innarbeiding av «follkehelseidentitet» hos alle medarbeidere er avgjørende. Gjør vi tingene slik vi alltid har gjort dem, vil vi ende opp der vi alltid har vært, konkluderte overtannlege Berit Binde (t.v.) og ledende tannpleier Liv Brattås fra Buskerud. 14 MUNNPLEIEN NR 2/2007 kan tannhelsetjenesten bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse?». Han tok utgangspunkt i de to stortingsmeldingene, nr. 35 om framtidas tannhelsetjenester og nr. 20 om sosiale helseforskjeller. Det er en sentral oppgave å utjevne forskjeller, men vel så viktig er det å forhindre at disse forskjellene oppstår, sa Libak og pekte på tannhelsetjenestens viktige oppgaver i utjevnings- og forebyggingsarbeidet. Han ga stikkord som stadig er temaer her i Munnpleien; kosthold, ernæring og tobakk, tannhelse hos Enkle budskap, tverrfaglig samarbeid og møte med barna på dagtid og foreldrene på kveldstid er ledende tannpleier Tone Fürst (t.v.) og klinisk ernæringsfysiolog Marthe Bottolfs Fevangs resept når det gjelder å innarbeide sunne ernæringsvaner blant skolebarn i Vestfold. innvandrere og lavterskeltilbud for rusmisbrukere. Arvid Libak slo fast at tannpleiere kan være nøkkelpersonell i dette arbeidet. Flere tannpleiere Regjeringen har varslet at den vil satse stort på tannpleierne fordi de har en helsefremmende og forebyggende tilnærming til faget. Vi trenger flere tannpleiere og vil øke utdanningskapasiteten spesielt i Midt-Norge. I forbindelse med tannhelsekontroller ønsker vi å endre oppgavefordelingen mellom tannlege og tannpleier, slik at forebygging vektlegges mer enn behandling. Særlig gjelder dette i privat sektor, sa Libak, som også ga uttrykk for at tannhelsesekretærene bør læres opp med tanke på folkehelsearbeid. Tannpleierne overbeviste Tannpleierne responderte umiddelbart på Libaks konklusjon da Arnhild Sunde Seim, Hilde Vogt Toven og Rigmor Moe presenterte hvordan de organiserer folkehelsearbeidet i sitt fylke. I Oslo og Hedmark er det ansatt en tannpleier på heltid for å ivareta folkehelsearbeidet. Akershus har foreløpig 20 % stilling, mens

Statssekretær Arvid Libak tar et godt tak rundt tannpleierne som utgjorde arbeidsgruppen for konferansen 17. april. Fra venstre: Tannpleier Line Schrøder Karlsen, Østfold, rådgiver for helsefremmende arbeid i tannhelsetjenesten i Hedmark, tannpleier Arnhild Sunde Seim, overtannpleier Hilde Vogt Toven, Oslo og folkehelsekoordinator for tannhelsetjenesten i Akershus, tannpleier Rigmor Moe. Østfold og Oppland forhåpenlig kommer etter om ikke lenge. Inspirasjon utenfra Folkehelsekonferansen i Oslo var inspirert av det regionale samarbeidet i Helse Sør, som har pågått i mange år. Det er en kjent sak at spesielt Buskerud ligger noen steg foran når det gjelder organisering av folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten, og arrangørene hadde derfor invitert overtannlege Berit Binde og ledende tannpleier Liv Brattås fra Buskerud for å snakke om «Hvordan få aksept for folkehelsearbeid i egen organisasjon?» Klinisk ernæringsfysiolog Marthe Bottolfs Fevang og ledende tannpleier Tone Fürst presenterte hvordan de hadde samarbeidet om tannhelse og ernæring i Vestfold. Må bygge på mer enn «håp og tro» Jeg synes ordene «folkehelse» og «folkehelsearbeid» er så flotte. Folkehelsearbeid omfatter både forebyggende og helsefremmende arbeid. Det er kanskje banalt, men jeg tror det er viktig å ha felles begrepsbruk i samhandling med andre profesjoner. Jeg ønsker at vi kan bli bedre på å finne fram