Helhetlig hjerterehabilitering



Like dokumenter
Velkommen til LHL-klinikkene Feiring. Basiskurs i hjerterehabilitering Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst

Helhetlig hjerterehabilitering

Hva er helhetlig hjerterehabilitering?

Velkommen til Nettverkssamling

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

Hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst. 2007/2008 versus 2012/2013

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

HJERTEREHABILITERING Sykehuset Østfold. Wenche Fongaard Hjerterehabilitering SØ, Fredrikstad

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Pasientforløp kols - presentasjon

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Rehabilitering i LHL Helseering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Erfaringskonferanse koordinerte tjenester

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Handlingsplan 2015 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst LHL-klinikkene Feiring

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Tverrfaglig arbeid på Skogli Hvordan jobber vi tverrfaglig rundt pasientene i vårt hjerteteam?

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Mødredødelighet et stort globalt problem

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Høstens anbudsrunde Hvordan ser hjerterehabiliteringen ut fra 2015?

Rehabilitering og mestringstiltak for personer med kols: -Nasjonale utfordringer og løsningsforslag. Olav Kåre Refvem Bergen 15.

Rehabilitering i Nord-Norge

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Boligsosial konferanse Akershus

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Hjerte- og karregisteret

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Handlingsplan 2014 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst LHL Helse Feiringklinikken. Foto; Shutterstock

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Rehabilitering i Nord-Norge

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Transkript:

Velkommen til LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst 1 Helhetlig hjerterehabilitering Basiskurs i hjerterehabilitering LHL-klinikkene Feiring 24.09.14 Hanne Aandstad Spesialfysioterapeut, M.Sc. 2 Hva skal jeg snakke om? Definisjoner og begreper innen hjerterehabilitering Kort gjennomgang av de grunnleggende elementene innen hjerterehabilitering Organisering av hjerterehabilitering, både KHT og SHT Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ 3 1

Hjerte- og karsykdommer (HKS) Omfatter sykdommer i hjerte og blodårer forårsaket av arv og/eller miljø. Hyppigst forekommende: iskemisk (koronar) hjertesykdom. Koronar hjertesykdom forårsakes av aterosklerose (plakkdannelse) i åreveggen => forsnevringer i kransarteriene 4 Forekomst av hjerte- og karsykdommer Global dødsårsak nummer én I Norge ca 20.000 nye hjertepasienter årlig: Ca 4500 pasienter gjennomgår infarkt, ca 2000 blir ACB-operert, ca 11000 blir PCI-behandlet. I tillegg: hjertesviktpasienter, TX-pasienter, personer med medfødt hjertelidelse (GUCH) og pasienter med forhøyet trykk i lungekretsløpet (PAH). 5 Fakta HKS er sammen med kreft den totalt den hyppigste dødsårsaken Stadig nedgang i dødeligheten av hjerteinfarkt De fleste dødsfallene skjer i høy alder (etter 80 år) Høyere dødelighet blant de som har lav utdanning Menn rammes tidligere i livet enn kvinner (ca 10 år) 6 2

Til tross for at dødeligheten har gått ned... URT-rapporten 2005: det er mer sannsynlig at behovet for hjerterehabilitering vil øke, mer enn å avta i årene som kommer 7 Økende behovet for hjerterehabilitering Bedret akuttbehandling Bedret teknologi Flere vil overleve Mer aggressiv behandling Økt levestandard/ endring i levesett Flere eldre / forlenget levealder Helseutfordringene vil bli preget av livsstilssykdommer Myndighetene signaliserer satsning på rehabilitering (Nasjonal Helseplan 2007-11 og 2012-16, Soria Moria I og II, og Samhandlingsreformen) Samhandlingsreformen har satt et ytterligere fokus på både primær forebygging og rehabilitering 8 Definisjon av rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede planlagte, prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering 2012, 3 9 3