til og bli enige om hvilke tiltak som virker og ikke virker og slutte med det som ikke virker. Folkehelsearbeid må være bygd på mer enn «håp og tro». Dette sa fylkestannlege i Oppland, Bjørn Ellingssæter da han oppsummerte etter folkehelseseminaret i Oslo. Vår første folkehelsekonferanse for tannhelsetjenesten i Helseregion Øst har gitt oss en interessant dag. Vi har ulike roller. Men jeg vil nok spesielt trekke fram ledernes rolle i folkehelsearbeidet. Uten forankring i ledelsen blir det neppe noen suksess. Dessuten er alle medarbeideres holdninger avgjørende, sa Ellingssæter og fortsatte: Målet med folkehelse- arbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet. Eller sagt på en annen måte: Målet er at folk skal settes i stand til å ta vare på egen helse ved å foreta de sunne valgene. Det er ikke vi som skal foreta valgene. Men vi skal spørre om hva vi kan bidra med. Der har tannhelsetjenesten en viktig rolle. Fylkeskommunenes oppgave er som regional utviklingsaktør, å være pådriver i folkehelsearbeidet og å påta seg en lederrolle i partnerskap for folkehelse i samarbeid med regionale statsetater, NAV, regionale helseforetak, høgskoler, universi-teter, næringsliv og frivillige organisasjoner. I bestillingen fra Helsedirektoratet til fylkeskommunene er det både utfordringer og forvent-ninger, sa Bjørn Ellingssæter (se ramme). Fylkestannlege Bjørn Ellingsæter Helsedirektoratets forventninger til fylkeskommunen som pådriver i folkehelsearbeidet Arbeide for en jevnere sosial fordeling av de faktorer som påvirker helse, bl.a. i regional utvikling og planlegging samt i veiledning overfor kommunene Understøtte arbeidet i kommunen, med sikte på etablering og arbeid i lokale partnerskap etablere flere partnerskap mellom fylkeskommune og kommune planforankring av folkehelsearbeidet Utnytte og videreutvikle tannhelsetjenestens rolle i det generelle folkehelsearbeidet, og integrere tannhelsetjenesten i partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner Ta i bruk fylkeskommunens egen organisasjon som en folkehelsearena, herunder den videregående skolen, og innføre tobakksfri skole, følge opp retningslinjer for skolemåltidet og tilrettelegge for en time fysisk aktivitet daglig. MUNNPLEIEN NR 2/2007 15

Akershus: Forpliktende samarbeid Ledende helsesøster i Frogn kommune, Allis Preus (t.v.) og kontakttannpleier for Follo tann-helsedistrikt i Akershus, Bodil Dynna, undertegner avtalen som sikrer et forpliktende samarbeid mellom helsestasjonen og tannhelsetjenesten. Alle kommunene i Akershus har nå inngått en slik avtale. Avtalen er et ledd i implementering av veilederen «Tenner for livet» der det bl.a. står «Helsestasjonen bør gi informasjon om tannhelse, tannhelsetilbud og forebyggende tiltak. Tannhelsetjenesten må bistå helsestasjonen med nødvendig opplæring og praktisk veiledning. Tannhelsetjenesten har ansvaret for at samarbeidet kommer i stand.» Foto: Trine Suphammer Tannvernbrosjyrer under lupen Tannlegestudent Helene R. Seljehaug valgte å vurdere tre brosjyrer utgitt av Norsk Tannvern da hun skulle skrive prosjektoppgave i samfunnsodontologi ved Odontologisk Institutt, Universitet i Bergen. Resultatet er blitt en spennende oppgave vi har lest med stor interesse. Utgangspunktet for oppgaven er at vi lever i et samfunn som oversvømmes av informasjon. Da blir det stadig viktigere at den informasjonen som faktisk er relevant for folk flest, når frem og kanskje en selvfølge at informasjonen er riktig. Helene Seljehaug peker på at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom den informasjonen som er tilgjengelig og den kunnskapen som tannhelsepersonell sitter på. Tannhelsepersonell er dessuten pliktig i henhold til lov om pasientrettigheter å sikre at pasientene forstår den informasjonen som er gitt. I loven står det også at informasjonen skal være «tilpasset mottakerens forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn». Norsk Tannverns brosjyrer kan i så måte være et godt hjelpemiddel. Tekst: Kirsten Frønæs er fra Norsk en bestilles fra ern.no. 6b k Tandlægeforening. r Trykk AS Friskere munn og tenner uten tobakk Denne brosjyren forteller om hva røyking og snusing betyr for munnog tannhelsen din Tobakk_brosjyre_05.indd 1 22-09-05 07:18:17 Interesse for forebygging Helene Seljehaug er datter av en tannlege, og planen er å jobbe i farens privatpraksis når hun er ferdig utdannet om et års tid. Selv om hun ser for seg å jobbe privat, er forebygging et viktig tema for henne. Som tannlege er man forpliktet i henhold til loven å drive forebyggende. Det er dessuten også langt billigere for samfunnet å forebygge enn å behandle, sier hun. Bak & Bernstorff Hun vokste selv opp med et ganske strengt tannhelseregime i hjemmet, der godteri var noe som hørte lørdagen til. Men jeg har inntrykk av at det var slik for de fleste før, mens det i dag kanskje er litt mer vanlig at man gir barn godteri også i ukedagene, sier hun. At godteri bare hører lørdagen til er noe hun prøver å følge med sine egne barn, og gir dem heller frukt om de har lyst på noe godt utenom 16 MUNNPLEIEN NR 2/2007

Vil redusere sosial ulikhet Helse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt nye medlemmer i de nasjonale fagrådene for tobakksforebygging, ernæring og fysisk aktivitet for perioden 2008-2011. Rådene er administrativt knyttet til Helsedirektoratet. Tiltak rettet mot barn og unge og reduksjon av sosial ulikhet Statssekretær Arvid Libak (f.v.) sammen med lederne for de nye fagrådene: Maja-Lisa Løchen i Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Sigmund A. Anderssen i Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og Haakon Meyer i Nasjonalt råd for ernæring. Foto: Helse- og omsorgsdep. pekte seg ut som viktige satsingsområder da de nye nasjonale rådene møttes for første gang. lørdagen. Litt søte desserter et par ganger i uka er også en vane i hennes hjem: I og med at det søte kommer i forbindelse med et vanlig måltid, er det heller ikke så skadelig med hensyn til syreskader, legger hun til. Tre brosjyrer vurdert Brosjyrene Helene tok utgangspunkt i er Friskere munn og tenner uten tobakk som bygger på en idé fra Dansk Tandlæge-forening. De to andre, Pass og puss fra første tann og Erosjoner syreskader på tennene, er utarbeidet av Norsk Tannvern fra grunnen av. Hun har valgt å studere disse brosjyrene fordi de henvender seg til ulike aldersgrupper i befolkningen: Voksne røykende personer, småbarnsforeldre og ungdom. Som hun ganske riktig påpeker, er det viktig at informasjonen i brosjyrene er tilpasset de ulike målgruppene for at de skal ha ønsket effekt. Hun syntes det var svært spennende å jobbe med oppgaven og gir brosjyrene god karakter, samtidig som hun gir noen velbegrunnede råd angående mulige forbedringer. Disse forslagene vil Norsk Tannvern også diskutere når brosjyrene skal revideres. atferd. Teoriene hun valgte, ble alle utviklet på 1950-tallet da forebyggingen hadde liten effekt. De skulle bidra til å se hva som skulle