Def. Hjerterehabilitering Mæland 2006: Rehabilitering av hjertepasienter bygger på en helhetlig forståelse, hvor ulike komponenter samvirker: kroppslige funksjoner, mentale prosesser, følelsesmessige reaksjoner og sosiale samspill. Rehabilitering er et lagarbeid, hvor ulike profesjoner har sine roller: sykepleier, lege, fysioterapeut, sosionom, og psykolog. 10 Rehabilitering vs. enkelttiltak Hjerterehabilitering er mer enn et enkelt tiltak: "Cardiac Rehabilitation programs should offer a multifaceted and multidisciplinary approach to overall cardiovascular-risk reduction and that programs that consist of exercise training alone are not considered Cardiac Rehabilitation" Kilde: AHA/AACVPR (2007) 11 Effekt av hjerterehabilitering? «Secondary prevention through exercisebased CR is the intervention with the best scientific evidence to contribute to decrease morbidity and mortality in coronary artery disease, in particular after myocardial infarction but also incorporating cardiac interventions and chronic stable heart failure.» European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1 17 12 4

Hjerterehabilitering = «klasse 1 indikasjon» Overbevisende dokumentasjonen for effekten av hjerterehabilitering som behandling Henvisning til hjerterehabilitering blir forskningsmessig ansett å være «nyttig og effektiv» MEN; kun < 50 % av de som har behov henvises til eller deltar i et hjerterehabiliteringsprogram Kilde: AHA/AACVPR (2007) 13 Hvem kan få hjerterehabilitering? Pasienter med koronar hjertesykdom Tilleggssykdommer (DIA, overvekt, KOLS, cladication) Tilleggsproblematikk (ICD, pacemaker, hjertesvikt) Pasienter med hjertesvikt av andre årsaker (dilatert kardiomyopathi) Pasienter med klaffefeil/ -sykdom Pasienter med hjerterytmeproblemer Hjertetransplanterte (TX-pas) Voksne med medfødt hjertefeil 14 Når starter hjerterehabiliteringen? Ved akutt hjertesykdom Akutt hjerteinfarkt PCI-behandling ACB-operasjon Ved kronisk hjertesykdom Hjertesvikt Medfødt hjertesykdom 15 5

Faseinndeling sykehus/hf Fase I Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og info. om risikofaktorer og verdien av FA (preop. informasjon, postop. lungefysio. og mob.) Fase IIa Tidlig rehabilitering med hjerteskole (1-2 uker etter hendelse). Bør inkludere strukturert trening på lav / middels intensitet, Borg skala 11-13. Borg skala 6 Ikke anstrengende 7 Meget, meget lett 8 9 Meget lett 10 11 Ganske lett 12 13 Litt anstrengende 14 15 Anstrengende 16 17 Meget anstrengende 18 19 Svært anstrengende 20 Maksimalt anstrengende 16 Fase IIb Rehabilitering som bør inkludere trening med høyere intensitet, Borg skala 15-17. Fase III Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening. 17 Faseinndeling institusjoner Fase 1 Rehabilitering ved institusjon i direkte forlengelse av et akuttopphold ved sykehus. Fase 2 Intensiv rehabilitering tidligst etter 4-6 uker, med tydelig livsstilsintervensjon og høyere treningsintensitet. 18 6

Innhold i helhetlig hjerterehabilitering: Medisinsk kontroll og oppfølging Kunnskaps-, holdnings- og ferdighetsutvikling Livsstilsintervensjon (fysisk aktivitet, røykavvenning og kostholdsendring) Psykososial støtte og behandling, samt inkludering av nærmeste familie Arbeidsrettet rehabilitering og tilbakeføring til arbeidslivet Oppfølging og vedlikehold av livsstilsintervensjonen Forebygging av tilbakefall eller progresjon av sykdommen Kilde: Mæland (2006) 19 Hjerterehabilitering i spesialisthelsetjenesten Poliklinisk Hjerterehabilitering/Hjerteskoler Treningsgrupper Hjertesviktpoliklinikker Institusjonsbasert I direkte forlengelse av et sykehusopphold Senfaserehabilitering, vanligvis 4-6 uker etter hendelse (Infarkt, PCI, operasjon etc) 20 Hjerterehabilitering i kommunene "Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av denne innebærer at kommunene skal få en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle. Rehabiliteringsområdet er et område der det vil være naturlig å gi kommunene større ansvar." (Helsedirektoratat 2012, IS-1947) Aktuelle tilbud: Frisklivssentraler Lærings- og mestringssentere Hjertetreningsgrupper: Private fysioterapeuter Kommunale fysioterapeuter Lag og organisasjoner Treningssentre M.m. 21 7