til for å få folk til å endre vanene sine. Disse teoriene blir også brukt i dag, men hun valgte å gå tilbake til originalkilden da hun skulle skrive oppgaven. Jeg fikk tips fra veileder angående teoribruk og syntes de passet det materialet og den problemstillingen jeg jobbet ut fra. Slik sett var valget ganske pragmatisk begrunnet, sier hun. Pass og puss ble favoritten Grunnen til at Helene valgte å studere nettopp brosjyrer fra Norsk Tannvern ligger i at NTv er en stor aktør og at brosjyrene er lett tilgjengelige på tannlegekontorer og helsestasjoner. Brosjyren Pass og puss fra første tann ble en favoritt blant brosjyrene. Jeg er selv mor til små barn, og brosjyren inneholder mange gode og lettfattelige råd. Det eneste jeg kunne ønske meg, er at det står en setning om hvor vanskelig det kan være å pusse tenner på små barn. Dette er noe jeg selv har strevet med, og jeg synes det er viktig at foreldre med småbarn får vite at dette ikke er noe de er alene om. Vi må for all del sørge for at folk ikke mister motet, det er tross alt barns fremtidige tannhelse det er snakk om. Tolkingen av brosjyrene Hun tolket brosjyrene ved hjelp av ulike teorier som alle handler om hvordan man får folk til å endre Tannlegestudent Helene Seljehaug henter barna sine i barnehagen. Foreldre må få vite at det kan være vanskelig å pusse tennene på små barn. Men de må ikke gi opp, det er barnas fremtidige tannhelse det gjelder. Foto: Gerd Marit Brandt MUNNPLEIEN NR 2/2007 17

Handlingsplan for bedre kosthold Friskt vann, frukt og grønt inn i skolene I et brev til fylkeskommunene har helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa oppfordret dem til å arbeide for at elever i videregående skole skal ha tilgang på kaldt drikkevann, frukt og grønt. Dessuten mener statsrådene at det ikke bør være tilbud om brus, søtsaker og snacks på skolen. Oppfordringen er et tiltak i Handlingsplan for bedre kosthold (2007-2011) som tolv departementer samarbeider om. Statsrådene Sylvia Brustad, Bård Vegar Solhjell og Magnhild Meltveit Kleppa utfordrer fylkeskommunene. Undersøkelser viser at ungdom ønsker sunn og billig mat og drikke. Mange fylker og videregående skoler har arbeidet over lang tid med å sikre tilgang til kaldt drikkevann og fjerne brusautomater. En del har også arbeidet bra med sunne kantinetilbud med spesiell vekt på rimelige og fristende tilbud på frukt og grønnsaker. Statsrådenes brev gir oss enorm drahjelp, sier rådgiver for helsefremmende arbeid i tannhelsetjenesten i Hedmark, tannpleier Arnhild Sunde Seim 18 MUNNPLEIEN NR 1/2008 Dessuten har noen satset på kompetanseheving av kantineansatte. Vi tror likevel tilbudet kan bli Hvilke videregående skole er best på frukt og grønt og vann? Helsedirektoratet inviterer til konkurranse blant videregående skoler om å være best på frukt og grønt og kaldt drikkevann. Vinneren stikker av med 15 000 kroner. Frist for innsending av bidrag er 1. november 2008. Mer informasjon på www.shdir.no/ ernaering. I fjor inviterte direktoratet til en tilsvarende konkurranse der tobakk var tema. Vinner ble tannhelsesekretærlinjen ved Åssiden videregående skole (Munnpleien nr 2, 2007). enda bedre og ønsker å benytte den positive trenden og interessen som nå er for sunne matvaner. Som skoleeiere har fylkeskommunene en god mulighet til å bidra til bedre kostvaner hos de unge og gjennom det bedre helse for alle uansett sosial bakgrunn, heter det bl.a. i brevet. God drahjelp En av de fylkeskommunene som har gjort en