Hvem skal ha hvilke tilbud? Helsedirektoratet, 2012. IS-1947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet» 22 Noen pasienter bør fortsatt ha tilbud i SHT: Pasienter som har hatt komplikasjoner etter infarkt, operasjon eller PCI Pasienter med ustabil hjertesykdom eller annen sykdom som øker risikoen for nye hendelser Klinisk ustabile hjertesvikt-pasienter Pasienter som har fått hjertetransplantasjon Pasienter som er utskrevet veldig tidlig etter akutt hendelse, særlig eldre, kvinner og de med høy risiko for videre utvikling av sykdommen Pasienter som ikke kan få noe annet tilbud der de bor European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1 17 «Tidlig rehabilitering av for eksempel hjerte, lunge, slag- og kreftpasienter skal fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten, men mye av den senere rehabiliteringen skal økes/ styrkes i helse- og omsorgstjenesten i kommunen.» Helsedirektoratet, 2012. IS-1947. s.75 23 Status 2014 Behovet for hjerterehabilitering er økende Dokumentasjon på effekten er god Store variasjoner i tilbud «tilfeldig» hvem som får hva Fravær av nasjonale retningslinjer som sier noe om innhold/kvalitet Uoversiktlig status i kommunene Dokumentasjon / forskning /synliggjøring fortsatt viktig! 24 8

Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ Regionalt ressurssenter for hjerterehabilitering Lokalisert til rehabiliteringsavdelingen ved LHL-klinikkene Feiring Har tilskudd fra HSØ til kurs- og seminarvirksomhet Drifter nettverk for hjerterehabilitering i HSØ Initierer prosjekter på dagsaktuelle tema Bistår med å svare på spørsmål og formidle kontakter Mer informasjon på www.hjerterehab.no Ta kontakt med oss dersom det er noe vi kan hjelpe til med! Grethe Frank Strand Tlf: 63 92 43 44 / 415 00 170 grethe.bjerke.frank@lhl-klinikkene.no Hanne Aandstad Tlf: 63 92 43 44 / 992 99 354 Hanne.aandstad@lhl-klinikkene.no Referanser WHO 2011. Factsheet 317. FHI 2011. Faktaark - hjerteinfarkt. www.fhi.no faktaark om hjerte- og karsykdom Tall fra presentasjon av Jan Svennevig i Thoraxkirurgisk forening Rapport fra Helse Østs arbeidsgruppe for hjerterehabilitering; URT-rapporten 2005 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 2011 AHA / AACVPR Scienific Statement. Core components of cardiac rehabilitation/ secondary prevention programs: 2007 Update. Circulation. 2007; 115:2675-2682. Peersen K, Nilsson B.B. NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering. Innlegg i Hjertesukket 2009 Cardiac Rehabilitation Section of the EACPR. Secondary prevention through cardiac rehabilitation: From knowledge to implementation. European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1-17. 27 9

Referanser The Cochrane Library 2011, Issue 8. Exercise-based cardiac rehabilitation for coronary heart disease (Review) Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering 2012, 3 http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2011-12-16-1256 Helsedirektoratet (2008). IS-1592. Aktivitetshåndboken. Helsedirektoratet (2012). IS-1947. Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Mæland, J.G. (2006). Helhetlig hjerterehabilitering. Høyskoleforlaget. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 2011 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stprp/2007-2008/stprp-nr-1-2007-2008-/10.html?id=483776 28 10