strukturert innsats på dette området er Hedmark hvor de har hatt stor suksess med sine kurs for kantineansatte i den videregående skolen. Både i mars i 2007 og april 2008 har de holdt todagers kurs med svært godt fremmøte. Det er viktig for oss å få drahjelp av departementene. I Hedmark har vi siden 2001 jobbet med dette temaet i de videregående skolene, og vi føler at vi har kommet langt, men vi har fortsatt mye å jobbe med, sier rådgiver for helsefremmende arbeid i tannhelsetjenesten i Hedmark, Arnhild Sunde Seim. Kantinekursene i Hedmark er et ledd i «sukkerkrigen», en satsning fylkeskommunen startet i 2005 med mål å redusere sukkerinntaket blant barn og unge med 50 prosent. Samtidig legger de til rette for at det skal være mulig å ta sunne valg på ulike arenaer som barnehager, grunnskoler, videregående skoler og idretten. Slagord: Enkelt å velge sunt! Tekst: Trine Suphammer Bente Fodnes fra Ringsaker videregående skole, Marit Fjeldseth fra Hamar katedralskole, Ruth Gina Vermundsberget og Inger Lise Kravdal fra Solør videregående skole, avdeling Sønsterud, deltok på kantinekurset i april. Erfaringene deres er at holdningene til et sunnere kosthold har endret seg mye de siste årene. Foto: Gaute Moen/ Hedmark fylkeskommune

Tannhelsesekretær Ann Britt Haug (t.v.) og kontakttannpleier (folkehelsekoordinator) for Follo, Bodil Riise Dynna, ved standen på Ski tannklinikk der Bronto ønsket velkommen. Bodil Riise Dynna serverte pasientene friskt vann og sørget for at de fikk med seg en vannflaske hjem. Jo Håvard fra 8 F ved Ski skole foretrekker vann som tørstedrikk. Fulle mugger på vanndagen Verdens Vanndag 22. mars var i år sammenfallende med påskeaften. I Akershus valgte tannhelsetjenesten derfor å markere dagen 27. mars med nær 100 % oppslutning. Folkehelsekoordinator i tannhelsetjenesten i Akershus, Rigmor Moe begynte i nyopprettet 20 % stilling 1. april 2007 og fikk sin ilddåp med Verdens tobakksfrie dag i fjor. Når vanndagen skulle markeres i år, var det bare positive tilbakemeldinger om deltakelse. Det er veldig inspirerende når klinikkene er så positive. Jeg har bare 20 % stilling, og vi starter med små steg, men vi ser nå at også vi i Akershus er kommet et stykke på vei når det gjelder folkehelsearbeid, sier Rigmor. I tillegg til folkehelsekoordinatorstillingen er hun tannpleier ved Strømmen tannklinikk. Rigmor har allerede satt i gang et pilotprosjekt for å bedre tannhelsen hos innvandrerbarn, laget tre nye henvisningsskjemaer og regner med å få sluttført arbeidet med skriftlige samarbeidsavtaler med fylkets helsestasjoner i år. Den 27. mars stakk Munnpleien innom Ski tannklinikk. Der hadde kontakttannpleier for Follo tannhelsedistrikt, Bodil Riise Dynna, «satt av dagen», og serverte alle som var innom friskt vann og avleverte Tannvernets vannflasker. Bodil hadde mobilisert samtlige ni tannklinikker i Follo for å markerte dagen med fulle vannmugger og samtale om vann som tørstedrikk. Hun forteller at de alltid tar opp temaet med pasientene. Vann er stadig mer populært og vi får gode tilbakemeldinger spesielt fra de yngre pasientene, sier Bodil. Tekst og foto: Trine Suphammer Gjorde seg bemerket Den 9. mars ble det arrangert Seniorfestival i Bø i Telemark. Tannhelsetjenesten stilte på stand og markerte seg godt. På bildet ser vi tannhelsesekretær Borea Bårtveit (t.v.) og tannpleier Agnes Haugan i munter passiar med vinner av årets «Gulleple», Ingrid Espelid Hovig. Foto: Lasse Audunson MUNNPLEIEN NR 1/2008 19

Den norske mor og barn-undersøkelsen Ønsker melketenner fra 100 000 barn Tekst: Trine Suphammer Forskere ved UiB er i full gang med å etablere en biobank for melketenner. Prosjektet er et samarbeid med Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), og forskerne håper tannbanken etterhvert vil inneholde tenner fra 100 000 barn. Melketenner fra norske barn kan gi informasjon om miljøpåvirkning og ernæring på fosterstadiet og i tidlig barndom, sier prosjektleder for tannbanken, MoBaTann, førsteamanuensis Helene Meyer Tvinnereim ved Universitetet i Bergen. MoBaTann ble etablert 1. januar i år. I verdenssammenheng vil tannbanken bli unik på grunn av koplingen til den store informasjonsmengden i MoBa. Hvis vi får inn melketenner fra 100 000 barn, vil vi Helene Tvinnereim håper MoBaTann vil komme til nytte for forskere langt inn i fremtiden. Foto: Kjerstin Gjengedal/På Høyden også være klart størst i verden, sier Helene Tvinnereim til UiBs nettavis «På Høyden». Foreldre som deltar i MoBa, får invitasjon til å sette tenner i tannbanken rett før barna fyller 7 år. Interessen fra foreldre har vært stor siden de første invitasjonene ble sendt ut i februar, og de første melketennene har begynt å komme inn, forteller Meyer Tvinnereim. Vi ber om å få en eller flere tenner fra hvert barn. Foreldre som ønsker å bidra med melketenner, kan ta vare på tannen, skylle den i rent vann og legge den til tørk natten over. Tannen må oppbevares tørt inntil invitasjonen fra MoBaTann kommer i posten. Invitasjonen kommer sammen med en ferdig frankert returkonvolutt. Mange mødre ringer og spør om de kan få sende tennene til større barn som ikke er med i Foto: Anne-Line Biberg MoBa-prosjektet. Men det ønsker vi ikke. Det er barnas tenner i kombinasjon med informasjonen som følger MoBa som gjør tannbanken spesielt interessant, sier Tvinnereim. Nyttig i flere hundre år Barns melketenner dannes på fosterstadiet og tidlig i barndommen. Stoffene som blir bygget inn i tannvevet under tanndannelsen, blir stort sett værende der. Melketennene fungerer derfor som «ferdsskrivere» for eksponeringer mor og barn har vært utsatt for. Melketenner har nærmest ubegrenset holdbarhet om de lagres tørt, slik at tannens verdi holder seg også til forskning langt inn i fremtiden, sier Meyer Tvinnereim. www.fhi.no/morogbarn Gjennom studien Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ønsker Nasjonalt folkehelseinstitutt å skape en norsk forskningsdatabank med informasjon av høy kvalitet om 100 000 barn og deres foreldre. Det finnes etter hvert gode holdepunkter for at forhold i svangerskapet og tidlig barnealder kan ha stor betydning for barnets helse senere. 20 MUNNPLEIEN NR 1/2008 Både biologisk materiale og spørreskjemadata samles inn allerede fra 15. svangerskapsuke frem til barnet er 36 måneder. Skjemaene sendes ut i 15. og 30. svangerskapsuke og når barnet er 6, 18 og 36 måneder. Skjemaene inneholder spørsmål om mors kosthold, psykiske og fysiske helse og barnets kosthold, helse og generelle utvikling. En rekke forskningsprosjekter bruker enten data fra MoBa eller har inngått et samarbeid, slik at de som er med i MoBa også får forespørsel om å være med i tilleggsprosjekter. Undersøkelsen startet med et pilotprosjekt i Hordaland i 1999. I 2001 ble den utvidet til å omfatte de fleste sykehus med fødeavdelinger i Norge. I januar 2005 ble også Ullevål universitetssykehus i Oslo og St. Olavs hospital i Trondheim med. Dermed er så godt som alle sykehus i Norge inkludert.